Iram Haq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Iram Haq
Født1. jan. 1976[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, manusforfatter, sanger, modell Rediger på Wikidata
Utdannet vedWesterdals Oslo ACT
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKanonprisen for beste manus (2013) (for: Jeg er din)
Kanonprisen for beste regi (2017)[2]
Kanonprisen for beste manus (2017) (for: Hva vil folk si)[2]
Amandaprisen for beste regi (2018) (for: Hva vil folk si)
Amandaprisen for beste filmmanus (2018) (for: Hva vil folk si)
IMDbIMDb

Iram Haq (født 1976) er en norsk skuespiller, filmregissør og sanger. Hun har gjort seg bemerket som filmskaper både med kortfilmer og spillefilmer og har vunnet Amandaprisen to ganger og Kanonprisen tre ganger for sine filmer. Haq har utdannelse som art director fra Westerdals reklameskole.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Haq er oppvokst på Stovner. Hennes foreldre er arbeidsinnvandrere fra Pakistan, og Haq hevder at hennes foreldres ønske om skjerme henne fra norsk kultur skyldtes at de ikke «hadde tid til å integrere seg, de måtte jobbe og sikre sin fremtid for barna. Du skal ha overskudd og mot til å klare å integrere deg.»[3]

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Hun spilte hovedrollen som Jasmin, med Bjørnar Teigen som motspiller, i filmen Import-eksport. Haq hadde også rollen som Fatima Silmandar i NRKs humorserie Borettslaget, som sykepleier i dramaserien Berlinerpoplene og som ett av drapsofrene i Varg Veum-filmen Falne engler. Hun har også spilt en rolle i Hva vil folk si.

Filmskaper og forfatter[rediger | rediger kilde]

Kortfilmer[rediger | rediger kilde]

Hun har laget flere kortfilmer. Hennes første film het Trofast. Uten filmerfaring skrev Haq manus, var skuespiller, regiassistent og kostymeansvarlig. Filmen ble plukket ut til filmfestivalen i Venezia som eneste norske bidrag i 2004.[3] Haq debuterte som regissør med kortfilmen Skylappjenta foruten å spille hovedrollen har skrevet manuset selv. Skylappjenta er en ny versjon av Rødhette, med tokulturell problematikk. Filmen har foruten flere norske priser vunnet internasjonale the Ellen Award på festivalen Aspen Shortfest, og var plukket ut til Sundance filmfestival i 2010.

Billedbok[rediger | rediger kilde]

Haq ga også ut Skylappjenta som billedbok på Cappelen Damm forlag, med illustrasjoner av Endre Skandfer. Boken var nominert til Kulturdepartementets debutantpris, og ble også nominert til UPrisen 2010.[4]

Roman[rediger | rediger kilde]

Haqs første roman, Uelsket, ble utgitt 2021.[5]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Haq debuterte som spillefilmregissør med filmen Jeg er din, som hadde premiere 18. august 2013. Denne filmen hadde hun også selv skrevet manus til.[6] For filmen vant hun Kanonprisen 2013 i klassen beste manus.[7]

Hennes andre spillefilm Hva vil folk si hadde Norgespremiere 6. oktober 2017.[8] For den filmen vant hun prisene for beste regi og beste filmmanus under både Amandaprisen 2018 og Kanonprisen 2017.[9] Filmen vant dessuten Amanda-klassene beste norske kinofilm og beste mannlige skuespiller (Adil Hussain) og var nominert i ytterligere tre klasser.[10]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD person-ID 94312, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b kosmorama.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Ane Nydal (22. juli 2016). «Iram helt på ekte». Dagsavisen. Besøkt 5. mars 2019. 
  4. ^ «Skylappjenta». Uprisen. Arkivert fra originalen 2. mars 2019. Besøkt 2. mars 2019. «Skylappjenta er en illustrert bok om oppvekst, pubertet og frigjøring. Den er basert på eventyret om Rødhette, samtidig som den er dagsaktuell. Boken sjonglerer mellom eventyr og virkelighet. Skylappjenta har aldri vært utenfor hjemmet, og må nå vandre gjennom skogen til sin syke bestemor. På veien møter hun Normann som hun forelsker seg i og onkelen som vil ta henne til Pakistan og gifte henne bort.» 
  5. ^ «God og velskrevet». 21. september 2021. Besøkt 9. mai 2022. 
  6. ^ «Jeg er din». Filmweb. Besøkt 5. mars 2019. 
  7. ^ «Kanonprisen: Småfilmenes triumf». p3.no. 29. april 2014. Besøkt 2. april 2021. 
  8. ^ «Hva vil folk si - 2017». Filmweb.no. Besøkt 5. mars 2019. 
  9. ^ «Stakk av med hele fire priser på kvinnedagen: - Kul måte å feire på». dagbladet.no. 9. mars 2018. Besøkt 4. april 2021. 
  10. ^ Rano Tahseen; Kristian Aaser (18. august 2018). «Dette er årets Amanda-vinnere 2018». VG. Besøkt 25. august 2018. 
  11. ^ «De nominerte til årets Kanonpris». rushprint.no. 17. mars 2014. Besøkt 2. april 2021. 
  12. ^ «Dette er de Amanda-nominerte». nrk.no. 18. juni 2014. Besøkt 2. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]