Arturo Toscanini
| Arturo Toscanini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mars 1867[1][2][3][4] Parma[5][6] | ||
| Død | 16. jan. 1957[1][2][3][4] (89 år) Manhattan[6], Riverdale[5] | ||
| Beskjeftigelse | Musiker[7], dirigent[7], sjefdirigent, komponist[7], politiker |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Conservatorio Arrigo Boito |
||
| Far | Claudio Toscanini |
||
| Barn | Wally Toscanini Castelbarco |
||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1957), Kongedømmet Italia (1867–1946) |
||
| Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano |
||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (1987), Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1937), stjerne på Hollywood Walk of Fame |
||
Arturo Toscanini (født 25. mars 1867 i Parma i Italia, død 16. januar 1957 i New York City) var en legendarisk dirigent som ble alment ansett som den største dirigenten i sin tid. Han ble berømt for sitt perfeksjonistiske repetisjonsarbeide, fotografiske minne når det gjaldt musikalske detaljer, temperament og høy musikalsk klasse i sine oppførelser.[trenger referanse]
Han har blant annet ved La Scala fremtvunget forbud mot spontane applausavbrudd i operaforestillinger.[trenger referanse] Fra kolleger, blant annet Wilhelm Furtwängler, har det blitt påpekt at han savnet nyanser, forte og tutti.[trenger referanse] Tredve år etter sin død, da New York Public Library offentliggjorde Toscaninis partiturer og forskere kunne analysere the Toscanini sound og hans oppførelsesmetode, at enkelte instrumentgrupper ble forsterket ved visse passasjer, han benyttet seg til og med av omskrivninger.[trenger referanse]
Toscanini debuterte som innhoppende dirigent for Aïda den 30. juni 1886 i Rio de Janeiro. Han arbeidet som dirigent i:
- Torino (1895–1898)
- Milano La Scala (1898–1903, 1920–1929)
- New York Metropolitan Opera (fra 16. november 1908)
- New York Philharmonic (1928–1936)
- Festspillene i Bayreuth som første ikke-tyske dirigent (1930–1931)
- Salzburg (1934–1937)
- NBC Symfony Orchestra (1937–1954)
Toscanini var uttalt antifascist og hadde oppdrag i Nazi-Tyskland, Italia og Østerrike i mellomkrigsårene da nazismen og fascismen ble dominerende.[trenger referanse]
Mot slutten av sitt liv så Toscanini i Guido Cantelli, en lovende ung dirigent, sin naturlige arving. Eleven hans døde imidlertid i en flyulykke i november 1956. Toscanini, som var i sviktende helbredelse, ble ikke informert om Cantellis død, og døde noen måneder senere.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arturo-Toscanini, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000204, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 31, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тосканини Артуро, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 131000, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «CANTELLI, Guido». Enciclopedia italiana Dizionario Biografico. Besøkt 6.7.2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Arturo Toscanini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Arturo Toscanini på Internet Movie Database
- (en) Arturo Toscanini hos The Movie Database
- (en) Arturo Toscanini på Discogs
- (en) Arturo Toscanini på MusicBrainz
- (en) Arturo Toscanini på AllMusic