EM i fotball for kvinner 2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
EM i fotball for kvinner 2022
Arrangement
Lag i sluttspillet16
VertslandEngland England
Arenaer10 (i 8 byer)
Dato6.–31. juli 2022
Plasseringer
Mester  England
Andreplass  Tyskland
Kamper
Kamper31
Mål95 (3,08 mål pr. kamp)
Tilskuere574 865 (18 554 pr. kamp)
ToppscorerEngland Beth Mead
Tyskland Alexandra Popp (6 mål)
Beste spillerEngland Beth Mead

EM i fotball for kvinner 2022 var det 13. europamesterskapet i fotball for kvinner og ble arrangert av UEFA fra 6. til 31. juli 2022.

Mesterskapet skulle opprinnelig arrangeres i 2021, men på grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 besluttet UEFA å utsette herrenes mesterskap til 2021 og kvinnenes mesterskap til 2022.[1]

28. februar 2022 ble russiske klubb- og landslag suspendert av FIFA og UEFA fra å delta i internasjonale turneringer på ubestemt tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Russlands kvinnelandslag var kvalifisert til europamesterskapet og skulle ha spilt i gruppe C.[2] Portugal overtok plassen til Russland i gruppe C.[3]

Vertsnasjonen England vant europamesterskapet for første gang, etter å ha slått Tyskland i finalen på Wembley etter at kampen gikk til ekstraomganger.[4]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

47 landslag i UEFA deltar i EM-kvalifiseringen (inkludert Kypros, som deltar for første gang på seniornivå for kvinner, og Kosovo som deltar i EM-kvalifiseringen for kvinner for første gang) for å konkurrere om 15 ledige plasser i mesterskapet, da vertsnasjonen England er direktekvalifisert. Forskjellen fra tidligere kvalifiseringer er at forhåndskvalifiseringen til kvalifiseringen er fjernet, og at alle landslag som har meldt seg på kvalifiseringen starter i samme runde. Kvalifiseringen består av to runder:[5]

  • Kvalifiseringsgruppespillet: De 47 lagene er delt inn i ni grupper: to grupper med seks lag og sju grupper med fem lag. I hver gruppe spiller lagene hjemme- og bortekamper mot hverandre. Vinnerne av kvalifiseringsgruppene og de tre beste andreplassene (kampene mot laget som havner på sjetteplass er ikke medregnet) kvalifiserer seg til mesterskapet, mens de resterende seks andreplasslagene må spille playoff om de tre siste ledige plassene i mesterskapet.
  • Playoff: Basert på UEFA-rankingen etter gruppespillet, blir de tre høyest rangerte lagene trukket mot de tre lavest rangerte lagene, og skal spille hjemme- og bortekamp for å avgjøre hvem som kvalifiserer seg til mesterskapet.

Kvalifiserte lag[rediger | rediger kilde]

