Hopp til innhold

Pia Sundhage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pia Mariane Sundhage
Født13. feb. 1960[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Ulricehamn
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedGymnastik- och idrottshögskolan
SøskenIngalill Sundhage
NasjonalitetSverige
UtmerkelserIllis quorum (2021)[2]
PosisjonAngrepsspiller
Ungdomsklubb
År
-1975
Klubber
IFK Ulrichehamn
Klubber*
År Klubber
1978
1979-81
1982-83
1984
1985
1985
1985
1986
1987-89
1990-96​
Falköpings KIK
Jitex BK
Östers IF
Jitex
SS Lazio
Stattena IF
Jitex
Hammarby IF DFF
Jitex
Hammarby
Landslag
År
1975-1996
Lag
Sverige
Kamper (mål)
146 (71)
Trenerkarriere
År
Klubber
1992–1994
1998–99
2000
2001–02
2003
2004
2005–06
2007
2008–2012
2012–2019
2019–
Hammarby
Vallentuna BK
AIK Fotboll Damer
Philadelphia Charge
Boston Breakers
Kolbotn (2004)
KIF Örebro DFF
Kina (assistent)
USA
Sverige
Brasil

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 13. juli 2010.

Pia Mariane Sundhage (født 13. februar 1960 i Ulricehamn) er en svensk fotballspiller og trener for Brasils kvinnelandslag i fotball. Sundhage, som stort sett spilte i angrep, er en av Sveriges største spillere gjennom tidene, og hun hadde delt rekord i antall landslagsmål i lang tid (Hanna Ljungberg scoret ett mål mer flere år senere).

Spillerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Pia Sundhage ble ofte tatt som gutt som liten, noe som passet henne glimrende, da hun assosierte gutter med fotball.[3] Hun markerte seg dermed relativt tidlig med fotball, og ble fort knyttet til det lokale laget IFK Ulricehamn i ungdomstiden.

Allerede som femtenåring debuterte Sundhage på A-landslaget, og hun markerte seg der gjennom hele sin aktive karriere. På klubbnivå fant hun først veien til Falköpings KIK i 1978, to år etter at klubblaget ble dannet. Falköping holdt derimot ikke Sundhages nivå, og året etter begynte hun en av mange perioder i toppklubben Jitex BK. Hun byttet klubb igjen i 1982, og det var begynnelsen på en syvårsperiode med like mange klubbytter. Først fra Jitex til Östers IF, deretter tilbake til Jitex, så spilte hun for Stattena IF i Helsingborg, før hun i en kort periode ble Sveriges første utenlandsproff i S.S. Lazio (der hun scoret 17 ganger på under et år), og deretter var hun tilbake i Jitex BK, alle de tre siste i løpet av ett år. Deretter dro hun til Stockholm og Hammarby IF DFF, før hun dro tilbake til Jitex BK for sisste gang fra 1987 til og med 1989. Sundhage avsluttet sin spillerkarriere tilbake i Hammarby, der hun splite fra 1990 til hun la opp som spiller i 1996. Tre av sesongene (1992, 1993 og 1994) var Sundhage spillende trener.

I sin karriere var hun med på å vinne Damallsvenskan (og forløperen) fire ganger med Jitex, som er to tredjedeler av gangene klubben vant serien. Sundhage vant også cupen med Jitex i 1981 og 1984 (The Double begge gangene) og to ganger i slutten av sin spillerkarriere for Hammarby (1994 og 1995), den førstnevnte som spillende trener.

På landslaget gjorde Sundhage seg bemerket som en dyktig målscorer, og hun endte på 71 mål på 146 kamper, et snitt på rett under et mål annenhver kamp. Et av de viktigste målene Sundhage scoret, var det avgjørende straffesparket i straffesparkkonkurransen i finalen i EM i 1984 mot England. Turneringen ble på det tidspunktet ikke anerkjent av UEFA som et offisielt mesterskap. Dette ble senere omgjort, slik at EM i 1984 ble det første offisielle EM for kvinner, og Pia Sundhage ble den første vinner av UEFAs Golden Player.[4]

Sundhage var også med på Sveriges noe mer beskjedne innsats i 1987, 1989, 1991, 1993 og 1995, i tillegg til VM i 1991 og 1995 og OL i Atlanta.

