Lillomarka
| Lillomarka | |||
|---|---|---|---|
 Kjulstjernet, Lillomarka | |||
| Land |  Norge | ||
 Lillomarka 59°59′30″N 10°50′00″Ø | |||
Lillomarka er en del av Oslomarka, beliggende nordøst for Oslo sentrum, i kommunene Oslo og Nittedal.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Lillomarka er avgrenset av Maridalen i vest, Nittedal og Gjelleråsen med Gjelleråsmarka i øst, bebyggelsen i Groruddals-bydelene Bjerke og Grorud i sør og Gjøvikbanen og tettstedet Movatn i nord. Vest og nordvest for Lillomarka, på den andre siden av Maridalen, ligger Nordmarka.
Den høyeste åsen i Lillomarka er Brennberget 441 moh, en kilometer nord-nordvest for Lillomarkskapellet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Lillomarka har vært bebodd i lange tider, og har vært næringsgrunnlag for folk på flere forskjellige måter opp gjennom årene. Her har det vært gruvedrift, steinhogging og skogsdrift, i tillegg til mange husmannsplasser.[1] Frem til rundt 1964 bodde flere mennesker mer eller mindre ulovlig i provisoriske hytter i Lillomarka, frem til Oslo kommune vedtok at hyttene skulle brennes.[2]
Flere av vannene i Lillomarka ble tidligere brukt som isdammer. Isdammen på Årvoll, og Vesletjern (Lilletjern) ved Ammerud, var begge viktige kilder for befolkningen i Groruddalen og i Oslo. Vesletjern ble brukt frem til 1945, mens fra Isdammen på Årvoll ble det hentet isblokker helt frem til 1968. I dag er Vesletjern offentlig badedam. Alnsjøen og Breisjøen er drikkevannskilder og derfor stengt for bading og liknende.
Spor etter gruvedrift og steinbrudd finnes i flere områder i Lillomarka, blant annet på Hestejordene. I Lillomarka ligger også blant annet det gamle Gotthalfske kobberverk. Mestertyven Ole Høilands gjemmested fra 1830-tallet ligger i Lillomarka, og Turistforeningen arrangerer jevnlig oppdagelsesturer til denne hulen.
I moderne tid er Lillomarka blitt et populært område for friluftsliv og fysisk rekreasjon. Ved sportsstua på Linderudkollen ligger et treningsanlegg for skihoppere.
Et område på litt over tre kvadratkilometer ble i 2015 fredet som naturreservat.[3]
Stuer i Lillomarka[rediger | rediger kilde]
Lillomarka har fire sportsstuer som holder åpent for mindre servering store deler av året. Disse er Lilloseter, Linderudkollen, Sinober og Trollvannstua. Turistforeningen har stuen Fjellvang plassert i Lillomarka. Denne kan leies til overnatting for foreningens medlemmer. I tillegg finnes den private stuen Sørskogen, som ligger nord for Kjulstjern og sør for Sinober. Også her kan man få lettere servering. Ved Steinbruvann har Grorud idrettslag et klubb- og smørehus, her er det kiosk med noe ujevne åpningstider og salg av blant annet vafler og kaffe.
Friluftsliv i Lillomarka[rediger | rediger kilde]
Lillomarkas beliggenhet gjør den svært godt tilgjengelig, og er blitt et sentralt friluftsområde for beboerne fra de nærliggende områder rundt hele marka, ikke minst for de som bor i Nittedal og i Groruddalen. Lillomarka omtales av Skiforeningen som er godt alternativ til utfartsstedene i Nordmarka, spesielt vinterstid.
Sportsstuene er naturlige mål for en tur i Lillomarka, men skogen har mange idylliske tjern og vann som er godt egnet for turer med telt, lavvo eller gapahuk. Marka er åpen for fisking i alle tjern og vann utenom drikkevannskildene Alunsjøen og Breisjøen. Det finnes også flere ridestier i Lillomarka.
Badevann[rediger | rediger kilde]
Mellom Ammerud og Grorud ligger det populære badevannet Steinbruvann, med en mindre badedam nedenfor. Badedammen ble opprettet da Steinbruvann var drikkevannskilde og stengt for bading.
På Ammerud, ved Apalløkka skole, ligger badevannet Vesletjern, som særlig brukes av befolkningen på Rødtvet. Nær Grefsenkollen ligger badevannet Trollvann, ikke langt fra Trollvannstua.
Undervisning[rediger | rediger kilde]
Skoler og barnehager som sokner til Lillomarka bruker den flittig til kortere og lengre friluftslivsturer sommer som vinter. Bjerke videregående skole nytter Lillomarka i forbindelse med utholdenhetstrening, orienteringskurs og friluftslivskurs. Krigsskolen på Linderud har etablert traseer for jogging og løping. De har merket løyper for 1 km og 5 km.
Orientering[rediger | rediger kilde]
«Lill-O-Dilten» er navnet på et turorienteringsopplegg i regi av Lillomarka Orienteringslag. Lillodilten består av mange poster av ulik vanskelighetsgrad som ligger ute i marka hele tiden i bestemte deler av sommerhalvåret. Graderingen er vanligvis Mini-O-dilten som den letteste versjonen med ulike kart og postvalg i nærmorådet til Grorud og Ammerud. Lill-O-Dilten har gjerne noe vanskeligere poster plassert lenger fra hverandre over en større del av Lillomarka, også langt nord i marka.
Vinterfriluftsliv[rediger | rediger kilde]
Vinterstid har Lillomarka et godt utvalg oppkjørte skiløyper, hvorav flere er lysløyper. Friluftsetaten i Oslo kommune er ansvarlig for det meste av skiløypenettet i Lillomarka.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Sti- og løypeskilt ved Evensetermyra -
Den gamle Hadelandsveien går gjennom Lillomarka -
Alunsjøen, Lillomarka -
Alundammen, Ammerud -
Alnsjøen med isdekke -
Vesletjern, Ammerud -
Skilting på Tonsenhagen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eivind Heide (1981). Lillomarka gjennom tidene.
- ^ «Spøker det i Haralds hytte?». Nordre Aker Budstikke. 1. oktober 2021. Besøkt 27. november 2021.
- ^ (no) Lillomarka i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Leif Tvedt (1952). Lillomarka. Oslo-marka (2 utg.). Oslo: Halvorsen & Larsen forlag. s. 205–214.
- Eivind Heide (1993). Lillomarka, Nittedalsmarka. Lokalhistorisk forlag. ISBN 8274040767.
- Bjørn Revil (2008). Markaguiden. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205379039.
- Helge Haakenstad (2016). Lillomarka : liten og variert - vakker og verdifull. Oslo: Skog og varde. ISBN 9788299826723.