Wolfgang Wagner
| Wolfgang Wagner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. aug. 1919[1][2][3][4] Bayreuth[5] | ||
| Død | 21. mars 2010[1][2][3][4] (90 år) Bayreuth[6] | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, teaterregissør, komponist, skribent, dirigent |
||
| Ektefelle | Gudrun Wagner, Ellen Drexel (1943–1976) |
||
| Far | Siegfried Wagner |
||
| Mor | Winifred Wagner |
||
| Søsken | Wieland Wagner, Verena Wagner Lafferentz, Friedelind Wagner |
||
| Barn | Eva Wagner-Pasquier, Gottfried Wagner, Katharina Wagner |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Bayreuth |
||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste |
||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Den bayerske fortjenstorden, Bayerische Verfassungsmedaille in Gold, stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1984), æresdoktor ved Universität Bayreuth, Friedrich-Baur-Preis (1993)
|
||
Wolfgang Manfred Martin Wagner (født 30. august 1919 i Bayreuth, død 21. mars 2010 samme sted) var en tysk operainstruktør og scenograf. Han var kunstnerisk leder for Festspillene i Bayreuth fra 1966 til 2008.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Wolfgang Wagner var den tredje sønnen til Winifred Marjorie Williams og komponisten Siegfried Wagner, sønnesønn av komponisten Richard Wagner og oldebarn av komponisten Franz Liszt.
I en alder av knapt 11 år mistet Wolfgang Wagner sin far. Hans engelske mor Winifreds vennskap med Adolf Hitler – som ville at hennes barn skulle kalle ham «Onkel Wolf» – bevarte ikke Wolfgang fra Reichsarbeitsdienst og militærtjeneste, med deltagelse under invasjonen av Polen i 1939. Han ble alvorlig sårei i armen, og i juni 1940 ble han erklært tjenesteudyktig av medisinske grunner (Hitler besøkte ham på hospitalet).[7]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etterpå absolverte han sin teaterpraktiske og musikalske utdannelse fra 1940 ved Staatsoper Berlin. Der arbeidet han som regiassistent og iscenesatte i 1944 farens opera Bruder Lustig, som da ville ha vært 75 år dersom han fortsatt hadde levd.
Sammen med broren Wieland Wagner (1917–1966) drev han festspillene fra oppstarten etter andre verdenskrig (i 1951). De moderniserte, og ikke minst brakte festivalen ut av nazismens skygge og inn i en ny tid. Som instruktør var Wolfgang betydelig mer tradisjonell enn broren, men som leder trakk han store navn til Bayreuth, som instruktøren Patrice Chereau og dirigenter som eksempelvis Carlos Kleiber, Pierre Boulez og Daniel Barenboim.
Wagner ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser. I 1974 ble han tildelt stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tilsvarende kommandør). Han ble i 2005 forfremmet til stort fortjenstkors med stjerne (tilsvarende kommandør med stjerne) og ble i 2009 tildelt stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd (tilsvarende storkors). I 1961 ble han hedret med Den bayerske fortjenstorden og i 1984 ble han utnevnt til medlem av Den bayerske Maximiliansorden for vitenskap og kunst. Wagner ble i 1984 utnevnt til kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Wolfgang Manfred Martin Wagner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wolfgang-Manfred-Martin-Wagner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004861, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jonathan Carr (2007), The Wagner Clan, Faber, ISBN 0871139758
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Wolfgang Wagner: Lebens-Akte. Autobiographie. Albrecht Knaus, München 1994, ISBN 3-8135-1955-4
- Marion Linhardt (Hrsg.): Mit ihm: Musiktheatergeschichte. Wolfgang Wagner zum 75. Geburtstag. Schneider, Tutzing 1994, ISBN 3-7952-0805-X. Katalog zu einer Ausstellung der Katholischen Universität Eichstätt und des Forschungsinstituts für Musiktheater der Universität Bayreuth; Beiträge u. a. von Götz Friedrich, Walter Jens („Der fränkische Sokrates“), Harry Kupfer („Der letzte wirklich große Theatervater“)
- Hermann Schreiber, Guido Mangold: Werkstatt Bayreuth. Knaus, München 1986, ISBN 3-8135-2292-X
- Nike Wagner: WAHN/FRIED/HOF. In: dies.: Wagner Theater. Suhrkamp Taschenbuch 3079. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-518-39579-3 (zuerst: Insel, Frankfurt und Leipzig 1998, ISBN 3-458-16898-2), S. 243–425.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Wolfgang Wagner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Wolfgang Wagner på Internet Movie Database
- (fr) Wolfgang Wagner på Allociné
- (en) Wolfgang Wagner på AllMovie
- (de) «Der Letzte im Geiste des Gründers», minneord i avisen Die Zeit