Hopp til innhold

Jostein Gaarder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jostein Gaarder
Født8. aug. 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Oslo[5][6]
BeskjeftigelseLærer, romanforfatter, filosof, barnebokforfatter, manusforfatter, lyriker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Oslo katedralskole
FarKnut Gaarder
MorInger Margrethe Gaarder
SøskenHelge Gaarder
NasjonalitetNorge[7][8]
Utmerkelser
13 oppføringer
Bokhandlerprisen (1993)
Skolebibliotekarforeningens litteraturpris (1993)
Bancarella Literary Prize (1995; for verk: Sofies verden)
Premio Arcebispo Xoán de San Clemente de novela estranxeira (1996; for verk: Sofies verden)
Prix des libraires du Québec (1996; for verk: Le monde de Sophie)[9]
Internasjonal Janusz-Korczak-Litteraturpris (1996)
Årets Peer Gynt (1996)
Literaturpreis der Jury der jungen Leser (1997)
Brageprisens hederspris (2002)
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris[10]
Willy Brandt-prisen (2004; sammen med: Heiko Uecker)
Kommandør av St. Olavs Orden (2005)[11]
Flaiano Literary Prize
Jostein Gaarder på Commons

Jostein Gaarder (født 1952) er en norsk forfatter. Han fikk sitt store gjennombrudd med romanen Sofies verden i 1991. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten.

LiteratureXchange Festival Aarhus 2023
Foto: Hreinn Gudlaugsson

Liv og arbeid

[rediger | rediger kilde]

Jostein Gaarder ble født inn i en litterær familie: hans mor, Inger Margrethe Gaarder, var barnebokforfatter og rektor; hans far, Knut Gaarder, var også rektor. Han er bror til Helge Gaarder.[12] Jostein Gaarder er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, og underviste noen år i videregående skole, før han i 1981 ble ansatt som lærer i filosofi ved Fana Folkehøgskule. Han var ansatt der til 1991, og har siden levd av forfatteryrket.

Gaarders litterære gjennombrudd kom med Kabalmysteriet i 1990. Boken inneholder flere av de elementene som siden har blitt kjennetegnende for Gaarders utgivelser, som for eksempel undringen over livets store spørsmål, og en oppbygging av teksten med flere fortellinger-i-fortellingen. Mønsteret er tydeligst i Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet, men også i Vita Brevis og Appelsinpiken sees en lignende arkitektur.

Hans best kjente verk er romanen Sofies verden, «en roman om filosofiens historie». Romanen er oversatt til 60 språk og trykket i rundt 30 millioner eksemplarer.[13] Boken er filmatisert, det er laget musikal, brettspill og CD-ROM-spill av den, og den var verdens mestselgende roman i 1995. I 2022 og 2023 kom romanen også ut som tegneserie i to bind, med manus av den belgiske forfatteren Vincent Zabus og tegninger av Nicoby og Philippe Ory, utgitt på det franske forlaget Albin Michel.[14] Sofies verden ble i sin tid skrevet som en «kommentar» til Kabalmysteriet, eller som forfatteren selv sier det: «Når hovedpersonen i Kabalmysteriet, Hans Thomas, kommer hjem fra sin reise, tenkte jeg at han kanskje ville gå på biblioteket for å finne en bok som kunne forklare alle de filosofiske spørsmålene for ham. Men den boka fantes ikke, så derfor laget jeg den».

Sammen med sin kone Siri Dannevig kjøpte Gaarder i desember 2005 Operacafeen på Grønland i Oslo.[15]

Politisk engasjement

[rediger | rediger kilde]

Gaarder har gjennom flere år engasjert seg for blant annet miljø og menneskerettigheter. I 1997 stiftet han Sofieprisen sammen med sin kone, Siri Dannevig. Stiftelsen som delte ut prisen ble grunnlagt samtidig, som Sofie-Stiftelsen, men skiftet i 2010 navn til Sofieprisen.[16] Prisen og stiftelsen var oppkalt etter Gaarders roman Sofies verden. Prisvinneren mottok 100 000 amerikanske dollar. Denne prisen ble utdelt årlig til personer som hadde gjort en betydelig innsats innenfor miljø og utvikling. I 2013 ble den utdelt for siste gang.[trenger referanse]

