Hopp til innhold

Robert Maxwell

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Maxwell
Maxwell den 11. april 1989
FødtJan Ludvik Hyman Binyamin Hoch
10. juni 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Solotwyno (Tsjekkoslovakia)
Død5. nov. 1991[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (68 år)
Tenerife (kildeforhold: nær)
BeskjeftigelsePolitiker, gründer, skribent, forlegger, manusforfatter, mediabaron, spion Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Storbritannias 44. parlament (Storbritannias 44. parlament, Buckingham, 1966–1970)
  • medlem av Storbritannias 43. parlament (Storbritannias 43. parlament, Buckingham, 1964–1966)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1968–1969) Rediger på Wikidata
EktefelleElisabeth Maxwell (1945–1991)[7]
Barn
9 oppføringer
Michael Maxwell[8]
Philip Maxwell[8]
Anne Maxwell[8]
Christine Maxwell[8]
Isabel Maxwell[8]
Karine Maxwell[8]
Ian Maxwell[8]
Kevin Maxwell[8]
Ghislaine Maxwell[9]
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia[3][10][11]
Tsjekkoslovakia
Gravlagtden jødiske gravlunden på Oljeberget[12]
UtmerkelserMilitary Cross
Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1988)[13]
Stara Planina-ordenen uten sverd, 1. klasse
Robert Maxwell på Commons

Ian Robert Maxwell (1923–1991)[14][15] var en britisk forretningsmann, forlegger, politiker og holocaustoverlevende. Han ble født og vokste opp i fattige kår i Tsjekkoslovakia og bygde opp et stort medieimperium i Storbritiannia blant annet med Daily Mirror. Maxwell var medlem av det britiske parlamentet for Labour Party fra valgkretsen Buckingham 1964–1970.

Han var kjent for sin flamboyante personlige stil og intense rivalisering med Rupert Murdoch. Maxwells siste år er dramatisert på film med David Suchet i hovedrollen.[16] Han var kjent for sin dype, buldrende stemme og bombasistiske, brutale stil. Maxwell var i sin tid en fremstående figur i britisk offentlighet.[15] Hans virke hadde stor innflytelse på den konservative britiske avis- og forlagsbransjen. Maxwell gikk inn i politikken med ambisjoner om å bli statsminister. Da han ville selge Pergamon Press på 1960-tallet ble det avdekket uregelmessigheter som førte til etterforskning.[17]

Han eide fotballklubbene Oxford United og Derby County[15] og forsøkte uten hell i 1984 å kjøpe Manchester United.[18]

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Ian Robert Maxwell ble født Abraham Lajbi Hoch[19] eller Ján Ludvík Hyman Binyamin Hoch, 10. juni 1923 i Slatinske Doly (nå kalt Solotvyno), Karpato-Ruthenia, den gangen i Tsjekkoslovakia nå i Ukraina.[14][20] Han ble født inn i den hassidiske familien Hoch og ble som barn kalt Ludvik. Navnet Maxwell tok han i 1948. Han snakket ikke mye om religion. Han støttet Israel offentlig hele livet.[14][21] Navnet «Ian Robert Maxwell» skal ha blitt foreslått av en britisk offiser under andre verdenskrig i Frankrike; offiseren var imponert over den sterke personligheten. Under krigen brukte han blant annet navnene Leslie du Maurier (fra et sigarettmerke) og Leslie Jones da han gikk inn i den britiske hæren.[19][20]

Foreldrene Mechel og Hannah fikk ni barn, Robert Maxwell var deres tredje. Faren livnærte seg blant annet med handel med slaktedyr og lær samt gårds- og skogsarbeid.[19] Familien var fattig og bodde i et enkelt toroms hus med jordgulv.[20] Morsmålet var jiddisch, han snakket flytende engelsk og fransk som en innfødt, og behersket en god del hebraisk, tsjekkisk og russisk samt litt tysk.[22][19] Moren ville at han skulle bli rabbiner og tanken var å sende ham til en yeshiva i Bratislava.[20]

Holocaust

[rediger | rediger kilde]

