Vitamin D
Ergocalciferol (D2) |
|||
Systematisk (IUPAC)-navn | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
---|---|---|---|
ATC-nummer | |||
DrugBank | |||
Kjemiske data | |||
Synonymer | Calciferols |
Vitamin D (kolekalsiferol) er et fettløselig vitamin.[1]
En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet i eldre år. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever.
Definisjon[rediger | rediger kilde]
Vitamin D har flere former eller metabolitter. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, siden kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i lever og fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, også på grunn av dets funksjon i kroppen.[2]
D2 (ergokalsiferol) fra planter og D3 (kolekalsiferol) fra for eksempel fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kost-kilder.
Kalsidiol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D3, er metabolitten som dannes i leveren fra D3, kolekalsiferol, eller D2. Ved målinger og når en snakker om «mangel» er det som regel kun kalsidiol som måles.
Hormonet kalsitriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D3, er den aktive metabolitten av vitamin D (kolekalsiferol). Kolekalsiferol hydrolykseres til 25(OH)D (kalsidiol) i levra. Denne blir odannet fra kalsidiol til kalsitriol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen kalsidiol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til kalsitriol.[3][4]
Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av kalsidiol (25(OH)D).
Vitamin D, som hormonet kalsitriol (1,25-Dihydroxyvitamin D3), kan koble seg på stort sett alle cellene i kroppen og kan regulere uttrykket av mer enn 3.000 gener.[5][6]
Hormonet kalsitriol virker ved at det binder seg til vitamin D-reseptorer i cellene. Når kalsitriol binder seg til reseptoren VDR, kan hormonet modulere genuttrykk. Som reseptorene for andre steroidhormoner og skjoldbruskhormoner, har vitamin D-reseptoren hormonbindende og DNA-bindende funksjoner. [7]
Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et biologisk ståsted.[8]
D-vitamin (prohormonet kalsitriol) er fettløselig, og kan ikke skilles ut i urin. Kolekalsiferol lagres primært i levra, men absorberes også i fettvev. Det eksisterer en myte som sier at vitamin D er farlig fordi det er fettløselig og lagres i kroppen.[9]
Former[rediger | rediger kilde]
Prohormonet vitamin D eksisterer i flere forskjellige typer, men de to mest kjente er ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse ble tidligere antatt å ha samme biologiske effekt. Nyere forskning viser at vitamin D3 har større biologisk aktivitet.[10] Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (for eksempel fete fiskeslag og tran).
Funksjon[rediger | rediger kilde]
Vitamin D antas å ha en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen, selv om toksisitet ofte fører til nedgang i kalsiumnivå. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den antas dermed å være viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen. Disse er lite utforsket, men kan tenkes å være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, blant annet visse kreftformer.
D-vitaminet er også immunsuppresserende - det vil si at det undertrykker immunforsvaret – noe som kan tilskrives den generelle fordelen[klargjør] ved autoimmune sykdommer.[11]
Anbefalte serumnivåer[rediger | rediger kilde]
Anbefalinger om anbefalte 25(OH)D-serumnivåer varierer mellom myndigheter. I Norge angir Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi [12] som angir anbefalt nivå:
Beskrivelse | ng/ml | nmol/L |
---|---|---|
Underskudd | <10 | <25 |
Mangel | <20 | <50 |
Optimalt nivå | 30–50 | 76–125 |
Forgiftning | >150 | >375 |
Det uenighet om hva som anses som riktig vitamin D-nivå. Historisk basert på unngå rakitt og osteomalasi. [13]
Produksjon fra sollys[rediger | rediger kilde]
For å kunne produsere Vitamin D, kreves det UVB lys. For å ha tilstrekkelig lys som inneholder UVB er det behov for at UV-indeksen er på 3 eller mer. [14]
I Norge er det gjennomsnittlig tilstrekkelig UV-indeks for å kunne produsere Vitamin D kun mellom mai og september.
