Hopp til innhold

Stig Millehaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stig Millehaugen
Født8. mai 1969Rediger på Wikidata
Død29. jan. 2026[1][2][3]Rediger på Wikidata (56 år)
BeskjeftigelseYrkeskriminell Rediger på Wikidata
Nasjonalitetnorsk
Medlem avTveitagjengen
Dømt forOverlagt drap,[4] væpnet ran[4]
DomSeks års fengsel (1992)
17 års fengsel (1993)
21 års forvaring (2011)

Stig Millehaugen (1969–2026)[5] var en norsk drapsmann dømt for en rekke alvorlige lovbrudd. Han var medlem av Tveitagjengen og ble dømt for flere væpnede ran og to tilfeller av overlagt drap. Millehaugen ble omtalt som (en av) «Norges farligste».[6][7]

I november 2008 skiftet Millehaugen etternavn til Bergquist, men byttet etternavnet tilbake til Millehaugen i april 2009.[8]

Kriminalitet

[rediger | rediger kilde]

Tveitagjengen

[rediger | rediger kilde]

Millehaugen var et sentralt medlem i Tveitagjengen.[9] Han ble første gang tatt av politiet på Tveita i 1986, for å ha kjøpt en stjålet boblejakke.[10]

Ran av postkontor og bankran

[rediger | rediger kilde]

I februar 1992 ble Millehaugen dømt til seks års fengsel for væpnet ran av Klemetsrud postkontor i desember 1990 og ranet av Sparebanken Nors filial på Oppsal i Oslo i februar i 1991.[8]

Rømning og to nye postran

[rediger | rediger kilde]

Millehaugen rømte fra Berg fengsel i Tønsberg kommune i 1992 der han sonet for grovt ran. Deretter begikk han nye grove ran sammen med en medskyldig mens han var på rømmen.

13. august 1992 ranet han postkontoret på Svartskog i den tidligere Oppegård kommune. 31. august 1992 ranet han postkontoret på Nesbru i Asker kommune sammen med Trond Ron Jarle Horgen.[11] I flukten etter ranet på Nesbru tok Millehaugen og Horgen to tilfeldige kunder på postkontoret som gisler. De tok seg over fjorden fra Asker til Nesodden. Der presset de en Volvo av veien, før de kjørte videre i den med sjåføren som nytt gissel. Ransutbyttet på 740 000 kroner ble aldri funnet.[12]

Drap på fengelsbetjent i 1992

[rediger | rediger kilde]

Mens han var varetektsfengslet for disse nye ranene, rømte han fra Sarpsborg fengsel i desember 1992.[8][13]

I august 1993 ble han dømt til 17 år i fengsel for å ha skutt og drept fengselsbetjent Jon Arild Martinsen i Sarpsborg fengsel under rømningen.[8][13]

Han hadde planlagt en flukt og fikk smuglet en pistol inn gjennom vinduet på cellen. Våpenleveringen skapte såpass mye bråk at fengselsbetjenten Jon Arild Martinsen kom utenfor døren og spurte hva som skjedde.[12] Millehaugen svarte at han måtte på toalettet. Da Martinsen åpnet døren, skjøt Millehaugen ham i brystet.[12]

Mens fengselsbetjenten lå døende på gulvet, løp Millehaugen til vaktrommet og truet en annen betjent til å kjøre ham til Oslo. Der meldte han seg for politiet dagen etter.[12]

Rømningen i oktober 2000

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2000 stakk Millehaugen av under permisjon fra Ullersmo fengsel og rømte med kjæresten sin. Ifølge en ansatt, tømte han effektlageret og rømte etterpå.

Åtte måneder senere, i juni 2001, ble han pågrepet.[8]

Kreditkassen-ranet i 2000

[rediger | rediger kilde]

Den 27. desember 2000 kl. 09:30 ble Kreditkassens filial i Oslo ranet av en maskert person, som avfyrte skudd med en MP5 maskinpistol.[8][14] Raneren skjøt 11 skudd mot en politipatrulje under flukten og stjal en bil.[15] Politiet mistenkte Millehaugen, men han ble frikjent for ranet i 2003 grunnet manglende bevis, dog dømt til ett års fengsel for våpenbesittelse.[8] I 2002 ble han tiltalt for flere lovbrudd, inkludert drapsforsøk, grovt ran og våpenforseelser.[16] På grunn av rømningsfare sonet han på Ringerike fengsels høysikringsavdeling.[8]

