Kolesterol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Strukturformel for kolesterol

Kolesterol er et lipid, (fettstoff) som finnes i alle animalske celler. Navnet kommer fra gresk chole som betyr galle og stereos, fast; når man først identifiserte stoffet, var det i fast form i gallesteiner. Det kjemiske suffikset -ol står for at stoffet er en alkohol.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Kolesterol er en sterol (undergruppe av steroider) som syntetiseres hovedsakelig i leveren. Det er en viktig byggesten for alle cellemembraner og forløper for kjønnshormoner, binyrebarkhormoner, gallesalter og vitamin D. Selv om kolesterol kan syntetiseres av kroppens egne celler, blir også noe tatt opp fra kosten.

Kolesterol er nærmest uløselig i vann og følgelig også i blodet. For at kolesterol skal kunne transporteres rundt i kroppen pakkes det derfor inn i såkalte lipoproteinpartikler. Disse har en vannløselig overflate bestående av fosfolipider og proteiner (apolipoproteiner) og en hydrofob kjerne bestående av esterifisert kolesterol og triglyserider. De mest kolesterolrike av lipoproteinpartiklene er low-density lipoprotein (LDL), og disse inneholder 70% av kolesterolet i blodet. LDL-kolesterolet blir ofte referert til som "det dårlige kolesterolet" fordi forhøyet konsentrasjon av LDL-kolesterol er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom (Kannel et al., 1961).

Arv og miljø[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere former for arvelig høyt kolesterol. Den vanligste av disse er familiær hyperkolesterolemi (FH) som skyldes mutasjoner i LDL-reseptor genet (Goldstein et al., 2001). LDL-reseptorene har som oppgave å fjerne kolesterolholdige LDL-partikler fra blodet, og når disse ikke fungerer optimalt, vil LDL-kolesterolnivået i blodet bli forhøyet. Det er anslått at ca. 1/300 nordmenn har FH (Leren et al. 2004).

I tillegg til arvelige forhold, har kostholdet innvirkning på kolesterolnivået i blodet. Nikolaj Anitschkow fremkalte i 1913 aterosklerose hos kaniner med store doser kolesterol i fôret - hvilket førte til en vidstrakt oppfatning om at kolesterolrik mat som egg, rødt kjøtt og skalldyr bidrar til åreforkalkning (aterosklerose). Kaniner er imidlertid planteetere og har ikke et stoffskifte som kan håndtere kolesterol, og når forsøket ble gjentatt med hunder (som også spiser kjøtt som mennesket), da så man ikke lenger denne sammenhengen. Ancel Keys som i 1952 uttalte at det var overveldende bevis ("overwhelming evidence") for at mye kolesterol i kosten fører til høyt kolesterol i blodet, endret etter egne studier sin oppfatninng og uttalte i 1955 at "kolesterol i maten har ingen betydning for kolesterol i blodet". I 1953 presenterte Ancel Keys sin "Six-Country Study" der han sammenliknet statistikk fra seks forskjellige land og viste en "assosiasjon" mellom økende fettinntak og økt forekomst av dødsfall grunnet hjertesykdom. Denne studien ble kritisert av Yerushalmy og Hilleboe som mente at det forelå statistikk fra 22 land, og at Keys hadde plukket ut kun seks land som bekreftet hans antakelse om sammenheng mellom fett i kosten og aterosklerose ("cherry picking"). De publiserte en alternativ statistikk i 1957 som inneholdt alle 22 land og som viste betydelig svakere assosiasjon med hjertesykdom. Ancel Keys fulgte opp med den første internasjonale epidemiologisk undersøkelsen i historien - "The Seven Countries Study" - publisert for første gang av American Heart Association i 1970 - og som viste en tydelig assosiasjon mellom høyt inntak av mettet fett, høyt kolesterolnivå i blodet og høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer. The Seven Country Study ble senere brukt som et av de viktigste grunnlagene for myndighetens anbefalinger om å redusere fettinntaket i slutten av 1970-årene. En rekke uavhengige forskere har senere kritisert the Seven Country Study, blant annet fordi Ancel Keys igjen kun hadde plukket ut land som bekreftet hans hypotese. Han hadde f eks ikke inkludert Frankrike med høyt inntak av mettet fett i kosten og samtidig veldig lav forekomst av hjertesykdom. Det ble også påpekt at studien kun viste en "assosiasjon" og at assosiasjon ikke er det samme som årsak. F eks er gule fingre assosiert med lungekreft, men ingen årsak. Ved gjennomgang av resultatene fra The Seven Country Study i etterkant ble det funnet at sukker hadde enda sterkere assosiasjon med hjertesykdom. [1] En rekke uavhengige forskere har siden kritisert kolesterolhypotesen ("The Diet Heart Hypothesis") som hevder en sammenheng mellom mettet fett i kosten, høyt blodkolesterol og åreforkalkning med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, og hevder at denne hypotesen aldri har blitt bevist. Jf THINCS - The International Network of Cholesterol Skeptics - for mer informasjon. Transfett øker også LDL-kolesterolet i blodet, mens fiber og plantesteroler har en gunstig effekt på kolesterolnivået. I en gjennomgang av tall fra WHO der man så på inntaket av mettet fett i 14 land, viste resultatene at de land med lavest inntak av mettet fett har betydelig høyere dødsrate enn hver enkelt av de syv landene med høyest inntak av mettet fett (Kendrick 2008).

