Den armenske diasporaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den armenske diasporaen
ArmenianDiaspora.png
Antall
11 000 000
Språk
armensk

Den armenske diasporaen er armenerne som bor utenfor Armenia og Republikken Nagorno-Karabakh. Helt siden antikken har armenere etablert seg i deler av verden utenfor Armenia. Majoriteten av den armenske diasporaen oppsto som et resultat av folkemordet på armenerne i 1915, da armenere som bodde Tyrkia, da kjent som vestarmenere, ble systematisk drept av den osmanske regjeringen.[1]

Terminologi[rediger | rediger kilde]

På armensk refereres diasporaen til som «spjurk» (klassisk armensk rettskrivning: սփիւռք; reformert stavemåte: սփյուռք; IPA: [spʰʏrkʰ]).[2][3] Tidligere har ordet «gaghut» (armensk: գաղութ; IPA: [ɡɑˈʁutʰ]) blitt brukt til å referere til armenske bosetninger utenfor Det armenske hjemlandet. Det er et lånord fra arameisk, som er et kognat til hebraisk «galut» (גלות).[4][5][6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den armenske diasporaen har eksistert i over 1700 år.[7] Den moderne armenske diasporaen dukket opp etter første verdenskrig etter folkemordet på armenerne. Ifølge Randall Hansen har de armenere i verden utviklet seg på betydelig forskjellige måter avhengig av hvor i verden de bor og hva slags folkeslag de bor sammen med.[1]

Allerede i det fjerde århundret fantes det armenske bosetninger utenfor Storarmenia. Diasporiske lokalsamfunn med armenere dukket opp i Sasanideriket og Perserriket, nær grensene til Østromerriket.[8] Armenerne ble forflyttet dit av perserne for å befolke de områdene ved grensene til Østromerriket, siden disse områdene var ganske lite befolket.[8] Noen armenere konverterte til gresk-ortodoks kristendom, mens de fortsatte å bruke armensk som språk. Andre konverterte ikke, og fortsatte å tro på armensk-ortodoks kristendom. Mange armenere migrerte frivillig til Kilikia i løpet av det ellevte og tolvte århundret. Etter at Kilikia ble tatt over av Mamelukk-sultanatet i 1375, flyktet rundt 150 000 armenere til Kypros, Balkan og Italia.[8] Selv om det allerede fantes en armensk diaspora i antikken og middelalderen, så ble den større etter emigrering fra Det osmanske riket, Iran, Det russiske imperiet og Kaukasus på denne tiden.

Etter at Det osmanske riket ble oppløst tok tyrkiske nasjonalister over Vest-Armenia, ledet av Mustafa Kemal Atatürk. På grunn av folkemordet på armenerne, ble de nødt til å flykte til andre deler av verden (rundt en halv million armenere flyktet fra Tyrkia) og grunnlegge nye armenske samfunn der de flyktet til. Over tid har mengden armenere i den armenske diasporaen økt, så antallet armenere som bor utenfor armenere har økt betydelig siden folkemordet. På grunn av Sovjetunionens oppløsning, som førte til økonomiske problemer i Armenia, ble enda en million armenere med i diasporaen, siden de flyttet også ut av Armenia.[9] Den armenske diasporaen ble betydelig større etter første verdenskrig, siden Det osmanske riket ble oppløst. Mange armenere døde på grunn av folkemordet på armenerne, men flere flyktet og etablerte seg i andre deler av verden.[10]

Distribusjon[rediger | rediger kilde]

Den armenske befolkningen på verdensbasis er rundt 11 millioner armenere i verden.[11] Av disse bor bare tre millioner i Armenia, mens 130 000 bor i Republikken Nagorno-Karabakh. 120 000 bor i Javakhk i nabolandet Georgia. Dette betyr at det er rundt syv millioner armenere i diasporaen, og av disse bor mesteparten i Russland, USA, Frankrike, Argentina, Syria, Tyrkia, Canada, Hellas og Australia.[12]

Mindre enn en tredjedel av den armenske befolkningen i verden bor i Armenia. Før første verdenskrig dekket det armenske hjemlandet et område som var cirka seks ganger så stort som dagens Armenia, og inkluderte de østlige delene av Tyrkia, nordlige deler av Iran, sørlige deler av Georgia, Nagorno-Karabakh og Nakhitsjevan i Aserbajdsjan.[12]

