Hopp til innhold

Guro Pettersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guro Pettersen
Født22. aug. 1991[1]Rediger på Wikidata (33 år)
Tromsø[2]
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Idrettsgren(er)fotball[3]
Høyde175 centimeter[4]
PosisjonKeeper
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2008–2012​ Fløya 0
2012–2014​ Stabæk 4 (0)
2014​ → Vålerenga (lån) 17 (0)
2015​ Vålerenga 17 (0)
2016–2017​ Stabæk 2 (0)
2017​ → Fortuna Hjørring (lån) 0 (0)
2017​ → Arna-Bjørnar (lån) 1 (0)
2018–2019​ Vålerenga 20 (0)
2020–2021​ Piteå IF 28 (1)
2022–2023​ Vålerenga 25 (0)
2024​ Werder Bremen 0 (0)
2024–2025​ Damaiense 7 (0)
2025​ Stabæk 0 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2007–2008 Norge J17 11 (0)
2008–2010 Norge J19 11 (0)
2011–2014 Norge U23 8 (0)
2022–2023 Norge 7 (0)
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 17. april 2025.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 19. februar 2023.

Guro Pettersen (født 1991) er en norsk tidligere fotballspiller som var keeper.

Hun ble tatt ut på det norske A-landslaget for første gang i 2013, debuten fikk hun først som 30-åring i 2022.[5]

Pettersen spilte fra 2016 med en spesialdesignet hjelm etter å ha hatt et titalls hjernerystelser gjennom karrieren.[6]

Klubbkarriere

[rediger | rediger kilde]

Fløya (2008–2012)

[rediger | rediger kilde]

Hun spilte ungdomsfotball for Idrettsforeningen Fløya i Tromsø, og tok senere steget opp til klubbens A-lag. Hun debuterte i Toppserien i 2008.[7] Fløya rykket ned fra Toppserien i 2010 og etter halvannen sesong i 1. divisjon forlot Pettersen klubben sommeren 2012.

Stabæk (2012–2014)

[rediger | rediger kilde]

Hun gikk videre fra Fløya til topplaget Stabæk i 2012, der ble hun andrekeeper. Da Stabæks førstekeeper Ingrid Hjelmseth ble skadet, ble Cupfinalen 2012 mot Røa den aller første kampen Pettersen startet for klubben. Stabæk vant 4-0, Pettersen holdt nullen og ble cupmester.[8]

Vålerenga (2014–2015)

[rediger | rediger kilde]

Før 2014-sesongen gikk hun på utlån til Vålerenga. Der ble hun førstekeeper og etter sesongen ble overgangen gjort permanent.

Tilbake til Stabæk, og nye utlån (2016–2017)

[rediger | rediger kilde]

Før 2016-sesongen ble hun hentet tilbake til Stabæk for å erstatte Cecilie Fiskerstrand som andrekeeper.[9] Som andrekeeper ble det lite spilletid i Stabæk og hun gikk i 2017 på utlån til den danske toppklubben Fortuna Hjørring, etterfulgt av et opphold i Arna-Bjørnar på lån.

Vålerenga (2018–2019)

[rediger | rediger kilde]

Etter to år med lite spilletid i ulike klubber, ble det i desember 2017 kjent at hun igjen skulle spille for Vålerenga.[10] I 2018 var hun i tøff konkurranse med Tinja-Riikka Korpela om å være førstekeepeer. Pettersen spilte ca. halvparten av kampene den sesongen. Året etter i 2019 var hun med å ta sølv i Toppserien, og var tapende cupfinalist med Vålerenga.

Piteå (2020–2021)

[rediger | rediger kilde]

I desember 2019 signerte hun en toårskontrakt med svenske Piteå IF.[11] Hun scoret årets mål i Damallsvenskan 2021, da hun scoret på et frispark fra midtbanen.[12]

Vålerenga (2022–2023)

[rediger | rediger kilde]

12. desember 2021 ble det kjent at Pettersen hadde skrevet en toårskontrakt med Vålerenga, og med det var klar for sin tredje periode i klubben.[13] I forbindelse med hjemkomsten uttalte hun at det er ingen annen norsk klubb hun kunne dratt til, og at hun alltid kommer hjem til Vålerenga som er klubben i hennes hjerte.[14]

I tett konkurranse med Jalen Tompkins var hun førstekeeper i store deler av 2022-sesongen, en sesong som endte med sølv i Toppserien for Vålerenga. Da Vålerenga i 2023 møtte Celtic i kvalifiseringen til Champions League, ble Pettersen avgjørende for Vålerenga. Kampen gikk til straffesparkkonkurranse, hvor straffe etter straffe gikk i mål. Pettersen satte selv det 10. straffesparket til Vålerenga, før hun reddet Celtic sitt ellevte straffespark som gjorde at Vålerenga gikk videre til play off.[15][16]

I 2023 ble hun for første gang seriemester med Vålerenga.[17] Pettersen sto også cupfinalen på Ullevaal Stadion mot Rosenborg som endte med tap. Hun fikk ikke forlenget kontrakten med Vålerenga etter 2023-sesongen.[18] Hun hadde da spilt 92 offisielle kamper for klubben, fordelt på seks sesonger.

Werder Bremen (2024)

[rediger | rediger kilde]

Den 1. februar 2024 ble det kjent at hun hadde signert for SV Werder Bremen i den tyske Bundesligaen.[19] Hun forlot klubben ved sesongslutt.[20]

Damaiense og Stabæk (2024–2025)

[rediger | rediger kilde]

I august 2024 signerte Pettersen for den portugisiske klubben SF Damaiense, kontrakten ble avbrutt i januar 2025.[21][22] I mars 2025 signerte hun en korttidsavtale med sin tidligere klubb Stabæk, som hadde fått en skade på keeperplass.[23] I april 2025 annonserte Pettersen at hun la opp som fotballspiller.[24]

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]

Pettersen har kamper for J17, J19, U23 og det norske A-landslaget.

