Derby County FC
Derby County | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Derby County Football Club | |||||||||||||||||||||||||||||
Stiftet | 5. feb. 1884 | ||||||||||||||||||||||||||||
Nettside | www | ||||||||||||||||||||||||||||
Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
Kallenavn | The Rams | ||||||||||||||||||||||||||||
Hjemmebane | Pride Park Stadium | ||||||||||||||||||||||||||||
Kapasitet | 33 597 | ||||||||||||||||||||||||||||
Liga | Championship (2024–2025) | ||||||||||||||||||||||||||||
Land | Storbritannia | ||||||||||||||||||||||||||||
Sted | Derby | ||||||||||||||||||||||||||||
Eier | Mel Morris | ||||||||||||||||||||||||||||
Annet | 7.-plass i League One 2022–2023 | ||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
Styreleder | David Clowes | ||||||||||||||||||||||||||||
Hovedtrener | Paul Warne | ||||||||||||||||||||||||||||
Ass. trener | Richie Barker | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Infoboks sist oppdatert: 29. september 2022 |
Derby County Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i EFL Championship. Klubben ble stiftet i 1884, og var en av 12 klubber som startet The Football League i 1888. «The Rams», som er kallenavnet til Derby County, spiller hjemmekampene sine på Pride Park Stadium i Derby. Byen Derby ligger i den engelske regionen Øst-Midlands, omtrent sju mil nordøst for Birmingham.
Historie
[rediger | rediger kilde]1880-årene: Med fra starten i The Football League
[rediger | rediger kilde]Klubben ble stiftet i 1884 som en avlegger av Derbyshire County Cricket Club, som hadde spilt cricket i området siden 1870. Opprinnelig ønsket de å kalle klubben for Derbyshire County Football Club, men protester fra den lokale fotballorganisasjonen sørget for at navnet ble Derby County Football Club. Fra starten av var hjemmebanen deres Racecourse Ground. Dette var også hjemmebanen til Derbyshire County Cricket Club, og Derby benyttet de samme draktene som cricketlaget.
Den første kampen laget spilte endte med et 6-0 tap for Great Lever. Den store spilleren i denne kampen var den senere Derbyspilleren John Goodall som scoret 5 mål for Great Lever. I klubbens neste kamp den 27. september 1884 scoret Derby County sitt første mål. Laget spilte mot vinneren av FA-cupen i 1883, Blackburn Olympic, og det var Benjamin Spilsbury som laget dette historiske målet. Sluttresultatet i denne kampen ble 4-3 seier til Blackburn Olympic.
Den neste milepælen kom mot slutten av 1884. Klubben spilte sin første kamp i FA-cupen den 8. november 1884 mot Walsall Town, men det ble ingen stor suksess. Da kampen var slutt hadde Walsall scoret sju ganger, mens Derby sto med null i målprotokollen. Første mål og første seier til Derby i denne turneringen kom 31. oktober 1885 da laget slo Birmingham St George's 3-0.
I 1888 ble The Football League stiftet, og klubben spilte sin første kamp i denne ligaen 8. september 1888. Motstander var Bolton Wanderers og Derby vant kampen 6-3 etter 2 mål fra Bakewell, Cooper og Plackett. På de 22 kampene laget spilte denne sesongen vant de 7, tapte 13 og spilte uavgjort 2 ganger.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen |
---|---|---|---|---|
1884/85 | - | - | - | 1. runde |
1885/86 | - | - | - | 3. runde |
1886/87 | - | - | - | 2. runde |
1887/88 | - | - | - | 4. runde |
1888/89 | The Football League | Nr. 10 | 16 | 2. runde |
1889/90 | The Football League | Nr. 7 | 21 | 1. runde |
1890-årene: Klubben flytter til Baseball Ground
[rediger | rediger kilde]I 1891 ble en annen klubb fra Derby, Derby Midland, fusjonert sammen med Derby County. Denne klubben hadde vært medlem av The Midland League før den ble en del av Derby County. Dette året fikk klubben også sin første engelske landslagsspiller. John Goodall, som kom til klubben i 1889 fra Preston North End, spilte fra start i England sin 4-1 seier over Wales 7. mars 1891. Goodall scoret også et av målene i denne kampen.
I 1892 kom Derby sin toppscorer gjennom alle tider, Steve Bloomer, til klubben. Han fikk sin debut på det engelske landslaget 9. mars 1895 i en kamp der han scoret 2 mål. Året etter laget han 5 mål i en landskamp mot Wales.
I 1895 skiftet klubben hjemmebane, og deres nye arena het Baseball Ground. Navnet skyldes at området tidligere var blitt benyttet til baseball. Samtidig begynte klubben å bruke drakter som hadde hvite og svarte farger. Sportslig hadde laget suksess i FA-cupen der de var tapende finalist både i 1898 og 1899. I serien var det beste resultatet 2.-plass, 4 poeng bak Aston Villa i 1895/96.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen |
---|---|---|---|---|
1890/91 | The Football League | Nr. 11 | 15 | 2. runde |
1891/92 | The Football League | Nr. 10 | 24 | 1. runde |
1892/93 | 1. divisjon | Nr. 13 | 27 | 1. runde |
1893/94 | 1. divisjon | Nr. 3 | 36 | Kvartfinale |
1894/95 | 1. divisjon | Nr. 15 | 23 | 1. runde |
1895/96 | 1. divisjon | Nr. 2 | 41 | Semifinale |
1896/97 | 1. divisjon | Nr. 3 | 36 | Semifinale |
1897/98 | 1. divisjon | Nr. 10 | 28 | Finalist |
1898/99 | 1. divisjon | Nr. 9 | 35 | Finalist |
1899/00 | 1. divisjon | Nr. 6 | 36 | 1. runde |
1900-årene: Derby rykker ned
[rediger | rediger kilde]Også i dette tiåret greide laget å spille seg fram til en cupfinale. Den 18. april 1903 møtte de Bury, og tapte 6-0. Dette er fortsatt det største tapet i denne cupens historie.
Derby havnet stort sett på nedre halvdel i serien fram til 1906/07-sesongen da klubben for første gang opplevde nedrykk etter å ha blitt nummer 19. Klubben ble værende i 2. divisjon de neste 5 årene. En av grunnene til de svake resultatene i siste halvdel av tiåret var at Bloomer forsvant til Middlesbrough i 1906.
I 1909/10-sesongen var laget nær ved å rykke opp igjen til 1. divisjon. Fire lag kjempet om de to plassene som ville gi opprykk. Da sesongen var over hadde Manchester City vunnet divisjonen med 54 poeng, ett mer enn Oldham Athletic, Hull og Derby. Av disse tre var det Oldham som hadde den beste målforskjellen og rykket opp.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen |
---|---|---|---|---|
1900/01 | 1. divisjon | Nr. 12 | 31 | Kvartfinale |
1901/02 | 1. divisjon | Nr. 6 | 35 | Semifinale |
1902/03 | 1. divisjon | Nr. 9 | 35 | Finalist |
1903/04 | 1. divisjon | Nr. 14 | 28 | Semifinale |
1904/05 | 1. divisjon | Nr. 11 | 32 | 1. runde |
1905/06 | 1. divisjon | Nr. 15 | 35 | 2. runde |
1906/07 | 1. divisjon | Nr. 19 | 27 | 3. runde |
1907/08 | 2. divisjon | Nr. 6 | 46 | 1. runde |
1908/09 | 2. divisjon | Nr. 5 | 43 | Semifinale |
1909/10 | 2. divisjon | Nr. 4 | 53 | 2. runde |
1910-årene: Derby vinner 2. divisjon to ganger
[rediger | rediger kilde]Perioden startet med at Bloomer kom tilbake og han spilte for «The Rams» fram til første verdenskrig.
