Vitamin A

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Vitamin A kalles ofte «øyets vitamin» og er et fettløselig vitamin. Vitamin A fungerer i kroppen som en viktig antioksidant og er spesielt viktig for kroppens forsvar mot virus (forkjølelse og influensa). Ettersom vitamin A er fettløselig må man være forsiktig med å innta for mye av vitaminet. Dette i kontrast til vannløselige vitaminer slik som vitamin C. Vitamin A lagres i kroppens fettvev og et friskt menneske kan ha lagre som varer i mange år. Av denne grunn kan man i korte perioder klare seg med et lavt inntak av vitamin A. Vitamin A ble først framstilt syntetisk i 1947.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Vitamin A er nødvendig for:

Tegn på mangel[rediger | rediger kilde]

Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Hyppige virusinfeksjoner slik som forkjølelse, influensa og herpes er et annet tegn på lave nivåer av vitamin A. Ved langvarig mangel blir slimhinnene i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt for infeksjoner. Øyets slimhinner blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i U-land.

Tegn på for mye A-vitamin[rediger | rediger kilde]

Slapphet, hodepine, oppkast og hudavskalling er de første symptomene på overskudd. Større inntak kan bl.a. føre til leverskader, tørr hud, hårtap, beinskjørhet, skader i sentralnervesystemet. Og i verste fall kan det føre til døden. Den sveitsiske polfareren Xavier Mertz skal være den første som har omkommet av for høyt inntak av vitamin-A.

Retinol[rediger | rediger kilde]

Retinol er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra dyreriket. Retinol får vi fra tran, lever, helmelk, fløte, ost, fet fisk og smør.

Karoten[rediger | rediger kilde]

De fleste typer grønnsaker, frukt og bær inneholder karoten, som ved behov blir omdannet til retinol i kroppen. Spesielt mye karoten er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge (gulrot, spinat, brokkoli, salat og paprika). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder (kosttilskudd), da det kan være en viss sammenheng mellom røyking og betakaroten som kan virke stimulerende på utvikling av lungekreft. Men dette kom fram i en undersøkelse for å se om betakaroten kunne ha en hemmende effekt på kreftutvikling, og undersøkelsen ble avbrutt da det var grunn til å frykte den motsatte effekten.[1]

Gode kilder[rediger | rediger kilde]

Kilder til retinol[rediger | rediger kilde]

Kilder til betakaroten og andre karotener[rediger | rediger kilde]

Anbefalt dose[rediger | rediger kilde]

Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8 til 1 mg daglig. En barneskje tran daglig, gir ca. 0,25 mg. Tradisjonelt norsk kosthold gir rikelig med vitamin A.

Anbefalt døgndose tran: 5 ml tran. Inneholder 0,25 mg vitamin A.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omenn GS, Goodman GE, Thornquist MD; m.fl. (1996). «Effects of a combination of beta carotene and vitamin A on lung cancer and cardiovascular disease». N Engl J Med. 334 (18): 1150–5. PMID 8602180. doi:10.1056/NEJM199605023341802.