Hudreaksjon på sollys | UV-indeks | ||||
---|---|---|---|---|---|
0–2 | 3–5 | 6–7 | 8–10 | 11+ | |
Hudtype I:
Blir alltid solbrent, blir aldri brun |
∞ | 10–15 | 5–10 | 2–8 | 1–5 |
Hudtype II:
Blir lett solbrent, blir sjelden brun |
∞ | 15–20 | 10–15 | 5–10 | 2–8 |
Hudtype III:
Blir solbrent av og til, blir sakte brun |
∞ | 20–30 | 15–20 | 10–15 | 5–10 |
Hudtype IV:
Blir sjelden solbrent, blir raskt brun |
∞ | 30–40 | 20–30 | 15–20 | 10–15 |
Hudtype V & VI:
Blir nesten aldri solbrent, alltid mørk |
∞ | 40–60 | 30–40 | 20–30 | 15–20 |
Tabellen over tar utgangspunkt i at en ute i sollys >3 ganger i uka, i kun badbukse og T-skjorta eller badedrakt, og at en ikke har tatt på seg solkrem. En slik eksponering for hele hud overflaten tilsvarer å ta mellom 250–500 μg vitamin D (10k og 20k IE) vitamin D per gang[16] eller en lignende mengde som man får ved å konsumere 125–250 ml tran (200μg/100ml[17]). "sommernivået" faller til "vinternivå" innen 6 til 8 uker etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.[18]
- Hindre for UVB-opptak
- Solkrem
- Klær som dekker større areal.
- Overskyet himmel
- Opphold i skygge
- Ikke tilstrekkelig UV-indeks.
Fotosyntese av vitamin D i huden[rediger | rediger kilde]
Den primære kilden til vitamin D3 for mennesker er syntese i huden ved eksponering for UVB-stråling fra solen. Denne prosessen involverer en serie fotokjemiske reaksjoner som omdanner 7-dehydrokolesterol (en metabolitt i kolesterolbiosyntesen) , et molekyl som finnes i hudceller, til vitamin D3.[19][20]
- 1. Absorpsjon av UVB-stråling
- Huden inneholder 7-dehydrokolesterol bundet til membraner i hudceller.
- Når UVB-stråling treffer huden, absorberes den av 7-dehydrokolesterolmolekyler.
- Absorpsjonen av UVB-fotoner med bølgelengder mellom 290 og 315 nm starter den fotokjemiske reaksjonen.
- 2. Prekursor-dannelse
- Den absorberte energien fører til at 7-dehydrokolesterolmolekylet omdannes til et prekursormonokaltsiferol.
- Denne reaksjonen involverer ringåpning av B-ringen i 7-dehydrokolesterol og dannelse av en previtamin D3-struktur.
- 3. Termisk isomerisering
- Previtamin D3 er et ustabilt molekyl som gjennomgår en spontan termisk isomerisering til vitamin D3.
- Denne reaksjonen kan skje spontant ved kroppstemperatur eller aktiveres av lys eller varme.
- 4. Produksjon av vitamin D3
- Vitamin D3 er det endelige produktet av den fotokjemiske reaksjonen.
- Det er et stabilt molekyl som kan lagres i huden i flere uker eller måneder.
Mangelsykdom[rediger | rediger kilde]
D-vitaminmangel er et globalt folkehelseproblem. På verdensbasis hadde omlag én milliard mennesker D-vitaminmangel i 2024, mens 50 % av befolkningen hadde utilstrekkelige nivåer av D-vitamin. Forekomsten av pasienter med D-vitaminmangel er høyest hos eldre, overvektige pasienter, sykehjemsbeboere og innlagte pasienter. Forekomsten av D-vitaminmangel var 35 % høyere hos overvektige individer uavhengig av breddegrad og alder.[21]
Lavt Vitamin D kan føre til problemer med:
- Benskjørhet[22]
- Mitokondriesykdommer (produsere energi som celler trenger for utføre arbeidet sitt)[23]
- Lav Betennelse respons (organismens forsvarsreaksjon)[24]
- Depresjon[25]
- Dårlig hjerne utvikling.[26]
Utsatte grupper[rediger | rediger kilde]
Visse grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel:
- Transplanterte personer[27]
- Morsmelkernærte spedbarn[27]
- Mørkhudede mennesker.[27]
- Eldre med nedsatt funksjonsnivå.[27]
- Lavt inntak fra kosten. Mindre en 73kg fisk per år.