Sommeren 2006 skrev Gaarder en kronikk med tittelen «Guds utvalgte folk» som kom på trykk i Aftenposten.[17] I teksten kom han med sterk kritikk av Israels krigføring mot palestinere, og gjorde det klart at han ikke anerkjente statens rett til å eksistere i sin nåværende form. Kronikken førte til kraftige reaksjoner fra enkelte hold, spesielt fra Det mosaiske trossamfunn og fra skribent Mona Levin, som selv er jøde.[18] Andre tok Gaarders kronikk i forsvar, deriblant tidligere statsminister Kåre Willoch[19] og forsker Hilde Henriksen Waage.[18] En uke senere skrev Gaarder en oppfølgende kronikk med tittelen «Forsøk på klargjøring».[20]

Utmerkelser og priser

[rediger | rediger kilde]
Priser (utvalg)

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Diagnosen og andre noveller (1986)
  • Barna fra Sukhavati (1987)
  • Froskeslottet (1988)
  • Kabalmysteriet (1990)
  • Sofies verden (1991)
  • Julemysteriet (1992)
  • Bibbi Bokkens magiske bibliotek (1993) – sammen med Klaus Hagerup
  • I et speil, i en gåte (1993)
  • Hallo? Er det noen her? (1996)
  • Vita Brevis (1996)
  • Maya (1999)
  • Sirkusdirektørens datter (2001)
  • Appelsinpiken (2003)
  • Sjakk Matt (2006)
  • De gule dvergene (2006)
  • Slottet i Pyreneene (2008)
  • Det spørs (2012)
  • Anna. En fabel om klodens klima og miljø (2013)
  • Anton og Jonatan (2014)
  • Dukkeføreren (2016)
  • Akkurat passe. En liten fortelling om nesten alt (2018)
  • Det er vi som er her nå. En livsfilosofi (2021)
  • Equinox. 24 nøkler til en verden før den glipper (2022) – opprinnelig skapt som scenisk forestilling i 2014, med musikk av Henning Kraggerud

Faglitteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Verdens Religioner (1982)
  • Kristendommen (1983)
  • «Allahu Akbar» Gud er størst. En bok om Islam (1983) – sammen med Inger M. Gaarder
  • Livssyn og etikk (1984)
  • Religionsboka (1989)
  • Etikk og livssyn i samfunnslære (1990)
  • Religion og etikk (2000)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jostein-Gaarder, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021453, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Babelio, Babelio forfatter-ID 2865[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 18906[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ LIBRIS, Libris-URI 31fhjbsm0wxwv3t, utgitt 20. januar 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ arkiveringsdato 23. mars 2017, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.prixdeslibraires.qc.ca[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.riksmalsforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Det norske kongehuset, «Tildelinger av ordener og medaljer», besøkt 12. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ «Absolute Jostein», artikkel i Dagbladet 13. mars 2006
  13. ↑ Aschehoug, forfatterside Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  14. ↑ «Le Monde de Sophie - La Philo de Socrate à Galilée - tome 1 | Éditions Albin Michel». www.albin-michel.fr. Besøkt 12. juli 2026.
  15. ↑ «Kjøper teater i julegaveAftenposten», 21. desember 2005
  16. ↑ «Sofie-stiftelsen skifter navn til Sofieprisen». 9. februar 2010. Arkivert fra originalen 7. juli 2011. «For å forhindre misforståelser og sammenblandinger har vi besluttet å kun bruke navnet Sofieprisen om stiftelsen og prisen.»
  17. ↑ Gaarder, Jostein (5. august 2006). «Guds utvalgte folk». www.aftenposten.no. Arkivert fra originalen 16. august 2006. Besøkt 13. juli 2026.
  18. 1 2 NRK (7. august 2006). «Får tøff kritikk». NRK. Besøkt 13. juli 2026.
  19. ↑ «Dag og Tid». www.dagogtid.no. 12. august 2006. Arkivert fra originalen 5. oktober 2006. Besøkt 13. juli 2026.
  20. ↑ «Forsøk på klargjøring», Aftenposten, 12. august 2006.
  21. ↑ Bekjentgjøringen av æresdoktoratet ved Trinity College i Dublin, Irland. Arkivert 18. mai 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Karsten Alnæs		 Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Klaus Hagerup
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jostein_Gaarder&oldid=25857285»