Riboflavin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Riboflavin
FAD

Riboflavin, også kalt vitamin B2, Lactoflavin eller vitamin G, er et vannløselig vitamin med en nøkkelrolle i å opprettholde helse hos mennesker og dyr. Navnet kommer fra det latinske ordet flavus som betyr gul og ribose som er et monosakkarid. Riboflavin inngår i hovedsak som en sentral komponent i kofaktorene FAD (flavin adenin dinukleotid) og FMN (flavin mononukleotid) og er derfor nødvendig for alle flavoproteiner. Disse faktorer katalyserer ulike red-oks reaksjoner, og riboflavin er derfor nødvendig for en rekke cellulære prosesser. Som de andre B-vitaminene spiller den en sentral rolle i energi-metabolisme, og for metabolismen av fett, ketonlegemer, karbohydrater og proteiner.

Riboflavin er best kjent visuelt som det vitaminet som gir den oransje fargen til B-vitamin preparater, den gule fargen vitamintilskuddløsninger, og det uvanlige fluoriserende gule fargen på urinen til personer som supplement med høydose B-kompleks preparater (ingen andre vitaminer gir farget urin).

Riboflavin ble isolert på 1930-tallet av melk og viste seg å være et vannløselig krystallinsk stoff med gulgrønn farge. Riboflavin er et nukleosid som består av en kveveholdig base og sukkerderivatet ribotol.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Riboflavin er sentralt for cellenes energiproduksjon og er viktig for karbohydrat-, fett- og proteinforbrenningen. Vitaminet deltar også ved produksjon av flerumettede fettsyrer og flere viktige hormoner. Det aktiverer og støtter flere andre næringsstoffer i deres hensikter og virkninger, blant annet niacin, folsyre og vitamin B6 samt vitamin K. En annen viktig funksjon er å bryte ned ulike giftstoffer og legemidler i leveren. Riboflavin er også en av kroppens viktigste antioksidanter. Når en fosforgruppe kobles på riboflavinmolekylene ved det femte karbonatomet dannes FMN som så blir byggesten til FAD. Omdanningen av riboflavin til sine enzymformer hemmes ved nedsatt funksjon skjoldbruskkjertelen eller binyrene.

Riboflavinkilder[rediger | rediger kilde]

Melk, egg, kjøtt, ost, bladrike grønnsaker, lever, nyrer, belgfrukter, tomater, gjær, sopp, og mandler er gode kilder til riboflavin, men lyseksponering ødelegger vitaminet. Vitaminet absorberes i tynntarmen, og lagring av riboflavin i kroppen hos velnærte personer vil forhindre riboflavinmangel i opptil 5 måneder. Riboflavinoverskudd vil bli utskilt i urinen, og har ingen kjent toksisitet.

Når riboflavin brukes som fargestoff i mat, har det E-nummer E101.

Anbefalt daglig inntak for barn er 0,4-1,1 mg, for kvinner 1,2-1,3 mg (gravide/ammende 1,6/1,7 mg) og for menn 1,3-1,6 mg.