- Overvektighet.[27], Vitamin D er lagret i fett.
- Lav sol eksponering.[27]
- Autisme[28]
Restitusjon[rediger | rediger kilde]
Det er mulig å komme seg fullstendig over vitamin D-mangel. Tidsrammen avhenger av alvorlighetsgraden av mangelen og behandlingsmetoden.
- Mild mangel: Kan forbedres i løpet av noen få uker med kosttilskudd.
- Alvorlig mangel: Kan ta 4-6 måneder å korrigere med kosttilskudd og livsstilsendringer.[29]
Skjelettet[rediger | rediger kilde]
Vitamin D bygger skjelettet sammen med kalsium og fosfat.
Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er redusert bentykkelse som fører til:[30]
- rakitt (engelsk syke) hos barn [31]
- Osteomalasi hos voksne.
- osteopeni (Tap av skjelettmasse)
- benskjørhet(noe som medfører økt risiko for brudd)
- hyperparatyreoidisme [32]
- ferritin/Jernbeholdning i ben[33]
- Magnesium i ben[34]
Når det er lavt vitamin D i blodet, vil kroppen hente ut vitamin D fra skjelettet, og redusere skjelettmaterien.
Lavt energinivå[rediger | rediger kilde]
Mitokondrier er benigne bakterier i celle, og produserer 95% av energi.[trenger referanse] Når Vitamin D-nivået er lavt, fører det til:
- redusert energiproduksjon av mitokondrier
- redusert antall mitokondrier (Mitokondrial biogenesis)
Dette fører videre til:
- Utmattelse
- Redusert organfunksjon
Betennelse[rediger | rediger kilde]
Vitamin D har vist seg å redusere betennelse og dempe autoimmun sykdom ved å påvirke både adaptiv og medfødt immunitet.[35]
Vitamin D er med å regulere:
- betennelse Cytokiner (kjemiske budbringere som slår seg av og på, betennelser og andre ting)
Det spekuleres at det fører til høyere frekvenser og mer alvorligere hendelser av
- Hjerte- og karsykdommer
- Astma
- Irritert mage sykdom
- Kronisk nyresykdom
- Ikke-alkoholisk fettleversykdom
- Akutte infeksjoner
Daglig inntak[rediger | rediger kilde]
I 2014 oppjusterte de nordiske ernæringsmyndighetene anbefalingene om hvor meget D-vitamin mennesker bør innta daglig, utenom sollys.[36]
Tallene reflekterer kun det som ifølge Den norske legeforening er tilstrekkelig for å ha beskyttende effekt mot benskjørhet, totaldødelighet og risiko for fall:[37]
Dose | kommentar | |
---|---|---|
Spedbarn fra 4 uker til 6 måneders alder | 5 µg | Morsmelkerstatning inneholder D-vitamin [38] |
Barn og voksne opp til 74 år | 10 μg | |
For eldre (fra 75 år og oppover) | 20 μg | oppjustert i 2014 |
De nordiske anbefalingene utgis hvert åttende år.[36]
Doser på 250 mikrogram (10k IE) per dag vitamin D3 i opptil tre år har vist seg å ikke være farlig.[39][27] Vitamin D fra sol tilsvarer 250-500 μg vitamin D (10k og 20k IE),
Eldre mennesker som tar tilskudd med d-vitamin og kalsium, har gjennom MR vist seg å ha økt forekomst av hjerne-lesjoner knyttet til kognitiv svikt og nedsatt motorisk funksjon.[40]
Øvre grenseverdier for inntak[rediger | rediger kilde]
Vitamin D-forgiftning forekommer ekstremt sjelden, men kan forekomme ved inntak av svært høye doser.
