Autismespekterforstyrrelser

autismespekterforstyrrelse
	En 1,5 år gammel gutt med autisme som er oppslukt i å stable bokser.
Også kalt	Autisme, Kanners syndrom, infantil autisme, autistisk forstyrrelse i barndommen, infantil psykose, Asbergers
Område(r)	Psykologi
Symptom(er)	Vedvarende vansker med gjensidig sosial interaksjon og sosial kommunikasjon; Begrensede, repetitive og lite fleksible mønstre av atferd, interesser eller aktiviteter;
Diagnostisering	Klinisk vurdering basert på utviklingshistorie, atferd og funksjon
Hyppighet	>3,2-1,6 %
	Ekstern informasjon
ICD-10-kode	F84.0
ICD-9-kode	299.0
ICPC-2	P99
OMIM	209850
DiseasesDB	1142
MedlinePlus	T153
eMedicine	ped/1780
MeSH	D000067877

Autisme, i ICD-11 kalt autismespekterforstyrrelse (ASF), er en nevroutviklingsforstyrrelse kjennetegnet av to hovedgrupper av vedvarende trekk:^[2]^[3]^[4]

Vansker med gjensidig sosiale interaksjoner og sosial kommunikasjon.
Begrensede, repetitive eller lite fleksible mønstre av atferd, interesser eller aktiviteter.

Vansker med sosial interaksjon og kommunikasjon kan blant annet komme til uttrykk gjennom vansker med å forstå eller respondere på verbal og ikke-verbal kommunikasjon, bruke og tolke blikk, gester, ansiktsuttrykk og kroppsspråk, føre gjensidige samtaler, tilpasse kommunikasjon og atferd til den sosiale sammenhengen, dele interesser med andre og etablere eller opprettholde relasjoner.^[4]

Begrensede, repetitive og lite fleksible mønstre kan blant annet omfatte vansker med endringer og nye situasjoner, sterk tilknytning til rutiner eller regler, ritualisert eller repetitiv atferd, repetitive bevegelser, særlig intense eller avgrensede interesser, og over- eller underfølsomhet for sanseinntrykk som lyd, lys, tekstur, lukt, smak, temperatur eller smerte.^[4]

Autisme er betegnelsen på et syndrom, dvs. summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig.

Personer med autismespekterforstyrrelser har store forskjeller og alvorlighetsgrad. De kognitive evnene og vanskene kan derfor være svært ulik fra individ til individ.^[5]

Forekomst i Norge

Forekomsten av registrerte autismediagnoser har økt betydelig i Norge de siste tiårene. Ifølge data fra Norsk pasientregister hadde 29 765 personer i alderen 2–30 år fikk en autismediagnose i perioden 2010–2022, tilsvarende 1,6 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen. Antallet nye autismediagnoser har økt over tid.^[6]

Økningen i diagnostisert autisme betyr ikke nødvendigvis at den underliggende forekomsten av autistiske trekk har økt tilsvarende. Endringer i diagnosekriterier og diagnostisk praksis, økt bevissthet om autisme og bedre gjenkjenning av grupper som tidligere ofte ble underdiagnostisert, er blant forklaringene som trekkes frem.^[6]

De fleste som får offisiell diagnose, er uten intellektuell funksjonsnedsettelse^[6]:

År	Nye autismediagnoser	Med intellektuell funksjonsnedsettelse	Andel
2010	1 553	251	16 %
2022	3 277	133	4 %

Utredning i Norge

Utredning og diagnostisering av autisme gjøres som regel i spesialisthelsetjenesten, vanligvis etter henvisning fra fastlege eller annet helsepersonell med henvisningsrett.^[7] Utredningen kan foregå innen psykisk helsevern eller habiliteringstjenesten, og organiseringen varierer mellom helseforetak og etter personens alder og funksjonsnivå.^[8]

Diagnosen stilles på grunnlag av en helhetlig klinisk vurdering av personens utviklingshistorie, kjennetegn og fungering i ulike situasjoner. Det finnes ingen enkelt medisinsk prøve eller psykologisk test som kan påvise eller utelukke autisme.^[9]

Henvisning, tilgang og rettighetsvurdering

Ansvaret for utredning og diagnostisering av autisme er organisert forskjellig mellom helseforetakene. Barn og unge henvises vanligvis til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller habiliteringstjenesten for barn og unge, mens voksne kan henvises til distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller habiliteringstjenesten for voksne. Hvilken tjeneste som har ansvaret, kan blant annet avhenge av bosted, alder, funksjonsnivå og tilstandsbilde.^[10]

Autismeforeningen i Norge beskriver organiseringen som uoversiktlig og oppgir at mange brukere opplever å falle mellom tjenestene eller bli sendt mellom ulike enheter, noe som kan bidra til at diagnostisk avklaring tar lang tid.^[10] Det offentlig oppnevnte Autisme- og touretteutvalget har også beskrevet betydelig variasjon i hvordan utredning og diagnostisering er organisert mellom helseforetakene.^[11]

For voksne innebærer en henvisning til DPS ikke automatisk at personen tas inn til utredning. DPS er en del av spesialisthelsetjenesten, og psykisk helsevern er i hovedsak rettet mot tilstander hvor det er behov for spesialisert helsehjelp. DPS Vestfold beskriver sitt oppdrag som utredning og behandling av psykiske lidelser av moderat til alvorlig grad. Ved vurdering av en henvisning ser tjenesten blant annet på symptombilde, alvorlighetsgrad, funksjonsnivå og muligheten for å nyttiggjøre seg spesialisert behandling.^[12]

Når spesialisthelsetjenesten mottar en henvisning, skal spesialisten eller teamet gjøre en selvstendig og individuell rettighetsvurdering. Fastlegens vurdering av behovet for utredning er dermed ikke i seg selv avgjørende for om pasienten får rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. To vilkår må være oppfylt: helsehjelpen må forventes å ha nytte, og det må være et rimelig forhold mellom forventet ressursbruk og forventet nytte.^[13]

Helsedirektoratets prioriteringsveileder for psykisk helsevern for voksne har ikke autisme og andre utviklingsforstyrrelser som en egen tilstandsgruppe med en generell anbefaling om rett til helsehjelp. Dette begrunnes med at gruppen er heterogen, og at blant annet alder, funksjonsnivå og livssituasjon må vurderes individuelt.^[14] Mistanke om autisme eller et ønske om diagnostisk avklaring er derfor ikke alene avgjørende for om en person får tilbud om utredning ved DPS.

Vurderingen gjøres på grunnlag av opplysningene i henvisningen. Helsedirektoratet anbefaler at henvisningen blant annet inneholder en tydelig beskrivelse av pasientens problemer, anamnese, relevante undersøkelser, tidligere behandling og opplysninger fra andre relevante instanser.^[15] Funksjonsfall er et av forholdene som tillegges betydning ved vurdering innen psykisk helsevern. Yrkesaktivitet i seg selv er derimot ikke et vurderingskriterium for retten til nødvendig helsehjelp.^[15]

Henvisningen skal normalt vurderes innen ti virkedager. Mangelfulle henvisninger kan ikke avvises eller returneres uten vurdering; dersom det er nødvendig for å foreta en forsvarlig vurdering, kan spesialisthelsetjenesten innhente ytterligere opplysninger fra pasienten eller henviseren.^[15]

Selv om ressursbruk inngår i prioriteringskriteriene, skal tilgjengelig kapasitet ved det aktuelle behandlingsstedet eller ellers i spesialisthelsetjenesten som hovedregel ikke tas med i vurderingen av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Ressurskriteriet gjelder i stedet forholdet mellom kostnadene ved helsehjelpen og den forventede nytten for pasienten.^[15]

Privat utredning

Det er ikke et krav at den som stiller en autismediagnose er ansatt i det offentlige helsevesenet. Ifølge Helsenorge kan diagnosen stilles av leger eller psykologer med kompetanse på fagfeltet.^[16] Utredning kan derfor også gjennomføres av privatpraktiserende lege eller psykolog.

Det må skilles mellom å stille en diagnose og å foreta en rettighetsvurdering etter pasient- og brukerrettighetsloven. Offentlige virksomheter i spesialisthelsetjenesten har kompetanse til å vurdere om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp. Private virksomheter kan bare foreta en slik rettighetsvurdering dersom oppgaven er delegert til dem av et regionalt helseforetak innenfor området virksomheten har avtale om.^[17] En diagnose fra en privat behandler innebærer derfor ikke i seg selv at pasienten har rett til behandling eller oppfølging i den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Innhold i utredningen

En autismeutredning omfatter vanligvis innhenting av anamnese, med særlig vekt på utviklingen fra barndommen, og kartlegging av personens nåværende fungering. En regional norsk retningslinje anbefaler at utredningen blant annet omfatter:^[9]

utviklingshistorie
medisinsk vurdering
kognitive evner
språk og kommunikasjon
sosial interaksjon
begrensede og repetitive atferdsmønstre og interesser
adaptiv fungering, som ferdigheter i dagliglivet
samtidige psykiske, nevroutviklingsmessige og kroppslige tilstander

Opplysninger kan innhentes gjennom samtaler med personen selv og, når det er relevant og foreligger samtykke, foresatte eller andre som kjenner personen godt. Tidligere journaler, skoleopplysninger og vurderinger fra blant annet PPT kan også bidra til å beskrive utviklingen over tid.^[9]

Standardiserte kartleggings- og observasjonsverktøy kan brukes som en del av utredningen. Blant verktøy som brukes i norsk spesialisthelsetjeneste er ADOS-2, som innebærer standardisert observasjon av sosial kommunikasjon og atferd, og ADI-R, som er et strukturert intervju om utviklingshistorie og autistiske kjennetegn.^[18] Resultater fra slike verktøy inngår i den samlede kliniske vurderingen og kan ikke alene avgjøre om diagnosekriteriene er oppfylt.^[9]

Differensialdiagnostikk og samtidige tilstander

Som del av utredningen vurderes det om kjennetegnene kan forklares bedre av andre tilstander, og om personen har samtidige tilstander som bør utredes eller behandles. Dette kan blant annet omfatte ADHD, utviklingshemming, språk- og lærevansker, angstlidelser og andre psykiske eller nevroutviklingsmessige tilstander.^[9] Somatiske undersøkelser og andre medisinske undersøkelser kan gjøres når det foreligger indikasjon, blant annet for å undersøke mulige underliggende eller samtidige medisinske tilstander; slike undersøkelser brukes ikke i seg selv til å diagnostisere autisme.^[9]

Utredning av voksne

Ved utredning i voksen alder er utviklingshistorien særlig viktig fordi autisme er en nevroutviklingsforstyrrelse og kjennetegnene skal ha vært til stede i utviklingsperioden. Opplysninger fra foreldre eller andre nærstående og dokumentasjon fra barndom og skolegang kan derfor være nyttige når dette er tilgjengelig.^[9] Hos voksne kan utredningen kompliseres av samtidige psykiske tilstander og av at personen over tid har utviklet strategier for å kompensere for eller skjule autistiske kjennetegn.^[9]

Diagnosekodeverk

Norsk spesialisthelsetjeneste bruker per 2026 fortsatt ICD-10 som gjeldende diagnosekodeverk. Helsedirektoratet arbeider med innføring av ICD-11, som foreløpig er planlagt tatt i bruk i Norge i løpet av 2028–2029.^[19]^[20]

Kjennetegn

Kjennetegnene ved autisme varierer betydelig mellom personer, både i hvordan de kommer til uttrykk og hvor stor innvirkning de har på personens fungering.^[2]

Diagnostiske kjennetegn

I ICD-11 kjennetegnes autismespekterforstyrrelse av vedvarende trekk innen to hovedområder: vansker med gjensidig sosial interaksjon og sosial kommunikasjon, og begrensede, repetitive eller lite fleksible mønstre av atferd, interesser eller aktiviteter.^[4]

Sosial kommunikasjon og gjensidig sosial interaksjon

Vansker med sosial kommunikasjon og gjensidig sosial interaksjon kan blant annet komme til uttrykk gjennom vansker med å forstå eller bruke verbal og ikke-verbal kommunikasjon i sosiale sammenhenger, bruke og tolke blikk, gester, ansiktsuttrykk og kroppsspråk, føre gjensidige samtaler, dele interesser eller følelser med andre og etablere eller opprettholde relasjoner.^[4]

Hvordan disse kjennetegnene kommer til uttrykk, varierer med blant annet alder, utviklingsnivå og sosial sammenheng.^[4]

Språket hos barn med autisme er ofte repeterende ellet stivt, spesifikke interesser og atypisk språkutvikling. ASD er en pragmatisk språkforstyrrelse som påvirker kommunikasjonsevnene.^[21] Mange barn med ASD utvikler språket på ulike måter der de kan lett tilegne seg noen aspekter ved kommunikasjonen, mens andre aspekter aldri blir fullt utviklet.^[22] I noen tilfeller forblir individet med ASD ikke-verbalsk hele livet, selv om nivået på lese-og skriveferdighetene kan variere.