I 1912/13-sesongen var Derby tilbake i det gode selskap etter å ha vunnet 2. divisjon foregående sesong. Det ble et kort opphold med bare 2 år i toppserien før laget måtte returnere til 2. divisjon igjen. Klubben vant imidlertid nok en gang denne divisjonen og var klar for 1. divisjon, men på grunn av krigen kunne ikke The Football League tilby seriespill.
Derby deltok derfor i en serie i Midlands-området i 1915/16, men uten sportslig suksess. Klubben endte på 14. og sisteplass med 7 seire, 17 tap og 2 uavgjorte kamper. Resten av krigsårene deltok ikke laget i organisert ligaspill.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen |
---|---|---|---|---|
1910/11 | 2. divisjon | Nr. 6 | 42 | Kvartfinale |
1911/12 | 2. divisjon | Nr. 1 | 54 | 2. runde |
1912/13 | 1. divisjon | Nr. 7 | 42 | 1. runde |
1913/14 | 1. divisjon | Nr. 20 | 27 | 2. runde |
1914/15 | 2. divisjon | Nr. 1 | 53 | 1. runde |
1915/16 | Midland Principal | Nr. 14 | 16 | Avlyst |
1916/17 | Avlyst | på grunn av | 1. verdenskrig | Avlyst |
1917/18 | Avlyst | på grunn av | 1. verdenskrig | Avlyst |
1918/19 | Avlyst | på grunn av | 1. verdenskrig | Avlyst |
1919/20 | 1. divisjon | Nr. 18 | 38 | 1. runde |
1920-årene: På vei mot toppen igjen
[rediger | rediger kilde]I 1920/21-sesongen ble Derby nummer 21 i toppserien, og rykket nok en gang ned til det nest høyeste nivået i England. Klubben spilte de neste fem sesongene i 2. divisjon før de fikk en 2.-plass i 1925/26 som skaffet plass i den øverste divisjonen.
I siste del av dette tiåret var klubben nok en gang blant de beste i landet, og i 1929/30 endte laget for andre gang i historien som nummer 2 i toppdivisjonen. Siden de havnet 10 poeng bak vinneren Sheffield Wednesday denne sesongen var nok laget ikke reell utfordrer til ligatittelen.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen |
---|---|---|---|---|
1920/21 | 1. divisjon | Nr. 21 | 26 | 2. runde |
1921/22 | 2. divisjon | Nr. 12 | 39 | 1. runde |
1922/23 | 2. divisjon | Nr. 14 | 39 | 5. runde |
1923/24 | 2. divisjon | Nr. 3 | 51 | 3. runde |
1924/25 | 2. divisjon | Nr. 3 | 55 | 1. runde |
1925/26 | 2. divisjon | Nr. 2 | 57 | 4. runde |
1926/27 | 1. divisjon | Nr 12 | 41 | 4. runde |
1927/28 | 1. divisjon | Nr. 4 | 44 | 4. runde |
1928/29 | 1. divisjon | Nr. 6 | 46 | 4. runde |
1929/30 | 1. divisjon | Nr. 2 | 50 | 4. runde |
1930-årene: Spilleren som nektet å gjøre nazihilsen
[rediger | rediger kilde]Tiåret var en stabil og god periode for klubben. George Jobey, som hadde ført laget opp i toppserien, var Derbys manager gjennom hele tiåret. Beste cupresultat kom i 1933 da laget tapte 3-2 mot Manchester City i semifinalen. I ligasammenheng endte laget i 1935/36-sesongen på andreplass i den øverste divisjonen. Laget var åtte poeng bak Sunderland, og hadde bedre målforskjell enn Huddersfield Town som endte på tredjeplass dette året.
På grunn av at klubben hadde et sterkt lag på denne tiden ble flere av spillerne tatt ut i landslagssammenheng. To ganger i dette tiåret hadde Derby tre spillere i startoppstillingen til England. Første gang var mot Skottland den 14. april 1934 med Thomas Cooper, Jack Bowers og Samuel Crooks. Den andre gangen dette skjedde var mot Wales den 17. oktober 1936. Jack Barker, som var Englands kaptein i denne kampen, Errington Keen og Samuel Crooks var de tre utvalgte den gangen.
Etter 1933/34-sesongen tok Derby i mot et tilbud på å spille fire kamper i Tyskland. Laget hadde nettopp havnet på fjerdeplass i ligaen, tapt 1-0 mot Arsenal i 5. runde i cupen og hadde noen faste landslagsspillere. Det tyske fotballforbundet, som ønsket seg en attraktiv motstander for tyske lag, mente derfor at Derby County passet perfekt til en slik turne.
Laget reiste med tog til Dover, og tok deretter båt over til den belgiske havnebyen Oostende. Da spillerne passerte den tyske grensen ble de ganske overrasket over å se hvordan landet var preget av at Hitler hadde vunnet valget året før. Hver gang de hilste på noen fikk de «Heil Hitler» til svar.
At tysk fotball på denne tiden var veldig god fikk klubben erfare med tre tap og en uavgjort kamp. Alle de tyske lagene kalte seg «Tyskland XI» selv om det ikke var de samme spillerne som spilte hver kamp. Fasiten for Derby County ble til slutt et 5-0 tap i Köln, et 5-2 tap i Frankfurt am Main, et 1-0 tap i Düsseldorf og til slutt spilte de 1-1 i Dortmund. Selv om de hadde fått kjørt seg på fotballbanen syntes de fleste at det hadde vært en fin tur med flotte hoteller og god tid til å slappe av.
Allikevel var det en ting ved oppholdet laget ikke satte særlig pris på. Før hver kamp ble spillerne bedt om å gjøre en nazihilsen for å ære Hitler. De tok dette opp med manager Jobey som nevnte problemstillingen for direktørene. Han fikk til svar at den britiske ambassadøren insisterte på at dette var viktig. Gjorde laget ikke som vertene ønsket, kunne dette føre til en internasjonal reaksjon. Som en følge av dette gjorde alle spillerne nazihilsen før hver kamp, unntatt keeperen Jack Kirby. Han hadde gitt klar beskjed om at han ikke kom til å gjøre dette, og hver gang laget tok hilsenen holdt han hendene nede og snudde seg demonstrativt litt vekk.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen |
---|---|---|---|---|
1930/31 | 1. divisjon | Nr. 6 | 46 | 3. runde |
1931/32 | 1. divisjon | Nr. 15 | 38 | 5. runde |
1932/33 | 1. divisjon | Nr. 7 | 44 | Semifinale |
1933/34 | 1. divisjon | Nr. 4 | 45 | 5. runde |
1934/35 | 1. divisjon | Nr. 6 | 45 | 5. runde |
1935/36 | 1. divisjon | Nr. 2 | 48 | Kvartfinale |
1936/37 | 1. divisjon | Nr 4 | 49 | 5. runde |
1937/38 | 1. divisjon | Nr. 13 | 40 | 3. runde |
1938/39 | 1. divisjon | Nr. 6 | 46 | 3. runde |
1939/40 | Avlyst | på grunn av | 2. verdenskrig | Avlyst |
1940-årene: Triumf i FA-cupen
[rediger | rediger kilde]Også i den andre verdenskrigen ble det opprettet regionale ligaer klubbene kunne delta i, men Derby deltok ikke i noen av disse før 1942/43-sesongen. Da hadde Georg Jobey sluttet i jobben som manager etter å ha ledet laget i over 600 obligatoriske kamper, og det har fortsatt ingen andre managere for klubben vært i nærheten av å kunne matche.