Overlagt drap på Mohammed Javed i 2009

[rediger | rediger kilde]

19. januar 2009 ble 28 år gamle Mohammed Javed funnet skutt og drept i en utbrent bil på Haugerud i Oslo. Han var leder for gjengen Young Guns, som var i langvarig konflikt med A-gjengen – tidligere samarbeidspartnere. A-gjengen forsøkte å forhandle fred med B-gjengen, men B-gjengen nektet å forholde seg til Young Guns, som de mente var årsaken til konflikten. Dette førte til at Young Guns ble isolert fra både A-gjengen og resten av det kriminelle miljøet.[17]

Straffesaken mot Stig Millehaugen startet i Oslo tingrett i januar 2011. Aktor var statsadvokat Svein Holden, mens Morten Furuholmen og Per Johan Sjong Larsen var forsvarere. Ifølge aktoratet ble drapet bestilt av Ahmed Shahbaz Dad via en falsk Facebook-profil, som ble funnet på en datamaskin hjemme hos ham.[18][19]

Hovedvitnet, Alex Ruiz Fuica, forklarte at han kjørte bilen hvor Javed satt i passasjersetet og Millehaugen i baksetet.[20][21] Under en planlagt kjøretur for å diskutere et ran, skjøt Millehaugen Javed bakfra og Fuica rømte bilen.[22] Millehaugen flyttet deretter bilen til en parkeringsplass, tømte den for bensin og tente på før han reiste hjem.[22][23]

Han ble pågrepet samme kveld i et frigangshjem på Sandaker. Politiet fant bensinrester på klærne hans og kruttspor på hendene.[22]

9. april 2011 dømte Oslo tingrett Millehaugen til 21 års forvaring med 10 års minstetid for likvideringen av Javed. Dad ble av tingretten dømt til 21 års fengsel.

31. januar 2012 kom ankesaken opp for Borgarting lagmannsrett.[24] Den 22. mars ble Millehaugen på nytt idømt 21 års forvaring med 10 års minstetid for overlagt drap, mens Dad ble dømt til 21 års fengsel.[25] [13][26][27]

Rømningen i juni 2022

[rediger | rediger kilde]

Millehaugen var på permisjon fra fengsel i juni 2022 da han ikke returnerte som avtalt og ble ettersøkt av politiet.[16][28] I etterkant ble en 53 år gammel mann pågrepet i Oslo, siktet for å ha bistått Millehaugen med flukten. Mannen innrømmet å ha kjøpt flybilletter til Millehaugen i forkant av permisjonsdagen. De to har hatt en nær relasjon siden minst 2009.[29][30]

Millehaugen reiste med fly fra Trondheim til Oslo uten å oppgi identitet, ettersom det ikke er krav om ID ved innenlandsflyginger.[31] Han ble gjenkjent av medpassasjerer,[32] og tok deretter drosje til Oslo sentralstasjon.

Han reiste videre fra sentrum til Helsfyr og dro deretter til Østmarka, hvor han holdt seg skjult under flukten. Ifølge politiet reiste han ved flere anledninger inn til byen for å skaffe mat og utstyr.[33]

Millehaugen ble identifisert på videoopptak fra området, og han ble pågrepet i Østmarka etter én uke på flukt, hvor han hadde hatt tilhold i en gapahuk.[34][35]

Fortsatt soning

[rediger | rediger kilde]

7. desember 2022 ba Stig Millehaugen om prøveløslatelse, via sin advokat Morten Furuholmen. Han hadde da ikke hatt permisjon fra Ullersmo fengsel siden rømningen i juni 2022.[36] Søknaden ble behandlet av Oslo tingrett i august 2023, og den 13. september ble han innvilget prøveløslatelse under vilkår fra det tidspunktet kriminalomsorgen bestemmer.[37]

Det var meningen at han skulle prøveløslatelses innen 1. juni 2024, men en drøy uke senere anket påtalemyndigheten beslutningen til Borgarting lagmannsrett. Den 19. januar 2024 avgjorde Borgarting lagmannsrett at vilkårene for prøveløslatelse ikke var tilstede.[38]

Drapet på Metkel Betew

[rediger | rediger kilde]

