Halldór Laxness

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Halldór Kiljan Laxness)
Hopp til navigering Hopp til søk
Halldór Laxness
Halldór Guðjónsson
Halldór Kiljan Laxness 1955.jpg
FødtHalldór Guðjónsson
23. april 1902[1][2][3][4]
Reykjavík
Død8. februar 1998 (95 år)
Mosfellsbær
Ektefelle Auður Laxness (1945–)
Barn Guðný Halldórsdóttir
Beskjeftigelse Romanforfatter og oversetter
Nasjonalitet Island
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur (1955)[5][6]
Periode1919–1987
SjangerProsa, poesi, dramatikk, reiseskildringer
DebutBarn náttúrunnar («Naturbarnet»)
Debuterte1916
Aktive år1916
Påvirket avGunnar Gunnarsson
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1955
Medal of the USSR-1953. CPA 1717.jpg
Stalins fredspris
1949
Laxness malt av Einar Hákonarson i 1984
Laxness' gravstein ved Mosfellskirkja

Halldór Kiljan Laxness (født Halldór Guðjónsson) (født 23. april 1902, død 8. februar 1998) var en islandsk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955. I tillegg var han den første mottageren av Stalinprisen i 1949.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Laxness var sønn av Sigríður Halldórsdóttir (født 1872) og Guðjón Helgason (født 1870). Han ble født i Reykjavík, men etter bare noen få år flyttet familien til Laxnes i Mosfellssveit.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Han startet tidlig å lese, og allerede som fjortenåring fikk han publisert sin første artikkel i Morgunblaðið (Morgenbladet), da under pseudonymet H.G.. Ikke lenge etter fikk han en ny artikkel på trykk, denne gangen under sitt eget navn.

Som ung reiste Laxness mye rundt i Europa og midt på 1920-tallet konverterte han til katolisismen, noe som også preget forfatterskapet hans gjennom selvbiografiske og reflekterende verk.[trenger referanse] Han tok mellomnavnet Kiljan etter den irske helgenen St. Kilian. Laxness' religiøsitet varte imidlertid ikke livet ut, på en reise i Amerika ble han i stedet en overbevist sosialist, og emnevalgene i romanene hans fulgte etter.

Da han døde i 1998 hadde han skrevet 51 romaner, en mengde dikt, avisartikler, skuespill, reiseskildringer og noveller. Han avsluttet sitt forfatterskap med den selvbiografiske Dagar hjá munkum fra 1987. På sin eldre dager søkte han tilbake til den katolske kristentro han hadde hatt som ung,[7] og ble begravet fra den katolske domkirken i Reykjavík. Da han ble spurt hvorfor han ikke skrev mer, skal han ha svart: «Når du har skrevet mer enn 50 bøker, kommer du til et punkt der du ikke har mer på hjertet».[trenger referanse]

Nobelprisen i litteratur 1955[rediger | rediger kilde]

I sin begrunnelse for å tildele ham Nobelprisen i litteratur, sa Svenska akademien følgende:

  • «..for his vivid epic power which has renewed the great narrative art of Iceland..»

som noe fritt kan oversettes til

  • «..for hans livlige episke kraft som har fornyet Islands storslagne fortellerkunst..»

Begrunnelsen vitner for øvrig om omverdenens syn på moderne, islandsk litteratur, hvor en så den som gjennomgående sterkt påvirket av de gamle, tradisjonsrike Islendingesagaene, en påstand som ikke er helt ubegrunnet, men som ikke favner omkring hele det moderne, islandske, litterære feltet – heller ikke hele Laxness' produksjon.[trenger referanse]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • 1919 – Barn náttúrunnar
  • 1924 – Undir Helgahnúk
  • 1927 – Vefarinn mikli frá Kasmír (Den store veveren fra Kashmir)
  • 193132 – Salka Valka (Salka Valka)
  • 193435 – Sjálfstætt fólk (Sin egen herre)
  • 193740 – Heimsljós (Verdens lys)
  • 194346 – Íslandsklukkan (Islands klokke)
  • 1948 – Atómstöðin (Land til salgs)
  • 1952 – Gerpla (Kjempeliv i nord)
  • 1957 – Brekkukotsannáll (Brekkukotkrønike)
  • 1960 – Paradísarheimt (Det gjenfunne paradiset )
  • 1968 – Kristnihald undir Jökli (Sjelesorg ved Jøkelen)
  • 1970 – Innansveitarkronika (Bygdekrønike)
  • 1972 – Guðsgjafaþula (Guds gode gaver)

