Guro Pettersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guro Pettersen
Født22. aug. 1991[1]Rediger på Wikidata (32 år)
Tromsø[2]
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Høyde175 centimeter[3]
PosisjonKeeper
Klubbinformasjon
Spiller forWerder Bremen
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2008–2012​ Fløya 0
2012–2014​ Stabæk 4 (0)
2014​ Vålerenga (lån) 17 (0)
2015​ Vålerenga 17 (0)
2016–2017​ Stabæk 2 (0)
2017​ Fortuna Hjørring (lån) 0 (0)
2017​ Arna-Bjørnar (lån) 1 (0)
2018–2019​ Vålerenga 20 (0)
2020–2021​ Piteå IF 28 (1)
2022–2023​ Vålerenga 25 (0)
2023–​ Werder Bremen 0 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2007–2008 Norge J17 11 (0)
2008–2010 Norge J19 11 (0)
2011–2014 Norge U23 8 (0)
2022– Norge 7 (0)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 15. oktober 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 19. februar 2023.

Guro Pettersen (født 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for den tyske klubben Werder Bremen og det norske landslaget.

Hun ble tatt ut på det norske A-landslaget for første gang i 2013, debuten fikk hun først som 30-åring i 2022.[4]

Pettersen har siden 2016 spilt med en spesialdesignet hjelm etter å ha hatt et titalls hjernerystelser gjennom karrieren.[5]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Fløya (2008–2012)[rediger | rediger kilde]

Hun spilte ungdomsfotball for Idrettsforeningen Fløya i Tromsø, og tok senere steget opp til klubbens A-lag. Hun debuterte i Toppserien i 2008.[6] Fløya rykket ned fra Toppserien i 2010 og etter halvannen sesong i 1. divisjon forlot Pettersen klubben sommeren 2012.

Stabæk (2012–2014)[rediger | rediger kilde]

Hun gikk videre fra Fløya til topplaget Stabæk i 2012, der ble hun andrekeeper. Da Stabæks førstekeeper Ingrid Hjelmseth ble skadet, ble Cupfinalen 2012 mot Røa den aller første kampen Pettersen startet for klubben. Stabæk vant 4-0, Pettersen holdt nullen og ble cupmester.[7]

Vålerenga (2014–2015)[rediger | rediger kilde]

Før 2014-sesongen gikk hun på utlån til Vålerenga. Der ble hun førstekeeper og etter sesongen ble overgangen gjort permanent.

Tilbake til Stabæk, og nye utlån (2016–2017)[rediger | rediger kilde]

Før 2016-sesongen ble hun hentet tilbake til Stabæk for å erstatte Cecilie Fiskerstrand som andrekeeper.[8] Som andrekeeper ble det lite spilletid i Stabæk og hun gikk i 2017 på utlån til den danske toppklubben Fortuna Hjørring, etterfulgt av et opphold i Arna-Bjørnar på lån.

Vålerenga (2018–2019)[rediger | rediger kilde]

Etter to år med lite spilletid i ulike klubber, ble det i desember 2017 kjent at hun igjen skulle spille for Vålerenga.[9] I 2018 var hun i tøff konkurranse med Tinja-Riikka Korpela om å være førstekeepeer. Pettersen spilte ca. halvparten av kampene den sesongen. Året etter i 2019 var hun med å ta sølv i Toppserien, og var tapende cupfinalist med Vålerenga.

Piteå (2020–2021)[rediger | rediger kilde]

I desember 2019 signerte hun en toårskontrakt med svenske Piteå IF.[10] Hun scoret årets mål i Damallsvenskan 2021, da hun scoret på et frispark fra midtbanen.[11]

Vålerenga (2022–2023)[rediger | rediger kilde]

12. desember 2021 ble det kjent at Pettersen hadde skrevet en toårskontrakt med Vålerenga, og med det var klar for sin tredje periode i klubben.[12] I forbindelse med hjemkomsten uttalte hun at det er ingen annen norsk klubb hun kunne dratt til, og at hun alltid kommer hjem til Vålerenga som er klubben i hennes hjerte.[13]

I tett konkurranse med Jalen Tompkins var hun førstekeeper i store deler av 2022-sesongen, en sesong som endte med sølv i Toppserien for Vålerenga. Da Vålerenga i 2023 møtte Celtic i kvalifiseringen til Champions League, ble Pettersen avgjørende for Vålerenga. Kampen gikk til straffesparkkonkurranse, hvor straffe etter straffe gikk i mål. Pettersen satte selv det 10. straffesparket til Vålerenga, før hun reddet Celtic sitt ellevte straffespark som gjorde at Vålerenga gikk videre til play off.[14][15]

I 2023 ble hun for første gang seriemester med Vålerenga.[16] Pettersen sto også cupfinalen på Ullevaal Stadion mot Rosenborg som endte med tap. Hun fikk ikke forlenget kontrakten med Vålerenga etter 2023-sesongen.[17] Hun hadde da spilt 92 offisielle kamper for klubben, fordelt på seks sesonger.