Lag Kvalifiserte seg som Kvalifiserte seg Tidligere EM-deltakelse[a]
 England Vertsnasjon 3. desember 2018 8 (1984, 1987, 1995, 2001, 2005, 2009, 2013, 2017)
 Nederland Vinner gruppe A 23. oktober 2020 3 (2009, 2013, 2017)
 Tyskland[b] Vinner gruppe I 23. oktober 2020 10 (1989, 1991, 1993, 1995, 1997, 2001, 2005, 2009, 2013, 2017)
 Danmark Vinner gruppe B 27. oktober 2020 9 (1984, 1991, 1993, 1997, 2001, 2005, 2009, 2013, 2017)
 Norge Vinner gruppe C 27. oktober 2020 11 (1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1997, 2001, 2005, 2009, 2013, 2017)
 Sverige Vinner gruppe F 27. oktober 2020 10 (1984, 1987, 1989, 1995, 1997, 2001, 2005, 2009, 2013, 2017)
 Frankrike Vinner gruppe G 27. november 2020 6 (1997, 2001, 2005, 2009, 2013, 2017)
 Belgia Vinner gruppe H 1. desember 2020 1 (2017)
 Island Nr. 2 gruppe F 1. desember 2020 3 (2009, 2013, 2017)
 Spania Vinner gruppe D 18. februar 2021 3 (1997, 2013, 2017)
 Finland Vinner gruppe E 19. februar 2021 3 (2005, 2009, 2013)
 Østerrike Nr. 2 gruppe G 23. februar 2021 1 (2017)
 Italia Nr. 2 gruppe B 24. februar 2021 11 (1984, 1987, 1989, 1991, 1993, 1997, 2001, 2005, 2009, 2013, 2017)
 Russland[2][3] Play-off Vinner 13. april 2021 5 (1997, 2001, 2009, 2013, 2017)
 Sveits Play-off Vinner 13. april 2021 1 (2017)
 Nord-Irland Play-off Vinner 13. april 2021 0 (debut)
 Portugal[3] Play-off Taper 2. mai 2022 1 (2017)
Type numrering
  1. ^ Fet tekst betyr vinner i det året. Kursiv tekst betyr vert i det året.
  2. ^ I 1989 deltok Tyskland som Vest-Tyskland.

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Manchester Southampton Brighton and Hove Milton Keynes Brentford
Old Trafford St Mary's Stadium Falmer Stadium Stadium MK Brentford Community Stadium
Kapasitet: 74 879 Kapasitet: 32 505 Kapasitet: 30 750 Kapasitet: 30 500 Kapasitet: 17 250
Old Trafford inside 20060726 1.jpg St Mary's Stadium (2).jpg Amex Community Stadium.jpg Stadium North & East Stands.jpg Brentford Community Stadium 2020.jpg
Sheffield Leigh Rotherham Manchester London
Bramall Lane Leigh Sports Village New York Stadium Academy Stadium Wembley Stadion
Kapasitet: 32 702 Kapasitet: 12 000 Kapasitet: 12 021 Kapasitet: 7 000 Kapasitet: 90 000
John Street Stand.jpg LeighStadium-May2008.jpg New York Stadium (8688620836).jpg Academy Stadium 02.jpg New Wembley Stadium and Arch from Olympic Way - geograph.org.uk - 2406320.jpg

Tropper[rediger | rediger kilde]

Hvert landslag vil sende inn en tropp på 23 spillere til mesterskapet, hvorav tre må være keepere. Hvis en spiller er skadet eller syk, alvorlig nok til å forhindre deres deltakelse i mesterskapet, før lagets første kamp, ​​kan de erstattes av en annen spiller.[6]

Gruppespillet[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslettene er lokaltid, BST (UTC+1).[7]

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1  England 3 3 0 0 14–0 14 9
2  Østerrike 3 2 0 1 3–1 2 6
3  Norge 3 1 0 2 4–10 −6 3
4  Nord-Irland 3 0 0 3 1–11 −10 0
6. juli 2022
20:00
England  1–0  Østerrike Old Trafford, Manchester
Tilskuere: 68 871
Dommer: Marta Huerta de Aza (Spania)
Mead Scoret i det 16. minutt 16' Rapport

7. juli 2022
20:00
Norge  4–1  Nord-Irland St. Mary's Stadium, Southampton
Tilskuere: 9 146
Dommer: Lina Lehtovaara (Finland)
Blakstad Scoret i det 10. minutt 10'
Maanum Scoret i det 13. minutt 13'
Graham Hansen Scoret i det 31. minutt 31' (str.)
Reiten Scoret i det 54. minutt 54'
Rapport Nelson Scoret i det 49. minutt 49'

11. juli 2022
17:00
Østerrike  2–0  Nord-Irland St. Mary's Stadium, Southampton
Tilskuere: 9 268
Dommer: Emikar Calderas Barrera (Venezuela)
Schiechtl Scoret i det 19. minutt 19'
Naschenweng Scoret i det 88. minutt 88'
Rapport

