Den armenske rettskrivningsreformen
Den armenske rettskrivningsreformen er en rettskrivningsreform for armensk som ble gjennomført i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk mellom 1922 og 1924. Den brukes ikke blant den armenske diasporaen, som bruker vestarmensk, og ikke av armenske samfunn i Iran som snakker østarmensk. Disse fortsetter å bruke klassisk armensk rettskrivning. Selv om rettskrivningen er knapt brukt av armenere utenfor Armenia og de tidligere Sovjetstatene, så er det den eneste offisielle rettskrivningen for armensk i Armenia.
Historie[rediger | rediger kilde]
| Eksempler på endringer gjort i reformen | |
|---|---|
| Tidligere stavemåte | Reformert stavemåte |
| հայերէն | հայերեն |
| Յակոբ | Հակոբ |
| բացուել | բացվել |
| քոյր | քույր |
| Սարգսեան | Սարգսյան |
| 'եօթ | յոթ |
| ազատութիւն | ազատություն |
| տէր | տեր |
| Արմէ'ն | Արմեն |
| Արմինէ | Արմինե |
| խօսել | խոսել |
| Սարօ | Սարո |
| թիւ | թիվ |
| Եւրոպա | Եվրոպա |
En av de mest betydningsfulle og suksessfulle oppgavene Sovjetunionen tokk på seg var å øke lese- og skriveferdigheter i den generelle befolkningen. Denne prosessen begynte i 1920-årene og var en av grunnene til at det var et ønske om å reformere armensk rettskrivning. Denne rettskrivningen og andre pedagogiske reformer førte til nesten 90 % lese- og skrivekyndighet i Armenia innen starten av 1950-årene. Selv om måten armensk ble skrevet på ble endret av denne reformen, var ikke reformen en ren forenkling av armensk rettskrivning. Den opprinnelige rettskrivningen er ellers kjent som klassisk rettskriving (armensk: դասական ուղղագրութիւն, dasakan ughghagrutjun), og noen ganger referert til som masjtotsisk rettskriving (մաշտոցյան ուղղագրություն), oppkalt etter Mesrop Masjtots, som lagde det armenske alfabetet i 405.
Sosiale og politiske problemer[rediger | rediger kilde]
Helt siden etableringen av den tredje armenske republikken i 1991, som erklærte seg uavhengig fra Sovjetunionen og ble til dagens Armenia, har det vært en mindre bevegelse i armenske akademiske kretser for å gjeninnsette den klassiske rettskrivningen som offisiell rettskrivning i Armenia.[1] Noen medlemmer av den armenske kirke støtter også bruk av den klassiske rettskrivningen.[2] Imidlertid sees det som unødvendig i offentlige kretser og blant den generelle befolkningen å angre på en hundre år gammel armensk rettskrivningsreform.[3]
Endringer[rediger | rediger kilde]
I de tilfeller hvor uttalen av ord har endret seg over tid, bør man skrive som man ville uttalt det. Dette gjelder bokstavparene յ og հ, ու og վ, i tillegg til diftongene ոյ og ույ, եա og յա, եօ og յո, og իւ og յու.
I tillegg er noen mer komplekse endringer også gjort:
- Diagrafen ու /u/ ble til en fullstendig og uavhengig bokstav i det armenske alfabetet. Den har den 34. plassen i alfabetet.
- Bokstavene «է» og «օ» ble fjernet fra alfabetet, men gjeninnsatt i 1940.[4] Siden den gang skrives de nå bare på begynnelsen av ord, eller i sammensatte ord. ե eller ո blir henholdsvis bruk istedenfor i midten av ord. De eneste unntakene er ով /ov/ «hvem» og ովքեր /ovkhɛɾ/ «de der (folk)» og presens av «å være»: եմ /em/ «jeg er», ես /es/ «du er», ենք /enkh/ «vi er», եք /ekh/ «dere er», են /no/ «de er».
- Bokstaven «ւ» er ikke lenger en selvstendig bokstav, men bare som en del av diagrafen «ու». I dens sted skrives «վ».
- Ligaturen «և» ble først ble avskaffet, men i 1940 ble den gjeninnført som en fullstendig og uavhengig bokstav. Den har den 37. plassen i alfabetet. Noen ord som opprinnelig ble skrevet med «եվ» er nå skrevet med denne bokstaven.
- I verbbøyninger (både i indikativ og kondisjonalis) er «կ» lagt til (uten apostrof før vokaler eller «ը» før konsonanter).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Khacherian, L. G. (1999). History of Armenian Orthography (V - XX cc.). Los Angeles: Yerevan Press.
- ^ Fr. Mesrop Aramian. «Restoring the Orthography of the Armenian Nation: A Task for Our Generation». Vem. Arkivert fra originalen 26. juli 2020. Besøkt 19. november 2016.
- ^ «ANN/Groong -- Armenia-Diaspora Conference 2002 Commentary». groong.usc.edu. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 18. november 2016.
- ^ X. С. САРКИСЯН. «О НЕКОТОРЫХ ВОПРОСАХ АРМЯНСКОЙ ОРФОГРАФИИ» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2021. Besøkt 19. november 2016.