D-vitamin-forgiftning er spesielt farlig for spedbarn, og skadene er ofte irreversible.[41][42]
Doser på mer enn 1250 mikrogram (50 000 IE) per dag øker nivåene vitamin D til over 150 ng/ml (374 nmol per liter)[27]
Giftig nivå er assosiert med:
- Hyperkalsemi (For høyt nivå av kalsium)[39]
- Hyperfosfatemi (For høyt nivå av fosfat)[43]
Kilder i kosten[rediger | rediger kilde]
Selv om vitamin D er tilstede naturlig i bare noen få matvarer, tilsettes det vanligvis som en styrking i produsert mat, slik som lettmelk, og margarin.[44]
Navn | Innhold | Kommentar |
---|---|---|
Laks | 10–12 µg/100g | |
Sild | 10–15 µg/100g | |
Makrell | 5 µg/100g | |
Makrell i tomat | 3 µg/100g | |
Lett melk | 0,4 µg/100ml | Ca. 4 µg/liter |
Kokt torskerogn | 13 µg/100g | |
Rognleverpostei | 39 µg/100g | |
Rå torskelever | 89 µg/100g | |
Margarin | 10 µg/100g | |
Tran | 10 µg/5 ml | En teskje (ca. 5 ml) |
I Norge er det lavt forbruk av fisk per person[45], med 31,5kg per person, som utgjør 43% av anbefalt dose (31,5 /(365*0,2))
Se også[rediger | rediger kilde]
- Kilder for UV-varsel
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Vitamin D». www.mn.uio.no (norsk). Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Besøkt 18. januar 2021. «Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider. Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran. Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet.»
- ^ «Vitamin D2 og Vitamin D3». relis.no (norsk). RELIS Midt-Norge - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. Besøkt 18. januar 2021.
- ^ «Fakta om vitamin D fra Endocrine Society.». Besøkt 20. april 2021.
- ^ «Beskrivelse av det endokrine system fra UiO.». Besøkt 20. april 2021.
- ^ «Common and personal target genes of the micronutrient vitamin D in primary immune cells from human peripheral blood» (PDF). Besøkt 20. april 2021.
- ^ «Selective regulation of biological processes by vitamin D based on the spatio-temporal cistrome of its receptor». Besøkt 20. april 2021.
- ^ «VIVO Pathophysiology Endocrine System > Other Endocrine Tissues and Hormones - Vitamin D (Calcitriol)». Besøkt 20.04.2021.
- ^ Department of Biochemistry, University of California, Riverside. «Arkivert kopi: Norman, Anthony W., professor emeritus». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 12. februar 2009.
- ^ «Vitamin D Storage in Adipose Tissue of Obese and Normal Weight Women». Besøkt 20. april 2021.
- ^ Houghton, Lisa A.; Vieth, Reinhold (1. oktober 2006). «The case against ergocalciferol (vitamin D2) as a vitamin supplement». The American Journal of Clinical Nutrition. 4 (engelsk). 84: 694–697. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/84.4.694. Besøkt 18. januar 2021.
- ^ «The FASEB Journal». Federation of American Societies for Experimental Biology (engelsk). Besøkt 18. januar 2021.
- ^ «Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi». www.brukerhandboken.no. Besøkt 25. februar 2024.
- ^ Brustad, Magritt; Meyer, Haakon E. (8. april 2014). «Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.13.1513. Besøkt 22. mars 2024.
- ^ «Vitamin D-kalkulator: Beregn ditt vitamin D-nivå». www.helse-bergen.no (norsk nynorsk). Besøkt 5. mars 2024.
- ^ «Get Vitamin D from Sun Exposure». www.gbhealthwatch.com. Besøkt 5. mars 2024.
- ^ Nathaniel Mead (mars 2008). «Benefits of Sunlight: A Bright Spot for Human Health». PubMed Center. Besøkt 24. mars 2024.
- ^ stok (11. oktober 2017). «Tran og Vitamin D - Kilder og tilskudd - Möller's». Møllers. Besøkt 9. mars 2024.
- ^ Cicarma, Emanuela; Porojnicu, Alina Carmen; Lagunova, Zoya; Dahlback, Arne; Juzeniene, Asta; Moan, Johan (1. september 2009). «Sun and Sun Beds: Inducers of Vitamin D and Skin Cancer». Anticancer Research. 9 (engelsk). 29: 3495–3500. ISSN 0250-7005. PMID 19667143. Besøkt 9. mars 2024.
- ^ Wacker, Matthias;F. Holick,Michael (1. januar 2013). «Sunlight and Vitamin D». PubMed Central (PMC).