I Karpato-Ruthenia og Transilvania var ortodoks jødedom (særlig hasidisk lære) utbredt og jødene var lite assimilert.[23][24][25][26] Jødene var med 100 000–110 000 personer den tredje største etniske gruppen og utgjorde 15 % av befolkningen i Karpato-Ruthenia.[27] Karpato-Ruthenia arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden.[28] Ungarn okkuperte Karpato-Ruthenia i 1938-1939 og trakasserte den jødiske befolkningen.[29] Holocaust i Ungarn omfattet Karpato-Ruthenia og Transilvania i mai-juni 1944.[30][31] Auschwitz-albumet viser ankomst fra Karpato-Ruthenia og er det eneste kjente bevarte fotobevisene fra Auschwitz.[32]

Moren og fire andre nære familiemedlemmer døde i Auschwitz. Faren ble trolig drept under transport eller i selve leiren. Bare to søstre overlevde holocaust.[14] Ifølge Maxwells beretning da nazistene senket et skip med jødiske fanger i Østersjøen.[19]

Ekteskap og barn

[rediger | rediger kilde]

I Paris i 1944 møtte han ikke-jødiske Elisabeth Meynard (1921-2013) som han giftet seg med og som støttet hans forretningsvirksomhet.[33] De møttes da hun arbeidet for de allierte i de frigjorte Paris. Elisabeth ble holocaustforsker og etablerte 1987 det vitenskapelige tidsskriftet Holocaust and Genocide Studies.[34] Datteren Ghislaine Maxwell[15][35] er yngst av hans 9 barn.[17] Barna fikk ikke en jødisk oppdragelse. Maxwell skjulte opprinnelig sin jødiske identitet da han slo seg ned i Storbritannia.[36]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig kom han seg fra Tsjekkoslovakia via Budapest[37] til Frankrike i mars 1940. Sammen med en del andre tsjekkoslovakiske flyktninger gikk han inn i Fremmedlegionen. Etter det franske nederlaget i 1940 ble han evakuert til Storbritannia der han ble innrullert som frivillig i hæren. I krigens sluttfase var han tilbake på kontinentet og nådde kapteins grad. Maxwell ble i april 1944 tildelt military cross for tapperhet da han stormet en tysk maskingeværstilling på grensen mellom Nederland og Tyskland; utmerkelsen ble overrakt av feltmarskalk Bernard Law Montgomery personlig. Han tjenestegjorde i det okkuperte Tyskland i to år som leder for det britiske pressekontoret i Berlin. I Tyskland knyttet han flere kontakter som ble grunnlag for senere forretningsvirksomhet.[14][36][38][39] En periode under krigen skal han oppholdt seg i Beirut og Tel Aviv der han fikk opplæring av Irgun og ble venn av Yitzhak Shamir.[40] Det er til dels uklart hvordan han klarte å flykte gjennom Europa i krig.[19]

Global Economic Panel, april 1989, Amsterdam, f.v. Wisse Dekker (sjef i Philips), Hans van den Broek (utenriksminister), Henry Kissinger og Robert Maxwell

I 2006 ble det kjent at Maxwell (noen måneder før han døde) ble etterforsket for mulige krigsforbrytelser i Tyskland i april 1945. Bakgrunnen var at Maxwell i biografen nevnte at han hadde skutt og drept borgermesteren («so I shot the mayor and withdrew») i en tysk by som de britiske styrkene ville innta.[41]

Israelsk støtte og spionanklager

[rediger | rediger kilde]

Det er blitt hevdet at Maxwell i 1948 bidro til at Tsjekkoslovakia leverte våpen til Israel under den arabisk-israelske krigen, blant annet ved å hjelpe til med å smugle flydeler. Dette skal ifølge forfatterne John Loftus og Mark Aarons ha styrket Israels militære kapasitet.[42]

Maxwell ble beskyldt for å ha distribuert en manipulert versjon av dataprogrammet PROMIS til ulike regjeringer og institusjoner, angivelig for å muliggjøre israelsk etterretning. Det er videre hevdet at programvaren ble solgt til amerikanske forskningsinstitusjoner med tilknytning til kjernefysisk virksomhet.[43]

Han har vært mistenkt for forbindelser til flere etterretningstjenester, blant annet MI6, KGB og Mossad.[44][45][46] Før sin død ble det fremsatt påstander om at han og en redaktør i Daily Mirror hadde fungert som Mossad-agenter, og at Maxwell varslet israelske myndigheter om Mordechai Vanunus kontakt med britisk presse.[47][48] Påstandene ble avvist av Maxwell, og har vært omstridt.[49][50]

Medievirksomhet

[rediger | rediger kilde]
Plakett i Oxford til minne om pressestreiken i 1989. «Hans imperium kollapset, fagforeningen lever videre.»