11. juli 2022
20:00
England  8–0  Norge Falmer Stadium, Brighton and Hove
Tilskuere: 28 847
Dommer: Riem Hussein (Tyskland)
Stanway Scoret i det 12. minutt 12' (str.)
Hemp Scoret i det 15. minutt 15'
White Scoret i det 29. minutt 29', 41'
Mead Scoret i det 34. minutt 34', 38', 61'
Russo Scoret i det 66. minutt 66'
Rapport

15. juli 2022
20:00
Nord-Irland  0–5  England St. Mary's Stadium, Southampton
Tilskuere: 30 785
Dommer: Esther Staubli (Sveits)
Rapport Kirby Scoret i det 41. minutt 41'
Mead Scoret i det 45. minutt 45'
Russo Scoret i det 48. minutt 48', 53'
Burrows Scoret i det 76. minutt 76' (sm.)

15. juli 2022
20:00
Østerrike  1–0  Norge Falmer Stadium, Brighton and Hove
Tilskuere: 12 667
Dommer: Kateryna Monzul (Ukraina)
Billa Scoret i det 37. minutt 37' Rapport

Gruppe B[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1  Tyskland 3 3 0 0 9–0 9 9
2  Spania 3 2 0 1 5–3 2 6
3  Danmark 3 1 0 2 1–5 −4 3
4  Finland 3 0 0 2 1–8 −7 0
8. juli 2022
17:00
Spania  4–1  Finland Stadium MK, Milton Keynes
Tilskuere: 16 819
Dommer: Kateryna Monzul (Ukraina)
Paredes Scoret i det 26. minutt 26'
Bonmatí Scoret i det 41. minutt 41'
L. García Scoret i det 75. minutt 75'
Caldentey Scoret i det 90+5. minutt 90+5' (str.)
Rapport Sällström Scoret i det 1. minutt 1'

8. juli 2022
20:00
Tyskland  4–0  Danmark Brentford Community Stadium, Brentford
Tilskuere: 15 736
Dommer: Esther Staubli (Sveits)
Magull Scoret i det 21. minutt 21'
Schüller Scoret i det 57. minutt 57'
Lattwein Scoret i det 78. minutt 78'
Popp Scoret i det 86. minutt 86'
Rapport

12. juli 2022
17:00
Danmark  1–0  Finland Stadium MK, Milton Keynes
Tilskuere: 11 615
Dommer: Iuliana Demetrescu (Romania)
Harder Scoret i det 72. minutt 72' Rapport

12. juli 2022
20:00
Tyskland  2–0  Spania Brentford Community Stadium, Brentford
Tilskuere: 16 037
Dommer: Stéphanie Frappart (Frankrike)
Bühl Scoret i det 3. minutt 3'
Popp Scoret i det 37. minutt 37'
Rapport

16. juli 2022
20:00
Finland  0–3  Tyskland Stadium MK, Milton Keynes
Tilskuere: 20 721
Dommer: Emikar Calderas Barrera (Venezuela)
Rapport Kleinherne Scoret i det 40. minutt 40'
Popp Scoret i det 48. minutt 48'
Anyomi Scoret i det 63. minutt 63'

16. juli 2022
20:00
Danmark  0–1  Spania Brentford Community Stadium, Brentford
Tilskuere: 16 041
Dommer: Rebecca Welch (England)
Rapport Cardona Scoret i det 90. minutt 90'

Gruppe C[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1  Sverige 3 2 1 0 8–2 6 7
2  Nederland 3 2 1 0 8–4 4 7
3  Sveits 3 0 1 2 4–8 −4 1
4  Portugal 3 0 1 2 4–10 −6 1
9. juli 2022
17:00
Portugal  2–2  Sveits Leigh Sports Village, Leigh
Tilskuere: 5 902
Dommer: Jana Adámková (Tsjekkia)
Gomes Scoret i det 58. minutt 58'
J. Silva Scoret i det 66. minutt 66'
Rapport Sow Scoret i det 2. minutt 2'
Kiwic Scoret i det 5. minutt 5'