I 1942 ble klubben med i den regionale Football League North. Hver sesong ble delt i to, og i den første delen ble Derby nr 9 av 48 lag, mens de i den andre delen havnet på en 18 plass av 54 lag. At lagene stort sett deltok i disse seriene for treningens del førte til at en del lag ikke spilte alle kampene som stod på terminlista. Derby vant forøvrig del 2 av 1944/45-sesongen i Northligaen, mens de året etter valgte å spille i Football League South. I den siste delen av tiåret, da The Football League hadde startet opp igjen, fikk Derby en 3.-plass i 1948/49 som sitt beste ligaresultat.
For Derby-fans vil imidlertid tiåret huskes ved at klubben i 1946 for første gang vant en FA-cupfinale. I dette året spilte lagene både en hjemmekamp og en bortekamp fram til semifinalen for å avgjøre hvem som skulle avansere til neste runde. Klubben gikk inn i turneringen i 3. runde, og slo Luton Town lett 6-0 borte i sin første kamp. Etter å ha vunnet 3-0 hjemme ventet West Bromwich Albion i 4. runde. Også dette oppgjøret vant laget greit med 1-0 og 3-1 seier i de to kampene. 10-1 ble resultatet sammenlagt da Brighton var motstander i 5. runde. I kvartfinalen slo laget ut Aston Villa, og klubben måtte spille omkamp i semifinalen mot Birmingham City før Derby var klar for cupfinalen den 27. april mot Charlton Athletic.
98 000 tilskuere fikk se et målløst oppgjør frem til det 80. minutt, da Derby tok ledelsen etter et selvmål fra Bert Turner. Turner sørget to minutter senere for balanse i regnskapet da han tok et frispark som gikk i mål via Derbyspilleren Peter Doherty, og 1-1 ble også resultatet ved full tid. I ekstraomgangene var det derimot ingen tvil om hvem som var det sterkeste laget denne dagen da to mål av Jackie Stamps og et av Peter Doherty sørget for 4-1 seier.
Den påfølgende tirsdagen ble laget hyllet av en stor folkemengde gjennom Derbys gater.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen |
---|---|---|---|---|
1940/41 | Avlyst | på grunn av | 2. verdenskrig | Avlyst |
1941/42 | Avlyst | på grunn av | 2. verdenskrig | Avlyst |
1942/43 | North | Nr. 9 og 18 | 24/21 | Avlyst |
1943/44 | North | Nr. 19 og 23 | 20/21 | Avlyst |
1944/45 | North | Nr. 2 og 1 | 29/41 | Avlyst |
1945/46 | South | Nr. 4 | 55 | Vinner |
1946/47 | 1. divisjon | Nr. 14 | 41 | 5. runde |
1947/48 | 1. divisjon | Nr. 4 | 50 | Semifinale |
1948/49 | 1. divisjon | Nr. 3 | 53 | Kvartfinale |
1949/50 | 1. divisjon | Nr. 11 | 44 | Kvartfinale |
1950-årene: Klubben rykker ned til 3. divisjon Nord
[rediger | rediger kilde]Den første sesongen i 1950-årene endte med en plassering midt på tabellen, men deretter gikk det relativt rask nedover for klubben. I sesongen etterpå havnet laget på nedre halvdel, bare ni poeng over nedrykkstreken. Så skrev Derby County historie med negativt fortegn da de i 1952/53 havnet på sisteplass i toppdivisjonen. Dette var andre gang laget hadde blitt sist i toppserien, og første gang siden ligaen ble utvidet til 22 lag.
Noen snarlig retur ble det ikke denne gangen for laget, og i den neste sesongen måtte manager Stuart McMillan trekke seg. McMillan ble erstattet av Jack Barker i november 1953. Barker hadde ikke særlig suksess i sin første sesong, og klubben ble til slutt nummer 18. Året etterpå gikk det enda verre da laget kom på en klar sisteplass i 2. divisjon, hele åtte poeng fra sikker plass. Dette førte også til at Barker hadde fått sparken i april, og den tidligere landslagsspilleren Harry Storer ble den nye sjefen.
At nivået i 3. divisjon nord var en del lavere enn den nasjonale 2. divisjon førte til at Derby bare ble to sesonger på dette nivået. Siden bare ett lag rykket opp på denne tiden, var ikke en andreplass godt nok i den første sesongen, men i 1956/57 vant laget divisjonen. På de to sesongene laget spilte i 3. divisjon scoret de til sammen 221 ligamål. I resten av tiåret hadde laget en anonym tilværelse i 2. divisjon.
I motsetning til det forrige tiåret, var resultatene i FA-cupen heller magre for Derby, med 4. runde i 1950/51 som beste resultat. To ganger ble også laget slått ut i 2. runde, noe som ikke hadde skjedd siden 1920-årene.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen |
---|---|---|---|---|
1950/51 | 1. divisjon | Nr. 11 | 44 | 4. runde |
1951/52 | 1. divisjon | Nr. 17 | 37 | 3. runde |
1952/53 | 1. divisjon | Nr. 22 | 32 | 3. runde |
1953/54 | 2. divisjon | Nr. 18 | 35 | 3. runde |
1954/55 | 2. divisjon | Nr. 22 | 23 | 3. runde |
1955/56 | 3. divisjon nord | Nr. 2 | 63 | 2. runde |
1956/57 | 3. divisjon nord | Nr. 1 | 63 | 2. runde |
1957/58 | 2. divisjon | Nr. 16 | 36 | 3. runde |
1958/59 | 2. divisjon | Nr. 7 | 48 | 3. runde |
1959/60 | 2. divisjon | Nr. 18 | 35 | 3. runde |
1960-årene: Brian Clough
[rediger | rediger kilde]Den første delen av tiåret fortsatte Derby sin anonyme tilværelse i 2. divisjon, men i tiden før Clough startet som sjef fikk klubben tak i to spillere som skulle prege klubben i tiden framover. Keeperen Colin Boulton kom til klubben i august 1964, mens spissen Kevin Hector kom fra Bradford Park Avenue i september 1966.
Styreformannen i Derby County, Sam Longson, hadde på denne tiden lagt merke til at Hartlepool United var blitt et av de bedre lagene i 4. divisjon. Denne klubben ble ledet av manager Brian Clough og assistentmanager Peter Taylor, og i tillegg til Derby var også Aston Villa og West Bromwich interessert i Clough som ny manager. Longson vant imidlertid kappløpet om å sikre seg Cloughs signatur.