Sundhage ble kåret til århundrets sjette viktigste spiller med Michelle Akers på topp.[5] Hun ble også avbildet på et svensk frimerke.[6] Hun ble også med i Göteborgsidrettens Hall of Fame, på tross av at hun ikke kommer fra Göteborg, og at hun bare har spilt rett utenfor byen, i Mölndal (Jitex).[7]

Trenerkarriere

[rediger | rediger kilde]

På tross av en imponerende innsats som spiller, er kanskje Sundhages trenerkarriere mest kjent. Hittil har hun trent to landslag, og hun har blitt kåret til årets trener i den prestisjefylte, om enn kortlevede, profesjonelle amerikanske serien WUSA

Beskjeden begynnelse (1994–2000)

[rediger | rediger kilde]

Sundhage begynte som spillende trener i Hammarby fra 1992 til 1994, noe som resulterte i to sjetteplasser og en andreplass, i tillegg til et cupgull. Etter avsluttet spillerkarriere gikk hun videre til kvinnelaget til Vallentuna BK i 1998-99. Det gikk relativt dårlig i andredivisjon i 1998, og det ble nedrykk til tredje (fjerde nivå). Deretter tok hun over for AIK Fotboll Damer i en sesong i 2000, da laget spilte i den nest øverste divisjonen (de rykket opp året før). Pia holdt laget i den nest øverste divisjonen, men ikke mer.

Over dammen[klargjør] og tilbake (2001–2006)

[rediger | rediger kilde]

Etter opprettelsen av WUSA, ble Pia Sundhage kontaktet av Philadelphia Charge som assistenttrener. På tross av hennes beskjedne resultater etter tiden i Hammarby, ble hun i 2003 kontaktet av Boston Breakers og ansatt som hovedtrener. Som hovedtrener vant hun ligatittelen og ble kåret til årets trener for innsatsen. Imidlertid klappet WUSA sammen, og Pia dro tilbake til Skandinavia. Hun hadde et kort opphold som trener for Kolbotn Fotball Kvinner i 2004, men oppholdet ble en stor skuffelse, og ble hurtig avsluttet i juni etter noen stygge resultater og dårlig kommunikasjon med laget.[8]

I stedet tok Sundhage over KIF Örebro DFF, og hun fikk med seg stjernespillere som USAs landslagskaptein Kristine Lilly og Kate Markgraf, også hun amerikansk landslagsspiller, i tillegg til Mary Frances Monroe, også hun amerikaner. Lilly skal ha sagt at hun «wanted to play for Pia again», og at Sundhages «passion för soccer is contageous».[9] De tre amerikanske spillerne forsvant etter kort tid da de ikke ønsket å fornye kontraktene sine. Da lyktes det ikke Sundhage å gjøre KIF Örebro til et topplag, og det ble plasser midt på tabellen for det hun opplevde som et svært ungt lag.[10] I 206-sesongen lyktes det imidlertid Sundhage å sikre laget en sjetteplass, som var lagets beste resultat fram til 2009-sesongen.

Landslag (2007–)

[rediger | rediger kilde]

Sundhage fikk i 2007 tilbud om å være assistenttrener under Marika Domanski Lyfors for Kinas kvinnelandslag i fotball under VM i Kina i 2007. Et hederlig resultat gjorde at den kinesiske regjeringen uttrykte ønsker om å beholde henne, noe Sundhage takket nei til, delvis på grunn av maten.[11] Den 13. november samme år tok hun over som USAs kvinnelandslagssjef.

USA hadde i samme VM tapt stygt mot Brasil i semifinalen, og enda laget slo Norge komfortabelt, var dette et slag i ansiktet for det seiersvante laget. Sundhage hadde dermed noe press på seg. Hun leverte imidlertid fort, ved først å vinne Algarve Cup i 2008, for deretter å følge opp med gull i OL i Beijing senere samme år. USA vant knepent; første kamp, mot Norge, tapte de, og deretter vant de uten å overbevise. I kvartfinalen trengte de ekstraomganger for å slå Canada, og etter en komfortabel seier over Japan i semifinalen, måtte de nok en gang kjempe for seieren etter ekstraomganger mot Brasil i finalen. USA kom til finalen i Algarve Cup 2009, men tapte på straffer mot Sverige.

I 2012 ble hun trener for Sveriges kvinnelandslag i fotball.[12]

Pia Sundhage har beskrevet sin trenerfilosofi som tuftet på fire punkter:
1. Å nyte og sette pris på spillet og øyeblikket. Dette anser hun som viktigst.
2. Å sette seg mål, og være observant å hva man må gjøre for å oppnå dem.
3. Å skaffe seg en viss selvtillitt.
4. Kommunikasjon.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]