- ^ Moan, Johan; Porojnicu, Alina Carmen (6. april 2006). «D-vitaminets fotobiologi – ny aktualitet». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 22. mars 2024.
- ^ Sizar, Omeed (2024). «Vitamin D Deficiency». StatPearls. StatPearls Publishing. PMID 30335299. Besøkt 9. mars 2024.
- ^ «Benskjørhet og kosthold - Slik kan du forebygge osteoporose - Volvat». www.volvat.no. Besøkt 26. februar 2024.
- ^ Matta Reddy, Alavala; Iqbal, Mumtaz; Chopra, Hitesh; Urmi, Shaheda; Junapudi, Sunil; Bibi, Shabana; Kumar Gupta, Santosh; Nirmala Pangi, Viajaya; Singh, Inderbir (20. juli 2022). «Pivotal role of vitamin D in mitochondrial health, cardiac function, and human reproduction». EXCLI Journal. 21: 967–990. ISSN 1611-2156. PMC 9441677 . PMID 36110560. doi:10.17179/excli2022-4935. Besøkt 26. februar 2024.
- ^ Yin, Kai; Agrawal, Devendra K (29. mai 2014). «Vitamin D and inflammatory diseases». Journal of Inflammation Research. 7: 69–87. ISSN 1178-7031. PMC 4070857 . PMID 24971027. doi:10.2147/JIR.S63898. Besøkt 26. februar 2024.
- ^ Akpınar, Şerife; Karadağ, Makbule Gezmen (2022). «Is Vitamin D Important in Anxiety or Depression? What Is the Truth?». Current Nutrition Reports. 4. 11: 675–681. ISSN 2161-3311. PMC 9468237 . PMID 36097104. doi:10.1007/s13668-022-00441-0. Besøkt 26. februar 2024.
- ^ Eyles, Darryl W.; Burne, Thomas H. J.; McGrath, John J. (1. januar 2013). «Vitamin D, effects on brain development, adult brain function and the links between low levels of vitamin D and neuropsychiatric disease». Frontiers in Neuroendocrinology. 1. 34: 47–64. ISSN 0091-3022. doi:10.1016/j.yfrne.2012.07.001. Besøkt 26. februar 2024.
- ^ a b c d e f g h Holick, Michael F. (19. juli 2007). «Vitamin D Deficiency». New England Journal of Medicine. 3 (engelsk). 357: 266–281. ISSN 0028-4793. doi:10.1056/NEJMra070553. Besøkt 25. februar 2024.
- ^ Endres, Dominique; Dersch, Rick; Stich, Oliver; Buchwald, Armin; Perlov, Evgeniy; Feige, Bernd; Maier, Simon; Riedel, Andreas; van Elst, Ludger Tebartz (2016). «Vitamin D Deficiency in Adult Patients with Schizophreniform and Autism Spectrum Syndromes: A One-Year Cohort Study at a German Tertiary Care Hospital». Frontiers in Psychiatry. 7: 168. ISSN 1664-0640. PMC 5052261 . PMID 27766084. doi:10.3389/fpsyt.2016.00168. Besøkt 25. februar 2024.
- ^ «How Long Does It Take to Recover from Vitamin D Deficiency». www.proactivehealthcare.co.uk (engelsk). Besøkt 9. mars 2024.
- ^ Angelsen, Madeleine (22. august 2023). «D-vitamin». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 26. februar 2024.
- ^ «Rakitt - engelsk syke». NHI.no (norsk). 13. oktober 2004. Besøkt 26. februar 2024.
- ^ «Hyperparatyreoidisme». NHI.no (norsk). 31. desember 2001. Besøkt 26. februar 2024.
- ^ Malczewska-Lenczowska, Jadwiga; Surała, Olga; Granda, Dominika; Szczepańska, Beata; Czaplicki, Adam; Kubacki, Rafał (9. januar 2024). «The Relationship between Bone Health Parameters, Vitamin D and Iron Status, and Dietary Calcium Intake in Young Males». Nutrients. 2. 16: 215. ISSN 2072-6643. PMID 38257108. doi:10.3390/nu16020215. Besøkt 9. mars 2024.