Sammen med Paul Rosbaud grunnla han Pergamon Press, et forlagshus i Oxford som spesisliserte seg på vitenskapelig og medisinsk litteratur. Rosbauds skal ha mislikt Maxwells profittjag og kostbare livsstil. Maxwell og Rosbaud arbeidet sammen i det voksende forlaget til mai 1956, da Rosbaud sluttet. I 1959 ga forlaget ut 40 vitenskapelig tidsskrift og noen år senere 150 forskjellige tidsskrift. Til sammenligning hadde konkurrenten Elsevier på den tiden bare 10 tidsskrift i porteføljen. I 1960 hadde Maxwell skaffet seg Rolls Royce med egen sjåfør og hadde flyttet kontorene til Headington Hill Hall i Oxford, vegg i vegg med Blackwell.[51]

På 1970-tallet forsøkte han å kjøpe Daily Express og gjorde et nytt forsøk i 1983.[19] I 1980 kjøpte han British Printing and Communication Corporation (Europas største trykkeri; omdøpt til Maxwell Communication Corporation),[52][17] og i 1984 kjøpte Pergamon Mirror Group Newspapers som blant annet ga ut Daily Mirror. Maxwell ga ut London Daily News noen måneder i 1987 som kostet ham omkring 50 millioner dollar. Han solgte Pergamon til Elsevier i mars 1990.[14] Da han døde eide han blant annet New York Daily News og Macmillan Publishers.[33] I 1990 etablerte Maxwell ukeavisen The European i et forsøk på å skape et felleseuropeisk forum for debatt og analyse.[53] På 1980-tallet kontrollert rivalene Maxwell, Rupert Murdoch og United Newspapers (under ledelse av David Stevens, kjent som Baron Stevens of Ludgate fra 1987) 70-80 % av opplaget for landsdekkende i Storbritannia. Maxwell og Murdoch blandet seg til dels inn i redaksjonelle avgjørelser.[54]

Død

[rediger | rediger kilde]

Han døde 5. november 1991 i sjøen ved Kanariøyene.[15] Omstendighetene rundt dødsfallet er uklare.[55] Han ble meldt savnet etter å ha falt over bord fra yachten «Lady Ghislaine», og ble senere funnet død i Atlanterhavet.[41][56] Yachten hadde navn etter datteren Ghislaine.[20] Han hadde seilt fra Gibraltar 31. oktober i retning Madeira og Tenerife.[40] En spansk undersøkelse konkluderte med at dødsårsaken var hjertestans som følge av drukning. Det er spekulert i om han tok sitt eget liv eller ble drept.[17][15][52] Legen hans beskrev dødsfallet som merkelig fordi Maxwell ikke hadde hjerteproblemer og enken trodde at kanskje en fiende hadde drept ham. Det ble spekulert i om han arbeidet for Mossad.[57] Han ble gravlagt i Jerusalem.[41] President Chaim Herzog holdt minnetale i begravelsen som hadde preg av en statsbegravelse. Maxwell hadde forlatt den jødiske tro som ung og senere knyttet seg til den jødiske identiteten på nytt. Yitzhak Shamir, Ariel Sharon og flere andre fremstående personer var tilstede i begravelsenn.[57]