Et annet uttrykk kan være vansker med å forstå, utvikle eller opprettholde relasjoner og med å tilpasse sosial atferd til ulike sammenhenger.^[4]

Sosiale ferdigheter er det som gir flest utfordringer for personer med ASD. Det fører til utfordringer med vennskap, kjærlighet, dagligdagse- og yrkesmessige oppgaver.^[23] Inngå Ekteskap er ikke vanlig forekomst for de med ASD. Vanlige barn og voksne med autisme strever med det sosiale fordi de ikke er i stand til å forholde seg til jevnaldrende.

Alle utfordringene stammer i all hovedsak fra en annen tanken måte. Vanskeligheter med tankeprosess tilsier at individet ikke er klar over hva andre tenker og hva som skjer rundt dem.^[24]^[25]

Det er vanlig at individer med ASD kommuniserer om et tema de interesserer seg mye for. De snakker i leksjonslignende monologer om lidenskapen sin. Det som ligner en selvinnblanding eller likegyldighet for andre, kommer fra å anerkjenne eller huske at andre mennesker har egne personligheter, perspektiver og interesser. Evnen til å holde fokus på et tema i en samtale er kjent som monolog, som kan være som "tunnelsyn" i tankene for de med ASD.^[26]

Begrensede, repetitive og lite fleksible mønstre

Det andre diagnostiske hovedområdet omfatter vedvarende begrensede, repetitive eller lite fleksible mønstre av atferd, interesser eller aktiviteter. Mønstrene må være tydelig atypiske eller omfattende sett i forhold til personens alder og sosiokulturelle sammenheng. Hvordan de kommer til uttrykk, varierer betydelig mellom personer.^[4]

Dette kan blant annet omfatte sterk tilknytning til rutiner, regler eller ritualer, vansker med å tilpasse seg endringer eller uforutsette hendelser, repetitive eller stereotype bevegelser og repetitiv bruk av språk eller gjenstander. Det kan også forekomme særlig intense eller avgrensede interesser eller en uvanlig sterk tilknytning til bestemte gjenstander eller aktiviteter.^[4]

Uvanlig sterk eller svak respons på sanseinntrykk, eller en særlig interesse for bestemte sanseinntrykk, kan også inngå i dette diagnostiske området. Dette kan blant annet gjelde lyd, lys, teksturer, lukt, smak, varme, kulde eller smerte.^[4]

Utviklingsperiode og funksjonspåvirkning

De diagnostiske kjennetegnene kommer til syne i utviklingsperioden, men kan bli tydeligere senere når kravene i omgivelsene overstiger personens kapasitet. For å oppfylle diagnosekravene må kjennetegnene ha en betydelig innvirkning på personens fungering.^[4]

Forsinket talespråk og forstyrrelse i intellektuell utvikling er ikke i seg selv nødvendige for en autismediagnose. I ICD-11 beskrives intellektuell utvikling og graden av funksjonelt språk separat ved klassifisering av autismespekterforstyrrelse.^[4]

Andre kjennetegn og samtidige tilstander

I tillegg til de diagnostiske kjennetegnene kan autistiske personer ha en rekke andre trekk, funksjonsvansker og samtidige tilstander. Disse er ikke nødvendige for en autismediagnose, og forekomst og uttrykk varierer betydelig mellom personer.^[2]

Språk og intellektuell funksjon

Språklige ferdigheter varierer betydelig blant autistiske personer. Noen har lite eller ikke noe funksjonelt talespråk, mens andre har aldersadekvat eller omfattende talespråk. Forsinket utvikling av talespråk er ikke nødvendig for en autismediagnose. I ICD-11 beskrives graden av funksjonelt språk separat fra de diagnostiske kjennetegnene.^[4]

Også intellektuell funksjon varierer betydelig. Autisme kan forekomme både med og uten forstyrrelse i intellektuell utvikling, og intellektuell funksjon angis separat i ICD-11.^[4]

Eksekutive funksjoner

Vansker med eksekutive funksjoner forekommer hyppigere blant autistiske personer. Dette kan blant annet påvirke planlegging, organisering, arbeidsminne, impulskontroll og evnen til å skifte mellom oppgaver eller strategier. Slike vansker varierer betydelig mellom personer og er ikke spesifikke for autisme.^[27]

Motorikk

Forskjeller og vansker i motorisk funksjon er vanlige, men inngår ikke blant de nødvendige diagnosekriteriene for autisme. Dette kan omfatte utfordringer med blant annet koordinasjon, balanse og fin- og grovmotoriske ferdigheter.^[28]

Vansker med motorisk planlegging og «timing» er vanlig, og kan blant annet vise seg som ukoordinerte armbevegelser ved gange og løping, vansker med å kaste eller ta imot ball, eller vansker med finmotoriske gjøremål som påkledning, å knytte skolisser eller å bruke kniv og gaffel. Dette kan bidra til at autistiske barn utestenges fra eller selv velger bort ballspill og andre populære fritidsaktiviteter.^[29]

Håndskrift kan også være påvirket av de motoriske planleggingsvanskene. Fordi det krever mer oppmerksomhet og krefter enn for andre å skrive for hånd, retter enkelte all sin oppmerksomhet mot den tekniske siden ved skrivingen, noe som for noen kan bidra til skrivevegring. Motoriske vansker er organisk betinget og skyldes ikke latskap.^[29]

Følelsesgjenkjenning og aleksitymi

En del autistiske personer har vansker med å identifisere, skille mellom eller beskrive egne følelser, ofte omtalt som aleksitymi. Aleksitymi er betydelig vanligere blant autistiske personer enn i befolkningen ellers, men forekommer ikke hos alle og regnes ikke som et diagnostisk kjennetegn ved autisme.^[30]

Emosjonell regulering

Vansker med å regulere følelser og aktiveringsnivå forekommer hyppigere hos autistiske personer. Dette kan blant annet vise seg som sterke eller raske følelsesmessige reaksjoner, vansker med å roe seg ned igjen etter å ha blitt opprørt, eller sammenbrudd ved sanseoverbelastning eller andre påkjenninger. Slike vansker regnes som en vanlig, men ikke diagnostisk nødvendig, tilleggsvanske ved autisme.^[2]

Stresssårbarhet

Autistiske personer beskriver ofte økt sårbarhet for stress sammenlignet med normalbefolkningen. Dette er blant annet knyttet til krav om sosial deltakelse og fortolkning, uforutsigbarhet og endringer, samt sanseoverbelastning. Grubling og bekymring kan forsterke stressopplevelsen, og vedvarende stressbelastning kan bidra til søvnvansker og økt risiko for angst og depresjon.^[31]^[29]

Maskering og kompensering

Noen autistiske personer bruker bevisste eller ubevisste strategier for å skjule, redusere eller kompensere for autistiske trekk i sosiale situasjoner. Dette omtales som maskering eller sosial kamuflering og kan blant annet innebære å etterligne andres sosiale atferd, kontrollere egne bevegelser eller uttrykk og bruke innlærte strategier i sosial kommunikasjon. Graden av maskering varierer betydelig mellom personer.^[32]

Spising og matselektivitet

Selektive spisemønstre og spisevansker forekommer hyppigere blant autistiske personer, særlig i barne- og ungdomsalderen. Dette kan blant annet innebære et begrenset matrepertoar, sterk preferanse for bestemte matvarer eller motvilje mot nye matvarer. Sensoriske egenskaper ved maten, særlig konsistens og smak, kan ha betydning.^[33]

Samtidige psykiske og nevroutviklingsmessige tilstander

Samtidige psykiske og nevroutviklingsmessige tilstander er vanlige hos autistiske personer. Blant tilstandene som forekommer hyppigere er ADHD, angstlidelser, depresjon og utviklingsmessig koordinasjonsforstyrrelse. Forekomsten varierer med blant annet alder og studiepopulasjon.^[34]

Søvnproblemer

Søvnproblemer forekommer hyppigere hos autistiske personer enn i befolkningen ellers. Systematiske oversikter og metaanalyser har funnet at en betydelig andel har søvnforstyrrelser, med anslag som varierer mellom studier og ofte ligger mellom 40 og 80 prosent, avhengig av blant annet alder, utvalg og hvordan søvnproblemer defineres og måles.^[35]^[36] Forskningen på autistiske voksne er mer begrenset, men også her er søvnvansker rapportert hyppigere enn i kontrollgrupper.^[37]

Søvnmønster og søvnarkitektur

Studier som har brukt objektive målemetoder som aktigrafi og polysomnografi, har funnet forskjeller mellom autistiske og ikke-autistiske grupper, blant annet lengre innsovningstid, kortere total søvntid og lavere søvneffektivitet.^[38]^[39] Enkelte studier har også funnet forskjeller i fordelingen av søvnstadier, blant annet mer tid i lett søvn, men resultatene for søvnarkitektur er ikke entydige mellom studier.^[39]

Døgnrytme og melatonin

Forstyrrelser i døgnrytmen er foreslått som en mulig medvirkende faktor til søvnproblemer ved autisme. Studier har blant annet rapportert forsinket søvnfase, større tendens til å være våken sent på kvelden og avvik i tidspunktet for melatoninutskillelse.^[40]^[41]

Det er også funnet forskjeller i melatoninproduksjon hos enkelte autistiske grupper, men funnene varierer betydelig mellom studier.^[41] Melatonin har vært undersøkt som behandling, særlig hos barn og ungdom, og kontrollerte studier har vist forbedringer i blant annet innsovningstid og total søvntid hos noen grupper.^[42]^[43]

Sensorisk sensitivitet

Sensorisk sensitivitet kan være forbundet med søvnproblemer hos autistiske personer. Studier har funnet sammenhenger mellom økt følsomhet for blant annet lyd, lys og berøring og større problemer med innsovning og nattlige oppvåkninger.^[44] Det er imidlertid uklart i hvilken grad sensoriske vansker bidrar til søvnproblemene, eller om sammenhengen påvirkes av andre faktorer.^[44]

Nevrologiske og kroppslige tilstander

Også enkelte nevrologiske og kroppslige tilstander og helseproblemer forekommer hyppigere blant autistiske personer. Dette gjelder blant annet epilepsi, gastrointestinale problemer og enkelte spise- og ernæringsforstyrrelser.^[34]

Autismespekterdiagnoser

Klassifikasjonen av autisme har endret seg fra flere avgrensede diagnoser til en samlet spektrumdiagnose. I ICD-10 ble autismetilstander klassifisert under gruppen gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F84), mens ICD-11 samler autismetilstandene under autismespekterforstyrrelse (6A02).^[2]^[4].