Befolkning etter land[rediger | rediger kilde]

Estimater på hvor mange armenere som bor i hvert land varierer mye, siden det ikke finnes pålitelige data lett tilgjengelig. For eksempel, i Frankrike, Syria, Libanon, Tyskland og flere andre land, så blir ikke etnisitet listet opp under folketellinger, som gjør det nesten umulig å regne ut hvor mange armenere som faktisk bor i disse landene. Det er data tilgjengelig på hvor mange utlendinger (som enten er født utenfor landet det telles i eller har et annet statsborgerskap) det finnes i de fleste EU-land, men det viser ikke hele bildet, og kan ikke brukes som en kilde for hvor mange armenere som faktisk finnes i et gitt land. For eksempel i Frankrike, siden de fleste armenere der ikke kommer fra dagens Armenia, og har ingen juridiske koblinger med landet. I tillegg er ikke alle armenske statsborgere etniske armenere, men de aller fleste er, siden landets befolkning består av rundt 97,9 % armenere.[13]

Liste over land og territorier etter armensk befolkning
Rang Land/territorium Offisielle antall Estimater og uoffisielle antall
1 Russland Russland 3&506&1182388&1 182 388 (2010)[14] 7006220000000000000 1 500 000[15] 2 000 000[16] 2 500 000[17] 2,900 000[18]
2 USA USA 3&505&483366&483 366 (2011)[19] 7006123500000000000 1 000 000[20] 1 500 000[21]
3 Frankrike Frankrike 3&504&12355&12 355 (2005, født i Armenia)[22] 7005450000000000000 300 000[15] 400 000[23] 500 000[24] 750 000[25]
4 Georgia Georgia 3&505&168102&168 102 (2014)[26]
5 Ukraina Ukraina 3&504&99894&99 894 (2001)[27] 7005130000000000000 100 000[28] 250 000[29]
6 Iran Iran N/A 7005100000000000000 70 000–80 000[30] 70 000–90 000[31] 120 000[32] 150 000[33] 200 000[34]
7 Tyrkia Tyrkia[a] 3&504&55354&55 354 (1965, de som kan armensk)[b] 7004600000000000000 50 000[15] 50 000–70 000[36] 60 000[37]
8 Libanon Libanon N/A 7005100000000000000 70 000–80 000[38] 100 000[15]
9 Argentina Argentina 3&503&1227&1 227 (2001, født i Armenia)[39] 7004700000000000000 70 000[40]
10 Syria Syria N/A 7004675000000000000 35 000–40 000[41] 60 000[42]
11 Canada Canada 3&504&50500&50 500 (2006)[43] 7004625000000000000 50 000[44] 60 000–65 000[45]
12 Hellas Hellas 3&503&7742&7 742 (2001, armenske statsborgere)[46] 7004600000000000000 60 000[47] 70 000–80 000[48]
13 Abkhasia Abkhasia 3&504&41907&41 907 (2011)[49] 7004600000000000000 50 000[50] 70 000[51]
14 Bulgaria Bulgaria 3&504&10832&10 832 (2001)[52] 7004500000000000000 50 000[53]
15 Usbekistan Usbekistan 3&504&50537&50 537 (1989)[54] 7004500000000000000 42,359,[55] 50 000[56]
16 Spania Spania 3&504&11706&11 706 (2011, armenske statsborgere)[46] 7004450000000000000 45 000[57] 80 000[58]
17 Tyskland Tyskland 3&504&11205&11 205 (2011, armenske statsborgere)[46] 7004450000000000000 30 000[59] 50 000–60 000[60]
18 Polen Polen 3&503&3000&3 000 (2011)[61] 7004400000000000000 15 000–30 000[53] 40 000[62] 50 000[63]
19 Australia Australia 3&504&15791&15 791 (2006)[64] 7004375000000000000 50 000[65]
20 Brasil Brasil N/A 7004350000000000000 30 000[66] 35 000–40 000[67]
21 Hviterussland Hviterussland 3&503&8512&8 512 (2009)[68] 7004275000000000000 25 000[69] 30 000[70]
22 Turkmenistan Turkmenistan 3&504&31829&31 829 (1989, del av sovjetisk folketelling)[71] 7004250000000000000 20 000–22 000[72] 30 000[73]
23 Kasakhstan Kasakhstan 3&504&11031&11 031 (2010)[74] 7004225000000000000 20 000–25 000[75] 25 000[76]
24 Storbritannia Storbritannia 3&503&1720&1 720 (2011, armenske statsborgere)[77]
7004170000000000000 18 000[78]
25 Ungarn Ungarn 3&502&161&161 (2011, armenske statsborgere)[46] 7004150000000000000 6 000[53] 30 000[79]
26 Uruguay Uruguay N/A 7004150000000000000 15 000[80]
27 Irak Irak N/A 7004100000000000000 10 000[81]
28 Nederland Nederland 3&502&705&705 (2011, armenske statsborgere)[46] 7004120000000000000 12 000[82]