Werder Bremen (2024–)[rediger | rediger kilde]

Den 1. februar 2024 ble det kjent at hun hadde signert for SV Werder Bremen i den tyske Bundesligaen.[18]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Pettersen har kamper for J17, J19, U23 og det norske A-landslaget.

21 år gammel ble hun tatt ut på A-landslaget for første gang til kampene mot Kina, Sør-Korea og Canada i januar 2013.[19]

Etter å ha vært ute av landslagsvarmen i fem år ble hun i 2020 igjen tatt ut på A-landslaget.[20] 7. april 2022 fikk hun sin debut på A-landslaget i VM-kvalifiseringskampen hjemme mot Kosovo.[4]

Hun ble tatt ut i troppen til EM i England 2022, og var Norges førstekeeper under mesterskapet.[21][22] Hun var igjen en del av troppen til VM i 2023 i Australia og New Zealand.[23]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Med Stabæk[rediger | rediger kilde]

Med Vålerenga[rediger | rediger kilde]

Individuelle meritter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 6263, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 6263, besøkt 29. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.fotball.no/landslag/norge-a-kvinner/em-2022/#205233.
  4. ^ a b Fotballforbund, Norges. «Guro Pettersen - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 8. april 2022. 
  5. ^ Hagen, Synne Sofie Christiansen, Angelica (7. august 2018). «Spiller med hjelm etter et titalls hjernerystelser». dagbladet.no (norsk). Besøkt 10. februar 2022. 
  6. ^ Fotballforbund, Norges. «Guro Pettersen - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  7. ^ «- Nå blir det fest hele natta». www.aftenposten.no. Besøkt 8. februar 2022. 
  8. ^ Fløttum, Petter (23. november 2015). «Cecilie Fiskerstrand går til Lillestrøm – Stabæk henter tilbake Guro Pettersen». www.budstikka.no (norsk). Besøkt 10. februar 2022. 
  9. ^ «Guro Pettersen (26) klar for ny klubb: – Det var et enkelt valg». www.aftenposten.no. Besøkt 10. februar 2022. 
  10. ^ «Guro (28) fra Tromsø ferdig i Vålerenga: Blir proffspiller i Sverige». www.aftenposten.no. Besøkt 10. februar 2022. 
  11. ^ AS, TV 2 (16. november 2021). «Norsk keeper vant årets mål i Sverige: - Tenkte denne kommer til å gå viralt». TV 2 (norsk). Besøkt 8. februar 2022. 
  12. ^ Dalsegg, Jens August (12. desember 2021). «Guro Pettersen tilbake: - Det var ingen tvil». Vålerenga Damefotball. Besøkt 8. februar 2022. 
  13. ^ «Guro Pettersen skal endelig bli voksen: – Akkurat nå har jeg det helt fantastisk». Dagsavisen (norsk). 2. februar 2022. Besøkt 26. januar 2024. 
  14. ^ «Straffesparkenes psykologi: Guro Pettersen visste hvordan». Dagsavisen (norsk). 10. september 2023. Besøkt 26. januar 2024. 
  15. ^ NRK (9. september 2023). «Pettersen reddet Vålerenga: – Så sjukt deilig». NRK. Besøkt 26. januar 2024. 
  16. ^ Eilertsen, Tobias Stein (3. desember 2023). «(+) Guro fra Tromsø ble seriemester med Vålerenga – nå havner hun i en skvis». itromso.no (norsk). Besøkt 26. januar 2024. 
  17. ^ Bergo, Fredrik (15. desember 2023). «Guro Pettersen drar videre». Vålerenga Damefotball. Besøkt 26. januar 2024. 
  18. ^ «Werder verpflichtet Guro Pettersen | SV Werder Bremen». www.werder.de (tysk). Besøkt 1. februar 2024. 
  19. ^ Eilertsen, Tobias Stein (18. desember 2012). «Tatt ut på A-landslaget». Nordlys (norsk). Besøkt 10. februar 2022. 
  20. ^ Eilertsen, Tobias Stein (7. september 2020). «(+)Guro (29) fra Tromsø tilbake på landslaget for første gang på fem år: – Viser at man aldri må gi opp». itromso.no (norsk). Besøkt 10. februar 2022. 
  21. ^ NRK (7. juni 2022). «Guro Pettersen tatt ut til EM». NRK. Besøkt 16. juni 2022. 
  22. ^ Lokøy, Christian Dehlie (5. juli 2022). «Guro Pettersens unike vei til EM: – Aldri trodd jeg skulle være her». NRK. Besøkt 17. juli 2022. 
  23. ^ Fotballforbund, Norges. «Her er Norges VM-tropp». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 28. juni 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]