Caroline Graham Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Caroline Graham Hansen
20150426 PSG vs Wolfsburg 036.jpg
Graham Hansen for Wolfsburg i 2015
Født18. feb. 1995[1][2]Rediger på Wikidata (27 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse FotballspillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Høyde174 centimeter
PosisjonVing
Klubbinformasjon
Spiller forFC Barcelona
Draktnr.7
Ungdomsklubb
År Klubber
0 Lyn
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2010–2013​ Stabæk 62 (26)
2013​ Tyresö 7 (3)
2014​ Stabæk 9 (2)
2014–2019​ Wolfsburg 88 (29)
2019–​ Barcelona 59 (22)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2009–2010 Norge J15 3 (0)
2009–2010 Norge J16 11 (5)
2010–2011 Norge J17 5 (1)
2011–2012 Norge J19 14 (5)
2012 Norge U20 7 (3)
2011– Norge 93 (43)
Caroline Graham Hansen på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 9. mai 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 9. mai 2022.

Caroline Graham Hansen (født 18. februar 1995) er en norsk fotballspiller som spiller for Barcelona og det norske landslaget.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Hansen er født og oppvokst i Oslo, på Tåsen. Hun er det eldste barnet til Petter Norman Hansen og Bettina Graham Hansen. Broren hennes Fredrik, spiller fotball for universitetet St. Bonaventure.[3] Hansen spilte for Lyn til hun ble 15 år, og var en del av laget som vant U-16 jenteklassen på Norway Cup i 2010.[4]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Lyn (–2010)[rediger | rediger kilde]

Hun innledet karrieren i Lyn Fotball. Der spilte hun blant annet sammen med Mats Møller Dæhli siden sjuårsalderen.[5] De to var to av Norges aller største fotballtalenter på den tiden. Hun spilte med G95-laget til Lyn i flere år, men som 14-åring fikk hun ikke lenger spille på laget med begrunnelse om at hun hadde dårlig innflytelse på guttene fordi hun var jente. Etter hvert begynte familien Graham Hansen også å kjenne på det de oppfattet som misunnelse fra enkelte foreldre som mente hun tok opp en plass på førstelaget, som heller burde gått til en av guttene.[6] Hun ble hentet opp til et annet guttelag med de som var ett år eldre. Der fikk hun lite spilletid i starten, men etterhvert fikk hun ikke bare spilletid, men hun fikk også starte kampene for Lyns G94-lag.

Stabæk (2010–2013)[rediger | rediger kilde]

Som 15-åring gikk hun til Stabæk i august 2010 etter at mange av klubbene i Toppserien hadde vært ute etter underskriften hennes.[7] Hun fikk sin første kamp i Toppserien samme uke, da Stabæk møtte Donn 29. august 2010.[8] Hun var samme høst med å sikre seriegullet med Stabæk etter å ha slått Trondheims-Ørn 3-0 på hjemmebane.[9] I den kampen kom også hennes første mål i Toppserien. Hun ble raskt en sentral spiller i Stabæk og som 17-åring i 2012 ble hun kåret til årets spiller i Toppserien.[10] Under cupfinalen 2012 fikk enda flere øynene opp for stortalentet da hun sammen med Ada Hegerberg herjet mot Røa på Åråsen Stadion.[11] De to 17-åringene storspilte, og med hat-trick fra Hegerberg og mål og målgivende fra Graham Hansen vant Stabæk 4-0.

Tyresö (2013)[rediger | rediger kilde]

I august 2013 signerte hun for svenske Tyresö FF.[12] Der ble hun blant annnet lagvenninne med en av verdens beste kvinnelige fotballspillere Marta. I Tyresö var hun med å ta seg til kvartfinalen i Champions League.

Stabæk (2014)[rediger | rediger kilde]

Etter kun fire måneder i Sverige ble det i januar 2014 kjent at hun returnerte til Stabæk. Hun begrunnet valget med at hun ville fullføre videregående hos Norges Toppidrettsgymnas før hun reiste utenlands igjen.[13] Hun ville bo i Norge for å kunne konsentrere seg mest mulig om å få gode nok karakterer slik at hun kunne ta en utdanning og i fremtiden kunne ha noe å falle tilbake på etter fotballen, da hun som kvinnelig fotballspiller ikke kunne regne med å kunne leve av fotballen. I Stabæk fikk hun spille kamper i Toppserien, og trene med klubbens herrelag i Eliteserien. Graham Hansen var fortsatt ønsket av en rekke storklubber i Europa som sto klare til å tilby henne en kontrakt når hun var ferdig med utdanningen sommeren 2014.

