Hopp til innhold

Tysklands kvinnelandslag i fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyskland
Tyskland
ForbundDeutscher Fußball-Bund
KonføderasjonUEFA
LandslagstrenerSteffi Jones
Flest kamperBirgit Prinz 214
Flest målBirgit Prinz 128
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Olympiske leker
Deltakelser5 (første i 1996)
Resultat
Gull i 2016
Bronse i 1996, 2000, 2004, 2008
Verdensmesterskap
Deltakelser7 (første i 1991)
Resultat
Verdensmester i 2003, 2007
Sølv i 1995
Europamesterskap
Deltakelser10 (første i 1989)
Resultat
Europamester i 1989, 1991, 1995, 1997, 2001, 2005,2009, 2013
Infoboks sist oppdatert:
17. juli 2017

Tysklands kvinnelandslag i fotball representerer Tyskland i internasjonal fotball for kvinner. Fram til 1990 representerte laget Vest-Tyskland, og etterpå ble laget naturlig hele Tysklands landslag. Landslaget er et av de mest suksessfulle lagene resultatmessig i verden. De er dobbelt verdensmestere, etter å ha vunnet VM to ganger på rad. Tyskland er også regjerende Europamestre, og de har vunnet EM 8 av 11 ganger (de tre andre gangene er vunnet av Norge (to ganger) og Sverige), og har tatt alle EM- og VM-titler fra 2001 til 2009. OL-gull ble det først i 2016 under olympiaden i Rio de Janeiro.

I 1955 bestemte det tyske fotballforbundet (DFB) at kvinnefotball skulle bli forbudt, med begrunnelsen: «denne kamplystne sporten er fundamentalt fremmed til den kvinnelige natur» og at «kropp og sjel ville uunngåelig bli skadelidende», og dessuten ville dette være et stygt etikettebrudd.[1] Disse noe gammeldagse synene er ikke ulikt hva Fløya fikk av tilbakemelding fra NFF. Først i 1970 ble forbudet opphevet, men i mellomtiden hadde flere tyske kvinnefotballklubber blitt dannet. Imidlertid var DFB skeptisk til å bli involvert, og det var først i 1981 at det ble stiftet et fotballandslag for kvinner, og da først etter å bli forespurt å sende ett lag til et uoffisielt VM.

I 1982 ble det tyske landslaget offisielt dannet, og trener ble Gero Bisanz. Bisanz hadde sitt svare strev med å ta igjen forspranget Sverige, Norge, England og Italia hadde fått. Det gikk ikke bra i begynnelsen, og på tross av at Tyskland hadde vunnet det uoffisielle VM med klubblaget Bergisch Gladbach 09, lyktes det ikke laget å kvalifisere seg verken til EM i 1984 eller 1987. Imidlertid gikk det bedre i 1989, da Tyskland arrangerte EM på hjemmebane. Tyskland kom til finalen og vant overraskende 4-1 over regjerende mestre og favoritter Norge. Tyskland gjentok bragden i 1991, også da mot Norge, med 3-1 etter ekstraomganger.

Tyskland virket uovervinnelige, men allerede senere samme år forandret dette seg. Under VM i Kina i 1991 tapte Tyskland mot USA i semifinalen, og senere tapte de stort i bronsefinalen. Det samme gjentok seg i EM i Italia, der Tyskland tapte på straffespark mot vertsnasjonen i semifinalen, akkurat som Italia hadde opplevd mot Tyskland i EM i Tyskland fire år tidligere. Tyskland tapte også nå bronsefinalen, denne gangen mot Danmark. Dette var siste gang Tyskland tapte et Europamesterskap.

I VM kom Tyskland til finalen etter å ha slått Kina i semifinalen. Der ble det imidlertid tap 0-2 for Norge. Året etter kom Tyskland til OL i Atlanta på grunn av den gode innsatsen i VM året før. Imidlertid gikk det ikke så bra for Tyskland, som ble slått ut i innledende runder av Norge og Brasil. Deretter trakk Bisanz seg som trener for landslaget etter å ha trent laget i 14 år.

