Emilie Haavi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emilie Haavi
Emilie Haavi 02826.jpg
FødtEmilie Bosshard Haavi
16. juni 1992[1]Rediger på Wikidata (30 år)
BærumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fotballspiller[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Høyde164 cm
PosisjonAngrep
Klubbinformasjon
Spiller forRoma
Draktnr.11
Ungdomsklubb
År Klubber Kamper (mål)
–2007 Stabæk 0
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2008–2012​ Røa 74 (40)
2013–2016​ LSK Kvinner 84 (50)
2017​ Boston Breakers 7 (0)
2017–2021​ LSK Kvinner 77 (30)
2022–​ Roma 6 (3)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2007 Norge J15 1 (0)
2008 Norge J16 11 (5)
2008–2009 Norge J17 5 (1)
2009–2011 Norge J19 12 (5)
2012 Norge U20 4 (1)
2013–2014 Norge U23 5 (0)
2010– Norge 92 (16)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 6. juni 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 6. juni 2022[3].

Emilie Bosshard Haavi (født 16. juni 1992 i Bærum) er en norsk fotballspiller som spiller for Roma i Serie A, og det norske landslaget.

Hun er den mestvinnende kvinnen i norsk fotball, og den nest-mestvinnende spilleren i norsk fotball gjennom tidene. Med ni seriegull og syv cupmesterskap, er hun kun slått av Roar Strand (21 titler).[4]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Røa (2008-2012)[rediger | rediger kilde]

Haavi spilte for Stabæk da laget fortsatt tilhørte nedre del av divisjonssystemet før fusjonen med Asker. Før 2008-sesongen ble hun sammen med Gunhild Herregården, Hedda Vedeler og Ada Finskud hentet til Røa.[5] På tross av at hun ikke scoret noen mål, gjorde hun seg bemerket i sin første sesong for klubben. En sesong som endte med både seriegull og cupgull, i cupfinalen fikk hun et innhopp mot slutten av kampen.

I 2009-sesongen fortsatte utviklingen for Haavi. I 5. serierunde scoret hun sitt første toppseriemål, i bortekampen mot Sandviken. Hun scoret samtlige av målene sine den sesongen mot Bergens-lag, da hun scoret vinnermålet hjemme mot Sandviken, og to ganger borte mot Arna-Bjørnar. Haavis store gjennombrudd kom i Champions League-kampen mot Everton, der hun ble banens beste med en målgivende og en scoring.[6] Også i 2009 tok hun the double med Røa og vant både serien og cupen.

Da Lene Mykjåland forlot klubben ble Haavi fast på venstre kant i førsteelleveren til Røa. Hun var nær ustoppelig, og kjempet om toppscorertittelen i 2010-sesongen. Dessverre for Haavi gjorde en skade i kampen mot Stabæk den 25. september at hun mistet resten av sesongen. Dermed endte Haavi på tredjeplass på toppscorerlisten, tre mål bak Lise Klaveness.

LSK Kvinner (2013-2016)[rediger | rediger kilde]

Før 2013-sesongen ble Haavi hentet til regjerende seriemester LSK Kvinner.[7] Hun debuterte for klubben med scoring borte mot Sandviken.[8] Hun ble den første spilleren til å score i en Champions League-kamp for klubben da hun scoret mot LdB FC Malmö, 10. oktober 2013.[9] Haavi ble en av de viktige spillerne i laget som tok ¨the double¨ i 2014, 2015 og 2016. Hun tiltrakk seg oppmerksomhet fra utenlandske klubber og takket nei til Liverpool to ganger på et år i 2015.[10]

Boston Breakers (2017)[rediger | rediger kilde]

I oktober 2016 ble det kjent at Haavi ville forlate LSK Kvinner etter sesongslutt, og hadde signert for den amerikanske klubben Boston Breakers for 2017-sesongen.[11] Haavi brakk ankelen allerede på sin tredje trening med sin nye klubb i januar. Etter å ha kommet tilbake fra skaden kolliderte hun med en spiller på trening og ble påført tre brudd i kjeven og måtte operere.[12] Oppholdet ble et skademareritt og da hun ikke kunne spille fotball ble hjemlengselen forsterket, i august ble hun enig med klubben om å terminere kontrakten.[13]

