Vitamin K

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Vitamin K er et fettløselig vitamin. Bokstaven K står for koagulasjon (blodstørkning). Vitaminet ble oppdaget av den danske biokjemikeren Henrik Dam, som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1943 for sin oppdagelse.

Vitaminet finnes i naturen i to former:

  • Fyllokinon (Fytomenadion) (kalt K1-vitamin) finnes i grønne planter.
  • Menakinon (kalt K2-vitamin) produseres av bakterier i tarmen.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Er delaktig i koagulering av blod.
Vitamin K2 er delaktig i opptak av vitamin D.[1]

Tegn på mangel[rediger | rediger kilde]

Mangel på vitamin K fører til økt blødningstendens. Stort inntak av vitamin A og vitamin E kan føre til vitamin K-mangel. Spedbarn kan ha vitamin K-mangel fordi tarmbakteriene ikke produserer nok vitamin K ennå. De får derfor ofte tilført vitamin K på sykehuset.

Tegn på for mye K-vitamin[rediger | rediger kilde]

Man kjenner ikke til noen symptomer eller andre plager relatert til for stort inntak av Vitamin K.[2] Ved bruk hos nyfødte og spedbarn er det rapportert om symptomer som gulsott, magesmerter, forstoppelse og utilpasshet[2]. Det er ikke funnet noen klar årsak til disse plagene, men de fleste av disse ble heller ikke regnet som alvorlige, og de gikk over uten behandling[2].

Gode kilder[rediger | rediger kilde]

Grønne planter som salat, brokkoli og spinat inneholder mye vitamin K1. Andre kilder er meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt, frukt og mørk sjokolade. Vitamin K2 finnes i fermentert ost og natto, en japansk rett laget av fermenterte soyabønner. Vitamin K2 forekommer i naturlig form som menaquinone-7 (MK-7) og i syntetisk form som menaquinone-4 (MK-4). Det er gjort studier som indikerer at den naturlige formen av Vitamin K2 (MK-7) har høyere biotilgjengelighet i kroppen.[3]

Kosttilskudd[rediger | rediger kilde]

Det finnes ikke offisielle, norske anbefalinger om inntak av vitamin K. Høyeste lovlige døgndose i kosttilskudd er 200 mikrogram, laveste er 25.[4]

EUs byrå for næringsmiddeltrygghet, EFSA, har godkjent at kosttilskudd som inneholder K2 vitamin markedsføres med påstand om positive effekter på beinhelse. [5] Forskning fra Universitetet i Oslo (UiO) viser at vitaminet K2 styrker beinvevet ved betennelser.[6] Det er imidlertid ikke alle som holder seg til de godkjente helsepåstandene, og kosttilskudd med vitamin K markedsføres ofte i strid med regelverket.[7] I 2014 fikk det norske selskapet TG Montgomery varsel om salgsforbud dersom de ikke fjernet ulovlige helsepåstander i markedsføringen av sitt K2-kosttilskudd.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.vitamindcouncil.org/
  2. ^ a b c Felleskatalogen: Konakion Novum Roche, besøkt 2. mai 2012
  3. ^ Sato, Toshiro; Schurgers, Leon J.; Uenishi, Kazuhiro (12. november 2012). «Comparison of menaquinone-4 and menaquinone-7 bioavailability in healthy women». Nutrition Journal. 11: 93. ISSN 1475-2891. PMC 3502319Åpent tilgjengelig. PMID 23140417. doi:10.1186/1475-2891-11-93. Besøkt 26. april 2017. 
  4. ^ Lovdata: Forskrift om kosttilskudd, besøkt 26. mars 2010
  5. ^ «Millioner til kjøtt og grønnsaker - Matindustrien». Matindustrien. 11. februar 2016. Besøkt 31. mars 2017. 
  6. ^ «- Kroppen trenger mer vitamin K2». NHI.no. Besøkt 31. mars 2017. 
  7. ^ K2 markedsføres med tvilsomme påstander Statens legemiddelverk
  8. ^ Populær «vidunderpille» får reklame-refs VG
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.