Arvtageren ble tidligere assistenttrener Tina Theune Meyer. Hennes første oppdrag var EM i Norge og Sverige. Tyskland lyktes å slå ut hjemmelaget Norge i kvalifiseringen, og fortsatte deretter med å slå ut det andre hjemmelaget, Sverige, i semifinalen, før Tyskland også vant finalen mot Italia. VM skulle imidlertid fortsette å være Tysklands svøpe. I VM i 1999 ble Tyskland slått ut i kvartfinalen, nok en gang av USA. Heller Ikke i OL ville det seg for Theune Meyers mannskap. Etter å ha vunnet gruppen, som inkluderte Sverige og Brasil, klart, tapte Tyskland semifinalen mot Norge etter et selvmål. Tyskland fikk imidlertid bronse etter å ha slått Brasil 2-0.

Allerede året etter fikk Tyskland revansje, gjennom å slå Norge i semifinalen i EM. Tyskland vant også finalen mot Sverige på Golden Goal. I VM i 2003 møtte Tyskland USA i semifinalen, men denne gangen vant Tyskland, og gikk til finalen. Nok en gang ventet Sverige, og nok en gang gikk kampen til forlenging. Og igjen vant Tyskland på golden goal. Dermed hadde Tyskland vunnet VM for første gang på tredje forsøk. I OL i Athen i 2004 gjentok gammel historie seg; nok en gang tapte Tyskland mot USA, og nok en gang slo de Sverige med ett mål, denne gangen i bronsefinalen. Tina Theune Meyer avsluttet sin landslagstrenerkarriere med å vinne EM i England i 2005 gjennom å slå Norge 3-1 i finalen.

Igjen ble det assistenten som tok over. Silvia Neid var en ikke ubetydelig fotballspiller som hadde vært med på å vinne EM i 1989, 1991 og 1995 før hun først ble trener for U19-laget og deretter assistenttrener for A-landslaget. Neid viste seg som en god trener, og under hennes ledelse vant laget VM på første forsøk i 2007. I OL i 2008 fortsatte hun imidlertid Tysklands trend å komme på tredjeplass, denne gangen ved å tape mot Brasil og slå Japan i bronsefinalen. I EM 2009 fortsatte imidlertid Neids lag Tysklands dominans; laget scoret 21 mål på seks kamper, vant alle seks, og slo England med 6-2 i finalen – den største finaleseieren gjennom tidene.

Mesterskapsresultater

[rediger | rediger kilde]

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]
År Resultat Kamper Seire Uavgjort Tap +
Kinas flagg 1991 KinaFjerde plass64021310
Sveriges flagg 1995 SverigeAndre plass6402136
USAs flagg 1999 USAKvartfinale4121127
USAs flagg 2003 USAVerdensmester6600254
Kinas flagg 2007 KinaVerdensmester6510210
Tysklands flagg 2011 TysklandKvartfinale430174
Canadas flagg 2015 CanadaFjerde plass7322206
Totalt7/739265*811137

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]
År Resultat Kamper Seire Uavgjort Tap +
USAs flagg 1996 AtlantaGruppespill311166
Australias flagg 2000 SydneyBronse540182
Hellas’ flagg 2004 AthenBronse5401143
Kinas flagg 2008 BeijingBronse641174
Storbritannias flagg 2012 LondonIkke kvalifisert
Brasils flagg 2016 RioGull6411146
Totalt5/62517354921

Europamesterskap

[rediger | rediger kilde]
År Resultat Kamper Seire Uavgjort Tap +
1984[2]Ikke kvalifisert
Norges flagg 1987 NorgeIkke kvalifisert
Vest-Tysklands flagg 1989 Vest-TysklandEuropamester 321083
Danmarks flagg 1991 DanmarkEuropamester 3300122
Italias flagg 1993 ItaliaFjerde plass311194
Tysklands flagg 1995 Tyskland[3]Europamester 3300144
Norges flagg Sveriges flagg 1997 Norge/SverigeEuropamester 532061
Tysklands flagg 2001 TysklandEuropamester 5500131
Englands flagg 2005 England]Europamester 5500152
Finlands flagg 2009 FinlandEuropamester 6600215
Sveriges flagg 2013 SverigeEuropamester 641161
Nederlands flagg 2017 NederlandKvartfinale421153
Englands flagg 2022 EnglandFinalist6501143
Total11/1349396412329

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Bundeszentrale der politisches Bildung (tysk)
  2. Det ble ikke arrangert sluttspill i ett land i 1984.
  3. I 1995 ble semifinalen avholdt som hjemme- og bortekamp, og bare finalen gikk i ett av de to landene.