9. juli 2022
20:00
Nederland  1–1  Sverige Bramall Lane, Sheffield
Tilskuere: 21 342
Dommer: Cheryl Foster (Wales)
Roord Scoret i det 52. minutt 52' Rapport Andersson Scoret i det 36. minutt 36'

13. juli 2022
17:00
Sverige  2–1  Sveits Bramall Lane, Sheffield
Tilskuere: 12 914
Dommer: Marta Huerta de Aza (Spania)
Rolfö Scoret i det 53. minutt 53'
Bennison Scoret i det 79. minutt 79'
Rapport Bachmann Scoret i det 55. minutt 55'

13. juli 2022
20:00
Nederland  3–2  Portugal Leigh Sports Village, Leigh
Tilskuere: 6 966
Dommer: Ivana Martinčić (Kroatia)
Egurrola Scoret i det 7. minutt 7'
van der Gragt Scoret i det 16. minutt 16'
van de Donk Scoret i det 62. minutt 62'
Rapport C. Costa Scoret i det 38. minutt 38' (str.)
Di. Silva Scoret i det 47. minutt 47'

17. juli 2022
17:00
Sveits  1–4  Nederland Bramall Lane, Sheffield
Tilskuere: 22 596
Dommer: Iuliana Demetrescu (Romania)
Reuteler Scoret i det 53. minutt 53' Rapport Crnogorčević Scoret i det 49. minutt 49' (sm.)
Leuchter Scoret i det 84. minutt 84', 90+5'
Pelova Scoret i det 89. minutt 89'

17. juli 2022
17:00
Sverige  5–0  Portugal Leigh Sports Village, Leigh
Tilskuere: 7 118
Dommer: Stéphanie Frappart (Frankrike)
Angeldal Scoret i det 21. minutt 21', 45'
C. Costa Scoret i det 45+7. minutt 45+7' (sm.)
Asllani Scoret i det 54. minutt 54' (str.)
Blackstenius Scoret i det 90+1. minutt 90+1'
Rapport

Gruppe D[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1  Frankrike 3 2 1 0 8–3 5 7
2  Belgia 3 1 1 1 3–3 0 4
3  Island 3 0 3 0 3–3 0 3
4  Italia 3 0 1 2 2–7 −5 1
10. juli 2022
17:00
Belgia  1–1  Island Academy Stadium, Manchester
Tilskuere: 3 859
Dommer: Tess Olofsson (Sverige)
Vanhaevermaet Scoret i det 67. minutt 67' (str.) Rapport Þorvaldsdóttir Scoret i det 50. minutt 50'

10. juli 2022
20:00
Frankrike  5–1  Italia New York Stadium, Rotherham
Tilskuere: 8 541
Dommer: Rebecca Welch (England)
Geyoro Scoret i det 9. minutt 9', 40', 45'
Katoto Scoret i det 12. minutt 12'
Cascarino Scoret i det 38. minutt 38'
Rapport Piemonte Scoret i det 76. minutt 76'

14. juli 2022
17:00
Italia  1–1  Island Academy Stadium, Manchester
Tilskuere: 4 029
Dommer: Lina Lehtovaara (Finland)
Bergamaschi Scoret i det 62. minutt 62' Rapport Vilhjálmsdóttir Scoret i det 3. minutt 3'

14. juli 2022
20:00
Frankrike  2–1  Belgia New York Stadium, Rotherham
Tilskuere: 8 173
Dommer: Cheryl Foster (Wales)
Diani Scoret i det 6. minutt 6'
Mbock Bathy Scoret i det 31. minutt 31'
Rapport Cayman Scoret i det 36. minutt 36'