Etter hans død ble flere skjulte sider ved hans forretningsførsel avslørt da 460 millioner pund fra pensjonsfondene i selskapene manglet.[41] Maxwell skal ha brukt av pensjonsfondene for å dekke gjeld.[15] Saken var en stor skandale i Storbritannia,[15] men dødsfallet gjorde at det ikke ble noen rettssak.[58] Medieimperiet ble oppløst etter Maxwells død og endte i konkurs i 1992.[52][59]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Maxwell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ian Robert Maxwell, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maxwell-ian-robert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ The Peerage, oppført som Ian Robert Maxwell, The Peerage person ID p66552.htm#i665517, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Find a Grave, Find a Grave-ID 7471219, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ The Peerage person ID p66552.htm#i665517, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 5 6 7 8 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Guardian emne-ID us-news/2019/aug/22/the-murky-life-and-death-of-robert-maxwell-and-how-it-shaped-his-daughter-ghislaine[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ www.hs.fi, besøkt 19. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. 1 2 3 4 5 6 Whitney, Craig R. (6. november 1991). «Robert Maxwell, 68: From Refugee to the Ruthless Builder of a Publishing Empire». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2017.
  15. 1 2 3 4 5 6 7 8 Davies, Caroline (22. august 2019). «The murky life and death of Robert Maxwell – and how it shaped his daughter Ghislaine». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. desember 2024.
  16. ↑ Rampton, James (28. april 2007). «'Maxwell was a monster - but much more, too'». Telegraph.co.uk (på engelsk). Besøkt 11. juli 2017.
  17. 1 2 3 4 Giertsen, Fredrik. «En svindler for vår tid.». Aftenposten Innsikt. Besøkt 8. desember 2024.
  18. ↑ Det offisielle Manchester United illustrert leksikon. Skjetten: [Fotballforl.] 2000. ISBN 8280090037.
  19. 1 2 3 4 5 6 7 Goodman, Geoffrey (2003). From Bevan to Blair: Fifty Years Reporting From the Political Front Line (1 utg.). Pluto Press. ISBN 978-0-7453-2178-3. doi:10.2307/j.ctt18fs9mn.22.
  20. 1 2 3 4 5 Wheatcroft, Geoffrey (7. oktober 2021). «Mogul of Mystery». The New York Review of Books. 15 (på engelsk). 68. ISSN 0028-7504. Besøkt 20. februar 2026.
  21. ↑ The London Gazette: no. 38352. p. . 13 July 1948.
  22. ↑ «Remembering Elisabeth Maxwell». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 13. august 2013. Besøkt 8. desember 2024.
  23. ↑ Vagi 2013, s. xxxi.
  24. ↑ Ward, James Mace (1. april 2015). «The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia». Holocaust and Genocide Studies. 1 (på engelsk). 29: 76–108. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcv004. Besøkt 16. september 2019. «The 1938 First Vienna Award obliged Slovakia to cede substantial territories to Hungary. For many Slovaks, the logic of ethnic borders transformed Jews into, or confirmed them as, “security threats,” accentuating the goal of ethnic homogeneity as a defense against Hungarian irredentism. … Hungarian irredentism sought to regain territories lost as a result of the 1920 Treaty of Trianon. Among the most important of these lands were the Felvidék (the Czechoslovak provinces of Slovakia and Subcarpathian Rus') and Transylvania (which Romania had gained). … Strengthening the radicals' case was a November 1937 meeting between German Chancellor Adolf Hitler and Hungarian Foreign Minister Kálmán Kánya at which Hitler revealed his intention to dismember Czechoslovakia.»
  25. ↑ Braham 2000, s. 29.
  26. ↑ Braham 2002, s. 28.
  27. ↑ Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111
  28. ↑ Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). The world reacts to the Holocaust. Johns Hopkins University Press, Baltimore.
  29. ↑ Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111
  30. ↑ Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111
  31. ↑ Braham 2000, s. 137.
  32. ↑ «Auschwitz Through the Lens of the SS: A Tale of Two Albums». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 1. april 2019. «She brought the original album with her when she immigrated to the United States. Later published many times, these images went into evidence at the Frankfurt Auschwitz Trial (in which Lili Jacob testified and in which Karl Höcker was a defendant). In 1983, Lili Jacob donated the album of photographs of her transport's arrival in Auschwitz to Yad Vashem.»
  33. 1 2 Witchel, Alex (15. februar 1995). «AT LUNCH WITH: Elisabeth Maxwell; Questions Without Answers». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2017.