ICD-11 og tidligere autismediagnoser
ICD-11	Betegnelse	ICD-10 / historisk klassifikasjon
6A02.0	Autismespekterforstyrrelse uten forstyrrelse i intellektuell utvikling og med mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk	Ingen direkte tilsvarende diagnose. Kunne blant annet klassifiseres som F84.5 Aspergers syndrom eller F84.0/F84.1, avhengig av utviklingshistorie og øvrige kriterier.
6A02.1	Autismespekterforstyrrelse med forstyrrelse i intellektuell utvikling og med mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk	Ingen direkte tilsvarende diagnose. Kunne blant annet klassifiseres som F84.0 barneautisme eller F84.1 atypisk autisme, med separat angivelse av intellektuell funksjonsnedsettelse.
6A02.2	Autismespekterforstyrrelse uten forstyrrelse i intellektuell utvikling og med svekket funksjonelt språk	Ingen direkte tilsvarende diagnose. Kunne blant annet klassifiseres som F84.0 barneautisme eller F84.1 atypisk autisme.
6A02.3	Autismespekterforstyrrelse med forstyrrelse i intellektuell utvikling og med svekket funksjonelt språk	Ingen direkte tilsvarende diagnose. Kunne blant annet klassifiseres som F84.0 barneautisme eller F84.1 atypisk autisme, med separat angivelse av intellektuell funksjonsnedsettelse.
6A02.5	Autismespekterforstyrrelse med forstyrrelse i intellektuell utvikling og med fravær av funksjonelt språk	Ingen direkte tilsvarende diagnose. Kunne blant annet klassifiseres som F84.0 barneautisme eller F84.1 atypisk autisme, med separat angivelse av intellektuell funksjonsnedsettelse.
6A02.Y	Annen spesifisert autismespekterforstyrrelse	Nærmeste historiske kategori er F84.8 andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.
6A02.Z	Autismespekterforstyrrelse, uspesifisert	Nærmeste historiske kategori er F84.9 uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Retts syndrom var klassifisert som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (F84.2) i ICD-10, men regnes ikke som en autismespekterforstyrrelse i ICD-11 og er uttrykkelig ekskludert fra 6A02.^[4]

I det amerikanske diagnosesystemet DSM-V er det ikke same skille mellom de ulike diagnosene; i stedet stilles diagnosene autismespekterforstyrrelse på en alvorlighetsgrad fra 1 til 3.

ICD-11

I ICD-11 er de tidligere autismediagnosene samlet under diagnosen autismespekterforstyrrelse (6A02). Underkategoriene skiller ikke mellom ulike «typer» autisme, men beskriver om personen samtidig har en forstyrrelse i intellektuell utvikling og graden av svekkelse i funksjonelt språk. Funksjonelt språk viser til evnen til å bruke tale eller tegnspråk til praktiske formål, som å uttrykke behov og ønsker..^[4]

Autismespekterforstyrrelse uten forstyrrelse i intellektuell utvikling og med mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk

Brukes når personen oppfyller kriteriene for autismespekterforstyrrelse uten samtidig forstyrrelse i intellektuell utvikling, og har mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk.^[4]

Autismespekterforstyrrelse med forstyrrelse i intellektuell utvikling og med mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk

Brukes når autismespekterforstyrrelsen forekommer sammen med en forstyrrelse i intellektuell utvikling, men personen har mild eller ingen svekkelse av funksjonelt språk.^[4]

Autismespekterforstyrrelse uten forstyrrelse i intellektuell utvikling og med svekket funksjonelt språk

Brukes når personen ikke har en samtidig forstyrrelse i intellektuell utvikling, men har svekket funksjonelt språk. ICD-11 beskriver dette som at personen ikke er i stand til å bruke mer enn enkeltord eller enkle fraser funksjonelt.^[4]

Autismespekterforstyrrelse med forstyrrelse i intellektuell utvikling og med svekket funksjonelt språk

Brukes når personen både har en samtidig forstyrrelse i intellektuell utvikling og svekket funksjonelt språk.^[4]

Autismespekterforstyrrelse med forstyrrelse i intellektuell utvikling og med fravær av funksjonelt språk

Brukes når autismespekterforstyrrelsen forekommer sammen med en forstyrrelse i intellektuell utvikling og personen har fullstendig eller nesten fullstendig fravær av funksjonelt tale- eller tegnspråk.^[4]

Historisk utvikling

1940–1980: Tidlige beskrivelser

Leo Kanner beskrev i 1943 elleve barn med det han kalte infantile autism, med blant annet uttalte vansker i sosial kontakt og sterk motstand mot forandringer. Året etter beskrev Hans Asperger barn med sosiale og kommunikative vansker, avgrensede interesser og relativt gode språklige og kognitive ferdigheter.^[45] Autisme ble likevel ikke umiddelbart anerkjent som en selvstendig diagnose, og ble i flere tiår knyttet til begreper som barnepsykose og barneschizofreni. Forskning gjennom 1960- og 1970-årene bidro til å skille autisme fra schizofreni og etablere autisme som en nevroutviklingsforstyrrelse.^[45]

1980–1994: Autisme som selvstendig diagnose

Med DSM-III i 1980 ble infantile autism for første gang en selvstendig diagnose, plassert blant de gjennomgripende utviklingsforstyrrelsene. I DSM-III-R fra 1987 ble diagnosen utvidet og betegnelsen endret til autistic disorder.^[45] I 1981 introduserte den britiske psykiateren Lorna Wing betegnelsen Aspergers syndrom for en gruppe personer med trekk tilsvarende dem Asperger hadde beskrevet. Wing argumenterte samtidig for at Aspergers syndrom og klassisk autisme burde forstås som deler av et bredere autistisk kontinuum.^[46]

1994–2013: Separate autismespekterdiagnoser

På 1990-tallet ble autismespekteret formalisert som flere separate diagnoser. ICD-10 klassifiserte blant annet barneautisme, atypisk autisme og Aspergers syndrom under gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F84), mens DSM-IV fra 1994 skilte mellom blant annet autistic disorder, Asperger's disorder og pervasive developmental disorder not otherwise specified (PDD-NOS).^[45]^[47] Denne kategoriske inndelingen ble etter hvert kritisert fordi grensene mellom diagnosene var vanskelige å definere og anvende konsekvent.^[47]

2013–i dag: Autismespekterforstyrrelse

DSM-5 fra 2013 erstattet de tidligere separate autismediagnosene med én samlet diagnose, autism spectrum disorder (autismespekterforstyrrelse).^[45] ICD-11, som trådte i kraft internasjonalt i 2022, følger samme spektrummodell. ICD-11 klassifiserer autisme under 6A02 og beskriver variasjon gjennom underkategorier basert på samtidig forstyrrelse i intellektuell utvikling og graden av funksjonelt språk.^[4]

Autistisk utbrenthet

Autistisk utbrenthet (engelsk: autistic burnout) er en betegnelse på en tilstand av omfattende utmattelse og redusert funksjonsevne som beskrives av autistiske personer. Forskningen på fenomenet er relativt ny, og det finnes foreløpig ingen allment akseptert klinisk definisjon.^[48]

En systematisk oversikt publisert i 2025 gjennomgikk 48 kvalitative, kvantitative og kombinerte studier med til sammen 4053 autistiske deltakere. Oversikten fant at utbrenthet på tvers av studiene særlig var kjennetegnet av alvorlig utmattelse, tap eller reduksjon av eksisterende ferdigheter og funksjonsevne, og et forløp som kunne være langvarig med perioder med akutt forverring.^[49]

Det er foreløpig uklart hvordan alder påvirker autistisk utbrenthet. En kvalitativ studie fra 2026 fant at voksne som hadde fått autismediagnose i voksen alder beskrev utbrentheten som mer kronisk og funksjonsnedsettende enn personer diagnostisert i barndommen. Deltakerne som var diagnostisert i voksen alder var samtidig eldre, og forskerne kunne derfor ikke avgjøre om forskjellene skyldtes alder, senere diagnose, akkumulerte livsbelastninger eller andre faktorer.^[50]

Kjennetegn

Utmattelse beskrives som et sentralt kjennetegn ved autistisk utbrenthet og kan omfatte både mental og fysisk utmattelse. I studiene ble den blant annet beskrevet som en følelse av å være fullstendig tappet for energi og ressurser.^[49]

Et annet gjennomgående kjennetegn er midlertidig eller langvarig reduksjon av ferdigheter og funksjonsevne som personen tidligere hadde. Dette kan blant annet innebære:^[49]

redusert evne til å bearbeide eller tolerere sanseinntrykk
vansker med å identifisere, regulere eller bearbeide følelser
redusert evne til å tenke, konsentrere seg, planlegge og ta beslutninger
vansker med å utføre daglige aktiviteter og opprettholde arbeid, utdanning, egenomsorg og andre forpliktelser

For enkelte kan funksjonsreduksjonen bli så omfattende at aktiviteter som tidligere var uproblematiske, ikke lenger kan gjennomføres eller anses som forsvarlige. Studiene beskriver blant annet økte vansker med matlaging, rengjøring, handling, personlig hygiene, arbeid og transport.^[49]

Varigheten varierer betydelig. Utbrenthet kan utvikle seg gradvis og vare over lengre tid, og enkelte beskriver et kronisk redusert funksjonsnivå med perioder med mer alvorlig eller akutt forverring. Overgangen inn i og ut av en periode med utbrenthet kan være vanskelig å avgrense tydelig.^[49]

Faktorer som kan bidra til utbrenthet

Den systematiske oversikten identifiserte flere gjentakende belastninger som var knyttet til utvikling eller forverring av autistisk utbrenthet.^[49]

Sensoriske og sosiale belastninger kan kreve betydelige ressurser over tid. Høyt nivå av sanseinntrykk, omfattende sosial kontakt og utilstrekkelig tid til restitusjon mellom belastninger ble rapportert som medvirkende faktorer. Belastningen kunne akkumulere dersom personen ikke fikk anledning til å trekke seg tilbake eller redusere mengden stimuli.^[49]

Kamuflering eller maskering av autistiske trekk ble også knyttet til utbrenthet. Dette kan innebære kontinuerlig overvåking og tilpasning av egen atferd for å følge ikke-autistiske sosiale normer, samtidig som naturlige reaksjoner, kommunikasjonsformer eller behov undertrykkes.^[49]

Manglende forståelse, støtte og tilrettelegging var en annen gjentakende faktor. Autistiske personer beskrev belastninger knyttet til stigma, forventninger om å fungere etter ikke-autistiske normer, liten kontroll over egne omgivelser og manglende muligheter til å få behov anerkjent eller tilrettelagt.^[49]