29 Belgia Belgia 3&503&9633&9 633 (2011, armenske statsborgere)[46] 7003700000000000000 7 000[83]
30 Kuwait Kuwait N/A 7003600000000000000 6 000[84]
31 Egypt Egypt N/A 7003600000000000000 6 000[85]
32 Tsjekkia Tsjekkia 3&503&2100&2 100 (2011, født i Armenia)[22] 7003600000000000000 rundt 10 000[86]
33 Sverige Sverige 3&503&1672&1 672 (2011, født i Armenia)[22] 7003550000000000000 5 000[87]
34 Østerrike Østerrike 3&503&2667&2 667 (2009, armenske statsborgere)[46] 7003400000000000000 4 000[88]
35 Romania Romania 3&503&1780&1 780 (2002)[89] 7003400000000000000 5 000[90] 7 500–10 000[53]
36 Latvia Latvia 3&503&2742&2 742 (2008)[91] 7003375000000000000 3 000[92]
37 Sveits Sveits 3&502&612&612 (2010, armenske statsborgere)[93] 7003375000000000000 4 500[94]
38 Venezuela Venezuela N/A 7003350000000000000 3 500[95]
39 Republikken Kypros Republikken Kypros 3&503&1341&1 341 (2001)[96] 7003200000000000000 3 000–3 500[97]
40 Estland Estland 3&503&1402&1 402 (2011)[98] 7003300000000000000 3 000[99]
41 Italia Italia 3&502&666&666 (2011, armenske statsborgere)[46] 7003300000000000000 3 000[100]
42 Danmark Danmark 3&502&605&605 (2011, født i Armenia)[22] 7003300000000000000 3 000[101]
43 De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater N/A 7003300000000000000 3 000[69]
44 Tadsjikistan Tadsjikistan 3&503&5651&5 651 (1989, del av sovjetisk folketelling)[102] 7003300000000000000 3 000[103]
45 Jordan Jordan N/A 7003300000000000000 3 000[104]
46 Moldova Moldova 3&503&2873&2 873 (1989, del av sovjetisk folketelling)[105] 7003300000000000000 2000–4000[106]
47 Litauen Litauen 3&503&1477&1 477 (2001)[107] 7003250000000000000 2 500[108]
48 Israel Israel N/A 7003250000000000000 2000[109] 3 000[110]
49 Aserbajdsjan Aserbajdsjan[c] 3&502&183&183 (2009)[112] 2000–3000[113] 5 000[114]
50 Kirgisistan Kirgisistan 3&503&1364&1 364 (1999)[115] 7002950000000000000 900-1 000[116]
51 Chile Chile N/A 7003150000000000000 1 500[117]
52 Norge Norge 3&502&275&275 (2012, listet opp som opphavsland)[d] 7003100000000000000 1 000,[119] cirka under 2000[120]
53 Finland Finland 3&501&93&93 (2011, armenske statsborgere)[46] 7002600000000000000 200,[121] 1 000[69]
54 Malta Malta 3&501&10&10 (2008, armenske statsborgere)[46] 7002500000000000000 500[122]
55 Slovakia Slovakia 3&502&261&261 (2005, født i Armenia)[22] 7002500000000000000 500[123]
56 Slovenia Slovenia 3&500&7&7 (2005, født i Armenia)[22] 7002500000000000000 500[123]
57 Albania Albania N/A 7002400000000000000 400[124]
58 Mexico Mexico N/A 7002400000000000000 400[125]
59 Serbia Serbia 3&502&222&222 (2011)[126] 7002300000000000000 300–350[127]
60 Republikken Makedonia Republikken Makedonia N/A 7002300000000000000 300[128]
61 Sør-Afrika Sør-Afrika N/A 7002300000000000000 300[129]
62 Peru Peru N/A 7002250000000000000 250[129]
63 New Zealand New Zealand N/A 7002200000000000000 200[130]
64 India India N/A 7002200000000000000 200[131]
65 Irland Irland 3&501&70&70 (2011, født i Armenia)[22] 7002150000000000000 150[132]
66 Portugal Portugal 3&502&105&105 (2009, født i Armenia)[22] 7002105000000000000
67 Etiopia Etiopia N/A 7001850000000000000 80–90[133]
68 Cuba Cuba N/A 7001800000000000000 80[134]
69 Singapore Singapore N/A 7001800000000000000 80[135]
70 Kina Kina N/A 7001550000000000000 50–60[136]
71 Japan Japan 3&501&21&21 (2000, armenske statsborgere)[137] 7001550000000000000 50–60[138]
72 Thailand Thailand N/A 7001450000000000000 40–50[139]
73 Marokko Marokko N/A 7001300000000000000 25–30[140]
74 Luxembourg Luxembourg 3&500&7&7 (2001, armenske statsborgere)[46] 7000700000000000000
75 Maldivene Maldivene 7000100000000000000 1[141]
76 Bangladesh Bangladesh 7000100000000000000 1[142]
Totalt
5 605 725
Mellom 6 849 192 og 10 507 133

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hamshinere og kryptoarmenere er ikke inkludert.