Hans første løfte til klubbens tilhengere greide han ikke å innfri. Han lovet at laget skulle forbedre ligaposisjonen fra 1966/67-sesongen da de ble nummer 17, men i Cloughs første sesong som manager havnet Derby på en 18.-plass i 2. divisjon. At laget hadde potensial, viste de ved å komme helt fram til semifinalen i den relativt nye cupturneringen, ligacupen.
Året etter var klubbens forvandling til å bli et storlag i gang. Clough hadde forsterket laget med blant andre Roy McFarland og Dave Mackay. Mackay hadde vært med på storhetstiden til skotske Hearts og vunnet the double med Tottenham. Mange, også han selv, mente imidlertid, at han var ferdig som toppspiller da Clough kjøpte ham for £5000 rett før 1968/69-sesongen startet. Sjakktrekket til Clough var å la ham spille midtstopper for Derby County i stedet for midtbane - noe han hadde gjort hele sin karriere.
30. november 1969 vant klubben 2-0 over Crystal Palace, og den seieren førte laget til topps i 2. divisjon, en plass Derby beholdt resten av sesongen. Da var laget 7 poeng foran Crystal Palace, som ble nummer 2, de hadde satt ny klubbrekord med 9 strake ligaseire på våren og startet på det som skulle bli flest ligakamper uten tap i klubbens historie.
Laget markerte seg året etter i den øverste divisjonen med å bli det siste laget som tapte i ligaen. Da hadde klubben spilt 22 ligakamper på rad uten nederlag, men utover høsten fikk de litt for mange tap til å henge med helt i toppen. Derby havnet imidlertid på en respektabel 4.-plass etter en fin sesongavslutning.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen | Ligacupen |
---|---|---|---|---|---|
1960/61 | 2. divisjon | Nr. 12 | 40 | 3. runde | 3. runde |
1961/62 | 2. divisjon | Nr. 16 | 39 | 4. runde | 3. runde |
1962/63 | 2. divisjon | Nr. 18 | 36 | 4. runde | 3. runde |
1963/64 | 2. divisjon | Nr. 13 | 39 | 3. runde | 2. runde |
1964/65 | 2. divisjon | Nr. 9 | 43 | 3. runde | 2. runde |
1965/66 | 2. divisjon | Nr. 8 | 43 | 3. runde | 3. runde |
1966/67 | 2. divisjon | Nr. 17 | 36 | 3. runde | 2. runde |
1967/68 | 2. divisjon | Nr. 18 | 36 | 3. runde | Semifinale |
1968/69 | 2. divisjon | Nr. 1 | 63 | 3. runde | Kvartfinale |
1969/70 | 1. divisjon | Nr. 4 | 53 | 5. runde | Kvartfinale |
1970-årene: Storhetstiden
[rediger | rediger kilde]Selv om klubben startet 1970/71-sesongen med å vinne Watney Cup, der de slo Manchester United 4-1 i finalen, ble den neste sesongen bare en mellomsesong for Derby, og laget endte til slutt på en 9.-plass. I løpet av sesongen skaffet Clough seg et par nye spillere som skulle forsterke laget. Archie Gemmill ble kjøpt for £50 000 fra Preston North End og Colin Todd ble kjøpt for £170 000 pund fra Sunderland i februar 1971. Dermed var fundamentet lagt foran sesongen som skulle skaffe klubbens første ligatittel.
1971/72 startet med at 37 år gamle Dave Mackay hadde gått til en spiller/manager-rolle i Swindon Town for £20 000. I tillegg mistet den nye kapteinen, Roy McFarland, de første kampene på grunn av influensa. Allikevel var klubben den eneste som var ubeseiret etter 12 kamper og laget lå godt plassert på en 3.-plass. Gjennom resten av sesongen lå de hele tiden blant de fem øverste lagene, og ved påsketider hadde laget krabbet opp til en 2.-plass på tabellen. På denne tiden ble ikke de siste ligakampene automatisk spilt samtidig, og Derby slo Liverpool 1-0 i sesongens siste kamp. Da hadde Leeds United en kamp igjen og med ett poeng i den kampen ville de ta ligagullet. Spillergruppen til Derby reiste til Mallorca, mens manageren Clough reiste på ferie til Scilly-øyene. Den 8. mai 1972 sørget imidlertid Wolverhampton for en meget overraskende seier over Leeds, og Derby ble ligamestere.
Den neste sesongen greide ikke laget å følge opp like bra, og klubben endte til slutt på en 7.-plass. Ledelsen i klubben hadde i denne perioden blitt mer og mer misfornøyd med den frittalende Cloughs uttalelser i media, og i oktober 1973 hadde en av direktørene et møte med Taylor. Resultatet av dette møtet førte til at duoen Clough/Taylor valgte å si opp sine stillinger til stor skuffelse for klubbens fans.
Den tidligere spilleren Dave Mackay fikk jobben som ny manager, og valgte å ta jobben. Dette gjorde han selv om spillere som McFarland og Henry Newton høflig ba ham om ikke å ta jobben fordi de håpet at Clough skulle få jobben tilbake. Starten på hans karriere som manager kunne nesten ikke vært verre, og klubben gikk fra en 3.-plass og ned til en 15.-plass før trenden snudde, og laget havnet til slutt på 3.-plass i 1973/74-sesongen. I Mackays første hele sesong som manager gikk det enda bedre, og klubben kunne feire sin andre ligatittel på tre år. Også i neste sesong kjempet klubben helt i toppen, og i april hadde klubben fortsatt mulighet til å ta the double. På Old Trafford ble det tap mot Manchester United i semifinalen i FA-cupen, og laget tapte tre av de siste fem ligakampene - noe som ga en 4.-plass i ligaen. At semifinale i FA-cupen og 4.-plass i ligaen ble sett på som en dårlig sesong, sier litt om hvilke forventninger klubbens fans hadde til klubben på denne tiden.
Starten på neste sesong var dårlig, og i november 1976 ble Mackay avskjediget. Ledelsen i klubben håpet å få tilbake Clough, men han ble værende i Nottingham Forest. Resten av tiåret havnet Derby på nedre del av tabellen, og 5 år etter at klubben var Englands beste lag, rykket Derby ned i 2. divisjon.
Sesong for sesong
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen | Ligacupen |
---|---|---|---|---|---|
1970/71 | 1. divisjon | Nr. 9 | 42 | 5. runde | 4. runde |
1971/72 | 1. divisjon | Nr. 1 | 58 | 5. runde | 2. runde |
1972/73 | 1. divisjon | Nr. 7 | 46 | Kvartfinale | 3. runde |
1973/74 | 1. divisjon | Nr. 3 | 48 | 4. runde | 2. runde |
1974/75 | 1. divisjon | Nr. 1 | 53 | 5. runde | 3. runde |
1975/76 | 1. divisjon | Nr. 4 | 53 | Semifinale | 3. runde |
1976/77 | 1. divisjon | Nr. 15 | 37 | Kvartfinale | Kvartfinale |
1977/78 | 1. divisjon | Nr. 12 | 41 | 5. runde | 3. runde |
1978/79 | 1. divisjon | Nr. 19 | 31 | 3. runde | 3. runde |
1979/80 | 1. divisjon | Nr. 21 | 30 | 3. runde | 2. runde |
1980-årene: Robert Maxwell tar over klubben
[rediger | rediger kilde]Det ble ikke noen snarlig retur til toppdivisjonen for Derby, men i deres første sesong etter nedrykket endte de på en grei 6.-plass. De neste årene havnet laget på den nederste delen av tabellen før de i sesongen 1983/84 havnet på nedrykksplass, og måtte for andre gang i klubbens historie spille på det tredje øverste nivået. Ironisk nok skjedde dette det året klubben feiret 100-årsjubileum.