Belastninger i dagliglivet kan videre bidra til at den samlede belastningen blir større enn personens tilgjengelige kapasitet. Arbeid, utdanning, husarbeid, økonomi, relasjoner, overganger og andre vanlige forpliktelser kan måtte håndteres samtidig som personen forsøker å regulere sensoriske, sosiale og andre autismespesifikke behov.^[49]

Aleksitymi og vansker med å oppfatte egne kroppslige eller følelsesmessige signaler kan gjøre det vanskeligere å oppdage økende belastning tidlig. Enkelte studier antyder derfor at personer først kan bli oppmerksomme på hvor overbelastet de er når kapasiteten allerede er betydelig redusert.^[49]

Konsekvenser

Autistisk utbrenthet er i studiene knyttet til negative konsekvenser for både fysisk og psykisk helse og generell livskvalitet.^[49] Redusert funksjonsevne kan også påvirke personens mulighet til å delta i arbeidsliv, utdanning, sosiale aktiviteter og andre deler av samfunnet.^[49]

Langvarig eller gjentatt utbrenthet kan også påvirke selvfølelse og synet på fremtiden. Studiene beskriver blant annet redusert selvtillit og selvfølelse, økt selvkritikk, tvil på egne ferdigheter og bekymring for om det vil være mulig å opprettholde arbeid, relasjoner eller et selvstendig liv over tid.^[49]

Beskyttende faktorer og bedring

Flere faktorer ble i studiene knyttet til redusert belastning, forebygging eller bedring etter autistisk utbrenthet. Bedre forståelse av egen autisme og egne behov kunne gi et mer hensiktsmessig rammeverk for å forstå egne reaksjoner, begrensninger og behov for tilrettelegging. For enkelte var det å få en autismediagnose eller å forstå egne erfaringer i lys av autisme forbundet med økt selvforståelse og aksept.^[49]

Hvile, tid alene og reduksjon av sansebelastning var blant de mest gjennomgående strategiene. Dette kunne innebære å redusere krav og aktiviteter, trekke seg tilbake fra sosiale situasjoner, oppsøke miljøer med mindre sansebelastning og gi mer tid til restitusjon.^[49]

Foretrukne interesser og aktiviteter og selvstimulerende atferd (stimming) ble også beskrevet som måter å regulere belastning og bidra til restitusjon på.^[49]

Støtte fra andre var en annen sentral faktor. Det omfattet å bli trodd og akseptert, at behov og grenser ble respektert, støtte fra andre autistiske personer eller fellesskap, samt tilgang til relevante tjenester og individuell tilrettelegging når behovet oppstod.^[49]

Oversikten understreker samtidig at individuelle strategier alene ikke nødvendigvis er tilstrekkelige. Mange av faktorene som er knyttet til utbrenthet finnes i personens sosiale og fysiske omgivelser, og forebygging kan derfor også være avhengig av redusert belastning og bedre tilrettelegging innen blant annet utdanning, arbeidsliv og helsevesen.^[49]

Forskningsgrunnlag

Forskningsgrunnlaget har flere begrensninger. Deltakerne i studiene som inngikk i den systematiske oversikten var i hovedsak hvite, kvinnelige og sent diagnostiserte autistiske voksne med minst gjennomsnittlige intellektuelle eller verbale evner. Det er derfor usikkert i hvilken grad resultatene kan generaliseres til alle autistiske personer.^[49]

Autistisk utbrenthet er fortsatt et relativt nytt forskningsområde. Det er blant annet behov for mer forskning på hvordan fenomenet kan avgrenses og måles, hvilke mekanismer som ligger bak, og hvordan det arter seg hos mer representative grupper av autistiske personer.^[49]^[48]

Fysiologisk stress og autonom regulering

Det er foreløpig lite forskning som direkte undersøker fysiologiske markører ved autistisk utbrenthet. Forskning på autisme og andre former for langvarig utmattelse og utbrenthet tyder imidlertid på at reguleringen av det autonome nervesystemet kan være relevant. En meta-analyse av 34 studier fant at autistiske personer som gruppe hadde lavere parasympatisk hjertefrekvensvariabilitet (HRV) i hvile enn ikke-autistiske kontrollgrupper, samt redusert endring i HRV under blant annet sosialt stress.^[51]

Lavere HRV er også observert hos personer med klinisk utbrenthet utenfor autismespekteret. I en studie av 54 pasienter med klinisk utbrenthet var flere mål på HRV, blant annet RMSSD og SDNN, lavere enn hos både friske kontrollpersoner og personer med høye utbrenthetsskårer uten klinisk utbrenthet.^[52] En systematisk oversikt og meta-analyse av kontinuerlige HRV-målinger fant også forskjeller mellom perioder med stress og restitusjon, blant annet lavere RMSSD og SDNN under belastning.^[53]

Disse funnene viser ikke at HRV, hvilepuls eller andre fysiologiske stressmål kan brukes til å diagnostisere autistisk utbrenthet. Slike mål påvirkes av en rekke andre faktorer, og det mangler studier som følger fysiologisk belastning og restitusjon direkte gjennom perioder med autistisk utbrenthet. Det er derfor foreløpig uklart om endringer i HRV, hvilepuls eller andre mål på autonom aktivitet følger utviklingen og bedringen av autistisk utbrenthet.

Aspergers syndrom

Hovedartikkel: Asperger syndrom

Aspergers syndrom var tidligere en egen diagnose innen autismespekteret. Begrepet ble oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger, som i 1944 beskrev barn med det han kalte autistisk psykopati. Beskrivelsene hans la særlig vekt på barn med relativt gode språklige og kognitive evner, men med tydelige vansker innen sosialt samspill, kommunikasjon, fleksibilitet og avgrensede interesser.^[54] Betegnelsen Aspergers syndrom ble gjort kjent internasjonalt av Lorna Wing i 1981, og diagnosen ble senere tatt inn i både ICD-10 og DSM-IV.^[55]

Diagnosen ble senere faset ut fordi forskning viste betydelig overlapp mellom Aspergers syndrom, såkalt høyfungerende autisme og andre autismediagnoser, og fordi grensene mellom dem var vanskelige å anvende pålitelig.^[56] I DSM-5 og ICD-11 inngår disse tidligere underdiagnosene derfor i én samlet diagnose, autismespekterforstyrrelse, der variasjon blant annet beskrives ut fra intellektuell funksjon og funksjonelt språk.^[57] Hans Aspergers rolle under nazismen har senere også ført til kritikk av bruken av navnet, men dette var ikke hovedårsaken til at diagnosen ble fjernet.^[58]

Sysselsetting og utdanning

Autistiske voksne har gjennomgående lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig, og overgangen fra skole til utdanning eller arbeidsliv regnes som en særlig sårbar fase.

Sysselsetting

Det finnes ikke løpende norsk sysselsettingsstatistikk fordelt på diagnose, men NAVs statistikk over uføretrygd viser at autismespekterdiagnoser utgjør en betydelig andel av unge uføretrygdede. Ved utgangen av 2025 var Aspergers syndrom den hyppigst forekommende enkeltdiagnosen blant landets 22 200 unge (ca. 3,6% av befolkningen) uføretrygdede (18–29 år), med 11,0 %, etterfulgt av barneautisme (6,0 %), atypisk autisme (4,4 %) og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (2,9 %). Til sammen utgjorde disse fire diagnosene minst 24,3% av alle unge uføretrygdede. Utviklingsforstyrrelser som samlet kategori, som ifølge NAV blant annet omfatter autisme og Aspergers syndrom, utgjorde 30 % av gruppen. (Hvis 4% av befolkningen har autisme, utgjør dette 27% av de med autisme) ^[59]^[60]

Tilrettelegging i arbeidslivet

Autistiske arbeidstakere kan møte utfordringer knyttet til blant annet sosial kommunikasjon og deltakelse i møter, behov for forutsigbarhet og struktur, sårbarhet for endringer og sanseoverbelastning i dårlig tilrettelagte arbeidsmiljøer.^[61] Anbefalte tiltak omfatter blant annet individuelle samtaler fremfor gruppemøter, skriftlig informasjon og møteplaner, konkrete og entydige forklaringer, faste kontaktpersoner, støydemping og fleksible arbeidstider, samt arbeidsutprøving for å kartlegge arbeidsevne og interesser.^[61]^[62]

Utdanning

Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole beskrives som en særlig krevende fase for autistiske elever, blant annet fordi den innebærer flere lærere, økte krav til selvstendighet og nye sosiale sammenhenger.^[29] Autismeforeningen i Norge har beskrevet at ungdommer med gode språklige og kognitive ferdigheter kan oppleve fallende trivsel gjennom hele ungdomsskole- og videregåendetiden, blant annet knyttet til frykt for å bli avslørt som annerledes og gjentatte sosiale nederlag, mens ungdommer med svakere språkferdigheter oftere trives relativt godt innenfor skolens strukturerte rammer, men kan oppleve et stort trivselsfall når skoledagens struktur forsvinner etter endt skolegang. Skolevegring omtales som en av de vanskeligste utfordringene i denne fasen.^[63]

I norsk grunnskole fikk om lag 49 000 elever spesialundervisning skoleåret 2021/22, tilsvarende en andel på om lag 8 prosent som har ligget relativt stabil over tid. Av disse fikk 48 % undervisning i ordinær klasse, 39 % i mindre grupper og 13 % alene, og andelen elever med spesialundervisning er om lag tre ganger så høy på tiende trinn som på første trinn. Disse tallene gjelder spesialundervisning generelt og er ikke spesifikke for autisme, men autistiske elever utgjør en del av denne gruppen.^[64]

Inkludering i ordinær skole

En kvalitativ, fagfellevurdert studie publisert i tidsskriftet Spesialpedagogikk i 2025 undersøkte hvordan fem elever med autismespekterdiagnose (fire gutter og en jente) opplevde inkludering i ordinær skole, gjennom semistrukturerte intervjuer. Elevene beskrev støy i klasserommet, mobbing og opplevd manglende lærerkontroll som sentrale årsaker til at de i praksis ikke deltok i ordinær klasseromsundervisning, men i stedet tilbrakte mye tid alene på grupperom, eller etter hvert ble overført til egne avdelinger («baser») eller spesialskoler. Fire av de fem elevene opplevde et slikt bytte som en klar forbedring. Ingen av elevene kjente til innholdet i sin egen individuelle opplæringsplan (IOP).^[64]

Studien, som bygger på et lite og ikke-representativt utvalg, pekte på økt forutsigbarhet og mindre støy, flere ansatte med kunnskap om autisme, tilgang til skjermede soner for elever med sensorisk varhet, mindre mobbing og økt åpenhet om autisme blant medelever som sentrale forutsetninger for at elevene selv opplevde inkludering.^[64]

Årsak

Årsakene til autismespekterforstyrrelser er ennå ukjent, men det er noe enighet om at arvelige forhold har noe å si.^[65]

Genetiske risikofaktorer

Fra 2018 har forståelsen for genetiske risikofaktorer endret fokus til å forstå at genetisk involvering av autismespekterforstyrrelser er diffuse, og avhengig av et stort antall varianter, hvor noe er vanlig og har liten effekt, og noen er sjeldne og kan ha stor effekt. Genet CHD8 later til å være det som hyppigst er forbundet med autismespekterforstyrrelser, men det er mindre enn 0,5 % av personene som har fått diagnostisert ASD som har dét genet. Noen med ASD er assosiert med en tydelig preget genetisk tilstand, som X syndrom, på tross av at det kun er 2% med ASD med det.^[66]

Fra 2018 kom det ut til^[klargjør] at det er mellom 74% og 93% av autismespekterforstyrrelser som er arvelige. Etter et eldre barn har fått diagnosen ASD, er sannsynligheten 7-20% for at neste barn får samme diagnose. Dersom foreldre har et barn med ASD, har de en sjanse på 2-8% å få et nytt barn med ASD. Dersom barnet med ASD har en enegget tvilling, kan den andre tvillingen ha en sjanse på 36-95% å få samme diagnose. Hvis de er toegget tvillinger, vil den andre bli berørt med en sannsynlighet på 31%.^[67] Noen forandringer som forårsaker utvikling på det autistiske spekteret er: SNV-er (enkelt-nukleotid-variasjoner), indeler (innsettinger-sletting) og SV-er (strukturelle varianter). Disse assosiasjonene er identifisert gjennom studier som WEGS (helgenomsekvensering) og GWAS (gjennomfattende analyseforeningsstudier).