  34. ↑ «In Memoriam: Dr. Elisabeth Maxwell». Holocaust and Genocide Studies. 3 (på engelsk). 27: 563–564. 1. desember 2013. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dct052. Besøkt 1. april 2026. «The editors and staff of Holocaust and Genocide Studies were deeply saddened to learn of the passing in August of Dr. Elisabeth Maxwell, a respected Holocaust scholar and founder of Holocaust and Genocide Studies, in Dordogne, France. She was 92.»
  35. ↑ Hovdenakk, Sindre (23. januar 2023). «Robert Maxwell: En grisk tragedie». www.samtiden.no. Besøkt 8. desember 2024.
  36. 1 2 Cargas, Harry James (1999). Problems Unique to the Holocaust. University Press of Kentucky. s. 51–66. ISBN 978-0-8131-2101-7.
  37. ↑ «The Bouncing Czech». Dublin Review of Books (på engelsk). 7. mars 2022. Besøkt 1. april 2026.
  38. ↑ Gant, James (26. august 2021). «Robert Maxwell's Military Cross from Second World War goes up for sale». Mail Online. Besøkt 18. februar 2026. «In April 1945 he was awarded the Military Cross for storming a German machine-gun post that had been pinning down British soldiers on the Holland/German border. He was decorated personally by Field Marshal Montgomery just 24 hours after learning his mother and sister had been killed by the Nazis (pictured)»
  39. ↑ Davies, Caroline (22. august 2019). «The murky life and death of Robert Maxwell – and how it shaped his daughter Ghislaine». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. februar 2026.
  40. 1 2 Ostrovsky, Victor (1994). Kampen om Mossad. Oslo: Aventura. ISBN 8258810278.
  41. 1 2 3 4 «Maxwell was under investigation for war crimes». The Guardian (på engelsk). 10. mars 2006. ISSN 0261-3077. Besøkt 11. juli 2017.
  42. ↑ Loftus, John; Aarons, Mark (1997). The Secret War Against the Jews. New York City: St. Martin's Press. s. 200–202. ISBN 9780312156480.
  43. ↑ Thomas, Gordon (2003). Robert Maxwell, Israel's Superspy. Hachette Books. ISBN 9780786712953.
  44. ↑ de Lint, Willem Bart (2021). «Intelligence Crime 1: Let’s Not Be Too Hard on Ourselves». I de Lint, Willem Bart. Blurring Intelligence Crime : A Critical Forensics (på engelsk). Springer. s. 113–138. ISBN 978-981-16-0352-5. doi:10.1007/978-981-16-0352-5_5. Besøkt 19. februar 2026.
  45. ↑ Bell, Lydia (2. november 2003). «FO suspected Maxwell was a Russian agent, papers reveal». The Telegraph (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2024.
  46. ↑ Bell, Lydia (2. november 2003). «FO suspected Maxwell was a Russian agent, papers reveal». The Telegraph (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2024.
  47. ↑ Verkaik, Robert (10. mars 2006). «The Mystery of Maxwell's Death». The Independent.
  48. ↑ Hersh, Seymour M. (1991). The Samson Option: Israel's Nuclear Arsenal and American Foreign Policy (1st utg.). New York City: Random House. s. 312–15. ISBN 0-394-57006-5. OCLC 24609770.
  49. ↑ Laurance, Ben; Hooper, John; Sharrock, David; Henry, Georgina (6. november 1991). «Maxwell's body found in sea». The Guardian.
  50. ↑ «Scottish MP wins libel damages». The Herald. 22. desember 1992.
  51. ↑ «Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science?». The Guardian (på engelsk). 27. juni 2017. ISSN 0261-3077. Besøkt 11. juli 2017.
  52. 1 2 3 Alexander Pepper (2025). «6. The fall of the Maxwell empire from Navigating the 21st Century Business World: Case Studies in Management». Navigating the 21st Century Business World: Case Studies in Management. LSE Press. Besøkt 18. februar 2026.
  53. ↑ Mulholland, William (1994). Contemporary Britain. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200219798.
  54. ↑ Mathiesen, Thomas (1993). Makt og medier. Oslo: Pax. ISBN 8253016506.
  55. ↑ Davies, Caroline (9. september 2018). «Robert Maxwell was to meet Bank official the day he died, say sons». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. desember 2024.
  56. ↑ «Maxwell's body found in sea | Special reports | guardian.co.uk». www.theguardian.com. 6. november 1991. Besøkt 8. desember 2024. «He said that according to the crew Mr Maxwell was last seen at 4.25am yesterday. "His absence was noted when the boat arrived at los Cristianos at 9am,"»
  57. 1 2 «Publisher Maxwell Buried in Jerusalem : Investigation: Hands aboard the tycoon's yacht are told not to leave the Canary Islands as a probe into the British publisher's mysterious death continues.». Los Angeles Times (på engelsk). 11. november 1991. Besøkt 18. februar 2026.
  58. ↑ Damms illustrerte. Det 20. århundre. Oslo: Damm. 1998. s. 315. ISBN 8252533353.
  59. ↑ Dahl, Hans Fredrik (2004). Mediehistorie. Oslo: Damm. ISBN 8204097891.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Maxwell&oldid=25789490»