Kosttilskudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kosttilskudd betegner primært produkter som i flytende eller fast form (ofte tabletter/kapsler) kan tilføre kroppen, som oftest vitaminer og mineraler.

Vitaminer er organiske forbindelser som kroppen trenger i stoffskifteprosessene. Vitaminene må i hovedsak tilføres utenfra fordi kroppen bare produsere et fåtall selv. Blant dem som kroppen kan produsere selv er B3 (Niacin), D og K. Kroppen kan ikke nyttiggjøre seg vitaminene uten mineraler, og kroppen produserer ikke ett eneste mineral selv. Vi er derfor avhengige av å få tilført alle mineralene vi trenger utenfra.

Et variert kosthold har vært den primære kilden til vitaminer og mineraler og er i de aller fleste tilfeller tilstrekkelig, men noen kan ha behov for ekstra tilskudd i en periode eller permanent. Årsaker til dette kan f.eks. være sykdom eller medikamentbruk. Det er imidlertid svært utbredt også blant friske mennesker å supplere kostholdet med kosttilskudd selv om dette stort sett er unødvendig.[1][2] Det finnes bare fire kosttilskudd som norske helsemyndigheter anbefaler. Disse er: Tran, folat (for gravide), samt vitamin D og kalsium (for å forebygge benskjørhet).

Vitamin- og enkelte mineraltilskudd klassifiseres som legemidler i Norge. De kan likevel omsettes som næringsmidler i bestemte doser ifølge Forskrift om kosttilskudd.[3] Forvaltningsansvaret for disse er tillagt Mattilsynet.

Det finnes også flere andre former for kosttilskudd, slik som planteekstrakter, helsebringende bakterier (probiotika), droger og diverse fettsyrer. Disse betegnes gjerne naturmidler. Kosttilskudd omsettes ofte gjennom samme utsalgssteder som helsekost, det vil si apotek, helsekostbutikker, netthandel og postordre.

Villedende markedsføring og farlige substanser i kosttilskudd er blitt et økende problem, særlig grunnet fremvekst av netthandel.[4][5][6] En amerikansk studie fra 2015 viste at over 20.000 akuttinnleggelser på amerikanske sykehus skyldes uforsvarlig inntak av kosttilskudd, og av disse er mange av pasientene unge.[7] Kosttilskudd omsettes også utstrakt gjennom pyramidelignende konsepter og konspirasjonsteoretiske miljøer.[8]

Inntak av kosttilskudd kan i visse tilfeller være helseskadelig dersom man får i seg mer enn anbefalt dose, i tillegg til at noen kosttilskudd kan påvirke effekten av medisiner.[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fraråder unødig bruk av kosttilskudd Norsk Helseinformatikk
  2. ^ Helsemyndighetene: Vitamintilskudd er unødvendig Side2
  3. ^ Forskrift om kosttilskudd Lovdata
  4. ^ Milliardmarknad utan kontroll Bergens Tidende
  5. ^ Naturlig er ikke alltid ufarlig Helsedirektoratet
  6. ^ Ulovlige innholdsstoffer i kosttilskudd kan gi helseskader NIFAB
  7. ^ Dietary Supplements Lead to 20,000 E.R. Visits Yearly, Study Finds The New York Times
  8. ^ Tror verken på vaksiner eller terrorangrepene Dagbladet
  9. ^ Legemiddelorgan om stoff i kosttilskudd: Advarer gravide å bruke det VG

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]