Pre- og perinatale risikofaktorer

Flere pre- og perinatale komplikasjoner er rapportert som risikofaktorer på autisme.^[68]^[69] Antydningen tyder på at foreldrenes alder og forholdene i svangerskapet er forbundet med økt risikio for autismespekterforstyrrelser. Selv om dette ikke er bevist, bør variablene undersøkes mer i fremtidige studier.^[70] Lavt vitamin D-nivå i tidlig utvikling er foreslått som en annen risiko for autisme.^[71]

Vaksiner

I 1998 publiserte den britiske legen Andrew Wakefield en studie som indikerte at det kunne være sammenheng mellom MMR-vaksinen og utvikling av autismespekterforstyrrelser.^[72] I studien kom Wakefield frem til at autisme kan skyldes hjerneskade som er forårsaket av MMR-vaksine eller mer spesifikt av thimerosal som er et vaksinekonserveringsmiddel. Funnene vakte internasjonal oppmerksomhet og ble omtalt i TV-programmet Rikets Tilstand på TV 2; i Norge avviste de norske helsemyndighetene at det fantes en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.^[73] Senere gjorde andre forskere oppfølgende studier, men fant ingen sammenheng mellom vaksinen og autisme.^[73]

Kulturelle aspekter

Internett har gjort det mulig for personer med Autisme å kommunisere med hverandre på en måte som tidligere ikke var mulig fordi de som hadde fått denne diagnosen, bodde spredt og var få. Internettsider slik som Reddit's r/autism/ og Wrong Planet har gjort det lettere for enkeltpersoner å få kontakt med andre.^[74]

Mennesker med autisme har tatt til orde for et nytt syn på autismespekterforstyrrelser som komplekse syndromer heller enn sykdommer som må kureres. Tilhengere av dette synet avviser forestillingen om at det finnes en «ideell» hjernekonfigurasjon og at eventuelle avvik fra normalen er patologiske.^[75] Synspunktene er grunnlaget for interesseorganisasjoner som oppfordrer mennesker med autisme til å være stolte av seg selv på lik linje med andre og kreve de samme rettigheter.^[76] Kontrasten mellom holdningene til voksne med Autisme syndrom, og pårørende til barn med tilstanden, kan være stor. Mens voksne med selvidentifisert Autisme syndrom vanligvis ikke ønsker å bli helbredet, søker foreldre med barn som har Autisme syndrom vanligvis hjelp og ønsker behandling for sine barn.^[77]

Enkelte forskere har hevdet at Autisme syndrom kan ses på som en alternativ kognitiv «stil» og ikke som en lidelse eller en funksjonshemming,^[74] og mener at tilstanden bør fjernes fra diagnosesystemet på samme måte som homofili ble fjernet.^[78] I en artikkel fra 2002 skrev den engelske psykologen og forskeren Simon Baron-Cohen om mennesker med Autisme syndrom: «I den sosiale verden er det ingen stor fordel å ha et presist øye for detaljer, men i de verdener som handler om matematikk, data, katalogisering, musikk, lingvistikk, ingeniørfag og vitenskap kan et øye for detaljer føre til suksess fremfor fiasko.» Baron-Cohen oppga to grunner til at det fortsatt kan være nyttig å se på Autisme syndrom som en funksjonshemming: å sikre særskilte støttetiltak, og å gjenkjenne emosjonelle vansker knyttet til redusert empati.^[79] I en artikkel fra 2018 tok Baron-Cohen til orde for å endre navnet på diagnosen, ettersom han anså at Hans Autisme tilknytning til nazistenes rasehygieneprogram gjør det upassende å knytte Autisme navn til menneskers diagnose.^[80]

Kjente personer med Autisme syndrom

Kjente personer med diagnosen inkluderer:

Dan Aykroyd, canadisk skuespiller^[81]
Susan Boyle, skotsk sangerinne^[82]
Bram Cohen, grunnlegger av BitTorrent^[83]
Gro Dahle, norsk forfatter^[84]
James Durbin, amerikansk musiker^[85]
Heather Kuzmich, amerikansk modell^[86]
Kurt Arve Liabø, norsk musiker^[87]
Gary Numan, engelsk musiker^[88]
Vernon L. Smith, amerikansk økonom^[89]
Greta Thunberg, svensk klimaaktivist^[90]^[91]
Adam Young, amerikansk musiker^[92]

Videre har det også vært spekulert på om flere viktige historiske personer, deriblant professor Asperger selv,^[93] Albert Einstein, Isaac Newton^[94], Thomas Jefferson,^[95] Jeremy Bentham,^[96] Adolf Hitler,^[97]^[98] Glenn Gould^[99] og Ludwig Wittgenstein^[100] hadde Autisme syndrom.^[101] Disse spekulative diagnosene, spesielt de posthume sådane, er kontroversielle da de bare er basert på biografisk informasjon og i blant ikke tar opp dokumenterte trekk som skulle tale mot en sådan tilstand. Autismeaktivister bruker ofte slike spekulasjoner som argument for positive sider ved syndromet, og mot ønsker om å «kurere» tilstanden.^[102]

Eksterne linker

Metodebok.no Autismespekterforstyrrelser (ASF) forenkle og standardisere bruken av metodebøker, veiledere og prosedyrer for helsepersonell.
Helse-bergen: Asperger syndrom: Håndbok - Informasjon og tips til lærere i grunnskolen
Autismeforeningen landsomfattende forening som jobber for å øke kunnskapen om og forståelsen for personer med autismespekterdiagnose.
helsebiblioteket: Arbeidsbok for personer med Asperger syndrom
Felthåndbok for Autister av Thomas Brevik