  2. ^ Ifølge den tyrkiske folketellingen i 1965, var det 33 094 som hadde armensk som morsmål 22 260 som oppga det som det språket de snakket nest best.[35]
  3. ^ Untatt Nagorno-Karabakh. Ifølge folketellingen i 2005, var antallet armenere i Nagorno-Karabakh 137 380.[111]
  4. ^ Armenske innvandrere og barn født av armenske innvandrere.[118]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gibney, Matthew J.; Hansen, Randall (1. januar 2005). Immigration and Asylum: From 1900 to the Present (engelsk). ABC-CLIO. s. 13. ISBN 9781576077962. 
  2. ^ Dufoix, Stéphane (1. januar 2008). Diasporas (engelsk). University of California Press. ISBN 9780520253599. 
  3. ^ Contesting National Identities in an Ethnically Homogeneous State: The Case of Armenian Democratization (engelsk). ProQuest. 1. januar 2009. s. 56. ISBN 9781109120127. Arkivert fra originalen 2016-12-20. 
  4. ^ Adjarian, Hrachia. Hayerēn Armatakan Baṙaran. 1. Jerevan: Yerevan University Press. s. 505. 
  5. ^ Ember, Melvin; Ember, Carol R.; Skoggard, Ian (30. november 2004). Encyclopedia of Diasporas: Immigrant and Refugee Cultures Around the World. Volume I: Overviews and Topics; Volume II: Diaspora Communities (engelsk). Springer Science & Business Media. s. 37. ISBN 9780306483219. 
  6. ^ Press, Oxford University (1. august 1991). Diaspora: Volume 1 (engelsk). Oxford University Press, USA. ISBN 9780195070811. 
  7. ^ Herzig, Edmund; Kurkchiyan, Marina (10. desember 2004). The Armenians: Past and Present in the Making of National Identity (engelsk). Taylor & Francis. ISBN 9780203004937. 
  8. ^ a b c Ember, Melvin; Ember, Carol R.; Skoggard, Ian (30. november 2004). Encyclopedia of Diasporas: Immigrant and Refugee Cultures Around the World. Volume I: Overviews and Topics; Volume II: Diaspora Communities (engelsk). Springer Science & Business Media. s. 36–43. ISBN 9780306483219. 
  9. ^ Ember, Melvin; Ember, Carol R.; Skoggard, Ian (30. november 2004). Encyclopedia of Diasporas: Immigrant and Refugee Cultures Around the World. Volume I: Overviews and Topics; Volume II: Diaspora Communities (engelsk). Springer Science & Business Media. s. 46. ISBN 9780306483219. 
  10. ^ Contesting National Identities in an Ethnically Homogeneous State: The Case of Armenian Democratization (engelsk). ProQuest. 1. januar 2009. s. 192. ISBN 9781109120127. Arkivert fra originalen 2017-02-02. 
  11. ^ «11 Random Facts About Armenia». Megan Starr | A Travel Blog (engelsk). 9. november 2013. Arkivert fra originalen 2016-12-18. Besøkt 19. november 2016. 
  12. ^ «BBC NEWS | Europe | Armenia seeks to boost population». news.bbc.co.uk. Besøkt 19. november 2016. 
  13. ^ Agency, Central Intelligence (1. januar 2011). The CIA World Factbook 2012 (engelsk). Skyhorse Pub. ISBN 9781616083328. 
  14. ^ «Национальный состав населения Российской Федерации» (russisk). Besøkt 19. november 2016. 
  15. ^ a b c d Gibney, Matthew J. (2005). Immigration and asylum: from 1900 to the present. ABC-CLIO. Santa Barbara, California. s. 13. ISBN 978-1-57607-796-2. 
  16. ^ Harutyunyan, Yuri (2010). «Об этносоциологических исследованиях армян России». Patma-Banasirakan Handes (russisk) (1): 129–136. 
  17. ^ «В России проживает более 2,5 млн армян» (russisk). 16. desember 2002. Besøkt 19. november 2016. 
  18. ^ Robert A. Saunders; Vlad Struko (2010). Historical dictionary of the Russian Federation. Scarecrow Press. Lanham, Maryland. s. 50. ISBN 978-0-8108-5475-8. 
  19. ^ «Total ancestry categories tallied for people with one or more ancestry categories reported 2011 American Community Survey 1-Year Estimates» (PDF). United States Census Bureau. Besøkt 19. november 2016. 