18. juli 2022
20:00
Island  1–1  Frankrike New York Stadium, Rotherham
Tilskuere: 7 392
Dommer: Jana Adámková (Tsjekkia)
Brynjarsdóttir Scoret i det 90+12. minutt 90+12' (str.) Rapport Malard Scoret i det 1. minutt 1'

18. juli 2022
20:00
Italia  0–1  Belgia Academy Stadium, Manchester
Tilskuere: 3 919
Dommer: Ivana Martinčić (Kroatia)
Rapport De Caigny Scoret i det 49. minutt 49'

Sluttspillet[rediger | rediger kilde]

Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

20. juli 2022
20:00
England  2–1 (e.e.o.)  Spania Falmer Stadium, Brighton and Hove
Tilskuere: 28 994
Dommer: Stéphanie Frappart (Frankrike)
Toone Scoret i det 84. minutt 84'
Stanway Scoret i det 96. minutt 96'
Rapport González Scoret i det 54. minutt 54'

21. juli 2022
20:00
Tyskland  2–0  Østerrike Brentford Community Stadium, Brentford
Tilskuere: 16 025
Dommer: Rebecca Welch (England)
Magull Scoret i det 25. minutt 25'
Popp Scoret i det 90. minutt 90'
Rapport

22. juli 2022
20:00
Sverige  1–0  Belgia Leigh Sports Village, Leigh
Tilskuere: 7 517
Dommer: Kateryna Monzul (Ukraina)
Sembrant Scoret i det 90+2. minutt 90+2' Rapport

23. juli 2022
20:00
Frankrike  1–0 (e.e.o.)  Nederland New York Stadium, Rotherham
Tilskuere: 9 764
Dommer: Ivana Martinčić (Kroatia)
Périsset Scoret i det 102. minutt 102' (str.) Rapport

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

26. juli 2022
20:00
England  4–0  Sverige Bramall Lane, Sheffield
Tilskuere: 28 624
Dommer: Esther Staubli (Sveits)
Mead Scoret i det 34. minutt 34'
Bronze Scoret i det 48. minutt 48'
Russo Scoret i det 68. minutt 68'
Kirby Scoret i det 76. minutt 76'
Rapport

27. juli 2022
20:00
Tyskland  2–1  Frankrike Stadium MK, Milton Keynes
Tilskuere: 27 445
Dommer: Cheryl Foster (Wales)
Popp Scoret i det 40. minutt 40', 76' Rapport Frohms Scoret i det 44. minutt 44' (sm.)

Finale[rediger | rediger kilde]

31. juli 2022
17:00
England  2–1 (e.e.o.)  Tyskland Wembley Stadium, London
Tilskuere: 87 192
Dommer: Kateryna Monzul (Ukraina)
Toone Scoret i det 62. minutt 62'
Kelly Scoret i det 111. minutt 111'
Rapport Magull Scoret i det 79. minutt 79'

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «UEFA Women's EURO moved to July 2022» (engelsk). UEFA. 23. april 2020. 
  2. ^ a b «FIFA/UEFA suspend Russian clubs and national teams from all competitions» (engelsk). UEFA. 28. februar 2022. 
  3. ^ a b c «UEFA decisions for upcoming competitions relating to the ongoing suspension of Russian national teams and clubs» (engelsk). UEFA. 2. mai 2022. 
  4. ^ Sunde, Jørnholt, Egil, Malin (31. juli 2022). «Historisk triumf for England – senket Tyskland i EM-finalen». NRK. Besøkt 31. juli 2022. 
  5. ^ «Regulations of the UEFA European Women's Championship, 2019–21» (PDF). 
  6. ^ «UEFA Documents: Euro 2022 Player Registration» (engelsk). www.uefa.com. 
  7. ^ «UEFA Women's Euro 2021 – Match Schedule» (PDF). Union of European Football Associations. 4. desember 2019. Besøkt 4. desember 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]