Behandling[rediger | rediger kilde]

Chiafrø er rik på omega 3

Såkalte livsstilsfaktorer påvirker kolesterolnivået. For personer med høyt kolesterol anbefales bl.a røykeslutt, økt fysisk aktivitet, begrenset alkoholinntak, kostholdsbevissthet og vektkontroll. I kontrollerte forsøk har kostholdsendringer alene gitt opptil 15% reduksjon i kolesterolnivået.[2]

Statiner er den vanligste formen for kolesterolsenkende legemidler. Disse virker ved å redusere cellene egen produksjon av kolesterol ved å inhibere enzymet HMG-CoA reduktase. Når cellene ikke er i stand til å produsere kolesterol selv, øker de i stedet opptaket av kolesterolholdige LDL-partikler fra blodet. En moderat dose statin kan redusere LDL-kolesterolet med 30% (Edwards and Moore, 2003).

Andre legemidler som blir brukt for å redusere kolesterolnivået er midler som øker utskillelsen av gallesyre (kolestyramin, kolestipol og colesevelam), kombinasjonspreparater med omega-3-triglyserider, og ezetimib[3].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nina Teichholz (2014): The Big Fat Surprise. Why butter, meat & cheese belong in a healthy diet.
  2. ^ Tang JL, Armitage JM, Lancaster T, Silagy CA, Fowler GH, Neil HA (1998). «Systematic review of dietary intervention trials to lower blood total cholesterol in free-living subjects». BMJ, 316 (7139), s. 1213–20. doi:10.1136/bmj.316.7139.1213. PMC 28525. PMID 9552999. Besøkt 4. november 2010. 
  3. ^ «ATC-register: C10A» (norsk). Felleskatalogen AS. Besøkt 21. mai 2013. 

Kannel WB, Dawber TR, Kagan A, Revotskie N, Stokes JI. Factors of risk in the development of coronary heart disease-- six year follow-up experience; the Framingham Study. Ann.Intern.Med. 1961;55:33-50.

Goldstein JL, Hobbs HH, Brown MS. Familial hypercholesterolemia. In: The metabolic and molecular bases of inherited disease, edited by Scriver,C.R., Beaudet,A.L., Sly,W.S., Valle,D. New York: McGraw-Hill, 2001;2863-2913.

Keys A, Aravanis C, Blackburn HW, Van Buchem FSP, Buzina R, Djordjevic BS, Dontas AS, Fidanza F, Karvonen MJ, Kimura N, Lekos D, Monti M, Puddu V, Taylor HL. Epidemiologic studies related to coronary heart disease: characteristics of men aged 40-59 in seven countries. Acta Med Scand 1967 (Suppl to vol. 460) 1-392.

Leren TP, Manshaus T, Skovholt U, Skodje T, Nossen IE, Teie C, Sorensen S, Bakken KS. Application of molecular genetics for diagnosing familialhypercholesterolemia in Norway: results from a family-based screening program. Semin.Vasc.Med 2004;4:75-85

Edwards JE, Moore RA. Statins in hypercholesterolaemia: a dose-specific meta-analysis of lipid changes in randomised, double blind trials. BMC Fam Pract. 2003;1;4:18

Kendrick M. The Great Cholesterol Con, John Blake Publishing Ltd., London, 2008;6:88-89