Selv om Roy MacFarland hadde gjort en grei jobb som midlertidig manager våren 1984 valgte klubben å satse på Arthur Cox, som i mai 1984 overraskende hadde sagt opp managerjobben i Newcastle United, foran 1984/85-sesongen. Den første sesongen i 3. divisjon endte med en 7.-plass, som fortsatt er den dårligste ligaprestasjonen klubben noensinne har gjort. Året etter ble det opprykk til 2. divisjon igjen, men ikke med særlig klar margin. Da alle de 42 kampene var spilt havnet laget på den tredje og siste opprykksplassen, ett poeng foran Wigan Athletic. Det som skjedde den neste sesongen var mer imponerende, fordi nyopprykkede Derby vant 2. divisjon. Til slutt var de 6 poeng foran nummer 2, Portsmouth.
At klubben gjorde det så bra skal Robert Maxwell ha litt av æren for. Før Maxwell overtok klubben, hadde de økonomiske problemer, mens med ham som øverste sjef var Derby County i stand til å forsterke laget. De to viktigste forsterkningene klubben skaffet seg på denne tiden var Peter Shilton og Mark Wright, som begge spilte fast på Englands landslag. Tilbake i den øverste divisjonen etter to strake opprykk, ble den neste sesongen en kamp for å holde plassen. Året etter gikk det mye bedre, og klubben havnet til slutt på 5.-plass. Blant annet greide laget å vinne begge oppgjørene mot dem som til slutt skulle bli ligamestre, Arsenal. Hadde ikke engelske lag vært utestengt for spill i Europa på denne tiden, skulle klubben påfølgende sesong ha deltatt i UEFA-cupen.
Den enorme fremgangen klubben hadde fra 1985 til 1989 fortsatte ikke, og i tiårets siste sesong var klubben godt forankret på tabellens nederste del.
Sesong for sesong
- 3 poeng for seier innført i 1981/82-sesongen.
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen | Ligacupen |
---|---|---|---|---|---|
1980/81 | 2. divisjon | Nr. 6 | 45 | 3. runde | 2. runde |
1981/82 | 2. divisjon | Nr. 16 | 48 | 3. runde | 2. runde |
1982/83 | 2. divisjon | Nr. 13 | 49 | 5. runde | 3. runde |
1983/84 | 2. divisjon | Nr. 20 | 42 | Kvartfinale | 2. runde |
1984/85 | 3. divisjon | Nr. 7 | 70 | 1. runde | 2. runde |
1985/86 | 3. divisjon | Nr. 3 | 84 | 5. runde | 3. runde |
1986/87 | 2. divisjon | Nr. 1 | 84 | 3. runde | 3. runde |
1987/88 | 1. divisjon | Nr. 15 | 43 | 3. runde | 2. runde |
1988/89 | 1. divisjon | Nr. 5 | 58 | 4. runde | 3. runde |
1989/90 | 1. divisjon | Nr. 16 | 46 | 3. runde | Kvartfinale |
1990-årene: Klubben flytter til Pride Park Stadium
[rediger | rediger kilde]Etter at Maxwell trakk seg ut av klubben, hadde ikke Derby den samme økonomiske ryggrad som de hadde hatt sent i 1980-årene. Resultatet var at de måtte selge noen av de beste spillerne, og dermed ble det en soleklar sisteplass i 1990/91-sesongen, 10 poeng bak Sunderland, som også rykket ned.
Året etter gjorde klubben det godt i 2. divisjon, og Derby kvalifiserte seg for playoff til den nye Premier League etter å ha blitt nummer tre i 1. divisjon. Blackburn Rovers var motstander i playoff-semifinalen, og Blackburn vant 5-4 sammenlagt etter at begge kampene var spilt. To sesonger senere kvalifiserte klubben seg nok en gang for playoff, denne gang etter å ha blitt nummer seks på nivå to. Motstander i semifinalen dette året var Millwall. Den bataljen gikk the Rams seirende ut av og de var dermed klare for playoff-finalen på Wembley. Der møtte de den lokale rivalen Leicester City, og 73 671 tiskuere så at Leicester vant kampen 2-1 – vinnermålet ble scoret tre minutter før full tid.
Sommeren 1994 var klubben på treningsleir i Norge der de spilte totalt fem kamper. Resultatene fra disse kampene ble 3-2 seier over Moss, 2-2 mot Brumunddal, 4-0 over Ullensaker/Kisa, 2-2 mot Jevnaker og 6-0 over Skjetten.
Etter å ha vært på det nest øverste trinnet i fem sesonger, rykket klubben opp til Premier League i 1996 etter å ha blitt nummer to i 1. divisjon. Mange forventet at klubben ville slite i toppdivisjonen, men greide seg bedre enn forventet og havnet til slutt på en 12.-plass. Dette var også klubbens siste sesong på den tradisjonsrike arenaen Baseball Ground, som hadde vært klubbens hjemmebane i 102 år. Den siste ligakampen Derby spilte på denne banen var mot Arsenal 11. mai 1997. Arsenal vant 3-1, og Ashley Ward laget Derbys mål. Han fikk dermed æren av å score Derby Countys siste ligamål på Baseball Ground.
Selv om det var mye nostalgi knyttet til Baseball Ground, var klubbens nye hjemmebane mer i tråd med de nye kravene til fotballarenaer. Med over 33 500 sitteplasser, supporterbutikk og restaurant tilknyttet anlegget, fikk Derby County nå en av de mest moderne stadioner i England. Dronning Elisabeth åpnet banen i 1997, og den første kampen som ble spilt var en privatkamp mot det italienske laget Sampdoria. Kampen endte med 1-0-seier til Sampdoria, men det var ikke det sportslige som var i fokus denne kvelden. Den første ligakampen som ble spilt der vil også bli husket, men da hovedsakelig fordi flomlysanlegget ikke fungerte. 56 minutter ut i kampen mot Wimbledon måtte kampen avlyses, og den ble senere spilt på nytt. Ashley Ward scoret Derbys første mål, men på grunn av at kampen ble avlyst, ble dette målet strøket fra alle statistikker. Stefano Eranio ble dermed klubbens offisielle første målscorer på Pride Park Stadium da han scoret i lagets neste hjemmekamp mot Barnsley.
I klubbens andre sesong i Premier League gjorde de det enda bedre, og de endte til slutt som nummer 9 i Premier League etter å ha vært et godt hjemmelag. Klubben tapte ikke hjemme før i andre halvdel av sesongen, da Aston Villa vant 1-0. Inntrykket av at Pride Park var en solid hjemmebane fikk noen stygge riper i lakken på slutten av sesongen, med et 0-5-tap for Leeds United og et 0-4-tap for Leicester City.
Året etter lå klubben på 2.-plass i ligaen etter seks serierunder, den høyeste tabellplassering laget hadde hatt siden november 1976, da laget ledet gamle 1. divisjon. Til slutt endte de som nummer åtte, mens de i den siste sesongen i tiåret havnet på en 16.-plass.
