Autisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Autisme
ICD-10-kode F84.0
ICD-9-kode 299.0
OMIM 209850
DiseasesDB 1142
MedlinePlus T153
eMedicine ped/1780 

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill. Autisme er betegnelsen på et syndrom, dvs. summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig. De grunnleggende trekkene ved autisme er tilstedeværelse av markert avvikende eller forringet utvikling i sosialt samspill og kommunikasjon, samt et tydelig begrenset repertoar av aktiviteter og interesser. Karakteristisk er repetitiv atferd som viser seg i stereotypier eller interessetemaer. Autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF). Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman adferd og snevre interesser. Ved vanlig autisme er problemene så tydelige at omgivelsene som regel oppdager symptomene før tre års alder. Tilstanden er tre til fire ganger så vanlig hos gutter som hos jenter. Autisme antas i all hovedsak å være kronisk. Behandling satser ikke på å kurere autisme, men å tilpasse og tilrettelegge miljøet for pasienten og omgivelsene. Ved hjelp av atferdsterapeutiske teknikker kan mennesker med autisme lære ferdigheter som øker tilpasning og funksjonsnivå.

Symptomer på autisme varierer fra person til person. Noen med autismediagnosen er betydelig psykisk utviklingshemmet, mens andre er forholdsvis høytfungerende og med normale, intellektuelle evner.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Generalisering[rediger | rediger kilde]

De fleste som har autismespekterforstyrrelser (ASF), har problemer med fleksibilitet både i tanker og atferd. Dette vises ofte ved en intens motstand mot alt som er annerledes, gjerne ledsaget av sterke protester mot endringer. For å skape forutsigbarhet, insisterer mange barn og unge med ASF på å ha total "regi" i samvær med andre, og mange motsetter seg å bli kommandert eller manipulert. Alle ting, situasjoner eller aktiviteter som ikke er akkurat slik de er vant med, oppleves som nye og dermed uinteressante eller frastøtende. "Nesten lik" er ofte et konsept som ikke eksisterer for disse personene. Dette betyr at mange må lære samme ferdighet flere ganger i nesten like situasjoner. På fagspråk kalles denne tilstanden ofte vansker med generalisering.

Autismespekteret[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Autismespekterforstyrrelser

Siden symptomene varierer så sterkt, bruker man ofte autismespekteret, som en samlebetegnelse for de ulike typene autisme. I engelskspråklig litteratur brukes ofte forkortelsen ASD som står for Autism Spectrum Disorders. Det er også vanlig å forkorte med ASF, som er en forkortelse for autismespekterforstyrrelse.

Autisme er antatt å være til stede fra fødselen av og oppdages ofte i løpet av de tre første leveårene. Et unntak fra dette er Asperger syndrom hvor man som regel må vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose. Ved Asperger syndrom foreligger det ikke noen generell svekkelse i språklig eller kognitiv utvikling på samme måte som ved sterkere grad av autismespekterforstyrrelse. For voksne med ASD-diagnose blir andre autismespekterforstyrrelser versus Asperger syndrom et kunstig skille som går på hvordan man utvikler språk som barn. Som voksen kan man anføre et skarpere skille angående psykisk utviklingshemning eller ikke.

Det er etterhvert gitt økende innsikt i sammenhengen mellom ASD og andre kognitive forstyrrelser inklusive Landau-Kleffner syndrom.

Kanners syndrom[rediger | rediger kilde]

Kanners syndrom er en type autisme. En person som har Kanners syndromet kan klare å huske alt, og kan ramse opp mye, men klarer ikke å fungere på egen hånd. Språkferdighetene blant barn med Kanners syndrom er varierende. Enkelte ganger blir ikke syndromet oppdaget før barnet har kommet langt i språket, andre ganger kan barnet ha et bra språk, men har vanskelig for å kommunisere og holde en samtale i gang over lengre tid.

Syndromet er oppkalt etter Leo Kanners som jobbet som barnepsykiater på 1940-tallet. Han mente at autisme var medfødt, men kunne kureres.

Kanners syndrom eller infantil autisme (betegnelse for en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hos barn kjennetegnet ved svikt i kontaktevne, forstyrret språkutvikling og ritualistisk og tvangspreget atferd. Tidligere kalt barnepsykose.) er et gammelt begrep og brukes ikke i dag i diagnosemanualer. Barneautisme-diagnosen (en biologisk basert forstyrrelse, men årsakene er fortsatt i stor utstrekning ukjente. I ca 30 prosent av tilfellene påvises en kroppslig sykdom som årsak, som for eksempel Fragilt X-syndrom eller Tuberøs sklerose.) er den som i dag ligner på det som før ble beskrevet som Kanners syndrom, men er lagt inn under samlebegrepet "autismespekterforstyrrelse" (ASF).[trenger referanse]

Prognose[rediger | rediger kilde]

Mange foreldre og pårørende kan bekymre seg hvordan det vil gå for personen med autisme når de ikke lengre kan passe på. Prognose er vanskelig å påvise da hvert barn med autisme er forskjellige. Noen kan klare seg fint på egenhånd og har behov for lite hjelp. Andre derimot kan trenge mye hjelp. Rett hjelp og støtte i barnets oppvekst kan hjelpe barnet til å få mindre problemer i voksenalder.

Noen forskninger viser likevel at:[1]

  • Rundt 15 av 100 barn med autisme klarer seg på egen hånd som voksne.
  • Mellom 15–20 av 100 bor alene, men med hjelp.
  • Mange voksne med autisme trenger heltidsomsorg hele livet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helsenorge: Autisme. Utviklings- og adferdsforstyrrelser

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.