Frida Maanum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frida Maanum
Født16. juli 1999[1]Rediger på Wikidata (24 år)
Norge
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Høyde173 cm
PosisjonMidtbane
Klubbinformasjon
Spiller forArsenal
Draktnr.12
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2014–2016​ Lyn 45 (8)
2017​ Stabæk 11 (2)
2017–2021​ Linköping 80 (22)
2021–​ Arsenal 57 (14)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2014–2015 Norge J16 12 (3)
2014–2016 Norge J17 24 (5)
2016–2017 Norge J19 10 (1)
2017 Norge U23 2 (0)
2017– Norge 77 (14)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 17. februar 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 28. februar 2024.

Frida Leonhardsen Maanum (født 16. juli 1999) er en norsk fotballspiller som spiller for Arsenal og det norske landslaget.

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Lyn (2014–2016)[rediger | rediger kilde]

Maanum spilte ungdomsfotball for både Bærumsløkka, Stabæk og etter hvert Lyn.[2] Hun var en del av et meget bra aldersbestemt lag i Lyn, sammen med blant andre Heidi Ellingsen og Andrea Willmann. Laget vant både Dana Cup og Norway Cup i 2014.[3] Høsten 2014 debuterte hun for Lyns A-lag i 1. divisjon. Som 16-åring var hun i 2015 på et treningsopphold i den tyske storklubben VfL Wolfsburg, hvor hun fikk svært gode tilbakemeldinger.[4]

Stabæk (2017)[rediger | rediger kilde]

Vinteren 2017 gikk hun til Stabæk i Toppserien. Hun spilte alle kampene for Stabæk i vårsesongen, før det i august ble kjent at hun meldte overgang til svenske Linköpings FC etter bare en halv sesong i Stabæk.[5]

Linköping (2017–2021)[rediger | rediger kilde]

I sin første sesong i Linköping var hun med å ta seriemesterskapet i Damallsvenskan.[6] Hun ble en sentral spiller i den svenske toppklubben, og før 2021-sesongen ble hun i en alder av 21 år utnevnt til lagets kaptein.[7] Da lokalavisen Corren i mai 2021 kåret de 30 beste spillerne i Linköping gjennom tidene, plasserte de Maanum på en 14. plass.[8]

Arsenal (2021–)[rediger | rediger kilde]

27. juli 2021 ble det kjent at hun hadde signert for Arsenal i FA Women’s Super League.[9] Hun etablerte seg raskt i førsteelleveren til sin nye klubb, og Arsenal-trener Jonas Eidevall uttalte ¨Jeg visste hun var bra, men hun var bedre enn jeg hadde forventet¨.[10] 5. oktober 2021 scoret hun sitt første mål for Arsenal i en Champions League-kamp mot Barcelona.[11] Til tross for en meget bra start i sin nye klubb, ble det vesentlig mindre spilletid den påfølgende våren.[12] Hun ble likevel nominert som ¨årets unge spiller¨ i Women’s Super League 2021/22.[13]

I 2022/23-sesongen ble hun Arsenals toppscorer i Women’s Super League med syv mål, og i Champions League med fem mål sammen med Stina Blackstenius. Hun ble nominert til ¨årets spiller¨ i WSL, og kåret til årets spiller i Arsenal av supporterklubben.[14][15] Hun ble kåret til årets spiller i 2023 av FSA, foreningen for fotballsupportere i England.[16]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Maanum har landskamper for J16, J17, J19, U23 og det norske A-landslaget.

17 år gammel ble hun tatt ut i troppen til EM i Nederland 2017.[17] På dette tidspunktet hadde hun kun spilt 10 kamper på øverste nivå i Norge. Hun debuterte på A-landslaget 11. juli 2017, da hun startet generalprøven før EM mot Frankrike. Under en uke senere på sin egen 18-årsdag, 16. juli 2017, startet hun Norges åpningskamp under EM mot vertslandet Nederland.[18]

Hun var også i Norges tropp til VM i Frankrike 2019, EM i England 2022 og VM i Australia og New Zealand 2023.[19][20][21]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Med Linköping[rediger | rediger kilde]

Med Norge[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 28339, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Norske Frida klar for Arsenal». www.gunners.no. Besøkt 14. februar 2022. 
  3. ^ Jacobsen, Arild (3. august 2014). «Lyns finalehelt drømmer om Tyskland». Nettavisen (norsk). Besøkt 14. februar 2022. 
  4. ^ Lübeck, Endre (18. juli 2015). «Jar-spiller imponerte en av verdens beste klubber». www.budstikka.no (norsk). Besøkt 14. februar 2022. 
  5. ^ «FRIDA MAANUM TIL LINKÖPING FC». Stabæk. 14. august 2017. Besøkt 14. februar 2022. 
  6. ^ «Minde og Maanum svenske seriemestere: – Over all forventning». www.vg.no. Besøkt 14. februar 2022. 
  7. ^ Jørnholt, Malin (27. juli 2021). «Landslagsprofilen har vært United-fan hele livet – nå har hun signert for Arsenal». NRK. Besøkt 14. februar 2022. 
  8. ^ «RANKING: LFC:s bästa spelare genom tiderna, plats 11-20». Corren.se. 14. mai 2021. Besøkt 14. februar 2022. 
  9. ^ «Frida Maanum klar for Arsenal: – Kult å måle seg mot de beste». www.vg.no. Besøkt 14. februar 2022. 
  10. ^ Hjellen, Bjørnar (21. oktober 2021). «Maanum overraska Arsenal-trenaren: – Det har verkeleg imponert meg». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 7. juni 2022. 
  11. ^ «Første Arsenal-scoring for Maanum i stortap». www.vg.no. Besøkt 7. juni 2022. 
  12. ^ Jørnholt, Malin (5. mai 2022). «Titteljagende Maanum havnet «plutselig» på benken i Arsenal: – Det har vært tøft». NRK. Besøkt 7. juni 2022. 
  13. ^ Bosher, Luke. «Hemp, Toone up for PFA young player award». The Athletic (engelsk). Besøkt 7. juni 2022. 
  14. ^ «Frida Maanum up for WSL Player of the Season». Frida Maanum up for WSL Player of the Season (engelsk). 20. juli 2023. Besøkt 1. juni 2023. 
  15. ^ «Frida Maanum voted as Arsenal Women’s Player of the Season | Arseblog News - the Arsenal news site» (engelsk). 28. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023. 
  16. ^ NRK (5. desember 2023). «Maanum fikk gjev pris av engelske fotballsupportere». NRK. Besøkt 10. desember 2023. 
  17. ^ Ihle, Fredrik Økstad Sandberg, Marthe (28. juni 2017). «17-åring med i kvinnelandslagets EM-tropp». dagbladet.no (norsk). Besøkt 14. februar 2022. 
  18. ^ Ertesvåg, Oda Ruggesæter (16. juli 2017). «Frida Maanum EM-debuterer på 18-årsdagen». NRK. Besøkt 14. februar 2022. 
  19. ^ Fotballforbund, Norges. «Her er Norges VM-tropp». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 14. februar 2022. 
  20. ^ AS, TV 2 (7. juni 2022). «Dette er Norges tropp til EM - går for medalje». TV 2 (norsk). Besøkt 3. juli 2022. 
  21. ^ Fotballforbund, Norges. «Her er Norges VM-tropp». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 28. juni 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]