  20. ^ Azadian, Edmond Y. (23. april 2012). «Commentary: A Million Person March on Washington». Armenian Mirror-Spectator. Besøkt 19. november 2016. 
  21. ^ «Barack Obama on the Importance of US-Armenia Relations». Armenian National Committee of America. 19. januar 2008. Arkivert fra originalen 2013-01-06. Besøkt 19. november 2016. 
  22. ^ a b c d e f g h «Population by sex, age group and country of birth». Eurostat. Besøkt 19. november 2016. 
  23. ^ Auron, Yair (2005). The banality of denial: Israel and the Armenian genocide. Transaction Publishers. New Brunswick, New Jersey. s. 67. ISBN 978-0-7658-0834-9. 
  24. ^ «French Senate Eyes Genocide Bill; Turkey Bristles». Dawn. 23. januar 2012. Besøkt 19. november 2016. 
  25. ^ Taylor, Tony (2008). Denial: history betrayed. Melbourne University Publishing. Carlton, Victoria. s. 4. ISBN 978-0-522-85482-4. 
  26. ^ «The State Department for Statistics of Georgia». Arkivert fra originalen 2004-04-11. .
  27. ^ «The distribution of the population by nationality and mother tongue». State Statistics Committee of Ukraine. Kiev. 2001. Besøkt 19. november 2016. [død lenke]
  28. ^ «Украина - Родина для 100 тысяч украинских армян» (russisk). 12. august 2010. Besøkt 19. november 2016. 
  29. ^ «Армяне уезжают из Украины». News.am (russisk). 10. januar 2011. Besøkt 19. november 2016. 
  30. ^ «Իրանահայ "Ալիք"- ը նշում է 80- ամյակը» (armensk). 10. januar 2012. Arkivert fra originalen 30. juli 2013. Besøkt 19. november 2016. 
  31. ^ Abrahamyan, Gayane (18. oktober 2010). «Armenia: Iranian-Armenians Struggle to Change Image as "Foreigners"». Open Society Institute. 
  32. ^ Vardanyan, Tamara (21. juni 2007). «Իրանահայ համայնք. ճամպրուկային տրամադրություններ». Noravank Foundation (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  33. ^ Semerdjian, Harout Harry (14. januar 2013). «Christian Armenia and Islamic Iran: An unusual partnership explained». The Hill. 
  34. ^ Mirzoyan, Alla (2010). Armenia, the Regional Powers, and the West: Between History and Geopolitics. Palgrave Macmillan. s. 000 109. ISBN 978-0-230-10635-2. 
  35. ^ Heinz Kloss & Grant McConnel, Linguistic composition of the nations of the world, vol,5, Europe and USSR, Québec, Presses de l'Université Laval, 1984, ISBN 2-7637-7044-4
  36. ^ Khojoyan, Sara (16. oktober 2009). «Armenian in Istanbul: Diaspora in Turkey welcomes the setting of relations and waits more steps from both countries». ArmeniaNow. Besøkt 19. november 2016. 
  37. ^ «Foreign Ministry: 89 000 minorities live in Turkey». Today's Zaman. 15. desember 2008. Arkivert fra originalen 2014-01-25. Besøkt 19. november 2016. 
  38. ^ Ayvazyan 2003, s. 290
  39. ^ ARGENTINA, INDEC, Instituto Nacional de Estadistica y Censos de la REPUBLICA. «Página no encontrada | INDEC:INSTITUTO NACIONAL DE ESTADISTICA Y CENSOS DE LA REPUBLICA ARGENTINA». www.indec.gov.ar. Besøkt 19. november 2016. 
  40. ^ Ayvazyan 2003, s. 100
  41. ^ Bedevyan, Astghik (9. mars 2012). «Սիրիահայերը սկսել են Հայաստան գալ» (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  42. ^ Kalsahakian, Hrach (1. februar 2012). «Միջին Արեւելքի հայության ապագան սուրիահայութեան փորձառութեան լոյսին տակ». Noravank Foundation (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  43. ^ «Ethnic Origin (247), Single and Multiple Ethnic Origin Responses (3) and Sex (3) for the Population of Canada, Provinces, Territories, Census Metropolitan Areas and Census Agglomerations, 2006 Census - 20% Sample Data». Statistics Canada. 7. april 2011. Besøkt 19. november 2016. 
  44. ^ Vartanian, Hrag (1. januar 2000). «Armenians in Ontario and Quebec». AGBU. Arkivert fra originalen 2010-12-09. Besøkt 19. november 2016. 
  45. ^ Ayvazyan 2003, s. 331
  46. ^ a b c d e f g h i j k «Population by sex, age group and citizenship». Eurostat. Besøkt 19. november 2016. 
