Pia Sundhage

Pia Mariane Sundhage
Født		13. feb. 1960 (64 år) Ulricehamn
Beskjeftigelse		Fotballspiller, fotballtrener
Utdannet ved		Gymnastik- och idrottshögskolan
Nasjonalitet		Sverige
Utmerkelser		Illis quorum (2021)
Posisjon		Angrepsspiller
Ungdomsklubb
År -1975		Klubber IFK Ulrichehamn
Klubber*
År		Klubber
1978 1979-81 1982-83 1984 1985 1985 1985 1986 1987-89 1990-96​		Falköpings KIK Jitex BK Östers IF Jitex SS Lazio Stattena IF Jitex Hammarby IF DFF Jitex Hammarby
Landslag
År 1975-1996		Lag Sverige	Kamper (mål) 146 (71)
Trenerkarriere
År		Klubber
1992–1994 1998–99 2000 2001–02 2003 2004 2005–06 2007 2008–2012 2012–2019 2019–		Hammarby Vallentuna BK AIK Fotboll Damer Philadelphia Charge Boston Breakers Kolbotn (2004) KIF Örebro DFF Kina (assistent) USA Sverige Brasil
Pia Sundhage på Commons * Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 13. juli 2010.

Pia Mariane Sundhage (født 13. februar 1960 i Ulricehamn) er en svensk fotballspiller og trener for Brasils kvinnelandslag i fotball. Sundhage, som stort sett spilte i angrep, er en av Sveriges største spillere gjennom tidene, og hun hadde delt rekord i antall landslagsmål i lang tid (Hanna Ljungberg scoret ett mål mer flere år senere).

Spillerkarriere

Pia Sundhage ble ofte tatt som gutt som liten, noe som passet henne glimrende, da hun assosierte gutter med fotball. Hun markerte seg dermed relativt tidlig med fotball, og ble fort knyttet til det lokale laget IFK Ulricehamn i ungdomstiden.

Klubblag

Allerede som femtenåring debuterte Sundhage på A-landslaget, og hun markerte seg der gjennom hele sin aktive karriere. På klubbnivå fant hun først veien til Falköpings KIK i 1978, to år etter at klubblaget ble dannet. Falköping holdt derimot ikke Sundhages nivå, og året etter begynte hun en av mange perioder i toppklubben Jitex BK. Hun byttet klubb igjen i 1982, og det var begynnelsen på en syvårsperiode med like mange klubbytter. Først fra Jitex til Östers IF, deretter tilbake til Jitex, så spilte hun for Stattena IF i Helsingborg, før hun i en kort periode ble Sveriges første utenlandsproff i S.S. Lazio (der hun scoret 17 ganger på under et år), og deretter var hun tilbake i Jitex BK, alle de tre siste i løpet av ett år. Deretter dro hun til Stockholm og Hammarby IF DFF, før hun dro tilbake til Jitex BK for sisste gang fra 1987 til og med 1989. Sundhage avsluttet sin spillerkarriere tilbake i Hammarby, der hun splite fra 1990 til hun la opp som spiller i 1996. Tre av sesongene (1992, 1993 og 1994) var Sundhage spillende trener.

I sin karriere var hun med på å vinne Damallsvenskan (og forløperen) fire ganger med Jitex, som er to tredjedeler av gangene klubben vant serien. Sundhage vant også cupen med Jitex i 1981 og 1984 (The Double begge gangene) og to ganger i slutten av sin spillerkarriere for Hammarby (1994 og 1995), den førstnevnte som spillende trener.

Landslag

På landslaget gjorde Sundhage seg bemerket som en dyktig målscorer, og hun endte på 71 mål på 146 kamper, et snitt på rett under et mål annenhver kamp. Et av de viktigste målene Sundhage scoret, var det avgjørende straffesparket i straffesparkkonkurransen i finalen i EM i 1984 mot England. Turneringen ble på det tidspunktet ikke anerkjent av UEFA som et offisielt mesterskap. Dette ble senere omgjort, slik at EM i 1984 ble det første offisielle EM for kvinner, og Pia Sundhage ble den første vinner av UEFAs Golden Player.

Sundhage var også med på Sveriges noe mer beskjedne innsats i 1987, 1989, 1991, 1993 og 1995, i tillegg til VM i 1991 og 1995 og OL i Atlanta.

Sundhage ble kåret til århundrets sjette viktigste spiller med Michelle Akers på topp. Hun ble også avbildet på et svensk frimerke. Hun ble også med i Göteborgsidrettens Hall of Fame, på tross av at hun ikke kommer fra Göteborg, og at hun bare har spilt rett utenfor byen, i Mölndal (Jitex).