- ^ Castiglioni, Sara; Cazzaniga, Alessandra; Albisetti, Walter; Maier, Jeanette A. M. (31. juli 2013). «Magnesium and Osteoporosis: Current State of Knowledge and Future Research Directions». Nutrients. 8. 5: 3022–3033. ISSN 2072-6643. PMC 3775240 . PMID 23912329. doi:10.3390/nu5083022. Parameteren
|b esøksdato=
støttes ikke av malen. (hjelp) - ^ Patricia Mae Garcia; Jeff Moore; David Kahan; Mee Young Hong (1. mai 2020). «Effects of Vitamin D Supplementation on Inflammation, Colonic Cell Kinetics, and Microbiota in Colitis: A Review». PubMed Central.
- ^ a b Oppdatert 19.11.2013, Tekst: Erik Arnesen Publisert 08 10 2013. «D-vitaminer: Så mye trenger du». LHL (norsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 18. januar 2021. «Anbefalt inntak av vitamin D økte i 2014. | Torsdag 3. oktober ble de nye offisielle anbefalingene for næringsstoffer lansert av Nordisk råd. | De nordiske ernæringsanbefalingene har vært utgitt hvert åttende år siden 1980. I forhold til anbefalingene fra 2004 er det få forskjeller, men én endring er en økning i anbefalt inntak av D-vitamin. | Anbefalt inntak for voksne er i henhold til de siste anbefalingene 10 mikrogram (µg) D-vitamin per dag. For eldre (fra 75 år og oppover) anbefales nå 20 µg per dag, noe som er dobbelt så mye som de forrige anbefalingene.»
- ^ Brustad, Magritt; Meyer, Haakon E. (8. april 2014). «Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.13.1513. Besøkt 14. mars 2024.
- ^ «Nye råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 24. mars 2024.
- ^ a b Billington, Emma O.; Burt, Lauren A.; Rose, Marianne S.; Davison, Erin M.; Gaudet, Sharon; Kan, Michelle; Boyd, Steven K.; Hanley, David A. (1. april 2020). «Safety of High-Dose Vitamin D Supplementation: Secondary Analysis of a Randomized Controlled Trial». The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism. 4. 105: dgz212. ISSN 1945-7197. PMID 31746327. doi:10.1210/clinem/dgz212. Besøkt 18. mars 2024.
- ^ Payne, Martha E.; Anderson, John J. B.; Steffens, David C. (2007). «Calcium and vitamin D intakes are positively associated with brain lesions in depressed and non-depressed elders». The FASEB Journal. 6 (engelsk). 21: A1072–A1072. ISSN 1530-6860. doi:10.1096/fasebj.21.6.A1072. Besøkt 18. januar 2021.
- ^ «Vitamin D Deficiency and Dependency - Nutritional Disorders». Merck Manuals Professional Edition (engelsk). 2020. Besøkt 18. januar 2021. «Last full review/revision Nov 2020| Content last modified Nov 2020»
- ^ Chatterjee, Manjula; Speiser, Phyllis W. (2007). «Pamidronate treatment of hypercalcemia caused by vitamin D toxicity». Journal of pediatric endocrinology & metabolism: JPEM. 11. 20: 1241–1248. ISSN 0334-018X. PMID 18183797. doi:10.1515/jpem.2007.20.11.1241. Besøkt 18. januar 2021.
- ^ Os, Ingrid (22. august 2023). «hyperfosfatemi». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 24. mars 2024.
- ^ «Slik får du nok vitamin D». NHI.no (norsk). 13. desember 2017. Besøkt 24. mars 2024.
- ^ «Meir kjøt, og for lite fisk». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 25. februar 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Vitamin D fra sollys-kalkulator: Beregnet ultrafiolett eksponeringsnivå for vitamin D fra Norsk institutt for luftforskning
- Alt du trenger å vite om Vitamin D - Dr. Elisabeth
- Lommelegen.no: Vitamin D
- Vitamin D – the alternative hypothesis
- Nasjonalt råd for ernæring: Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen
- Vitamin D Deficiency In MS: What The Genetic Link Means Arkivert 21. oktober 2020 hos Wayback Machine.