Sesong for sesong
- Fra 1992/93 er Premier League øverste divisjon, nest øverste er 1. divisjon.
Sesong | Liga / Divisjon | Plassering | Poeng | FA-Cupen | Ligacupen |
---|---|---|---|---|---|
1990/91 | 1. divisjon | Nr. 20 | 24 | 3. runde | 4. runde |
1991/92 | 2. divisjon | Nr. 3 | 78 | 4. runde | 3. runde |
1992/93 | 1. divisjon | Nr. 8 | 66 | Kvartfinale | 3. runde |
1993/94 | 1. divisjon | Nr. 6 | 71 | 3. runde | 3. runde |
1994/95 | 1. divisjon | Nr. 9 | 66 | 3. runde | 4. runde |
1995/96 | 1. divisjon | Nr. 2 | 79 | 3. runde | 3. runde |
1996/97 | Premier League | Nr. 12 | 46 | Kvartfinale | 2. runde |
1997/98 | Premier League | Nr. 9 | 55 | 4. runde | 4. runde |
1998/99 | Premier League | Nr. 8 | 52 | Kvartfinale | 3. runde |
1999/00 | Premier League | Nr. 16 | 38 | 3. runde | 3. runde |
Rivaliserende fotballklubber
[rediger | rediger kilde]Nottingham Forest
[rediger | rediger kilde]Nottingham Forest som ligger i byen Nottingham er Derbys hovedrival. Nottingham ligger omtrent 25 kilometer øst for Derby, og knivingen de to lagene imellom går tilbake til 1800-tallet – blant annet møttes lagene i FA-cupfinalen i 1898. Utover på 1900-tallet var lagene i lengre perioder i forskjellige divisjoner, og dette førte til et mer avslappet forhold mellom klubbene. Spillere kunne gå fra en klubb direkte til den andre uten for mye protester fra fansen. På 70-tallet blusset «hatet» opp igjen etter blant annet en episode der Derby prøvde å få tilbake sin gamle manager Clough, som var blitt manager i Forest. I tillegg hadde klubbene hver sine storhetstider i dette tiåret, noe som førte til misunnelse hos det andre lagets tilhengere. I den nyere tid har lagene ofte spilt i forskjellige divisjoner, men i de årene de har vært i samme divisjon har disse kampene vært sesongens høydepunkt for fansen.
Leicester City
[rediger | rediger kilde]Leicester City, som også ligger i Øst-Midlands, kommer på en god andreplass blant fotballklubber Derbys tilhengere ønsker å slå.
Leeds United
[rediger | rediger kilde]I tillegg har Leeds United også vært et lag Derbys fans har et anstrengt forhold til. Disse lagene knivet om ligamesterskap tidlig på 70-tallet, og dette førte til «hatoppgjør», selv om klubbene ligger et stykke fra hverandre geografisk.
Andre klubber
[rediger | rediger kilde]Andre fotballklubber som ligger i nærheten av Derby er Notts County, Chesterfield og Burton Albion. I forhold til disse lagene er Derby County mer en storebror enn en virkelig konkurrent.
Meritter
[rediger | rediger kilde]TROFE | ANTALL | ÅR |
---|---|---|
Ligamester | 2 | 1971/72, 1974/75 |
FA-cupen | 1 | 1946 |
FA Charity Shield | 1 | 1975 |
Texaco Cup | 1 | 1972 |
Watney Cup | 1 | 1970 |
- Vinner av 2 divisjon: 1911/12, 1914/15, 1968/69 og 1986/87.
- Vinner av 3 divisjon (nord): 1956/57.
- Finalist i FA-cupen: 1898, 1899 og 1903.
- Semifinalist i den engelske ligacupen: 1967/68 og 2008/09.
- Semifinalist i Serievinnercupen: 1972/73.
- Finalist i Anglo-Italiensk Cup: 1992/93.
Spillerstall
[rediger | rediger kilde]Oppdatert 20. september 2024. [1]
|
|
Utlånte spillere
[rediger | rediger kilde]
|
|
Engelske landslagsspillere
[rediger | rediger kilde]Fra 1891 til 2005 har Derby hatt 38 engelske landslagsspillere. Tilsammen har disse spilt 271 kamper, og scoret 63 mål. I 263 av kampene har spilleren fra Derby vært med fra start, og 13 ganger har det engelske landslaget hatt en kaptein som representerte Derby County på klubbnivå.
Landslagsspiller | Navn | Antall kamper | Antall starter | Innbytter | Kaptein | Mål | Tidsrom |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Nr. 145 | John Goodall | 10 | 10 | 0 | 3 | 9 | 1891 - 1898 |
Nr. 193 | John Cox | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1892 |
Nr. 220 | Steve Bloomer | 21 | 21 | 0 | 1 | 27 | 1895 - 1905 |
Nr. 189 | George Kinsey | 2 | 2 | 0 | 0 | 0 | 1896 |
Nr. 229 | John William Robinson | 2 | 2 | 0 | 0 | 0 | 1897 |
Nr. 207 | James Albert Turner | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1898 |
Nr. 296 | George Davis | 2 | 2 | 0 | 0 | 1 | 1904 |
Nr. 313 | Benjamin Warren | 13 | 13 | 0 | 0 | 1 | 1906 -1908 |
Nr. 330 | Harry Maskrey | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1908 |
Nr. 342 | George Henry Richards | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1909 |
Nr. 368 | Ernald Scattergood | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1913 |
Nr. 376 | Franklin Buckley | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1914 |
Nr. 385 | John James Bagshaw | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1919 |
Nr. 394 | Alfred Quantrill | 4 | 4 | 0 | 0 | 1 | 1920 - 1921 |
Nr. 454 | George Thornewell | 4 | 4 | 0 | 0 | 1 | 1923 - 1925 |
Nr. 455 | James Moore | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 | 1923 |
Nr. 478 | Harry Storer | 2 | 2 | 0 | 0 | 1 | 1924 - 1927 |
Nr. 521 | Thomas Cooper | 15 | 15 | 0 | 4 | 0 | 1927 - 1934 |
Nr. 532 | George Stephenson | 2 | 2 | 0 | 0 | 2 | 1928 |
Nr. 551 | Samuel Crooks | 26 | 26 | 0 | 0 | 7 | 1930 - 1936 |
Nr. 577 | Errington Keen | 4 | 4 | 0 | 0 | 0 | 1932 - 1936 |
Nr. 590 | Jack Bowers | 3 | 3 | 0 | 0 | 2 | 1933 - 1934 |
Nr. 601 | Jack Barker | 11 | 11 | 0 | 1 | 0 | 1934- 1936 |
Nr. 649 | Ronnie Dix | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 | 1938 |
Nr. 548 | Horatio Carter | 7 | 7 | 0 | 0 | 5 | 1946 - 1947 |
Nr. 668 | Timothy Ward | 2 | 2 | 0 | 0 | 0 | 1947 - 1948 |
Nr. 671 | John Howe | 3 | 3 | 0 | 0 | 0 | 1948 - 1949 |
Nr. 685 | John Morris | 3 | 3 | 0 | 0 | 3 | 1949 |
Nr. 687 | Bert Mozley | 3 | 3 | 0 | 0 | 0 | 1949 |
Nr. 698 | Jack Lee | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 | 1950 |
Nr. 868 | Roy McFarland | 28 | 28 | 0 | 0 | 0 | 1971 - 1976 |
Nr. 880 | Colin Todd | 27 | 25 | 2 | 0 | 0 | 1972 - 1977 |
Nr. 888 | David Nish | 5 | 5 | 0 | 0 | 0 | 1973 - 1974 |
Nr. 890 | Kevin Hector | 2 | 0 | 2 | 0 | 0 | 1973 |
Nr. 925 | Charlie George | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1976 |
Nr. 867 | Peter Shilton | 34 | 34 | 0 | 3 | 0 | 1987 - 1990 |
Nr. 977 | Mark Wright | 24 | 21 | 3 | 1 | 0 | 1988 - 1991 |
Nr. 1102 | Seth Johnson | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 2000 |
Norske spillere
[rediger | rediger kilde]To nordmenn har spilt ligakamper for klubben, Lars Bohinen og Bjørn Otto Bragstad. Den 28. oktober 2000 var begge på banen samtidig i en ligakamp. Derby spilte borte mot Tottenham og Bohinen kom inn som innbytter i det 83. minutt av kampen, mens Bragstad spilte hele kampen.
