Bergensposten (avis)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bergensposten var en avis utgitt i Bergen fra 1854 til 1893, da den gikk inn i Bergens Tidende.

Avisen ble grunnlagt av Johannes Steen, senere statsminister, og Christian Henrichsen, senere rektor ved Bergen katedralskole.[1] Første utgave kom ut 1. mars 1854, med undertittelen «Tidende for Bergens By og Stift».[2] I utgangspunktet var avisen nokså apolitisk, og den skrev at bergenske forhold ikke krevde eller nødvendiggjorde partipolitiske blader. Linjen ble endret da Bjørnstjerne Bjørnson inntok redaktørstolen 1. november 1858, og avisen ble en viktig arena for politisk debatt.[1]

Annonsemonopolet til Bergen Adressecontoirs Efterretninger gjorde den økonomiske situasjonen vanskelig for Bergensposten. Monopolet ble opphevet i desember 1867,[1] og neste år økte Bergensposten fra to til seks utgivelser i uken.[2] Samtidig møtte avisen konkurranse fra nystartede Bergens Tidende. Først ble Bergensposten regnet som mer konservativ enn Bergens Tidende, men de to avisene nærmet seg etterhvert, og begge avisene orienterte seg mot partiet Venstre. I 1894 gikk Bergensposten inn i Bergens Tidende.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Tønnevold, Camilla (2010). «Bergensposten». I Flo, Idar. Norske aviser fra A til Å. Norsk presses historie 1660–2010. fire. Oslo: Universitetsforlaget. s. 51. ISBN 978-82-15-01604-7. 
  2. ^ a b Universitetsbiblioteket i Oslo (1973). Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi, s. 61.