Lucy Bronze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lucy Bronze
Lucy Bronze England Ladies v Montenegro 5 4 2014 826 (cropped).jpg
FødtLucia Roberta Tough Bronze
28. oktober 1991[1] (27 år)
Berwick-upon-Tweed
Utdannet ved Leeds Beckett University
Beskjeftigelse Fotballspiller
Nasjonalitet Storbritannia
Høyde172 centimeter
Posisjonforsvarsspiller

Lucia Roberta Tough "Lucy" Bronze (født 28. oktober 1991 i Berwick-upon-Tweed) er en engelsk fotballspiller som spiller for den franske klubben Olympique Lyon og Englands landslag. Bronze spiller først og fremst høyreback, men har spilt på alle posisjoner i forsvaret, og i tillegg på midtbanen. Hun har vunnet PFAs pris for beste engelske kvinnelige fotballspiller to ganger – i 2014,[2] og igjen i 2017. I 2018 ble hun kåret til årets spiller i verden av BBC.[3]

Hun har tidligere spilt for Sunderland, Everton, Liverpool og Manchester City, samt University of North Carolina Tar Heels på college-nivå i USA.[4]

Hun har spilt to EM og ett VM for England, med bronsemedalje i VM 2015 og semifinale i EM 2017 som høydepunkt. Bronze har også spilt ungdomslandskamper for England på alderstrinn fra U-17 til U-23.

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Bronze begynte å spille for Sunderland på akademinivå i klassen jenter-12 år, og ble tatt opp i seniortroppen da hun fylte 16 i 2007.[5] Hun hadde tidligere vært kaptein for klubbens J-16-lag. Sunderland kom på 3.-plass i Premier League avdeling nord (nivå 2) denne sesongen, og treneren pekte ut Bronze som årets spiller. Neste sesong var hun med på å vinne avdeling nord med Sunderland og rykke opp til Premier League National Division.[6] Bronze spilte også i FA-cup-finalen 2009[7] hvor hun ble banens beste selv om Sunderland tapte 1–2 for Arsenal.

Sommeren 2009 flyttet Bronze til Nord-Carolina for å studere ved UNC. Universitetslagets trener Anson Dorrance innstilte henne til et stipend etter at hun hadde imponert på prøvespill. Hun fikk en fremtredende plass på midtbanen for Tar Heels' collegelag,[8] og ble den første britiske spilleren til å vinne en NCAA-pokal i desember 2009.[9][10] Bronze ble også nevnt på All-American-uttakene etter sesongen, etter å ha scoret tre mål på 24 kamper.[11]

Hun vendte våren 2010 tilbake til Sunderland for å spille Premier League-fotball.[12] I september 2010 ble det avslørt at Bronze hadde signert for Everton da hun ble tatt ut i Evertons tropp til Mesterligaen.[13] Hun debuterte for Everton mot den ungarske klubben MTK, men fortsatte å spille for Sunderland i innenlands fotball innen den nye FA Women's Super League begynte våren 2011.

Bronze forlot Everton til fordel for lokalrivalen Liverpool i november 2012, etter at Natasha Dowie og Fara Williams hadde meldt overgang til samme klubb noen dager tidligere.[14]

Bronze var en del av Liverpool-laget som vant FA WSL i 2013, og på nytt i 2014. I 2014 ble hun tildelt PFAs pris for beste engelske kvinnelige fotballspiller. Etter å ha vunnet to strake seriemesterskap forlot hun Liverpool og signerte kontrakt med Manchester City.[15]

Bronze spilte back for Manchester City i 2015-sesongen og scoret to mål for klubben, som ble nummer to i serien bak Chelsea og kvalifiserte seg for Mesterligaen for første gang. I 2016, hennes andre sesong i Manchester, scoret hun igjen to seriemål idet«Blues» gikk ubeseiret igjennom hele sesongen. Som forsvarsspiller bidro hun til at Manchester City bare slapp inn fire mål på 16 seriekamper. Hun var også med på å vinne FA WSL Cup med City, og scoret vinnermålet i finalens 105. minutt. Hun scoret også to mål i Manchester Citys første mesterligakamper, hvor City slo ut russiske Zvezda Perm i første runde med 6–0 over to kamper.[16] City nådde semifinalen i mesterligaen 2016–17, hvor de tapte 2–3 sammenlagt for Lyon, og Bronze spilte alle kampene.[17]

Etter Spring Series 2017, hvor Manchester City tok sølv, dro Bronze til franske Lyon hvor hun fikk en treårskontrakt ut 2019–20-sesongen.[18] Bronze vant serien og mesterligaen med Lyon i sin første sesong med klubben.[19]

Landslag[rediger | rediger kilde]

Ungdomslandslag[rediger | rediger kilde]

Bronze ble tatt ut på det engelske U-17-landslaget for første gang i mars 2007, mens hun spilte for Blyth Town.[20] Hun ble deretter tatt ut til VM for under-17-spillere på New Zealand, hvor England ble nummer fire. Bronze var også en del av to påfølgende engelske U-19-landslag; laget som vant EM i Hviterussland i juli 2009, og året etter laget som tapte for Frankrike og dermed tok sølv i EM-sluttspillet i Makedonia.

Hun ble tatt ut til en treningsleir med U-20-landslaget i januar 2010. Etter at hun spilte alle Englands tre kamper i VM for U-20-spillere 2010, debuterte hun for England U-23 med en 2–1-seier over Tyskland i september 2010.