Lars Bohinen
[rediger | rediger kilde]Lars Bohinen ble kjøpt fra Blackburn Rovers 27. mars 1998. Derby betalte £1 450 000 ved overgangen, og ytterligere £250 000 da han hadde spilt 25 ligakamper. Han debuterte for klubben 28. mars 1998 mot Coventry i en kamp Derby tapte 1-0. 18. april samme år scoret han sitt første og eneste ligamål for klubben i 1-3-tapet for Crystal Palace. Hans siste ligakamp for klubben var i 1-4-tapet mot Chelsea 9. desember 2000. I januar 2001 gikk han gratis fra Derby County til den danske klubben Lyngby FC, som nå har skiftet navn til Lyngby Boldklub.
Sesong for sesong
- 1997/98: 9 ligakamper, 1 mål.
- 1998/99: 32 ligakamper, 0 mål.
- 1999/00: 13 ligakamper, 0 mål.
- 2000/01: 2 ligakamper, 0 mål.
- Totalt: 56 ligakamper, 1 ligamål.
Bjørn Otto Bragstad
[rediger | rediger kilde]Bjørn Otto Bragstad skrev en 4-årskontrakt med Derby, og ble kjøpt for £1 500 000 fra Rosenborg foran 2000/01-sesongen. Han debuterte i Premier League 19. august 2000 mot Southampton. Bragstad var med i startoppstillingen i de 10 første kampene i sin første sesong, men ble skadet og greide aldri å skaffe seg fast plass på laget igjen. Hans siste ligakamp for Derby var som innbytter i 0-0-kampen mot Leeds United 10. februar 2001. I september og oktober 2001 var han på utlån til Birmingham City. I november 2002 ble Bragstad enig med Derby County om en sluttpakke, der han kunne forlate klubben ved utgangen av 2002. Den 15. januar 2003 skrev han kontrakt med den østerrikske klubben Bregentz.
Sesong for sesong
- 2000/01: 12 ligakamper, 0 ligamål.
- 2001/02: 0 ligakamper, 0 ligamål.
- 2002/03: 0 ligakamper, 0 ligamål.
- Totalt: 12 ligakamper, 0 ligamål.
Klubbrekorder
[rediger | rediger kilde]LAG
Beskrivelse | Rekord | Motstander | Periode | Dato |
---|---|---|---|---|
Største ligaseier | 9-0 | Wolverhampton Wanderers Sheffield Wednesday |
10/01-1891 21/01-1899 | |
Største cupseier | 12-0 | Finn Harps | 15/09-1976 | |
Største tap | 2-11 | Everton | 18/01-1890 | |
Tilskuerrekord Baseball Ground |
41 826 | Tottenham Hotspur | 20/09-1969 | |
Tilskuerrekord Pride Park Stadium |
33 475 | Rangers Legends | 02/05-2006 | |
Tilskuerrekord ligakamp Pride Park Stadium |
33 289 | Liverpool | 01/12-2001 | |
Flest ligapoeng i en sesong | 84 | 1985/86-sesongen 1986/87-sesongen |
||
Flest ligamål i en sesong | 111 | 1956/57-sesongen | ||
Ligaseire på rad | 9 | 15/03·1969 - 19/04·1969 | ||
Ligatap på rad | 8 | 12/12·1987 - 10/02·1988 | ||
Uavgjorte ligakamper på rad | 6 | 26/03·1927 - 18/04·1927 | ||
Ligakamper på rad uten tap | 22 | 08/03·1969 - 20/09·1969 | ||
Ligakamper på rad uten seier | 36 | 17/09·2007 - 13/09·2008 | ||
Ligakamper på rad med scoring | 29 | 03/12·1960 - 09/09·1961 | ||
Ligakamper på rad uten scoring | 8 | 30/10·1920 - 25/12·1920 |
INDIVIDUELLE
Beskrivelse | Rekordholder | Rekord | Periode | Dato |
---|---|---|---|---|
Flest klubbkamper | Kevin Hector | 589 | 17/09·1966 - 15/05·1982 | |
Flest ligakamper | Kevin Hector | 486 | 17/09·1966 - 15/05·1982 | |
Flest klubbkamper på rad | Archie Goodall | 167 | 05/10·1892 - 25/09·1897 | |
Flest ligakamper på rad | Archie Goodall | 151 | 05/10·1892 - 25/09·1897 | |
Flest klubbmål | Steve Bloomer | 332 | 03/09·1892 - 31/01·1914 | |
Flest ligamål | Steve Bloomer | 293 | 03/09·1892 - 24/01·1914 | |
Flest klubbmål i en sesong | Jack Bowers | 43 | 1932/33-sesongen | |
Flest ligamål i en sesong | Jack Bowers Ray Straw |
37 37 |
1930/31-sesongen 1956/57-sesongen |
|
Yngste ligaspiller | Lee Holmes | 15 år 268 dager | 26/12-2002 | |
Eldste ligaspiller | Peter Shilton | 42 år 164 dager | 29/02-1992 | |
Eldste ligadebutant | Kevin Poole | 42 år 71 dager | 01/10-2005 | |
Dyreste spillerkjøp | Robert Earnshaw | £3 500 000 | 29/06-2007 | |
Dyreste spillersalg | Seth Johnson | £ 7 750 000 | 18/10-2001 | |
Flest landskamper (Jamaica) Flest landskamper (Estland) |
Deon Burton Mart Poom |
41 41 |
06/08·1997-12/12·2002 29/03·1997-20/11·2002 |
|
Flest landskamper for England | Peter Shilton | 34 | 09/09·1987 - 07/07·1990 | |
Lengst tid som manager | Jimmy Methven | 15 år og 328 dager | 07/08·1906 - 30/06·1922 | |
Flest kamper som manager | George Jobey | 629 | 01/08·1925 - 01/05·1941 | |
Kortest tid som manager | Colin Todd | 98 dager | 08/10·2001 - 14/01·2002 | |
Færrest kamper som manager | Colin Todd | 17 | 08/10·2001 - 14/01·2002 |
Managere
[rediger | rediger kilde]Trenger oppdatering: Denne sportsartikkelen er ikke oppdatert med ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia ved å oppdatere den. |
Siden 1896 har klubben hatt 33 managere. 26 av disse har vært engelske, mens fem har vært skotske og en nederlandsk. I tillegg har klubben hatt sju midlertidige managere, seks engelske og en skotsk. En midlertidig manager (caretaker) blir ansatt dersom klubbens manager slutter, blir sykemeldt eller får sparken i løpet av sesongen. Midlertidige managere har ansvaret for laget til klubben har ansatt en ny manager, noe som vanligvis skjer raskt dersom forrige manager sluttet eller fikk sparken. To ganger i klubbens historie har den midligertidige manageren fått ansvaret ut sesongen, Roy McFarland i 1984 og Terry Westley i 2006. Roy McFarland er den eneste som har vært både manager og midlertidig manager, mens Billy McEwan har vært midlertidig manager to ganger.
