Gottfried Semper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gottfried Semper
Gottfried-semper.jpg
Født29. november 1803
Hamburg
Død15. mai 1879 (75 år)
Roma
Gravlagt Cimitero acattolico di Roma
Barn Manfred Semper, Emanuel Semper, Hans Semper
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Gelehrtenschule des Johanneums, Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse Kunsthistoriker, arkitekt, lærer, universitetslærer, komponist
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Deutsches Archäologisches Institut, Q15444780, Q227451, Hamburger Künstlerverein von 1832, Bayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst

Gottfried Semper (født 29. november 1803 i Hamburg, død 15. mai 1879 i Roma) var en av de mest betydelige tyske arkitekter på midten av 1800-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Semper ble i 1822 student ved Universitetet i Göttingen, der han studerte matematikk hos Carl Friedrich Gauss samt filologi og kunsthistorie hos Karl Otfried Müller. Fra 1825 studerte han arkitektur i München, men reiste i 1826 til Paris, hvor han 1827-1830 studerte hos Franz Christian Gau.

Etter en studiereise til Italia og Grekenland vendte han i 1832 tilbake til Tyskland, hvor han fremsatte en teori om at gudebildene i det antikke Grekenland og i Roma måtte ha vært bemalre, og at templene likeledes måtte ha vært farvesprakende. Det gav anledning til en heftig og langvarig debatt. Den senere forskning har støttet Semper i hans teori.

Arkitekt[rediger | rediger kilde]

Karl Friedrich Schinkels anbefaling ble Gottfried Semper i 1834 ansatt som professor i arkitektur ved akademiet i Dresden. Veksten i byen gav Semper mulighet for å utfolde sitt talent.[trenger referanse] Han bygde først en synagoge (1838-40) og i 1841 teatret Semperoper, som harmonerer fint med den nærliggende hogfkirkes barokkstil.[trenger referanse]

Den 1. september 1835 giftet han seg med Bertha Thimmig. De fikk seks barn.

Gottfried Semper var overbevist republikaner, og sammen med sin venn Richard Wagner anførte han maioppstanden i Dresden under Revolusjonene i 1848.[trenger referanse] Etter oppstanden flyttet Semper fra Dresden, som han aldri vendte tilbake til.

De neste seks år var uten faste holdepunkter for Semper. Han hadde korte opphold i flere tyske byer, flyttet til Paris, for endelig sent i 1850 å flytte til London. Her deltog han i utformningen av hertugen av Wellingtons kiste, men Semper fant ingen fast beskjeftigelse og skrev flere bøker.

I Sveits ville man oppføre et polyteknisk universitet i Zürich, og Semper skulle være arkitektonisk ekspert i forbindelse med arkitektkonkurransen. Semper forkastet imidlertid alle forslag og endte med å tegne bygningen selv. Læreanstalten ble oppført 18531864, og Semper ble ansatt som professor i 1855.

I 1871 flyttet han til Wien for å delta i oppførelsen av en rekke monumentale bygningsverker på Ringstraße. Sammen med Karl von Hasenauer skulle han stå for oppførelsen av Wiens naturhistoriske museum og Wiens kunsthistoriske museum, men det kom til flere og flere uoverensstemmelser mellom de to arkitekter, og i 1876 forlot Semper prosjektet.

Semper døde to år senere på en reise til Italia.

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)