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • 1923 – Nokkrar sögur
  • 1933 – Fótatak manna (novellene ble senere utgitt i Þættir)
  • 1935 – Þórður gamli halti (novellene ble senere utgitt i Þættir)
  • 1942 – Sjö töframenn (novellene ble senere utgitt i Þættir)
  • 1954 – Þættir (gjenutgiving av tidligere noveller)
  • 1964 – Sjöstafakverið

Teaterstykker[rediger | rediger kilde]

  • 1934 – Straumrof
  • 1950 – Snæfríður Íslandssól (basert på Íslandsklukkan)
  • 1954 – Silfurtúnglið
  • 1961 – Strompleikurinn
  • 1962 – Prjónastofan Sólin
  • 1966 – Dúfnaveislan
  • 1970 – Úa (basert på Kristnihald undir Jökli)
  • 1972 – Norðanstúlkan (basert på Atómstöðin)

Dikt[rediger | rediger kilde]

  • 1930 – Kvæðakver

Større og mindre artikler[rediger | rediger kilde]

  • 1925 – Kaþólsk viðhorf
  • 1929 – Alþýðubókin (Folkets bok)
  • 1937 – Dagleið á fjöllum
  • 1942 – Vettvángur dagsins
  • 1946 – Sjálfsagðir hlutir
  • 1950 – Reisubókarkorn
  • 1955 – Dagur í senn
  • 1959 – Gjörníngabók
  • 1963 – Skáldatími
  • 1965 – Upphaf mannúðarstefnu
  • 1967 – Íslendíngaspjall
  • 1969 – Vínlandspúnktar
  • 1971 – Yfirskygðir staðir
  • 1974 – Þjóðhátíðarrolla
  • 1977 – Seiseijú, mikil ósköp
  • 1981 – Við heygarðshornið
  • 1984 – Og árin líða
  • 1986 – Af menníngarástandi

Reisebrev[rediger | rediger kilde]

  • 1933 – Í Austurvegi
  • 1938 – Gerska æfintýrið

Minningasögur[rediger | rediger kilde]

  • 1952 – Heiman eg fór
  • 1975 – Í túninu heima
  • 1976 – Úngur eg var
  • 1978 – Sjömeistarasagan
  • 1980 – Grikklandsárið
  • 1987 – Dagar hjá múnkum

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Halldor Laxness, biography/Halldor-Laxness
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ Akademie der Künste Berlin, 9. okt. 2017, Halldór Laxness, 51007
  4. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Halldór Kiljan Laxness, 1304411
  5. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  6. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1955/
  7. ^ Halldór Guðmundsson (2007). Halldór Laxness. [Oslo]: Tiden. s. 820. ISBN 9788205356382. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wilhelm Friese: Halldór Laxness. Die Romane. Eine Einführung. Helbing und Lichtenhahn, Basel/Frankfurt am Main 1995. In: Beiträge zur nordischen Philologie, Bd. 24.
  • Wilhelm Friese: Knut Hamsun und Halldór Kiljan Laxness: Anmerkungen zu Werken und Wirkung. A. Franke, Tübingen/Basel 2002, ISBN 3-7720-2780-6
  • Guðrún Hrefna Guðmundsdóttir: Halldór Laxness in Deutschland. Rezeptionsgeschichtliche Untersuchungen. Lang, Frankfurt am Main/Bern/New York/Paris 1989.
  • Halldór Guðmundsson: Halldór Laxness. Leben und Werk. Steidl, Göttingen 2002, ISBN 3-88243-805-3
  • Auður Jónsdóttir: Skrýtnastur er maður sjálfur, 2002 (Kinder-/Jugendbuch, Porträt von Halldór Laxness)
  • Aldo Keel: Innovation und Restauration. Der Romancier Halldór Laxness seit dem Zweiten Weltkrieg. Helbing und Lichtenhahn, Basel/Frankfurt am Main 1981. In: Beiträge zur nordischen Philologie, Bd. 10.
  • Günter Kötz: Das Problem Dichter und Gesellschaft im Werke von Halldór Kiljan Laxness. Ein Beitrag zur modernen isländischen Literatur. Wilhelm Schmitz, Gießen 1966.
  • Halldór Laxness, Erik Sønderholm: De islandske Sagaer og andre Essays. Gyldendal, København 1963.
  • Erik Sønderholm: Halldór Laxness. En monografi. Gyldendal, København 1981.