Referanser

↑ www.autismspeaks.org https://www.autismspeaks.org/autism-statistics-asd. Besøkt 11. september 2026. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
1 2 3 4 5 «Autismespekterforstyrrelser (ASF)». Ahus og Sykehuset Østfold. Besøkt 30. august 2026.
↑ «ICD-10 Version:2019». icd.who.int. Besøkt 7. juni 2024.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 «6A02 Autism spectrum disorder». ICD-11. Verdens helseorganisasjon. Besøkt 30. august 2026.
↑ Autismeforeningen.no: Hva er autismespekterforstyrrelser? Arkivert 8. april 2016 hos Wayback Machine.
1 2 3 «Del 3: Tidstrender i forekomst av autismediagnoser». Folkehelseinstituttet (på norsk). 28. mai 2025. Besøkt 30. august 2026.
↑ «Autisme». Helsenorge. Besøkt 1. september 2026.
↑ «Regional retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelse (ASF)» (PDF). Oslo universitetssykehus. 2019. Besøkt 1. september 2026.
1 2 3 4 5 6 7 8 «Regional retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelse (ASF)» (PDF). Oslo universitetssykehus. 2019. Besøkt 1. september 2026.
1 2 «Mistanke om ASD». Autismeforeningen i Norge. Besøkt 1. september 2026.
↑ «NOU 2020: 1 – Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom». Helse- og omsorgsdepartementet. 2020. Besøkt 1. september 2026.
↑ «En typisk pasientreise i DPS». Sykehuset i Vestfold. Besøkt 1. september 2026.
↑ «Prioriteringsveilederne som verktøy ved rettighetstildeling». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.
↑ «Fagspesifikk innledning – psykisk helsevern for voksne». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.
1 2 3 4 «Når henvisninger vurderes». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.
↑ «Autisme». Helsenorge. Besøkt 1. september 2026.
↑ «Når henvisning mottas». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.
↑ «Autismespekterforstyrring». Helse Bergen. Besøkt 1. september 2026.
↑ «ICD-10 og ICD-11». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.
↑ «Om overgangen til ICD-11 i Norge». Helsedirektoratet. 25. juni 2026. Besøkt 1. september 2026.
↑ Kasper G, Ross SJ (2013), Assessing Second Language Pragmatics, Palgrave Macmillan, ISBN 9781137003522
↑ "Autism Spectrum Disorder: Communication Problems in Children". NIDCD. 18. august 2015.
↑ Barnhill GP (2007). "Outcomes in adults with Asperger syndrome". Focus on Autism and Other Developmental Disabilities. 22 (2): 116–126. doi: 10883576070220020301
↑ O'Brien T (2013). The Early Identification of Autism Spectrum Disorders : A Visual Guide. London: Jessica Kingsley Publishers.
↑ The Effects of a Peer-Delivered Social Skills Intervention for Adults with Comorbid Down Syndrome and Autism Spectrum Disorder" Davis MA, Spriggs A, Rodgers A, Campbell J (juni 2018).
↑ Kommunikasjon. Autism.org
↑ Demetriou, Eleni A. mfl. (2018). «Autism spectrum disorders: a meta-analysis of executive function». Molecular Psychiatry. 23: 1198–1204. doi:10.1038/mp.2017.75.
↑ Kangarani-Farahani, Melika; Malik, Myrah Anum; Zwicker, Jill G. (2024). «Motor Impairments in Children with Autism Spectrum Disorder: A Systematic Review and Meta-analysis». Journal of Autism and Developmental Disorders. 54: 1977–1997. doi:10.1007/s10803-023-05948-1.
1 2 3 4 «Asperger syndrom: Håndbok - Informasjon og tips til lærere i grunnskolen». Helse Bergen. Helse Bergen HF. Besøkt 11. september 2026.
↑ Kinnaird, Emma; Stewart, Catherine; Tchanturia, Kate (2019). «Investigating alexithymia in autism: A systematic review and meta-analysis». European Psychiatry. 55: 80–89. doi:10.1016/j.eurpsy.2018.09.004.
↑ «Arbeidsbok for personer med Asperger syndrom». Helsebiblioteket. Helse Sør-Øst, Diakonhjemmet sykehus. Besøkt 11. september 2026.
↑ Cook, Julia; Hull, Laura; Crane, Laura; Mandy, William (2021). «Camouflaging in autism: A systematic review». Clinical Psychology Review. 89: 102080. doi:10.1016/j.cpr.2021.102080.
↑ Mørdre, Marianne; Ørbeck, Beate; Hoel, Ragnhild Elisabet; Øvergaard, Kristin Romvig (2024). «Selektive spisemønstre hos barn og unge med autismespekterforstyrrelser – en systematisk litteraturoversikt». Tidsskrift for Den norske legeforening. doi:10.4045/tidsskr.24.0269.
1 2 Micai, Martina mfl. (2023). «Prevalence of co-occurring conditions in children and adults with autism spectrum disorder: A systematic review and meta-analysis». Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 155: 105436. doi:10.1016/j.neubiorev.2023.105436.
↑ Richdale, A. L.; Schreck, K. A. (2009). «Sleep problems in autism spectrum disorders: prevalence, nature, and possible biopsychosocial aetiologies». Sleep Medicine Reviews. 13 (6): 403–411. doi:10.1016/j.smrv.2009.02.003.
↑ Humphreys, J. S.; Gringras, P.; Blair, P. S.; Scott, N.; Henderson, J.; Emond, A. M.; Oken, E. (2014). «Sleep patterns in children with autistic spectrum disorders: a prospective cohort study». Archives of Disease in Childhood. 99 (2): 114–118. doi:10.1136/archdischild-2013-304083.
↑ Tani, P.; Lindberg, N.; Joukamaa, M.; Nieminen-von Wendt, T.; von Wendt, L.; Appelberg, B.; Porkka-Heiskanen, T. (2004). «Insomnia is a frequent finding in adults with Asperger syndrome». BMC Psychiatry. 4: 24. doi:10.1186/1471-244X-4-24.
↑ Elrod, M. G.; Hood, B. S. (2015). «Sleep differences among children with autism spectrum disorders and typically developing peers: a meta-analysis». Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics. doi:10.1097/DBP.0000000000000140.
1 2 Goldman, S. E.; Surdyka, K.; Cuevas, R.; Adkins, K.; Wang, L.; Malow, B. A. (2009). «Defining the sleep phenotype in children with autism». Developmental Neuropsychology. doi:10.1080/87565640903133509.
↑ Glickman, G. (2010). «Circadian rhythms and sleep in children with autism». Neuroscience & Biobehavioral Reviews. doi:10.1016/j.neubiorev.2009.07.017.
1 2 Melke, J.; Goubran Botros, H.; Chaste, P.; m.fl. (2008). «Abnormal melatonin synthesis in autism spectrum disorders». Molecular Psychiatry. doi:10.1038/sj.mp.4002016.
↑ Gringras, P.; Nir, T.; Breddy, J.; Frydman-Marom, A.; Findling, R. L. (2017). «Efficacy and safety of pediatric prolonged-release melatonin for insomnia in children with autism spectrum disorder». Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. doi:10.1016/j.jaac.2017.09.014.
↑ Rossignol, D. A.; Frye, R. E. (2011). «Melatonin in autism spectrum disorders: a systematic review and meta-analysis». Developmental Medicine & Child Neurology. doi:10.1111/j.1469-8749.2011.04080.x.
1 2 Mazurek, M. O.; Petroski, G. F. (2015). «Sleep problems in children with autism spectrum disorder: examining the contributions of sensory over-responsivity and anxiety». Sleep Medicine. doi:10.1016/j.sleep.2014.11.006.
1 2 3 4 5 Nicole E. Rosen; Catherine Lord; Fred R. Volkmar (2021). «The Diagnosis of Autism: From Kanner to DSM-III to DSM-5 and Beyond». Journal of Autism and Developmental Disorders. 51: 4253–4270. doi:10.1007/s10803-021-04904-1.
↑ Lorna Wing (1981). «Asperger's syndrome: a clinical account». Psychological Medicine. 11 (1): 115–129. doi:10.1017/S0033291700053332.
1 2 João B. Barahona-Corrêa; Carlos N. Filipe (2016). «A Concise History of Asperger Syndrome: The Short Reign of a Troublesome Diagnosis». Frontiers in Psychology. 6: 2024. doi:10.3389/fpsyg.2015.02024.
1 2 Jahandideh, Pardis; Seyedmirzaei, Homa; Rasoulian, Pegah; Memari, Amirhossein (2025). «Low Battery Alarm; A Scoping Review of Autistic Burnout». Journal of Autism and Developmental Disorders. PMID 40317352. doi:10.1007/s10803-025-06860-6.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Ali, Dorota; Bougoure, Mackenzie; Cooper, Brodie; Quinton, Alice M. G.; Tan, Diana; Brett, Jack; Mandy, William; Maybery, Murray; Magiati, Iliana; Happé, Francesca (2025). «Burnout as experienced by autistic people: A systematic review». Clinical Psychology Review. 122. PMID 41207162. doi:10.1016/j.cpr.2025.102669.
↑ Ali, Dorota; Mandy, Will; Happé, Francesca (2026). «How does ‘autistic burnout’ feel? A qualitative study exploring experiences of earlier and later-diagnosed autistic adults». Autism. 30 (4): 1014–1027. PMID 41761756. doi:10.1177/13623613261422117.
↑ Cheng, Ying-Chih; Huang, Yu-Chen; Huang, Wei-Lieh (2020). «Heart rate variability in individuals with autism spectrum disorders: A meta-analysis». Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 118: 463–471. PMID 32818581. doi:10.1016/j.neubiorev.2020.08.007.
↑ Lennartsson, Anna-Karin; Jonsdottir, Ingibjörg; Sjörs, Anna (2016). «Low heart rate variability in patients with clinical burnout». International Journal of Psychophysiology. 110: 171–178. PMID 27535344. doi:10.1016/j.ijpsycho.2016.08.005.
↑ «Continuous heart rate variability monitoring, stress and recovery in doctors: a systematic review and meta-analysis». Occupational Medicine. 75 (9): 630–639. 2025. PMID 41157926. doi:10.1093/occmed/kqaf101.
↑ Hippler, Kathrin; Klicpera, Christian (2003). «A retrospective analysis of the clinical case records of 'autistic psychopaths' diagnosed by Hans Asperger and his team at the University Children's Hospital, Vienna». Philosophical Transactions of the Royal Society B. 358 (1430): 291–301. doi:10.1098/rstb.2002.1197.
↑ Lorna Wing (1981). «Asperger's syndrome: a clinical account». Psychological Medicine. 11 (1): 115–129. doi:10.1017/S0033291700053332.
↑ «Confusion and inconsistency in diagnosis of Asperger syndrome: a review of studies from 1981 to 2010». sagepub. 2012. doi:10.1177/1362361311411935.
↑ «6A02 Autism spectrum disorder». ICD-11. Verdens helseorganisasjon. Besøkt 30. august 2026.
↑ Herwig Czech (2018). «Hans Asperger, National Socialism, and “race hygiene” in Nazi-era Vienna». Molecular Autism. 9. doi:10.1186/s13229-018-0208-6.
↑ «Diagnoser uføretrygd». NAV. 3. august 2026. Besøkt 11. september 2026.
↑ «Fødte». SSB. Besøkt 11. september 2026.
1 2 «NAV i møte med personer med ASD». Kunnskapsbanken. Besøkt 11. september 2026.
↑ «Aspergers syndrom (P99 Psykisk lidelse IKA)». Sykmelderveileder. Helsedirektoratet. Besøkt 11. september 2026.
↑ «Ungdom med ASD i videregående skole». Autismeforeningen i Norge. Besøkt 11. september 2026.
1 2 3 Bråten Rasmussen, Maria Helen (2025). «Elever med autismespekterdiagnose og deres perspektiver på inkludering i ordinær skole». Spesialpedagogikk (1).
↑ Autismeforeningen - Årsak? Arkivert 8. april 2016 hos Wayback Machine.
↑ cet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)31129-2/fulltext "Autism spectrum disorder".^{[død lenke]} Lord C, Elsabbagh M, Baird G, Veenstra-Vanderweele J (august 2018).
↑ "Signs & Symptoms - Autism Spectrum Disorder (ASD) - NCBDDD - CDC" CDC (26. februar 2015).
↑ Prenatale og Perinatale forhold i en Autisme^{[død lenke]}. Regionale komiteer for medinsk og helsefaglig forskningsetikk. (2018)
↑ "Prenatal and perinatal risk factors for autism: a review and integration of findings." Kolevzon A1, Gross R, Reichenberg A. (2007)
↑ "Prenatal risk factors for autism: comprehensive meta-analysis". Gardener H, Spiegelman D, Buka SL (juli 2009).
↑ "Vitamin D and Autism Spectrum Disorder: A Literature Review". Mazahery H, Camargo CA, Conlon C, Beck KL, Kruger MC, von Hurst PR (april 2016).
↑ "MMR doctor Andrew Wakefield fixed data on autism". Deer B (8. februar 2009). The Sunday Times.
1 2 Westin, Steinar (20. mars 2002). «Postmoderne vaksinevegring». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 24. april 2024. «Denne vinteren er det meslingvaksinen som del av MMR-vaksinen som har utløst skepsis. Det er nærliggende å skylde på TV2, som med Gerhard Helskogs program Rikets tilstand 7.11. 2001 fikk uroen til å bre seg blant norske småbarnsforeldre. I forkant av programmet hadde Hanne Nøkleby ved daværende Folkehelsa på lederplass her i Tidsskriftet oppsummert den forskning som med stor tyngde avkrefter mistanken om at MMR-vaksinen skulle ha noen sammenheng med autisme (1). Også via Meldingssystem for infeksjonssykdommer var landets primærleger og helsesøstre godt informert. | Men det hjalp ikke. På nyåret innløp det alarmerende meldinger om at oppslutningen om meslingvaksineringen var falt ned mot 30 % i deler av landet. Fra november til februar har slike nyheter utløst de reneste medietog i regionsaviser som Bergens Tidende og Adresseavisen, med synspunkter for og mot autismehypotesen. Dette til tross for at den opprinnelige Wakefield-hypotesen fra 1998 (1) var blitt grundig tilbakevist gjennom flere etterfølgende store studier (1, 2).»
1 2 Clarke J, van Amerom G (2007). «'Surplus suffering': differences between organizational understandings of Asperger's syndrome and those people who claim the 'disorder'». Disabil Soc. 22 (7): 761–76. doi:10.1080/09687590701659618.
↑ Williams CC (2005). «In search of an Asperger». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 242–52. ISBN 1-84310-319-2. «The life prospects of people with AS would change if we shifted from viewing AS as a set of dysfunctions, to viewing it as a set of differences that have merit.»
↑ Dakin CJ (2005). «Life on the outside: A personal perspective of Asperger syndrome». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 352–61. ISBN 1-84310-319-2.
↑ Clarke J, van Amerom G (2008). «Asperger's syndrome: differences between parents' understanding and those diagnosed». Soc Work Health Care. 46 (3): 85–106. PMID 18551831. doi:10.1300/J010v46n03_05.
↑ Allred S (2009). «Reframing Asperger syndrome: lessons from other challenges to the Diagnostic and Statistical Manual and ICIDH approaches». Disabil Soc. 24 (3): 343–55. doi:10.1080/09687590902789511.
↑ [334] ^ Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger syndrome necessarily viewed as a disability?». Focus Autism Other Dev Disabl. 17 (3): 186–91. doi:10.1177/10883576020170030801. Et foreløpig, fritt tilgjengelig utkast, med en litt annen ordlyd enn i den siterte teksten, er i: Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger's syndrome necessarily a disability?» (PDF). Cambridge: Autism Research Centre. Arkivert fra originalen (PDF) 1. mai 2006. Besøkt 2. desember 2008. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2008. Besøkt 10. august 2010.
↑ Baron-Cohen, Simon (8. mai 2018). «The truth about Hans Asperger’s Nazi collusion». Nature. 7705 (på engelsk). 557: 305–306. doi:10.1038/d41586-018-05112-1. Besøkt 21. juni 2024.
↑ Dan Aykroyd: 'I have Asperger's - one of my symptoms included being obsessed with ghosts - Daily Mail
↑ Susan Boyle har Aspergers syndrom Arkivert 17. mars 2014 hos Wayback Machine. - Kjendis.no
↑ BitTorrent's Bram Cohen Isn't Limited by Asperger's - Bloomberg
↑ Kjendiser og rollemodeller Arkivert 14. august 2016 hos Wayback Machine. - Autismeforeningen
↑ 'American Idol' favorite James Durbin overcomes Tourettes, Aspergers and bullying Arkivert 3. august 2016 hos Wayback Machine. - CNN
↑ These 8 Inspiring People Will Change the Way You Think About Autism and Asperger's
↑ En verden av misforståelser - TV2
↑
↑ Vernon L. Smith - NBC News
↑ «Malena Ernman: "Det har varit ett helvetiskt år"». Hälsoliv (på svensk). 20. mai 2015. Besøkt 22. mars 2019.
↑ Eriksen, Hege Moe (12. februar 2019). «Norge kan bli eneste land med rent drikkevann i 2050». NRK. Besøkt 22. mars 2019.
↑ Owl City's reclusive Adam Young opens up - City Pages
↑ http://ltarkiv.lakartidninghttps://web.archive.org/web/20060427225749/http://ltarkiv.lakartidningen.se/artNo01287en.se/artNo01287^{[død lenke]}
↑ Einstein and Newton showed signs of autism - New Scientist 13. januar 2006]
↑ Ledgin, Norm; Grandin, Temple (2000). Diagnosing Jefferson : evidence of a condition that guided his beliefs, behavior, and personal associations. Arlington, TX. ISBN 1-885477-60-0
↑ Lucas, Philip and Anne Sheeran (2006) "Asperger’s Syndrome and the Eccentricity and Genius of Jeremy Bentham" Arkivert 9. august 2007 hos Wayback Machine., Journal of Bentham Studies 8.
↑ Fitzgerald, Michael. Autism and creativity: is there a link between autism in men and exceptional ability?, Routledge, 2004. ISBN 1-58391-213-4. S. 25–27
↑ http://www.lakartidningen.se/07engine.php?articleId=11854^{[død lenke]}
↑ Fulford, Robert. "The source of Gould's genius?: Great musician may have suffered from Asperger's", The National Post (10. februar 2004).
↑ Fitzgerald M. (mars 2000). Did Ludwig Wittgenstein have Asperger's syndrome?^{[død lenke]}.
↑ Christopher Gillberg, Mary Coleman (2000), The Biology of the Autistic Syndromes, Cambridge University Press
↑ Harmon, Amy. "How About Not 'Curing' Us, Some Autistics Are Pleading", New York Times (20. desember 2004).

Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.

[1] www.autismspeaks.org https://www.autismspeaks.org/autism-statistics-asd. Besøkt 11. september 2026. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[MetodebokASF-2] 1 2 3 4 5 «Autismespekterforstyrrelser (ASF)». Ahus og Sykehuset Østfold. Besøkt 30. august 2026.

[3] «ICD-10 Version:2019». icd.who.int. Besøkt 7. juni 2024.

[ICD11ASF-4] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 «6A02 Autism spectrum disorder». ICD-11. Verdens helseorganisasjon. Besøkt 30. august 2026.

[5] Autismeforeningen.no: Hva er autismespekterforstyrrelser? Arkivert 8. april 2016 hos Wayback Machine.

[:02-6] 1 2 3 «Del 3: Tidstrender i forekomst av autismediagnoser». Folkehelseinstituttet (på norsk). 28. mai 2025. Besøkt 30. august 2026.

[7] «Autisme». Helsenorge. Besøkt 1. september 2026.

[8] «Regional retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelse (ASF)» (PDF). Oslo universitetssykehus. 2019. Besøkt 1. september 2026.

[OUS-utredning-9] 1 2 3 4 5 6 7 8 «Regional retningslinje for utredning og diagnostisering av autismespekterforstyrrelse (ASF)» (PDF). Oslo universitetssykehus. 2019. Besøkt 1. september 2026.

[Autismeforeningen-utredning-10] 1 2 «Mistanke om ASD». Autismeforeningen i Norge. Besøkt 1. september 2026.

[11] «NOU 2020: 1 – Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom». Helse- og omsorgsdepartementet. 2020. Besøkt 1. september 2026.

[12] «En typisk pasientreise i DPS». Sykehuset i Vestfold. Besøkt 1. september 2026.

[Hdir-prioritering-13] «Prioriteringsveilederne som verktøy ved rettighetstildeling». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.

[14] «Fagspesifikk innledning – psykisk helsevern for voksne». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.

[Hdir-henvisning-15] 1 2 3 4 «Når henvisninger vurderes». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.

[16] «Autisme». Helsenorge. Besøkt 1. september 2026.

[17] «Når henvisning mottas». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.

[18] «Autismespekterforstyrring». Helse Bergen. Besøkt 1. september 2026.

[19] «ICD-10 og ICD-11». Helsedirektoratet. Besøkt 1. september 2026.

[20] «Om overgangen til ICD-11 i Norge». Helsedirektoratet. 25. juni 2026. Besøkt 1. september 2026.

[21] Kasper G, Ross SJ (2013), Assessing Second Language Pragmatics, Palgrave Macmillan, ISBN 9781137003522

[22] "Autism Spectrum Disorder: Communication Problems in Children". NIDCD. 18. august 2015.

[23] Barnhill GP (2007). "Outcomes in adults with Asperger syndrome". Focus on Autism and Other Developmental Disabilities. 22 (2): 116–126. doi: 10883576070220020301

[24] O'Brien T (2013). The Early Identification of Autism Spectrum Disorders : A Visual Guide. London: Jessica Kingsley Publishers.

[25] The Effects of a Peer-Delivered Social Skills Intervention for Adults with Comorbid Down Syndrome and Autism Spectrum Disorder" Davis MA, Spriggs A, Rodgers A, Campbell J (juni 2018).

[26] Kommunikasjon. Autism.org

[Demetriou2018-27] Demetriou, Eleni A. mfl. (2018). «Autism spectrum disorders: a meta-analysis of executive function». Molecular Psychiatry. 23: 1198–1204. doi:10.1038/mp.2017.75.

[KangaraniFarahani2024-28] Kangarani-Farahani, Melika; Malik, Myrah Anum; Zwicker, Jill G. (2024). «Motor Impairments in Children with Autism Spectrum Disorder: A Systematic Review and Meta-analysis». Journal of Autism and Developmental Disorders. 54: 1977–1997. doi:10.1007/s10803-023-05948-1.

[HandbokLarereAsperger-29] 1 2 3 4 «Asperger syndrom: Håndbok - Informasjon og tips til lærere i grunnskolen». Helse Bergen. Helse Bergen HF. Besøkt 11. september 2026.

[Kinnaird2019-30] Kinnaird, Emma; Stewart, Catherine; Tchanturia, Kate (2019). «Investigating alexithymia in autism: A systematic review and meta-analysis». European Psychiatry. 55: 80–89. doi:10.1016/j.eurpsy.2018.09.004.

[ArbeidsbokAsperger-31] «Arbeidsbok for personer med Asperger syndrom». Helsebiblioteket. Helse Sør-Øst, Diakonhjemmet sykehus. Besøkt 11. september 2026.

[Cook2021-32] Cook, Julia; Hull, Laura; Crane, Laura; Mandy, William (2021). «Camouflaging in autism: A systematic review». Clinical Psychology Review. 89: 102080. doi:10.1016/j.cpr.2021.102080.

[Mordre2024-33] Mørdre, Marianne; Ørbeck, Beate; Hoel, Ragnhild Elisabet; Øvergaard, Kristin Romvig (2024). «Selektive spisemønstre hos barn og unge med autismespekterforstyrrelser – en systematisk litteraturoversikt». Tidsskrift for Den norske legeforening. doi:10.4045/tidsskr.24.0269.

[Micai20232-34] 1 2 Micai, Martina mfl. (2023). «Prevalence of co-occurring conditions in children and adults with autism spectrum disorder: A systematic review and meta-analysis». Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 155: 105436. doi:10.1016/j.neubiorev.2023.105436.

[Richdale2009-35] Richdale, A. L.; Schreck, K. A. (2009). «Sleep problems in autism spectrum disorders: prevalence, nature, and possible biopsychosocial aetiologies». Sleep Medicine Reviews. 13 (6): 403–411. doi:10.1016/j.smrv.2009.02.003.

[Humphreys2014-36] Humphreys, J. S.; Gringras, P.; Blair, P. S.; Scott, N.; Henderson, J.; Emond, A. M.; Oken, E. (2014). «Sleep patterns in children with autistic spectrum disorders: a prospective cohort study». Archives of Disease in Childhood. 99 (2): 114–118. doi:10.1136/archdischild-2013-304083.

[Tani2004-37] Tani, P.; Lindberg, N.; Joukamaa, M.; Nieminen-von Wendt, T.; von Wendt, L.; Appelberg, B.; Porkka-Heiskanen, T. (2004). «Insomnia is a frequent finding in adults with Asperger syndrome». BMC Psychiatry. 4: 24. doi:10.1186/1471-244X-4-24.

[Elrod2015-38] Elrod, M. G.; Hood, B. S. (2015). «Sleep differences among children with autism spectrum disorders and typically developing peers: a meta-analysis». Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics. doi:10.1097/DBP.0000000000000140.

[Goldman2009-39] 1 2 Goldman, S. E.; Surdyka, K.; Cuevas, R.; Adkins, K.; Wang, L.; Malow, B. A. (2009). «Defining the sleep phenotype in children with autism». Developmental Neuropsychology. doi:10.1080/87565640903133509.

[Glickman2010-40] Glickman, G. (2010). «Circadian rhythms and sleep in children with autism». Neuroscience & Biobehavioral Reviews. doi:10.1016/j.neubiorev.2009.07.017.

[Melke2008-41] 1 2 Melke, J.; Goubran Botros, H.; Chaste, P.; m.fl. (2008). «Abnormal melatonin synthesis in autism spectrum disorders». Molecular Psychiatry. doi:10.1038/sj.mp.4002016.

[Gringras2017-42] Gringras, P.; Nir, T.; Breddy, J.; Frydman-Marom, A.; Findling, R. L. (2017). «Efficacy and safety of pediatric prolonged-release melatonin for insomnia in children with autism spectrum disorder». Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. doi:10.1016/j.jaac.2017.09.014.

[Rossignol2011-43] Rossignol, D. A.; Frye, R. E. (2011). «Melatonin in autism spectrum disorders: a systematic review and meta-analysis». Developmental Medicine & Child Neurology. doi:10.1111/j.1469-8749.2011.04080.x.

[Mazurek2015-44] 1 2 Mazurek, M. O.; Petroski, G. F. (2015). «Sleep problems in children with autism spectrum disorder: examining the contributions of sensory over-responsivity and anxiety». Sleep Medicine. doi:10.1016/j.sleep.2014.11.006.

[Rosen2021-45] 1 2 3 4 5 Nicole E. Rosen; Catherine Lord; Fred R. Volkmar (2021). «The Diagnosis of Autism: From Kanner to DSM-III to DSM-5 and Beyond». Journal of Autism and Developmental Disorders. 51: 4253–4270. doi:10.1007/s10803-021-04904-1.

[Wing1981-46] Lorna Wing (1981). «Asperger's syndrome: a clinical account». Psychological Medicine. 11 (1): 115–129. doi:10.1017/S0033291700053332.