  47. ^ Dilsijian, Leonidas (24. april 2007). «Armenians in Greece». University of California, Irvine. 
  48. ^ Bedevyan, Astghik (18. januar 2011). «Հունաստանի հայ համայնքը պատրաստվում է Հայաստանի նախագահի հետ հանդիպմանը» (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  49. ^ «Итоги переписи населения Республики Абхазия 2011 года, г.». Abkhazian Statistic Office (russisk). Besøkt 19. november 2016. 
  50. ^ Chirikba, Viacheslav (2008). Armenians and Their Dialects in Abkhazia. Evidence and Counter-Evidence, Festschrift Frederik Kortlandt. Amsterdam, New York. 
  51. ^ «Աբխազիայում պայքարում են հայկական դպրոցների կենսունակության համար». Yerkir Media TV (armensk). 19. mai 2011. Arkivert fra originalen 11. juni 2014. 
  52. ^ «01.03.2001 Population by district and ethnic group». Republic of Bulgaria National Statistical Institute. Sofia. 2001. Besøkt 19. november 2016. 
  53. ^ a b c d «Արեվելյան Եվրոպայի հայ համայնքների խնդիրները» (PDF). Noravank Foundation (armensk). Yerevan. 2011. Besøkt 19. november 2016. 
  54. ^ «1989 all-Soviet census: Ethnic structure of Uzbek SSR». Demoscope Weekly (russisk). Arkivert fra originalen 25. januar 2016. Besøkt 19. november 2016. 
  55. ^ Ilkhamov, Alisher (2002). Этнический атлас Узбекистана (PDF). Open Society Institute (russisk). s. 32. ISBN 5-86280-010-7. 
  56. ^ «Армянский национальный культурный центр Узбекистана». Armenian Internet Society (russisk). Besøkt 19. november 2016. 
  57. ^ Gayane Khachatryan (4. desember 2008). «Իմ խորհուրդն է Հայաստանի հայերին՝ մնալ իրենց երկրում». Azg Daily (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  58. ^ «Armenios, el genocidio olvidado». Diariocrítico. 8. mai 2008. Besøkt 19. november 2016. 
  59. ^ Thon, Caroline (2012). Armenians in Hamburg: an ethnographic exploration into the relationship between diaspora and success. Lit. Berlin. s. 35. ISBN 978-3-643-90226-9. 
  60. ^ «Համայնքի մասին». Armenian embassy in Germany (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  61. ^ «Narodowy Spis Powszechny Ludności i Mieszkań 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2013-04-18. Besøkt 20. november 2016. 
  62. ^ «40 000 Polish-Armenians with no community». 18. juni 2011. Arkivert fra originalen 2012-09-26. Besøkt 19. november 2016. 
  63. ^ Belhadj, Marnia (2010). Policies on Irregular Migrants France, Portugal and Poland. Council of Europe. Strasbourg. s. 118. ISBN 978-92-871-6768-2. 
  64. ^ «2006 Census of Population and Housing Ancestry (full classification list) by sex». Australian Bureau of Statistics. Besøkt 19. november 2016. 
  65. ^ «Armenian-Australian Community». Armenian National Committee Of Australia. Besøkt 19. november 2016. 
  66. ^ «Բրազիլահայ համայնքը լուրջ խնդիրներ ունի». Panorama.am (armensk). 31. mai 2012. Besøkt 19. november 2016. 
  67. ^ L. Yeghiazaryan; M. Nalbandyan-Margaryan. «Բրազիլահայ համայնք» (PDF). Lraber Hasarakakan Gitutyunneri. São Paulo. s. 69. 
  68. ^ «Ethnic Composition of the Population of the Republic of Belarus». National Statistical Committee of the Republic of Belarus. Arkivert fra originalen 2013-07-29. Besøkt 19. november 2016. 
  69. ^ a b c «Population». Armenia Diaspora Conference Official Site. Arkivert fra originalen 27. mars 2008. Besøkt 19. november 2016. 
  70. ^ Hakobyan, Tatul (9. november 2008). «Ռոբերտ Քոչարյանը հանդիպեց Բելառուսի հայ համայնքի ներկայացուցիչներին». Azg Daily (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  71. ^ «Всесоюзная перепись населения 1989 года. Национальный состав населения Туркменской ССР». Demoscope Weekly (russisk). Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 19. november 2016. 
  72. ^ Ayvazyan 2003, s. 203
  73. ^ «Turkmenistan: Focus on Armenian migrants». 6. mai 2004. Besøkt 19. november 2016. 
  74. ^ «Ethnic composition of Kazakhstan 2010 (based on 1999 census)». Besøkt 20. november 2016. 