21 år gammel ble hun tatt ut på A-landslaget for første gang til kampene mot Kina, Sør-Korea og Canada i januar 2013.[25]

Etter å ha vært ute av landslagsvarmen i fem år ble hun i 2020 igjen tatt ut på A-landslaget.[26] 7. april 2022 fikk hun sin debut på A-landslaget i VM-kvalifiseringskampen hjemme mot Kosovo.[5]

Hun ble tatt ut i troppen til EM i England 2022, og var Norges førstekeeper under mesterskapet.[27][28] Hun var igjen en del av troppen til VM i 2023 i Australia og New Zealand.[29]

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Med Stabæk

[rediger | rediger kilde]

Med Vålerenga

[rediger | rediger kilde]

Individuelle meritter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 6263, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 6263, besøkt 29. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NFF-databasen; besøksdato: 27. mai 2022; utgiver: Norges Fotballforbund; NFF person-ID: 2520055.
  4. ^ https://www.fotball.no/landslag/norge-a-kvinner/em-2022/#205233.
  5. ^ a b Fotballforbund, Norges. «Guro Pettersen - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 8. april 2022. 
  6. ^ Hagen, Synne Sofie Christiansen, Angelica (7. august 2018). «Spiller med hjelm etter et titalls hjernerystelser». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 10. februar 2022. 
  7. ^ Fotballforbund, Norges. «Guro Pettersen - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  8. ^ «- Nå blir det fest hele natta». www.aftenposten.no. Besøkt 8. februar 2022. 
  9. ^ Fløttum, Petter (23. november 2015). «Cecilie Fiskerstrand går til Lillestrøm – Stabæk henter tilbake Guro Pettersen». www.budstikka.no (på norsk). Besøkt 10. februar 2022. 
  10. ^ «Guro Pettersen (26) klar for ny klubb: – Det var et enkelt valg». www.aftenposten.no. Besøkt 10. februar 2022. 
  11. ^ «Guro (28) fra Tromsø ferdig i Vålerenga: Blir proffspiller i Sverige». www.aftenposten.no. Besøkt 10. februar 2022. 
  12. ^ AS, TV 2 (16. november 2021). «Norsk keeper vant årets mål i Sverige: - Tenkte denne kommer til å gå viralt». TV 2 (på norsk). Besøkt 8. februar 2022. 
  13. ^ Dalsegg, Jens August (12. desember 2021). «Guro Pettersen tilbake: - Det var ingen tvil». Vålerenga Damefotball. Arkivert fra originalen 9. august 2022. Besøkt 8. februar 2022. 
  14. ^ «Guro Pettersen skal endelig bli voksen: – Akkurat nå har jeg det helt fantastisk». Dagsavisen (på norsk). 2. februar 2022. Besøkt 26. januar 2024. 
  15. ^ «Straffesparkenes psykologi: Guro Pettersen visste hvordan». Dagsavisen (på norsk). 10. september 2023. Besøkt 26. januar 2024. 
  16. ^ NRK (9. september 2023). «Pettersen reddet Vålerenga: – Så sjukt deilig». NRK. Besøkt 26. januar 2024. 
  17. ^ Eilertsen, Tobias Stein (3. desember 2023). «(+) Guro fra Tromsø ble seriemester med Vålerenga – nå havner hun i en skvis». itromso.no (på norsk). Besøkt 26. januar 2024. 
  18. ^ Bergo, Fredrik (15. desember 2023). «Guro Pettersen drar videre». Vålerenga Damefotball. Arkivert fra originalen 26. januar 2024. Besøkt 26. januar 2024. 
  19. ^ «Werder verpflichtet Guro Pettersen | SV Werder Bremen». www.werder.de (på tysk). Besøkt 1. februar 2024. 
  20. ^ «Etzold und Pettersen verlassen den SV Werder zum Saisonende | SV Werder Bremen». www.werder.de (på tysk). Besøkt 30. juni 2024. 
  21. ^ NRK (16. august 2024). «Guro Pettersen er klar for portugisisk fotball». NRK. Besøkt 17. april 2025. 
  22. ^ AS, TV 2 (25. januar 2025). «Avbryter utenlandsopphold: - Ufattelig slitsomt». TV 2. Besøkt 17. april 2025. 
  23. ^ «Guro Pettersen tilbake i Stabæk». Stabæk. Besøkt 17. april 2025. 
  24. ^ NTB (15. april 2025). «Fotballprofilen Guro Pettersen legger opp». VG (på norsk). Besøkt 17. april 2025. 
  25. ^ Eilertsen, Tobias Stein (18. desember 2012). «Tatt ut på A-landslaget». Nordlys (på norsk). Besøkt 10. februar 2022. 
  26. ^ Eilertsen, Tobias Stein (7. september 2020). «(+)Guro (29) fra Tromsø tilbake på landslaget for første gang på fem år: – Viser at man aldri må gi opp». itromso.no (på norsk). Besøkt 10. februar 2022. 
  27. ^ NRK (7. juni 2022). «Guro Pettersen tatt ut til EM». NRK. Besøkt 16. juni 2022. 
  28. ^ Lokøy, Christian Dehlie (5. juli 2022). «Guro Pettersens unike vei til EM: – Aldri trodd jeg skulle være her». NRK. Besøkt 17. juli 2022. 
  29. ^ Fotballforbund, Norges. «Her er Norges VM-tropp». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 28. juni 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guro_Pettersen&oldid=25088415»