A-landslaget[rediger | rediger kilde]

Bronze spilte sin første A-landskamp for England som innbytter i 67. minutt i en vennskapskamp mot verdensmestere Japan på Pirelli Stadium i Burton-upon-Trent. Hun fikk et mål annulert i kampens 89. minutt, og kampen endte dermed 1–1.[21] I neste måned var hun del av troppen som spilte EM 2013 i Sverige, men var ubenyttet reserve i det England røk ut i gruppespillet.

Bronze scoret sitt første England mål 14. juni 2014, i en 3–0-seier i Hviterussland i VM-kvalifiseringen. Hun scoret igjen 17. september, da England avsluttet kvalifiseringen med 10–0-seier over Montenegro, noe som innebar at laget tok maksimalt antall poeng i kvalifiseringen og gikk videre til sluttspillet.[22] Bronze fikk også æren av å være del av det første engelske kvinnelandslag som fikk spille på Wembley Stadium, i en kamp hvor England tapte 0–3 for Tyskland.[23]

Bronze ble tatt ut til Englands tropp til VM 2015, en turnering som endte med 3.-plass for det engelske laget. I åttendedelsfinalen mot Norge i Ottawa, scoret hun vinnermålet fra utenfor straffefeltet, i en kamp hvor England snudde 0–1 til seier 2–1. Det var Englands første seier i utslagskamper i VM gjennom tidene.[24] Hun fulgte opp med nok et avgjørende mål i kvartfinalen mot Canada i Vancouver, hvor hun scoret Englands andre mål i kampen med heading i det 14. minutt.[25]

I EM 2017 nådde England også semifinalen, med fire strake seire før tap for vertsnasjonen Nederland i semifinalen. Bronze spilte fire av fem kampene fra start,[26] men spilte ikke den siste gruppespillkampen mot Portugal, hvor England allerede var videre til kvartfinalen. Hun ble tatt ut på turneringens all-star-lag av en jury oppnevnt av UEFA, som en av tre engelske spillere.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, 9. okt. 2017, Lucy Bronze, 4356
  2. ^ «PFA Women’s Players' Player of the Year: Lucy Bronze». Arkivert fra originalen 2. mai 2014. Besøkt 2. mai 2014. 
  3. ^ «BBC Women's Footballer of the Year 2018: Lucy Bronze wins award». BBC Sport. 22. mai 2018. Besøkt 4. juni 2018. 
  4. ^ «Player Bio: Lucy Bronze». University of North Carolina. Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 3. juni 2010. 
  5. ^ «32: Lucy Bronze». Sunderland Women's FC. Besøkt 3. juni 2010. 
  6. ^ «Sunderland promoted to National Division». Fair Game. Besøkt 3. juni 2010. [død lenke]
  7. ^ «Arsenal win FA Women's Cup». BBC. Besøkt 3. juni 2010. 
  8. ^ «Bronze's roots come through for Tar Heels». ESPN. Besøkt 3. juni 2010. 
  9. ^ «North Carolina Claims Second Straight Title With Win Over Undefeated Stanford». NCAA.com. Besøkt 3. juni 2010. [død lenke]
  10. ^ «Bronze Boldly Goes». She Kicks (1 utg.). 2009. s. 22. 
  11. ^ «Brooks & Bronze Named To Soccer America's Freshman All-America Teams». University of North Carolina. Besøkt 3. juni 2010. 
  12. ^ «Four selected for England u20 training camp». Sunderland Women's FC. Besøkt 3. juni 2010. 
  13. ^ «Lucy Bronze». UEFA. Besøkt 4. oktober 2010. 
  14. ^ Garrity, Paul. «Liverpool Ladies sign defender Lucy Bronze from Everton». BBC. Besøkt 22. november 2012. 
  15. ^ «MCWFC sign Lucy Bronze». Besøkt 17. november 2014. 
  16. ^ «Women's Continental Cup final: Manchester City 1–0 Birmingham City (aet)». BBC. Besøkt 4. november 2016. 
  17. ^ «England - L. Bronze - Profile with news, career statistics and history - Soccerway». int.soccerway.com (engelsk). Besøkt 7. juni 2018. 
  18. ^ «England’s Lucy Bronze joins European champions Lyon from Manchester City». the Guardian. Press Association. 16. august 2017. Besøkt 6. juni 2018. 
  19. ^ Knight, Chris (26. mai 2018). «Lucy Bronze celebrates double success». North-Eastern Chronicle (engelsk). Besøkt 7. juni 2018. 
  20. ^ Hayley Revell (26. mars 2007). «Lucy gets the call to join England squad». New Post Leader. Besøkt 3. juni 2016. [død lenke]
  21. ^ Magowan, Alastair (26. juni 2013). «England 1–1 Japan». BBC Sport. Besøkt 23. juni 2015. 
  22. ^ Leighton, Tony (17. september 2014). «Scots face women's World Cup play-off but England beat Montenegro 10–0». Besøkt 23. juni 2015. 
  23. ^ Thompson, Anna. «England Women 0–3 Germany Women». BBC Sport. Besøkt 23. november 2014. 
  24. ^ Shemilt, Stephan (22. juni 2015). «Norway Women 1–2 England Women». BBC Sport. Besøkt 23. juni 2015. 
  25. ^ Magowan, Alistair (28. juni 2015). «England Women 2–1 Canada Women». BBC Sport. Besøkt 28. juni 2015. 
  26. ^ «UEFA Women's Euro - England - Lucy Bronze» (engelsk). UEFA. Besøkt 6. juni 2018. 
  27. ^ «Official UEFA Women's EURO 2017 Best Eleven». UEFA. 7. august 2017. Besøkt 7. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]