Gottfried Semper
| Gottfried Semper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. nov. 1803[1][2][3][4] Hamburg[5][6] | ||
| Død | 15. mai 1879[1][2][3][4] (75 år) Roma[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, arkitekt, lærer (1834–), universitetslærer, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Gelehrtenschule des Johanneums Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Far | Christian Gottfried Emanuel Semper | ||
| Mor | Johanna Marie Semper | ||
| Søsken | Johann Carl Semper | ||
| Barn | Manfred Semper Emanuel Semper Hans Semper Anna von Sickel | ||
| Nasjonalitet | Hamburg | ||
| Gravlagt | Cimitero acattolico di Roma[3] Grave of Gottfried Semper | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
Sächsischer Kunstverein Loge zu den drei Schwertern und Asträa zur grünenden Raute Hamburger Künstlerverein von 1832 Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia delle Arti del Disegno Königlich Sächsischer Altertumsverein | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst | ||
Gottfried Semper (født 29. november 1803 i Hamburg, død 15. mai 1879 i Roma) var en av de mest betydelige tyske arkitekter på midten av 1800-tallet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Den 1. september 1835 giftet han seg med Bertha Thimmig. De fikk seks barn.
Semper var overbevist republikaner, og sammen med sin venn Richard Wagner anførte han maioppstanden i Dresden under Revolusjonene i 1848.[trenger referanse] Etter oppstanden flyttet Semper fra Dresden, som han aldri vendte tilbake til.
De neste seks årene var uten faste holdepunkter for Semper. Han hadde korte opphold i flere tyske byer, flyttet til Paris, for endelig sent i 1850 å flytte til London. Her deltok han i utformingen av hertugen av Wellingtons kiste, men Semper fant ingen fast beskjeftigelse og skrev flere bøker.[trenger referanse]
I Sveits ville man oppføre et polyteknisk universitet i Zürich, og Semper skulle være arkitektonisk ekspert i forbindelse med arkitektkonkurransen. Semper forkastet imidlertid alle forslag og endte med å tegne bygningen selv. Læreanstalten ble oppført 1853–1864, og Semper ble ansatt som professor i 1855.
I 1871 flyttet han til Wien for å delta i oppførelsen av en rekke monumentale bygningsverker på Ringstraße. Sammen med Karl von Hasenauer skulle han stå for oppførelsen av Wiens naturhistoriske museum og Wiens kunsthistoriske museum, men det kom til flere og flere uoverensstemmelser mellom de to arkitektene, og i 1876 forlot Semper prosjektet.[trenger referanse]
Semper døde to år senere på en reise til Italia.
Utvalgte verker
[rediger | rediger kilde]- i Bautzen
- i Dresden
- Hoftheater – 1838–1841 (nedbrent 1869)
- Villa Rosa – 1839 (ødelagt under annen verdenskrig)
- Synagogen i Dresden – 1839–1840 (ødelagt 9. november 1938)
- Oppenheim-Palais – 1845–1848
- Gemäldegalerie – 1847–1855
- Neues Hoftheater (Semperoper) – 1871–1878
- i Schwerin
- i Zürich
- Stadthaus – 1858 (ikke realisert konkurranseutkast)
- Polytechnikum, idag ETH – 1858–1864
- Eidgenössische Sternwarte
- Waschschiff – 1862–1864
- i Winterthur
- Stadthaus – 1865–1869
- i Wien
- Burgtheater – 1873−1888
- Kaiserforum
- Kunsthistorisches Museum Wien – 1872–1881, fullendt 1889
- Naturhistorisches Museum Wien – 1872–1881, fullendt 1891
- Neue Burg in Wien – 1881–1923
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Gottfried Semper», RKD kunstner-ID 71941[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Find a Grave, besøkt 3. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 13459, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Земпер Готфрид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Gottfried Semper i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket