Anders Baasmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anders Baasmo
Anders Baasmo Christiansen.JPG
Anders Baasmo Christiansen 2010
Foto: Jarle Vines
FødtAnders Baasmo Christiansen
29. januar 1976[1]Rediger på Wikidata (45 år)
HamarRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, fjernsynsskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2004), Kanonprisen for beste mannlige hovedrolle (2009), Heddaprisen for beste mannlige skuespiller (2008)[2], Gullruten for beste skuespiller (2007)[3], Gullruten for beste skuespiller (2011)[4], Gullruten for beste skuespiller (2012)[5]Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Anders Baasmo Christiansen (født 29. januar 1976 i Hamar) er en norsk skuespiller fra Furnes.[6] Han fikk sitt gjennombrudd med en rolle i den norske filmen Buddy, som han også vant en Amanda-pris for.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Her som kongen i Spelet om Heilag Olav 2007, sammen med Eir Inderhaug som Gudrun.

Baasmo er utdannet ved utdannet ved Statens Teaterhøgskole 1997-2000 og startet sin skuespillerkarriere på Trøndelag Teater våren 2000. Hans første rolle var som studenten Trofimov i Anton Tsjekhovs Kirsebærhaven. Deretter tolket han hele sju roller i Peer Gynt, før han agerte Mozart i Peter Shaffers Amadeus, som han også mottok Teatrets Venners kunstneriske pris for. Forestillingen vant i 2001 Heddaprisen for Landets beste forestilling. Han har siden 2002 jobbet ved Det Norske Teatret. Der har han blant annet hatt roller i stykker som Andejakt av Aleksandr Vampilov og Seie-Seiarens song av Daniel Danis. I 2003 spilte han kongen i det tradisjonsrike Spelet om Heilag OlavStiklestad. Senere i 2003 overtok han hovedrollen som Petter Dass i Herr Petters Lovsang, etter en ukes lynlesing etter at Bjørn Sundquist ble syk.[7] I 2007 var han å se i hovedrollen i Riksteatrets oppsetning av Hamlet, en rolletolkning som ble belønnet med Heddaprisen i 2008[8], samt at han igjen hadde hovedrollen i Herr Petters Lovsang under Nordland Musikkfestuke.[9]

Med Heddaprisen ble han den første som har vunnet alle de tre store skuespillerprisene i Norge, Heddaprisen, Amandaprisen og Gullruten.[10]

Han filmdebuterte i 2002 Stefan Faldbakkens kortfilm Anolit. Året etter hadde han en sentral rolle i den kjente spillefilmen Buddy, en rolle som gav ham en Amandapris. I 2006 spilte han hovedrollen som Henrik Ibsen i NRKs storsatsing En udødelig mann. For rollen fikk han Gullruten 2007 i klassen beste mannlige skuespiller. I 2008 var han å se i en birolle i den svensk-norske filmen Arn – Tempelridderen. Baasmo spilte også rollen som Jomar i filmen Nord som hadde premiere i februar 2009. Dette var hans første hovedrolle på film, og han høstet tildels glitrende kritkker for innsatsen[11], også i utlandet.[12] I 2010 spilte han Benedict i den TV 2-sendte serien Dag, en rolle som han fikk Gullrute-pris for i klassen beste mannlige skuespiller under Gullruten 2011 og Gullruten 2012. Videre spilte han rollen James i Riksteatrets suksessoppsetning Lang dags ferd mot natt, som han også ble nominert til Heddaprisen for.[13]

I 2011 spilte han i dramaserien Koselig med peisNRK, også for denne rollen ble han Gullruten-nominert i kategorien beste mannlige skuespiller. Høsten samme år dukket han opp igjen som Benedict i sesong 2 av Dag.