Wolfsburg (2014–2019)[rediger | rediger kilde]

I mai 2014 signerte hun 19 år gammel for den regjerende Champions League-vinneren VfL Wolfsburg i Tyskland.[14] Mot slutten av sin første sesong i Wolfsburg ble hun diagnostisert med jumper’s knee-skade.[15] Skaden satte henne fullstendig ut av spill fra fotballen i fem måneder.[16] Skaden gjorde også at hun mistet VM i Canada 2015. Høsten 2016 var hun på nytt ute med skade etter å ha pådratt seg et brudd i leggbeinet.[17] I 2017 vant hun sin første ligatittel med Wolfsburg.[18] Før de like etterpå også tok cuptittelen etter å ha slått SC Sand i den tyske pokalfinalen og sikret dermed ¨the double¨.[19] I februar 2018 forlenget hun kontrakten med Wolfsburg til 2019.[20] Samme år vant hun ligaen med klubben for andre år på rad. Hun bestemte seg for å ikke forlenge kontrakten med Wolfsburg etter 2019.[21] I sin siste sesong i den tyske klubben var hun med å vinne ligaen for tredje gang, samt cupen for femte gang.

I kamp for Wolfsburg (2018)

Barcelona (2019–)[rediger | rediger kilde]

I mai 2019 annonserte FC Barcelona at Graham Hansen hadde signert for klubben.[22] Hun ble med det første norske Barcelona-spiller gjennom tidende. Hennes første ligakamp for klubben kom i 9-1 seieren over CD Tacon i serieåpningen. Hun bidro med både mål og målgivende.[23] 16. mai 2021 startet hun Champions League-finalen mot Chelsea i Göteborg. Barcelona vant 4-0, Graham Hansen satte selv 4-0 målet og vant dermed Champions League for første gang.[24]

I november 2021 ble hun midlertidig tatt av førstelagstroppen etter å ha opplevd for høy puls og ubehag i brystet under en kamp. Klubben kunngjorde at hun ville gjennomgå hjertediagnostiske tester. Klubben kunngjorde senere at hun ville komme tilbake for å spille etter å ha gjennomgått behandling for en hjertesykdom.[25] Testene viste at Graham Hansen hadde pådratt seg hjerteproblemer, som går under navnet takyakardi.[26]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Kun 16 år gammel ble Graham Hansen tatt ut til det norske A-landslaget for første gang i 2011.[27] Hun fikk debuten 26. oktober 2011 i EM-kvalifiseringskampen mot Belgia, da hun kom inn for Lisa-Marie Woods etter 63 minutter.[28]

Hun ble tatt ut i troppen til EM i Sverige 2013[29], der hun var med å ta sølv med Norge.

Hun gikk glipp av VM i Canada 2015 grunnet skade.[30] Hun var tilbake i en norsk mesterskapstropp til EM i Nederland 2017.[31] Hun spilte også VM i Frankrike 2019.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Hansens barndomsidol var tidligere Barcelona-spiss Rivaldo.[32] Hansen har vært åpen om problemer med hennes mentale helse etter flere skader i løpet av tiden i Wolfsburg.[33] I 2019 fortalte Hansen om hvordan hun søkte hjelp hos en idrettspsykolog.[34]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Personlige meritter[rediger | rediger kilde]

Med Stabæk[rediger | rediger kilde]

Med VfL Wolfsburg[rediger | rediger kilde]

  • Frauen-Bundesliga: 2016–17, 2017-18, 2018–19
  • DFB-Pokal: 2014–15, 2015–16, 2016–17, 2017–18, 2018–19

Med FC Barcelona[rediger | rediger kilde]