  75. ^ «Հայ համայնքը Ղազախստանում». Armenian embassy in Kazakhstan (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  76. ^ Martirosyan, Ara (9. november 2008). «В Казахстане число армян возросло». Azg Daily (russisk). Besøkt 19. november 2016. 
  77. ^ «Nationality and country of birth by age, sex and qualifications Jan - Dec 2013 (Excel sheet 60Kb)». Office for National Statistics. Besøkt 19. november 2016. 
  78. ^ «The Community». Armenian Community and Church Council of Great Britain. Besøkt 19. november 2016. 
  79. ^ «Hongrie: Généralités d'ordre géographique, démolinguistique et politique». Université Laval (fransk). Arkivert fra originalen 2012-11-07. Besøkt 19. november 2016. 
  80. ^ Ayvazyan 2003, s. 613
  81. ^ «Իրաքում ընդհանուր առմամբ մնացել է շուրջ 10 հազար հայ». News.am (armensk). 30. november 2011. Besøkt 19. november 2016. 
  82. ^ «Հոլանդական լրատվական կայքերից մեկի թուրք լրագրողը հեռացվել է աշխատանքից Հայոց ցեղասպանությունը ժխտելու եւ ներողություն չհայցելու համար». News.am (armensk). 14. januar 2010. Besøkt 19. november 2016. 
  83. ^ Ayvazyan 2003, s. 114
  84. ^ «We have around 6,000 Armenians in Kuwait, says ambassador». www.tert.am. Besøkt 19. november 2016. 
  85. ^ Ayvazyan 2003, s. 150
  86. ^ Ghanalanyan, Tigran (17. januar 2013). «Չեխիայի հայ համայնքը». Noravank Foundation (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  87. ^ «Հայաստանի նախագահը՝ Շվեդիայում» (armensk). 7. februar 2006. Besøkt 19. november 2016. 
  88. ^ Ayvazyan 2003, s. 92
  89. ^ «Ethnic composition of Romania 2002». Besøkt 19. november 2016. 
  90. ^ Avakian, Florence (26. juni 2012). «500th Anniversary of 'Church of Miracles' in Romania to Be Celebrated in August». Armenian Mirror-Spectator (armensk). Arkivert fra originalen 22. juni 2014. Besøkt 19. november 2016. 
  91. ^ «Latvijas iedzīvotāju sadalījums pēc nacionālā sastāva un valstiskās piederības» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2008-12-03. Besøkt 20. november 2016. 
  92. ^ «Հայերը փորձում են Լատվիան օգտագործել որպես ցատկահարթա՞կ դեպի Եվրոպա ճանապարհին». News.am (armensk). 32. november 2011. Besøkt 19. november 2016.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  93. ^ «Ständige und nichtständige Wohnbevölkerung nach detaillierter Staatsangehörigkeit». Swiss Federal Statistical Office (tysk). Arkivert fra originalen 2012-10-16. Besøkt 19. november 2016. 
  94. ^ Hovhannisyan, Lilt. «Սփյուռքն ու Հայաստանը պետք է կազմակերպվեն». Sobesednik Armenii (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  95. ^ Ayvazyan 2003, s. 539
  96. ^ «Main results - Census of population 2001». Republic of Cyprus, Ministry of Interior, Press and Information Office. Arkivert fra originalen 2017-02-03. Besøkt 19. november 2016. 
  97. ^ Hovyan, Vahram. «Կիպրահայ համայնք. համայնքային, քաղաքական եվ սոցիալական որոշ հարցեր». Noravank Foundation (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  98. ^ «Eestis elab 192 rahvuse esindajaid». Õhtuleht. Besøkt 19. november 2016. [død lenke]
  99. ^ «Էստոնիայում հայերը հիմնականում ինտելիենցիայի ներկայացուցիչներ են» (armensk). 16. november 2004. Besøkt 19. november 2016. 
  100. ^ Ayvazyan 2003, s. 220
  101. ^ Ayvazyan 2003, s. 149
  102. ^ «1989 all-Soviet census: Ethnic structure of Tajik SSR». Demoscope Weekly (armensk). Arkivert fra originalen 2016-01-07. Besøkt 19. november 2016. 
  103. ^ Ayvazyan 2003, s. 581
  104. ^ Ayvazyan 2003, s. 367
  105. ^ «1989 all-Soviet census: Ethnic structure of Moldova SSR». Demoscope Weekly (armensk). Arkivert fra originalen 25. januar 2016. Besøkt 19. november 2016. 
  106. ^ Safonov, Igor (3. juni 2011). «Армянин – он и в Молдове армянин». Panorama.md (russisk). Arkivert fra originalen 2016-05-08. Besøkt 19. november 2016. 