I 2012 portretterte han Herman Watzinger i spillefilmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen til gode anmeldelser.[14] Hans tolkning av rollen ble også kritisert av etterkommere av Watzinger for å ikke ligne nok på den virkelige personen.[15][16] Samme høst spilte han sir Robin i musikalen Spamalot, basert på filmen Monty Python og ridderne av det runde bord, på Folketeatret i Oslo, og fikk meget gode kritikker, blant annet fra opphavsmannen Eric Idle.[17]

I 2013 hadde han tittelrollen i Anton Tsjekhovs Onkel Vanja på Nationaltheatret, med Liv Ullmanns regi.[18] Han spilte også i musikalen Annie på Folketeatret til gode kritikker.[19] Videre hadde han hovedrollen i Børning med kinopremiere i august 2014.[20] I 2018 spilte han den ene hovedrollen i den norske TV-serien En natt. For rollen ble han nominert til beste mannlige skuespiller foran Gullruten 2018.[21]

Utmerkelser/priser[rediger | rediger kilde]

År Prisutdeling Kategori Resultat Tittel Ref.
2004 Amandaprisen 2004 Beste mannlige hovedrolle Vant Buddy [22]
2007 Gullruten 2007 Beste mannlige skuespiller Vant En udødelig mann [23]
2008 Heddaprisen Beste mannlige hovedrolle Vant Hamlet [24]
2010 Kanonprisen 2009 Beste mannlige hovedrolle Vant Nord [25]
2010 Filmfestivalen i Berlin Shooting star Utnevnt [26]
2011 Gullruten 2011 Beste mannlige hovedrolle Vant Dag [23]
2012 Gullruten 2012 Beste mannlige hovedrolle Vant Dag [23]
2013 Kanonprisen 2012 Beste birolle Nominert Fuck up [27]
2013 Gullruten 2013 Beste mannlige hovedrolle Nominert Dag [28]
2015 Amandaprisen 2015 Beste mannlige birolle Nominert Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama [29]
2016 Hamarprisen [30]
2016 Gullruten 2016 Beste mannlige hovedrolle Nominert Dag [31]
2016 Amandaprisen 2016 Beste mannlige hovedrolle Vant Welcome to Norway [22]
2017 Amandaprisen 2017 Beste mannlige skuespiller Nominert Hoggeren [32]
2017 Amandaprisen 2017 Beste mannlige birolle Nominert Kongens nei [32]
2018 Gullruten 2018 Beste mannlige hovedrolle Nominert En natt [33]

Annet[rediger | rediger kilde]

Baasmo er en svoren fan av Hamarkameratenes herrefotballag, og i 2005 var han med i dokumentarfilmen Viktigere enn fotball som fulgte Ham-Kam gjennom en hel sesong. Filmen ble vist på TV 2 14. februar det året.[34] Hans karakter i Buddy var også Ham-Kamtilhenger.

I 2004 la Baasmo på seg flere kilo for å kunne spille hovedrollen i filmatiseringen av Morten Tyldums Fatso. Filmen ble imidlertid utsatt, og Baasmo hadde lagt på seg forgjeves. Han har uttalt at det ikke vil bli aktuelt for ham å legge på seg så mye igjen, hvis filmen på et senere tidspunkt skal produseres.[35] Det ble høsten 2007 gjort kjent at hovedrollen gikk til Nils Jørgen Kaalstad.

I januar 2002 fikk han prisen for Årets scenegjennombrudd av Adresseavisen. I 2001 spilte han Jørgen Tesman i Radioteatrets versjon av Hedda Gabler.

På midten av 1990-tallet var han med i antirasismebevegelsen «Brumunddal på nye veier». Bevegelsen ble startet etter at Arne Myrdals «Norge Mot Innvandring» hadde møter i Brumunddal i 1991.[36]

Baasmo har også satt opp storbandkonserter i Hamar under navnet Andy Puma and the Big Band loonies sammen med kjente gjestevokalister.[37][38]

Siden 1999 har han vært den norske stemmen til Mikke Mus.[39]

Filmografi (TV og film)[rediger | rediger kilde]