Den 17. april 2025 ble Metkel Betew skutt og drept i Godliaskogen på Oppsal i Oslo. Tre dager senere, 20. april, ble Millehaugen pågrepet i Horten og siktet for drapet på Betew.[39] På tidspunktet for drapet var Millehaugen på permisjon fra Berg fengsel og midlertidig overført til en åpen anstalt i Horten i påvente av mulig løslatelse.[40]

Dødsfallet

[rediger | rediger kilde]

Millehaugen satt i varetekt i Kongsvinger fengsel da det den 29. januar 2026 ble kjent at han var funnet død på en fengselscelle. Dødsårsaken ble ikke oppgitt.[41][42][5]

Selvbiografi

[rediger | rediger kilde]

Forlaget Press ga ut Millehaugens selvbiografi Gjerningsmann i april 2023.[43]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ NRK, Silja Björklund Einarsdóttir, «Drapsdømte Stig Millehaugen er død», verkets språk bokmål, utgitt 29. januar 2026, besøkt 29. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Aftenposten, «Stig Millehaugen funnet død på fengselscelle», verkets språk bokmål, utgitt 29. januar 2026, besøkt 29. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Nettavisen, Farid Ighoubah,, Aurora Johansen, «Drapsdømte Stig Millehaugen funnet død på cella», verkets språk norsk, utgitt 29. januar 2026, besøkt 29. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 «Etterlyst internasjonalt: Dobbeltdrapsdømt møtte ikke opp etter permisjon». NRK. 1. juni 2022.
  5. 1 2 Farestvedt, Ingrid Bjørndal; Vikås, Marianne; Olsen, Preben Sørensen; Hopperstad, Morten S.; Åsgard, Anne Sofie Mengaaen (29. januar 2026). «Stig Millehaugen (56) er død». VG (på norsk). Besøkt 29. januar 2026.
  6. ↑ Ighoubah, Farid (29. januar 2026). «Derfor ble Stig Millehaugen «Norges farligste»». Nettavisen (på norsk). Besøkt 29. januar 2026.
  7. ↑ Millehaugen, Stig (7. desember 2018). «Kronikk: Jeg er dømt til forvaring i 21 år for en rekke alvorlige forbrytelser. Dette er mitt forsøk på å forklare ondskap.». Aftenposten. Besøkt 29. januar 2026.
  8. 1 2 3 4 5 6 7 8 «Dette er Stig Millehaugen». www.aftenposten.no. 20. januar 2009. Besøkt 9. juni 2022.
  9. ↑ «Drapsdømt rømling pågrepet». www.vg.no. Besøkt 1. juni 2022.
  10. ↑ Politi og røvere, Aftenposten, 24. januar 2009 kl 21:01, oppdatert 15. oktober 2011, besøkt 10. juni 2021
  11. ↑ «Narko og ran for åpen soning». VG. 9. mai 2003.
  12. 1 2 3 4 «I fengsel eller på rømmen siden 1988: Drap, henrettelse, gisler og grove ran». www.aftenposten.no. 2. juni 2022. Besøkt 13. september 2023.
  13. 1 2 3 «Farlig drapsmann rømte». VG. 19. oktober 2000. Besøkt 13. september 2023.
  14. ↑ Norum, Hallvard (1. juni 2022). «Dette er Stig Millehaugen». NRK. Besøkt 13. september 2023.
  15. ↑ NRK (27. desember 2000). «Bankran i Bogstadveien». NRK. Besøkt 13. september 2023.
  16. 1 2 Sindre Camilo Lode, Ingri Bergo, Stella Bugge og Eirik Husøy (1. juni 2022). «Politiet slår riksalarm: Dobbeltdrapsdømt møtte ikke opp etter permisjon». www.vg.no. Besøkt 1. juni 2022.
  17. ↑ NTB (21. januar 2009). «Dusør for å drepe Mohammed Javed». www.abcnyheter.no (på norsk). Arkivert fra originalen 15. april 2023. Besøkt 13. september 2023.
  18. ↑ «Slik forklarer Millehaugen Facebook-bevisene». www.vg.no. 20. januar 2011. Besøkt 13. september 2023.
  19. ↑ Mæland, Kjetil (20. januar 2011). «- Drapsprofil på Facebook». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. september 2023.