  • Primera División: 2019–20, 2020–21

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID e891b7ae[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, oppført som Caroline Hansen, Soccerdonna spiller-ID 6143, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «The Norway 'rock star' who could wreck England's dream». BBC Sport (engelsk). Besøkt 24. mars 2022. 
  4. ^ «Se Caroline Graham Hansen (15) knuse danskene fullstendig ned i støvlene i Norway Cup-finalen i 2010». TV 2 (norsk). Besøkt 24. mars 2022. 
  5. ^ Ytterstad, Matias (11. juli 2013). «To av Norges største talenter på samme lag». dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  6. ^ Jørnholt, Malin (9. november 2019). «Grubleren Caroline Graham Hansen». NRK. Besøkt 13. februar 2022. 
  7. ^ «Serielederen malte Donn i stykker - fotball.no - Norges Fotballforbund». web.archive.org. 3. februar 2014. Besøkt 13. februar 2022. 
  8. ^ «Serielederen malte Donn i stykker - fotball.no - Norges Fotballforbund». web.archive.org. 3. februar 2014. Besøkt 13. februar 2022. 
  9. ^ «Drømmemål sikret Stabæks seriegull». www.vg.no. Besøkt 13. februar 2022. 
  10. ^ lindbæk, Andreas (26. november 2012). «Caroline (17) ble kåret til årets spiller i Toppserien / Fikk beskjeden rett før cupfinalen». Nordre Aker Budstikke (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  11. ^ Strand, Pål Marius Tingve, Sigbjørn (24. november 2012). «17-åringene skjøt Stabæk til cupgull». dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  12. ^ «Graham Hansen valgte svensk klubb». dagbladet.no (norsk). 8. august 2013. Besøkt 13. februar 2022. 
  13. ^ Hoel, Yasmin Sunde (6. januar 2014). «Graham Hansen bytter klubb». NRK. Besøkt 13. februar 2022. 
  14. ^ Mørtvedt, Peder (8. mai 2014). «Graham Hansen klar for Wolfsburg». NRK. Besøkt 13. februar 2022. 
  15. ^ «Kneskadet Graham Hansen måtte få hjelp til å ta på klær». www.vg.no. Besøkt 13. februar 2022. 
  16. ^ Ihle, Marthe (11. oktober 2015). «Etter fem måneder på sidelinja er Graham Hansen endelig tilbake». dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  17. ^ AS, TV 2 (2. november 2016). «Nytt skademareritt for Caroline Graham Hansen». TV 2 (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  18. ^ AS, TV 2 (14. mai 2017). «Graham Hansen ble seriemester». TV 2 (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  19. ^ «Graham Hansen i finaledrama: – Smaker deiligere når alt går imot». www.vg.no. Besøkt 13. februar 2022. 
  20. ^ «Frauen Bundesliga: Caroline Graham Hansen extends to Wolfsburg until 2019». Coeurs de foot (fransk). Besøkt 13. februar 2022. 
  21. ^ Lawson, Sophie. «The best club partnership in Europe is coming to an untimely end – Equalizer Soccer» (engelsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  22. ^ «Caroline Graham Hansen refuerza al Barça Femenino». www.fcbarcelona.es (spansk). Besøkt 13. februar 2022. 
  23. ^ «Graham Hansen med strålende Barcelona-debut». Eurosport (norsk). 7. september 2019. Besøkt 13. februar 2022. 
  24. ^ «Caroline Graham Hansen scoret i CL-finalen: – Har lovet å servere gullmakroner». www.vg.no. Besøkt 13. februar 2022. 
  25. ^ NRK (11. november 2021). «Hjerteinngrep for Graham Hansen». NRK. Besøkt 14. mars 2022. 
  26. ^ AS, TV 2 (13. mars 2022). «I flere måneder forsøkte Graham Hansens kropp å si ifra om at noe var galt». TV 2 (norsk). Besøkt 14. mars 2022. 
  27. ^ Halvorsen, Stein (11. oktober 2011). «Debuterer på A-landslaget». www.budstikka.no (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  28. ^ Fotballforbund, Norges. «Belgia - Norge - 26.10.2011 20.00». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  29. ^ AS, TV 2 (13. juni 2013). «Dette er kvinnelandslagets EM-tropp». TV 2 (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  30. ^ AS, TV 2 (19. mai 2015). «Skadet Graham Hansen rekker ikke VM». TV 2 (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  31. ^ Fotballforbund, Norges. «Norges EM-tropp er klar». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 13. februar 2022. 
  32. ^ «Caroline Graham Hansen, de retirarse a triunfar con su Barça». Mundo Deportivo (spansk). 19. mai 2021. Besøkt 14. mars 2022. 
  33. ^ Støstad, Mads Nyborg (2. oktober 2016). «Caroline Graham Hansen: – Angsten lager et stort, mørkt hull inni magen». NRK. Besøkt 14. mars 2022. 
  34. ^ AS, TV 2 (24. desember 2019). «Barcelona-profilen gikk inn i et sort hull. Rådet hun fikk ble redningen.». TV 2 (norsk). Besøkt 14. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Caroline_Graham_Hansen&oldid=22576476»