Wolfgang Wagner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wolfgang Wagner
Wolfgang Wagner 2004.jpg
Født30. aug. 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bayreuth[5]Rediger på Wikidata
Død21. mars 2010[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Bayreuth[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gründer, teaterregissør, komponist, skribent, dirigentRediger på Wikidata
Ektefelle Gudrun Wagner, Ellen Drexel (19431976)Rediger på Wikidata
Far Siegfried WagnerRediger på Wikidata
Mor Winifred WagnerRediger på Wikidata
Søsken Wieland Wagner, Verena Wagner Lafferentz, Friedelind WagnerRediger på Wikidata
Barn Eva Wagner-Pasquier, Gottfried Wagner, Katharina WagnerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Stadtfriedhof BayreuthRediger på Wikidata
Medlem av Bayerische Akademie der Schönen KünsteRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Den bayerske fortjenstorden, Bayerische Verfassungsmedaille in Gold, stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1984), æresdoktor ved Universität BayreuthRediger på Wikidata

Wolfgang Manfred Martin Wagner (født 30. august 1919 i Bayreuth, død 21. mars 2010 samme sted) var en tysk operainstruktør og scenograf. Han var kunstnerisk leder for Festspillene i Bayreuth fra 1966 til 2008.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wolfgang Wagner var den tredje sønnen til Winifred Marjorie Williams og komponisten Siegfried Wagner, sønnesønn av komponisten Richard Wagner og oldebarn av komponisten Franz Liszt.

I en alder av knapt 11 år mistet Wolfgang Wagner sin far. Hans elgelske mor Winifreds vennskap med Adolf Hitler – som ville at hennes barn skulle kalle ham «Onkel Wolf» te – bevarte ikke Wolfgang fra Reichsarbeitsdienst og militærtjeneste, med deltagelse under invasjonen av Polen i 1939. Han ble alvorlig sårei i armen, og i juni 1940 ble han erklært tjenesteudyktig av medisinske grunner (Hitler besøkte ham på hospitalet).[7]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etterpå absolverte han sin teaterpraktiske og musikalske utdannelse fra 1940 ved Staatsoper Berlin. Der arbeidet han som regiassistent og iscenesatte i 1944 farens opera Bruder Lustig, som da ville ha vært 75 år dersom han fortsatt hadde levd.

Sammen med broren Wieland Wagner (1917–1966) drev han festspillene fra oppstarten etter andre verdenskrig (i 1951). De moderniserte, og ikke minst brakte festivalen ut av nazismens skygge og inn i en ny tid. Som instruktør var Wolfgang betydelig mer tradisjonell enn broren, men som leder trakk han store navn til Bayreuth, som instruktøren Patrice Chereau og dirigenter som eksempelvis Carlos Kleiber, Pierre Boulez og Daniel Barenboim.

Wagner ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser. I 1974 ble han tildelt stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tilsvarende kommandør). Han ble i 2005 forfremmet til stort fortjenstkors med stjerne (tilsvarende kommandør med stjerne) og ble i 2009 tildelt stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd (tilsvarende storkors). I 1961 ble han hedret med Den bayerske fortjenstorden og i 1984 ble han utnevnt til medlem av Den bayerske Maximiliansorden for vitenskap og kunst. Wagner ble i 1984 utnevnt til kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Wolfgang Manfred Martin Wagner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wolfgang-Manfred-Martin-Wagner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004861, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Jonathan Carr (2007), The Wagner Clan, Faber, ISBN 0871139758

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]