År Tittel Rolle Merknad
2020 Børning 3 Roy Spillefilm
2019 Exit Pål Bugge Krøvel TV-serie
2018 Blindsone Anders Spillefilm
2018 Norske byggeklosser Jens Spillefilm
2018 En natt Jonas TV-serie
2017 Hoggeren Anders Spillefilm
2016 Snekker Andersen og Julenissen Julenissen Spillefilm
2016 Børning 2 Roy Spillefilm
2016 Kongens nei Kronprins Olav Spillefilm
2016 Beyond Sleep Mikkelsen Spillefilm
2016 Welcome to Norway Primus Spillefilm
2015 Dag 4 Benedict TV-Serie
2015 Hevn Bimbo Spillefilm
2015 Villmark 2 Ole Skrekkfilm
2015 Staying Alive Håkon Spillefilm
2014 Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama Kong Rufus Spillefilm
2014 Børning Roy Spillefilm
2013 Frost Hans Spillefilm
2013 Jag etter vind Lundgren Spillefilm
2013 De tøffeste gutta Lærer Spillefilm
2013 Dag 3 Benedict TV-serie
2012 Reisen til julestjernen Kongen Spillefilm
2012 Kon-Tiki Herman Watzinger Spillefilm
2012 Fuck Up Rasmussen Spillefilm
2011 Dag 2 Benedict TV-serie
2011 Koselig med peis Georg TV-serie
2010 Dag Benedict TV-serie
2010 En ganske snill mann Skraphandler Spillefilm
2009 Bestevenner Kjøpesenternisse Spillefilm
2009 Vegas Thorstein Spillefilm
2009 Nord Jomar Spillefilm
2008 Arn – Riket ved veiens ende Harald Spillefilm
2007 Arn – Tempelridderen Harald Spillefilm
2007 Mars & Venus Erik Spillefilm
2007 Tommy Arild Kortfilm
2006 En udødelig mann Henrik Ibsen Norsk miniserie
2006 Pusur 2 Jon Arbuckle Norsk stemme
2005 Ran Anders Norsk miniserie
2005 37 1/2 Jarle Spillefilm
2004 Iver Badevakt Spillefilm
2003 Buddy Stig Inge Spillefilm
2002 Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant Maga Kahn Spillefilm/Forestilling
2002 Anolit Tore Kortfilm
2000 Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (film) Piodor Spillefilm/Forestilling

