Frederik Sødring
| Frederik Sødring | |||
|---|---|---|---|
 Maleri utført av vennen Christen Købke | |||
| Født | 31. mai 1809 Aalborg | ||
| Død | 18. april 1862 (52 år) Hellerup | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, kunstner, landskapsmaler  | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
Frederik Hansen Sødring eller Frederik Sødring (født 31. mai 1809 i Aalborg, død 18. april 1862) var en dansk landskapsmaler, legatstifter og sønn av kjøpmann Peder Hansen Sødring (d. 1839) og Ane Dorthea født Jepsen (d. 1842).
Sødring tilbrakte en del av sin barndom med sine foreldre i Norge, men i 1825 startet han på Kunstakademiet i København. Jens Peter Møller var hans første veilleder i landskapsmaleriet, men sterkest påvirkning fikk han fra I.C. Dahl. Den første utstillingen Søndring hadde, inneholdt 2 kopier etter bilder av denne kunstneren.
I perioden 1829-31 hentet han flere motiver fra korte besøk i Norge og noen fra Tyskland, hvor han også studerte noen år i München. Han sendte flere malerier hjem til Danmark i denne perioden og etter hjemkomsten fortsatte han å stille ut bilder fra Rhinenområdet, Sydtyskland og Tyrol.
Han giftet seg i 1842 med Henriette Marie de Bang (1809 – 1855), datter av eieren av herregården Sparresholm ved Næstved Niels de Bang (1776 – 1815) og Cathrine Amalie Henriette født Callisen. Med sin hustru fikk han en ganske betydelig medgift. Medgiften gjorde han i stand til å testamentere Kunstakademiet 30.000 riksdaler ved sin død. Av rentene på 200 kroner skulle det ved den årlige Charlottenborgutstilling deles ut et legat til en yngre landskapsmaler og de øvrige rentene skulle benyttes til understøttelse av eldre landskapsmalere og deres enker og utdeles på livstid.