  107. ^ «Population by ethnicity (2001)». Department of Statistics to the Government of the Republic of Lithuania (Statistics Lithuania), 2005. Arkivert fra originalen 2009-05-05. Besøkt 19. november 2016. 
  108. ^ Yurkyavichene, Yelena (28. juli 2011). «Сурен Сергеев: "Армяне живут в Литве с ХVI века"». Nedelia.lt (russisk). Besøkt 19. november 2016. 
  109. ^ «Armenian Quarter». Armenians in Holy Land. Besøkt 19. november 2016. 
  110. ^ Ayvazyan 2003, s. 214
  111. ^ National Statistical Service of Nagorno-Karabach Republic. «De Jure Population (Urban, Rural) by Age and Ethnicity» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2009. Besøkt 19. november 2016. 
  112. ^ «Ethnic composition of Azerbaijan 2009». pop-stat.mashke.org. Besøkt 19. november 2016. 
  113. ^ «Этнический состав Азербайджана (по переписи 1999 года)». www.demoscope.ru. Arkivert fra originalen 2013-08-21. Besøkt 19. november 2016. 
  114. ^ de Waal, Thomas (2003). Black Garden: Armenia and Azerbaijan Through Peace and War. New York University Press. New York. s. 104. ISBN 978-0-8147-1945-9. 
  115. ^ «Численность постоянного населения по национальностям» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2012-03-08. Besøkt 20. november 2016. 
  116. ^ «Հայ համայնքը Ղրղզստանում». Armenian embassy in Kazakhstan (armensk). Besøkt 19. november 2016. 
  117. ^ Ayvazyan 2003, s. 436
  118. ^ «Persons with immigrant background by immigration category, country background and gender. 1 January 2012». SSB. Arkivert fra originalen 2011-08-07. Besøkt 19. november 2016. 
  119. ^ Ayvazyan 2003, s. 420
  120. ^ «Armenere i Norge». armenia.no. Besøkt 21. november 2016. 
  121. ^ Ayvazyan 2003, s. 620
  122. ^ «Մալթայի հայ համայնքը ապրիլի 24-ին հավաքվել է խաչքար-հուշարձանի մոտ». 25. april 2011. Besøkt 19. november 2016. 
  123. ^ a b Ayvazyan 2003, s. 535
  124. ^ Ayvazyan 2003, s. 31
  125. ^ Ayvazyan 2003, s. 403
  126. ^ «Попис становништва, домаћинстава и станова 2011. у Републици Србији Становништво према националној припадности» (PDF). Statistical Office of the Republic of Serbia. Besøkt 19. november 2016. 
  127. ^ Avagyan, Sona (11. desember 2009). «Սերբիայի 300 հոգանոց հայկական համայնքը ձուլվում է» (armensk). Arkivert fra originalen 2013-01-14. Besøkt 19. november 2016. 
  128. ^ Asadrian, Hagop (13. august 2009). «Սքոփիէյի հայ համայնքը պիտի ունենայ իր շաբաթօրեայ դպրոցը». Hairenik (armensk). Arkivert fra originalen 22. juni 2014. Besøkt 19. november 2016. 
  129. ^ a b Ayvazyan 2003, s. 351
  130. ^ Ayvazyan 2003, s. 419
  131. ^ Ayvazyan 2003, s. 357
  132. ^ «Իռլանդիայի 150 հայ բնակիչները եկեղեցու եւ դպրոցի կարիք ունեն». Noravank Foundation (armensk). 9. september 2010. Besøkt 19. november 2016. 
  133. ^ Ayvazyan 2003, s. 165
  134. ^ Ayvazyan 2003, s. 350
  135. ^ «175 and Counting: Armenians in Singapore celebrate church anniversary». ArmeniaNow'. 11. mars 2011. Besøkt 19. november 2016. 
  136. ^ Ayvazyan 2003, s. 438
  137. ^ «Year 2000 census - Results of Special Tabulation on Foreigners». Statistics Bureau of Japan. Arkivert fra originalen 25. desember 2007. 
  138. ^ Ayvazyan 2003, s. 387
  139. ^ Ayvazyan 2003, s. 173
  140. ^ Ayvazyan 2003, s. 391
  141. ^ ATV (25. juni 2016). «'Away from Home' Maldives №5». YouTube. Besøkt 19. november 2016. 
  142. ^ Alastair Lawson (10. januar 2003). «The mission of Dhaka's last Armenian». BBC. Besøkt 19. november 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ayvazyan, Hovhannes (2003). Հայ Սփյուռք հանրագիտարան (armensk). 1. Jerevan: Armenian Encyclopedia publishing. ISBN 5-89700-020-4. 
  • de Waal, Thomas (2003). Black Garden: Armenia and Azerbaijan Through Peace and War. New York: New York University Press. ISBN 978-0-8147-1945-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]