Vitamin D

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra D-vitamin)
Gå til: navigasjon, søk

Vitamin D (kalsiferol) er et fettløselig vitamin. En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet i eldre år. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever. Frukt og grønnsaker inneholder ikke inneholder vitamin D.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Vitamin D (også kalt kalsiferol) har flere former eller metabolitter. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, pga. at kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, også pga dens funksjon i kroppen.

D2 (ergokalsiferol) fra planter og D3 (kolekalsiferol) fra f.eks. fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kost-kilder.

Calciodol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D3, er metabolitten som dannes i leveren fra D3 cholecalciferol eller D2, i kost-kilder som sjømat o.l. Ved målinger og når en snakker om "mangel" er det som regel kun denne metabolitten som måles.

Calciotriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D3, er den aktive metabolitten av D-vitaminet, klassifisert som hormonell kontroll-substans for kalsium-metabolisme. Denne blir dannet fra calciodol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen calciodol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til calciotriol.[1]

Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av calciodol.

VDR-reseptorer blir aktivert av calciotriol. Den fullstendige rollen til VDR-reseptoren i menneskelige celler er ennå ikke fullt forstått, men nåværende vitenskap viser at den er tett knyttet opp mot immunforsvaret og en rekke andre funksjoner.[2][3]

Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et rent biologisk ståsted.[4]

Ved eksponering for sollys produseres aktiv metabolitt (calciotriol) direkte fra 7-dehydrocholesterol i huden.

D-vitamin er et fettløselig vitamin, og kan ikke skilles ut i urinen. Derfor bør man ikke ta store doser vitamin D, fordi det da vil hope seg opp i kroppen. Andre fettløselige vitaminer er A, E og K. [5]

Former[rediger | rediger kilde]

Vitamin D eksisterer i flere forskjellige typer, men de to mest kjente er ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse ble tidligere antatt å ha samme biologiske effekt. Men nyere forskning viser at vitamin D3 har større biologisk aktivitet[6]. Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (f.eks. fete fiskeslag og tran).

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Vitamin D antas å ha en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen, selv om toksisitet ofte fører til nedgang i kalsiumnivå. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den antas dermed å være viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen. Disse er lite utforsket, men kan tenkes å være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, bl.a. visse kreftformer.

Vitamin D sies[av hvem?] å øke muligheten for at kvinner blir gravide etter samleie.

D-vitaminet er også immunsuppresserende - dvs. at det undertrykker immunforsvaret – noe som kan tilskrives den generelle fordelen[klargjør] ved autoimmune sykdommer.[7]

Kilder i kosten[rediger | rediger kilde]

Vitamin D kan tilføres kroppen gjennom fet fisk (makrell, sild, kveite, ørret, laks) og fiskelever. I Norge blir for tiden smør og margarin samt noen få melketyper beriket med vitamin D slik at også disse blir gode kilder. Dersom kroppen ikke tilføres nok vitamin D gjennom kosten, kan man bruke tilskudd som tran, kapsler med vitamin D eller multivitamintabletter.

Mangelsykdom[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er rakitt (engelsk syke) hos barn, og osteomalasi hos voksne. Mildere vitamin D-mangel hos voksne kan også bidra til tap av skjelettmasse med osteopeni og benskjørhet til følge, noe som medfører økt risiko for brudd. WHO klassifiserer disse konsekvensene som risikotilstander, og ikke som sykdom. Nyere studier har også vist at vitamin D-mangel hos unge kan øke fettlagringsprosessen og bryte ned muskler.

Inntak[rediger | rediger kilde]

Anbefalt inntak er 7,5 mikrogram (300 IE) om dagen for barn fra to år og voksne opp til seksti år. For barn opptil to år og eldre over seksti år er anbefalt inntak 10 mikrogram (400 IE) om dagen.[8]

Utsatte grupper[rediger | rediger kilde]

I Norge er det visse grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel: transplanterte personer, morsmelkernærte spedbarn, mørkhudede mennesker samt eldre med nedsatt funksjonsnivå som får lite soleksponering og har lavt inntak fra kosten. Spedbarn fra 4-ukersalderen samt eldre over 60 år anbefales rutinemessig et daglig tilskudd med 10 µg vitamin D.

D-vitamin-forgiftning er spesielt farlig for spedbarn. Derfor bør det utvises forsiktighet med vitaminet, da skader forårsaket av dette ofte er irreversible.[9][10]

Eldre mennesker som tar tilskudd med d-vitamin og kalsium, har gjennom MR vist seg å ha økt forekomst av hjerne-lesjoner knyttet til kognitiv svikt og nedsatt motorisk funksjon. [11]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]