Trenerkarriere

På tross av en imponerende innsats som spiller, er kanskje Sundhages trenerkarriere mest kjent. Hittil har hun trent to landslag, og hun har blitt kåret til årets trener i den prestisjefylte, om enn kortlevede, profesjonelle amerikanske serien WUSA

Beskjeden begynnelse (1994–2000)

Sundhage begynte som spillende trener i Hammarby fra 1992 til 1994, noe som resulterte i to sjetteplasser og en andreplass, i tillegg til et cupgull. Etter avsluttet spillerkarriere gikk hun videre til kvinnelaget til Vallentuna BK i 1998-99. Det gikk relativt dårlig i andredivisjon i 1998, og det ble nedrykk til tredje (fjerde nivå). Deretter tok hun over for AIK Fotboll Damer i en sesong i 2000, da laget spilte i den nest øverste divisjonen (de rykket opp året før). Pia holdt laget i den nest øverste divisjonen, men ikke mer.

Over dammen og tilbake (2001–2006)

Etter opprettelsen av WUSA, ble Pia Sundhage kontaktet av Philadelphia Charge som assistenttrener. På tross av hennes beskjedne resultater etter tiden i Hammarby, ble hun i 2003 kontaktet av Boston Breakers og ansatt som hovedtrener. Som hovedtrener vant hun ligatittelen og ble kåret til årets trener for innsatsen. Imidlertid klappet WUSA sammen, og Pia dro tilbake til Skandinavia. Hun hadde et kort opphold som trener for Kolbotn Fotball Kvinner i 2004, men oppholdet ble en stor skuffelse, og ble hurtig avsluttet i juni etter noen stygge resultater og dårlig kommunikasjon med laget.

I stedet tok Sundhage over KIF Örebro DFF, og hun fikk med seg stjernespillere som USAs landslagskaptein Kristine Lilly og Kate Markgraf, også hun amerikansk landslagsspiller, i tillegg til Mary Frances Monroe, også hun amerikaner. Lilly skal ha sagt at hun «wanted to play for Pia again», og at Sundhages «passion för soccer is contageous». De tre amerikanske spillerne forsvant etter kort tid da de ikke ønsket å fornye kontraktene sine. Da lyktes det ikke Sundhage å gjøre KIF Örebro til et topplag, og det ble plasser midt på tabellen for det hun opplevde som et svært ungt lag. I 206-sesongen lyktes det imidlertid Sundhage å sikre laget en sjetteplass, som var lagets beste resultat fram til 2009-sesongen.

Landslag (2007–)

Sundhage fikk i 2007 tilbud om å være assistenttrener under Marika Domanski Lyfors for Kinas kvinnelandslag i fotball under VM i Kina i 2007. Et hederlig resultat gjorde at den kinesiske regjeringen uttrykte ønsker om å beholde henne, noe Sundhage takket nei til, delvis på grunn av maten. Den 13. november samme år tok hun over som USAs kvinnelandslagssjef.

USA hadde i samme VM tapt stygt mot Brasil i semifinalen, og enda laget slo Norge komfortabelt, var dette et slag i ansiktet for det seiersvante laget. Sundhage hadde dermed noe press på seg. Hun leverte imidlertid fort, ved først å vinne Algarve Cup i 2008, for deretter å følge opp med gull i OL i Beijing senere samme år. USA vant knepent; første kamp, mot Norge, tapte de, og deretter vant de uten å overbevise. I kvartfinalen trengte de ekstraomganger for å slå Canada, og etter en komfortabel seier over Japan i semifinalen, måtte de nok en gang kjempe for seieren etter ekstraomganger mot Brasil i finalen. USA kom til finalen i Algarve Cup 2009, men tapte på straffer mot Sverige.

I 2012 ble hun trener for Sveriges kvinnelandslag i fotball.

Pia Sundhage har beskrevet sin trenerfilosofi som tuftet på fire punkter:
1. Å nyte og sette pris på spillet og øyeblikket. Dette anser hun som viktigst.
2. Å sette seg mål, og være observant å hva man må gjøre for å oppnå dem.
3. Å skaffe seg en viss selvtillitt.
4. Kommunikasjon.

Eksterne lenker

• (de) Pia Sundhage – Munzinger Sportsarchiv
• (en) Pia Sundhage – Olympics.com
• (en) Pia Sundhage – Olympic.org
• (en) Pia Sundhage – Olympedia
• (sv) Pia Sundhage – Sveriges olympiske komité
• (en) Pia Sundhage – FIFA
• (en) Pia Sundhage – UEFA
• (en) Pia Sundhage – FootballDatabase.eu
• (en) Pia Sundhage – Soccerway
• (de) Pia Sundhage – Soccerdonna