  20. ↑ «RETTSSAKEN ETTER GJENGDRAPET: - Slengbemerkningene er helt uverdige». www.vg.no. 19. januar 2011. Besøkt 13. september 2023.
  21. ↑ «Hevder han satt ved siden av da kameraten ble skutt av Millehaugen». www.aftenposten.no. 18. januar 2011. Besøkt 13. september 2023.
  22. 1 2 3 Mæland, Kjetil (16. januar 2011). «Gangsterlederen og drapsmannen». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. september 2023.
  23. ↑ Brenna, Jarle Grivi (20. januar 2011). «- Ikke noe problem å jogge etter en øl». VG (på norsk). Besøkt 20. april 2025.
  24. ↑ Drapsdømte Stig Millehaugen klar for ny rettsrunde, vg.no, oppdatert 30. januar 2012
  25. ↑ «Millehaugen fikk 21 års forvaring for overlagt drap». Aftenposten. 28. mars 2012. Besøkt 28. mars 2012.
  26. ↑ «Stig Millehaugen kjent skyldig i overlagt drap». www.vg.no. 22. mars 2012. Besøkt 13. september 2023.
  27. ↑ NRK (22. mars 2012). «Millehaugen kjent skyldig». NRK. Besøkt 13. september 2023.
  28. ↑ Holm-Nilsen, Sverre (1. juni 2022). «Dobbeltdrapsdømte Stig Millehaugen er etterlyst – kom ikke tilbake til fengselet». NRK. Besøkt 13. september 2023.
  29. ↑ Ighoubah, Farid (3. juni 2022). «Pågrepet i Stig Millehaugen-saken: Politiet mener han kjøpte flybilletten». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. september 2023.
  30. ↑ Ravndal, Dennis (2. juni 2022). «Etterlyste Stig Millehaugen skal ha reist til Oslo». NRK. Besøkt 13. september 2023.
  31. ↑ «Ingen ID-kontroll på norske flyplasser: – Millehaugen kan ha fløyet som «hvem som helst»». www.vg.no. 3. juni 2022. Besøkt 13. september 2023.
  32. ↑ NRK (6. juni 2022). «Politiet har fått tips fra Millehaugens medpassasjerer». NRK. Besøkt 20. april 2025.
  33. ↑ «Skulle kjøpe fleecegenser da han ble pågrepet». www.vg.no. 8. juni 2022. Besøkt 13. september 2023.
  34. ↑ «Stig Millehaugen pågrepet: – Han var medtatt». www.vg.no. Besøkt 8. juni 2022.
  35. ↑ NRK (8. juni 2022). «Stig Millehaugen sitter i avhør». NRK. Besøkt 13. september 2023.
  36. ↑ Sundby, Jens Christian (7. desember 2022). «Stig Millehaugen ber om prøveløslatelse». NRK. Besøkt 13. september 2023.
  37. ↑ Revheim-Rafaelsen, Mathias (13. september 2023). «Stig Millehaugen prøveløslates». NRK. Besøkt 13. september 2023.
  38. ↑ NTB: Retten sier nei til å løslate Stig Millehaugen på prøve, msn.com, 19 januar 2024
  39. ↑ Widerøe, Rolf J.; Quist, Christina; Hopperstad, Morten S.; Haram, Ola; Andersen, Gordon; Tobiassen, Markus; Fjellanger, Runa; Kingsrød, Marie Golimo; Espevik, Hanna (20. april 2025). «Stig Millehaugen er siktet for drapet på Metkel Betew: Vil ikke la seg avhøre før fengsling». VG (på norsk). Besøkt 21. april 2025.
  40. ↑ Waaler, Emilie (20. april 2025). «Politiet varsler pressekonferanse i forbindelse med drapet på Metkel Betew». NRK. Besøkt 20. april 2025.
  41. ↑ «Stig Millehaugen funnet død på fengselscelle». aftenposten. 29. januar 2026. Besøkt 19. januar 2026.
  42. ↑ «Stig Millehaugen er død: – Dette er bare trist». tv2.no. TV2. 29. januar 2026. Besøkt 29. januar 2026.
  43. ↑ Millehaugen, Stig (2023). Gjerningsmann. Oslo: Forlaget Press. ISBN 978-82-328-0576-1.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stig_Millehaugen&oldid=25670437»