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Anders Baasmo Christiansen, snl.no, besøkt 30. august 2019
  2. ^ www.heddaprisen.no, besøkt 30. august 2019
  3. ^ Aftenposten, www.aftenposten.no
  4. ^ Rushprint, rushprint.no
  5. ^ «Gullrutens arkiv»
  6. ^ Lea, Mathilde (29. oktober 2019). «Derfor byttet han navn». Dagbladet. Besøkt 30. oktober 2019. 
  7. ^ Anne Bøhler og Synne Hedlo (22.12.2003). «- Følte meg som Rocky». nrk.no. Besøkt 8. juni 2008. 
  8. ^ Julie M. Løddesøl (2008). «Prisutdelingen av Hedda 2008 i Stavanger». Scenekunst.no. Arkivert fra originalen 26. september 2008. Besøkt 18. august 2008. 
  9. ^ «Herr Petters Lovsang». nmfu.no. 2007. Besøkt 8. juni 2008. [død lenke]
  10. ^ NTB (2008). «Full pott for Baasmo Christiansen». abcnyheter.no. Besøkt 7. februar 2009. 
  11. ^ Einar Guldvog Staalesen (2009). «En festforestilling med snøscooter». nrk.no. Besøkt 6. februar 2009. 
  12. ^ Vibeke Johnsen (13. februar 2009). «Vant arge kritikere i Berlin». Nettavisen. Arkivert fra originalen 14. februar 2009. Besøkt 20. november 2011. 
  13. ^ «Heddanominasjonene er klare». scenekunst.no. 15. juni 2011. Besøkt 20. november 2011. [død lenke]
  14. ^ Mode Steinkjer (19. august 2012). «Episk og storslått Kon-Tiki». dagsavisen.no. Arkivert fra originalen 22. august 2012. Besøkt 20. august 2012. 
  15. ^ Jan Gunnar Furuly (20.08.2012). «- Kon-Tiki gir et grovt uriktig bilde av min far». Aftenposten.no. Besøkt 20. august 2012. 
  16. ^ Eldrid Oftestad (20.08.2012). «Filmeksperter: Fritt frem for å ta seg friheter». Aftenposten.no. Besøkt 20. august 2012. 
  17. ^ Espen Arnold Hansen (19.09.2012). ««Monty Python»-legende lovpriser Anders Baasmo Christiansen». VGNett. Besøkt 25. september 2012. 
  18. ^ Onkel Vanja Nationaltheatrets nettsider
  19. ^ Mona Levin (30. september 2013). «Ukuelig og uimotståelig optimisme i «Annie» på Folketeatret». osloby.no. Arkivert fra originalen 15. oktober 2013. Besøkt 15. oktober 2013. 
  20. ^ Tommy Gjerald (23. august 2013). «Børning på vei gjennom Norge». rushprint.no. Besøkt 15. oktober 2013. 
  21. ^ «Dette er de nominerte til Gullruten 2018». nrk.no. 22. mars 2018. Besøkt 6. mai 2018. 
  22. ^ a b Svendsen, Trond Olav (13. november 2020). «Amandaprisen». Store norske leksikon. Besøkt 16. mars 2021. 
  23. ^ a b c Askheim, Svein (11. januar 2021). «Gullruten». Store norske leksikon. Besøkt 16. mars 2021. 
  24. ^ Vallat, Marianne Dyrnes (23. februar 2021). «Heddaprisen». Store norske leksikon. Besøkt 16. mars 2021. 
  25. ^ Myhr, Kjell-Ivar (15. mars 2010). «Kanonpris til Maria Bonnevie og Anders Baasmo Christiansen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 16. mars 2021. 
  26. ^ ««Shooting Star»-Anders: - Litt som en klassetur». www.vg.no. Besøkt 16. mars 2021. 
  27. ^ «Kanonprisen 2012: De nominerte». rushprint.no. 7. mars 2013. Besøkt 31. mars 2021. 
  28. ^ Engen, Runa Victoria (11. mai 2013). «Her er Gullrute-vinnerne». NRK. Besøkt 16. mars 2021. 
  29. ^ «Amanda-frustrasjonene». montages.no. 17. juni 2015. Besøkt 31. mars 2021. 
  30. ^ «Baasmo Christiansen får Hamar-prisen». h-a.no. 23. november 2016. Besøkt 31. mars 2021. 
  31. ^ Karlsen, Marie Skarpaas (14. mai 2016). «Her er vinnerne og de nominerte til «Gullruten 2016»». Bergensavisen (norsk). Besøkt 16. mars 2021. 
  32. ^ a b «12 Amanda-nominasjoner til «Kongens nei»». tv2.no. 21. juni 2017. Besøkt 31. mars 2021. 
  33. ^ «Anders Baasmo Christiansen». Store norske leksikon. 22. januar 2021. Besøkt 16. mars 2021. 
  34. ^ TV 2 (2005). «Viktigere enn fotball». TV 2.no. Besøkt 9. februar 2009. 
  35. ^ Jon Selås og Trond Solberg (27.04.2004). «Ble fet forgjeves». VGnett. Besøkt 2. august 2006. 
  36. ^ Dagbladet – Hamarkameraten
  37. ^ http://www.h-a.no/kultur/andy-pumas-drom - Andy Pumas drøm - Hamar Arbeiderblad
  38. ^ http://www.h-a.no/kultur/mer-fra-superbandet - Mer fra superbandet - Hamar Arbeiderblad
  39. ^ «Monopol på Mikke Mus». adressa.no. 14. desember 2001. Besøkt 21. november 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]