LSK Kvinner (2017-2021)[rediger | rediger kilde]

15. august 2017 signerte hun igjen for LSK Kvinner.[14] Hun var med å sikret nok et seriemesterskap for klubben samme høst. Og med Haavi tilbake på laget fra sesongstart tok de ¨the double¨ også i 2018 og 2019. Hun ble toppscorer i Toppserien 2021 med 13 mål.

Roma (2022- )[rediger | rediger kilde]

I desember 2021 ble det kjent at Haavi hadde signert for italienske Roma i Serie A.[15]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Hun fikk debuten på A-landslaget i en alder av 17 år, mot Canada, 3. juni 2010.

Hennes første scoring for A-landslaget kom mot Hviterussland, 23. juni 2010.

19 år gammel ble hun tatt ut i Norges tropp til VM i Tyskland 2011.[16] Hun scoret Norges eneste mål i åpningskampen mot Ekvatorial-Guinea.[17]

Haavi var også i den norske troppen under EM i Sverige 2013, VM i Canada 2015, EM i Nederland 2017 og VM i Frankrike 2019.

Under VM i Frankrike 2019 fikk hun noen minutter på tampen av åpningskampen mot Nigeria, før hun på trening noen dager senere røk korsbåndet og måtte reise hjem fra mesterskapet.[18]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Med Røa

Med LSK Kvinner

Med Norge[rediger | rediger kilde]

Personlig[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 4454, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 4454, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Emilie Bosshard Haavi fotball.no
  4. ^ Sødal, Per Morten (25. oktober 2019). «(+) Ingen kvinner har vunnet mer i norsk fotball: Nå tar Emilie Haavi (27) opp jakten på Roar Strand». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  5. ^ Røa satser ungt[død lenke] akersposten.no, hentet 18. september 2010
  6. ^ Skulle ikke starte, ble matchvinner mot Everton Arkivert 31. oktober 2009 hos Wayback Machine. – fotball.no (å bli matchvinner i en 3-0-kamp får stå for journalistens regning)
  7. ^ «Emilie Haavi til LSK». Nettavisen (norsk). 26. mars 2013. Besøkt 18. februar 2022. 
  8. ^ Fotballforbund, Norges. «Sandviken - LSK Kvinner - 13.04.2013 14.00». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  9. ^ «Emilie Haavi – Kanari-Fansen Lillestrøm». kfl.no. Besøkt 18. februar 2022. 
  10. ^ Sødal, Per Morten (1. september 2015). «Sa nei til Liverpool – igjen». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  11. ^ «Emilie Haavi fra LSK Kvinner til Boston». dagbladet.no (norsk). 31. oktober 2016. Besøkt 18. februar 2022. 
  12. ^ «Tøff USA-start for Haavi etter skademareritt». www.vg.no. Besøkt 18. februar 2022. 
  13. ^ «Breakers waive forward Emilie Haavi - Boston Breakers». web.archive.org. 22. oktober 2017. Besøkt 18. februar 2022. 
  14. ^ Bernhus, Rune (15. august 2017). «Lokket av mesterligaspill». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  15. ^ «Roma-klare Haavi om nytt eventyr: – Det var litt nå eller aldri». www.vg.no. Besøkt 18. februar 2022. 
  16. ^ «Her er VM-uttaket». www.aftenposten.no. Besøkt 18. februar 2022. 
  17. ^ «Haavi (19) reddet Norge fra krisestart i VM». www.vg.no. Besøkt 18. februar 2022. 
  18. ^ «Emilie Haavi røk korsbåndet – reiser hjem fra fotball-VM». www.vg.no. Besøkt 18. februar 2022. 
  19. ^ «Røas toppscorer månedens talent». TV 2 Sport (norsk). TV 2 AS. Besøkt 5. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]