Manager | Periode | Kamper | Vunnet | Uavgjort | Tap | |
---|---|---|---|---|---|---|
Harry Newbould | 01/08·1896 - 31/07·1906 | 376 | 151 | 81 | 144 | |
Jimmy Methven | 07/08·1906 - 30/06·1922 | 498 | 202 | 117 | 179 | |
Cecil Potter | 04/07·1922 - 31/07·1925 | 137 | 62 | 34 | 41 | |
George Jobey | 01/08·1925 - 01/05·1941 | 629 | 273 | 140 | 216 | |
Ted Magner | 01/03·1944 - 01/01·1946 | 11 | 9 | 2 | 0 | |
Stuart McMillan | 01/01·1946 - 01/11·1953 | 346 | 146 | 73 | 127 | |
Jack Barker | 01/11·1953 - 01/04·1955 | 64 | 12 | 16 | 36 | |
Harry Storer | 01/06·1955 - 31/05·1962 | 322 | 137 | 67 | 118 | |
Timothy Ward | 01/06·1962 - 31/05·1967 | 219 | 72 | 59 | 88 | |
Brian Clough | 01/06·1967 - 15/10·1973 | 289 | 135 | 70 | 84 | |
Dave Mackay | 23/10·1973 - 25/11·1976 | 158 | 70 | 44 | 44 | |
Colin Murphy | 25/11·1976 - 17/09·1977 | 35 | 7 | 15 | 13 | |
Tommy Docherty | 17/09·1977 - 10/05·1979 | 78 | 24 | 21 | 33 | |
Colin Addison | 06/07·1979 - 25/01·1982 | 105 | 33 | 28 | 44 | |
John Newman | 25/01·1982 - 07/11·1982 | 35 | 6 | 13 | 16 | |
Peter Taylor | 08/11·1982 - 04/04·1984 | 66 | 19 | 22 | 25 | |
Arthur Cox | 28/05·1984 - 02/10·1993 | 453 | 184 | 108 | 161 | |
Roy McFarland | 02/10·1993 - 29/04·1995 | 93 | 40 | 21 | 32 | |
Jim Smith | 15/06·1995 - 07/10·2001 | 281 | 99 | 81 | 101 | |
Colin Todd | 08/10·2001 - 14/01·2002 | 17 | 4 | 2 | 11 | |
John Gregory | 30/01·2002 - 21/03·2003 | 55 | 16 | 9 | 30 | |
George Burley | 31/03·2003 - 07/06·2005 | 107 | 39 | 25 | 43 | |
Phil Brown | 24/06·2005 - 30/01·2006 | 33 | 7 | 14 | 12 | |
Billy Davies | 02/06·2006 - 26/11·2007 | 69 | 31 | 14 | 24 | |
Paul Jewell | 28/11·2007 - 29/12·2008 | 58 | 12 | 15 | 31 | |
Nigel Clough | 08/01·2009 - 28/09·2013 | 231 | 76 | 54 | 101 | |
Steve McClaren | 01/10·2013 - 25/05·2015 | 95 | 51 | 22 | 22 | |
Paul Clement | 01/06·2015 - 08/02·2016 | 33 | 14 | 12 | 7 | |
Nigel Pearson | 27/05·2016 - 08/10·2016 | 14 | 3 | 5 | 6 | |
Steve McClaren | 12/10·2016 - 12/03·2017 | 29 | 13 | 7 | 9 | |
Gary Rowett | 14/03·2017 - 22/05·2018 | 60 | 26 | 18 | 16 | |
Frank Lampard | 31/05·2018 - 04/07·2019 | 57 | 24 | 17 | 16 | |
Phillip Cocu | 05/07·2019 - | 31 | 11 | 10 | 10 |
Midlertidige managere
Manager | Periode | Kamper | Vunnet | Uavgjort | Tap | |
---|---|---|---|---|---|---|
Roy McFarland | 04/04·1984 - 28/05·1984 | 9 | 4 | 1 | 4 | |
Billy McEwan | 29/04·1995 - 15/06·1995 | 1 | 0 | 0 | 1 | |
Billy McEwan | 14/01·2002 - 30/01·2002 | 2 | 0 | 0 | 2 | |
Mark Lillis | 21/03·2003 - 31/03·2003 | 1 | 0 | 0 | 1 | |
Terry Westley | 31/01·2006 - 02/06·2006 | 16 | 4 | 6 | 6 | |
Kevin Thelwell | 26/11·2007 - 28/11·2007 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
Chris Hutchings | 29/12·2008 - 06/01·2009 | 1 | 1 | 0 | 0 | |
David Lowe | 06/01·2009 - 08/01·2009 | 1 | 1 | 0 | 0 | |
Darren Wassall | 29/09·2013 - 01/10·2013 | 1 | 0 | 1 | 0 | |
Darren Wassall | 08/02·2016 - 27/05·2016 | 18 | 9 | 3 | 6 | |
Chris Powell | 27/09·2016 - 12/10·2016 | 2 | 1 | 1 | 0 |
Draktreklame
[rediger | rediger kilde]I 1980 begynte klubben med draktreklame, og siden 1980 har laget hatt 11 forskjellige sponsorer på drakten.
|
|
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rollin, Jack (1998): ROTHMANS BOOK OF FOOTBALL RECORDS. Headline Book Publishing, London. ISBN 0-7472-1954-0
- Mackay, Dave i samarbeid med Martin Knight (2004): THE REAL MACKAY – The Dave Mackay Story. Mainstream Publishing, Edinburgh og London. ISBN 1-84018-840-5
- Mortimer, Gerald (2004): The Who´s Who of DERBY COUNTY. Breedon Books Publishing, Derby. ISBN 1-85983-409-4
- Mortimer, Gerald (2006): DERBY COUNTY The Complete Record. Breedon Books Publishing, Derby. ISBN 1-85983-517-1
- Rollin, Glenda & Rollin, Jack (2006): SKYSPORTS FOOTBALL YEARBOOK 2006-07. Headline Book Publishing, London. ISBN 0-7553-1526-X
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Derby County F.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Klubbside fra BBC
- (en) Oversikt over klubbens resultater i liga og cup
- (en) Klubbside fra Derby Evening Telegraph
- (en) Uavhengig nettsted om Derby County (Derby County-Mad)
- (en) Uavhengig nettsted om Derby County (Ramstrust)
- (en) Uavhengig nettsted om Derby County (RamZone)
- (en) Klubbside fra Soccerbase Arkivert 11. januar 2011 hos Wayback Machine.
- (no) Hjemmesiden til Derby Countys norske supporterklubb