[AspergerHistory-47] 1 2 João B. Barahona-Corrêa; Carlos N. Filipe (2016). «A Concise History of Asperger Syndrome: The Short Reign of a Troublesome Diagnosis». Frontiers in Psychology. 6: 2024. doi:10.3389/fpsyg.2015.02024.

[Jahandideh2025-48] 1 2 Jahandideh, Pardis; Seyedmirzaei, Homa; Rasoulian, Pegah; Memari, Amirhossein (2025). «Low Battery Alarm; A Scoping Review of Autistic Burnout». Journal of Autism and Developmental Disorders. PMID 40317352. doi:10.1007/s10803-025-06860-6.

[Ali2025-49] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Ali, Dorota; Bougoure, Mackenzie; Cooper, Brodie; Quinton, Alice M. G.; Tan, Diana; Brett, Jack; Mandy, William; Maybery, Murray; Magiati, Iliana; Happé, Francesca (2025). «Burnout as experienced by autistic people: A systematic review». Clinical Psychology Review. 122. PMID 41207162. doi:10.1016/j.cpr.2025.102669.

[50] Ali, Dorota; Mandy, Will; Happé, Francesca (2026). «How does ‘autistic burnout’ feel? A qualitative study exploring experiences of earlier and later-diagnosed autistic adults». Autism. 30 (4): 1014–1027. PMID 41761756. doi:10.1177/13623613261422117.

[Cheng2020-51] Cheng, Ying-Chih; Huang, Yu-Chen; Huang, Wei-Lieh (2020). «Heart rate variability in individuals with autism spectrum disorders: A meta-analysis». Neuroscience & Biobehavioral Reviews. 118: 463–471. PMID 32818581. doi:10.1016/j.neubiorev.2020.08.007.

[Lennartsson2016-52] Lennartsson, Anna-Karin; Jonsdottir, Ingibjörg; Sjörs, Anna (2016). «Low heart rate variability in patients with clinical burnout». International Journal of Psychophysiology. 110: 171–178. PMID 27535344. doi:10.1016/j.ijpsycho.2016.08.005.

[53] «Continuous heart rate variability monitoring, stress and recovery in doctors: a systematic review and meta-analysis». Occupational Medicine. 75 (9): 630–639. 2025. PMID 41157926. doi:10.1093/occmed/kqaf101.

[Hippler20032-54] Hippler, Kathrin; Klicpera, Christian (2003). «A retrospective analysis of the clinical case records of 'autistic psychopaths' diagnosed by Hans Asperger and his team at the University Children's Hospital, Vienna». Philosophical Transactions of the Royal Society B. 358 (1430): 291–301. doi:10.1098/rstb.2002.1197.

[55] Lorna Wing (1981). «Asperger's syndrome: a clinical account». Psychological Medicine. 11 (1): 115–129. doi:10.1017/S0033291700053332.

[56] «Confusion and inconsistency in diagnosis of Asperger syndrome: a review of studies from 1981 to 2010». sagepub. 2012. doi:10.1177/1362361311411935.

[ICD11ASF2-57] «6A02 Autism spectrum disorder». ICD-11. Verdens helseorganisasjon. Besøkt 30. august 2026.

[58] Herwig Czech (2018). «Hans Asperger, National Socialism, and “race hygiene” in Nazi-era Vienna». Molecular Autism. 9. doi:10.1186/s13229-018-0208-6.

[NAVUfore-59] «Diagnoser uføretrygd». NAV. 3. august 2026. Besøkt 11. september 2026.

[60] «Fødte». SSB. Besøkt 11. september 2026.

[Kunnskapsbanken-61] 1 2 «NAV i møte med personer med ASD». Kunnskapsbanken. Besøkt 11. september 2026.

[Helsedir-sykmelder-62] «Aspergers syndrom (P99 Psykisk lidelse IKA)». Sykmelderveileder. Helsedirektoratet. Besøkt 11. september 2026.

[AutismeforeningenVGS-63] «Ungdom med ASD i videregående skole». Autismeforeningen i Norge. Besøkt 11. september 2026.

[Rasmussen2025-64] 1 2 3 Bråten Rasmussen, Maria Helen (2025). «Elever med autismespekterdiagnose og deres perspektiver på inkludering i ordinær skole». Spesialpedagogikk (1).

[65] Autismeforeningen - Årsak? Arkivert 8. april 2016 hos Wayback Machine.

[66] t.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)31129-2/fulltext "Autism spectrum disorder".^{[død lenke]} Lord C, Elsabbagh M, Baird G, Veenstra-Vanderweele J (august 2018).

[67] "Signs & Symptoms - Autism Spectrum Disorder (ASD) - NCBDDD - CDC" CDC (26. februar 2015).

[68] Prenatale og Perinatale forhold i en Autisme^{[død lenke]}. Regionale komiteer for medinsk og helsefaglig forskningsetikk. (2018)

[69] "Prenatal and perinatal risk factors for autism: a review and integration of findings." Kolevzon A1, Gross R, Reichenberg A. (2007)

[70] "Prenatal risk factors for autism: comprehensive meta-analysis". Gardener H, Spiegelman D, Buka SL (juli 2009).

[71] "Vitamin D and Autism Spectrum Disorder: A Literature Review". Mazahery H, Camargo CA, Conlon C, Beck KL, Kruger MC, von Hurst PR (april 2016).

[72] "MMR doctor Andrew Wakefield fixed data on autism". Deer B (8. februar 2009). The Sunday Times.

[:0-73] 1 2 Westin, Steinar (20. mars 2002). «Postmoderne vaksinevegring». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 24. april 2024. «Denne vinteren er det meslingvaksinen som del av MMR-vaksinen som har utløst skepsis. Det er nærliggende å skylde på TV2, som med Gerhard Helskogs program Rikets tilstand 7.11. 2001 fikk uroen til å bre seg blant norske småbarnsforeldre. I forkant av programmet hadde Hanne Nøkleby ved daværende Folkehelsa på lederplass her i Tidsskriftet oppsummert den forskning som med stor tyngde avkrefter mistanken om at MMR-vaksinen skulle ha noen sammenheng med autisme (1). Også via Meldingssystem for infeksjonssykdommer var landets primærleger og helsesøstre godt informert. | Men det hjalp ikke. På nyåret innløp det alarmerende meldinger om at oppslutningen om meslingvaksineringen var falt ned mot 30 % i deler av landet. Fra november til februar har slike nyheter utløst de reneste medietog i regionsaviser som Bergens Tidende og Adresseavisen, med synspunkter for og mot autismehypotesen. Dette til tross for at den opprinnelige Wakefield-hypotesen fra 1998 (1) var blitt grundig tilbakevist gjennom flere etterfølgende store studier (1, 2).»

[Clarke-74] 1 2 Clarke J, van Amerom G (2007). «'Surplus suffering': differences between organizational understandings of Asperger's syndrome and those people who claim the 'disorder'». Disabil Soc. 22 (7): 761–76. doi:10.1080/09687590701659618.

[75] Williams CC (2005). «In search of an Asperger». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 242–52. ISBN 1-84310-319-2. «The life prospects of people with AS would change if we shifted from viewing AS as a set of dysfunctions, to viewing it as a set of differences that have merit.»

[76] Dakin CJ (2005). «Life on the outside: A personal perspective of Asperger syndrome». I Stoddart KP. Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives. Jessica Kingsley. s. 352–61. ISBN 1-84310-319-2.

[77] Clarke J, van Amerom G (2008). «Asperger's syndrome: differences between parents' understanding and those diagnosed». Soc Work Health Care. 46 (3): 85–106. PMID 18551831. doi:10.1300/J010v46n03_05.

[78] Allred S (2009). «Reframing Asperger syndrome: lessons from other challenges to the Diagnostic and Statistical Manual and ICIDH approaches». Disabil Soc. 24 (3): 343–55. doi:10.1080/09687590902789511.

[79] [334] ^ Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger syndrome necessarily viewed as a disability?». Focus Autism Other Dev Disabl. 17 (3): 186–91. doi:10.1177/10883576020170030801. Et foreløpig, fritt tilgjengelig utkast, med en litt annen ordlyd enn i den siterte teksten, er i: Baron-Cohen S (2002). «Is Asperger's syndrome necessarily a disability?» (PDF). Cambridge: Autism Research Centre. Arkivert fra originalen (PDF) 1. mai 2006. Besøkt 2. desember 2008. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2008. Besøkt 10. august 2010.

[:03-80] Baron-Cohen, Simon (8. mai 2018). «The truth about Hans Asperger’s Nazi collusion». Nature. 7705 (på engelsk). 557: 305–306. doi:10.1038/d41586-018-05112-1. Besøkt 21. juni 2024.

[81] Dan Aykroyd: 'I have Asperger's - one of my symptoms included being obsessed with ghosts - Daily Mail

[82] Susan Boyle har Aspergers syndrom Arkivert 17. mars 2014 hos Wayback Machine. - Kjendis.no

[83] BitTorrent's Bram Cohen Isn't Limited by Asperger's - Bloomberg

[84] Kjendiser og rollemodeller Arkivert 14. august 2016 hos Wayback Machine. - Autismeforeningen

[85] 'American Idol' favorite James Durbin overcomes Tourettes, Aspergers and bullying Arkivert 3. august 2016 hos Wayback Machine. - CNN

[86] These 8 Inspiring People Will Change the Way You Think About Autism and Asperger's

[87] En verden av misforståelser - TV2

[88] ↑

[89] Vernon L. Smith - NBC News

[expressen-det-har-varit-ett-helvetiskt-ar-90] «Malena Ernman: "Det har varit ett helvetiskt år"». Hälsoliv (på svensk). 20. mai 2015. Besøkt 22. mars 2019.

[nrk-de-unges-klimaoppgjor-91] Eriksen, Hege Moe (12. februar 2019). «Norge kan bli eneste land med rent drikkevann i 2050». NRK. Besøkt 22. mars 2019.

[92] Owl City's reclusive Adam Young opens up - City Pages

[93] ttp://ltarkiv.lakartidninghttps://web.archive.org/web/20060427225749/http://ltarkiv.lakartidningen.se/artNo01287en.se/artNo01287^{[død lenke]}

[94] Einstein and Newton showed signs of autism - New Scientist 13. januar 2006]

[95] Ledgin, Norm; Grandin, Temple (2000). Diagnosing Jefferson : evidence of a condition that guided his beliefs, behavior, and personal associations. Arlington, TX. ISBN 1-885477-60-0

[96] Lucas, Philip and Anne Sheeran (2006) "Asperger’s Syndrome and the Eccentricity and Genius of Jeremy Bentham" Arkivert 9. august 2007 hos Wayback Machine., Journal of Bentham Studies 8.

[Fitzgerald04-97] Fitzgerald, Michael. Autism and creativity: is there a link between autism in men and exceptional ability?, Routledge, 2004. ISBN 1-58391-213-4. S. 25–27

[98] ttp://www.lakartidningen.se/07engine.php?articleId=11854^{[død lenke]}

[99] Fulford, Robert. "The source of Gould's genius?: Great musician may have suffered from Asperger's", The National Post (10. februar 2004).

[100] Fitzgerald M. (mars 2000). Did Ludwig Wittgenstein have Asperger's syndrome?^{[død lenke]}.

[101] Christopher Gillberg, Mary Coleman (2000), The Biology of the Autistic Syndromes, Cambridge University Press

[102] Harmon, Amy. "How About Not 'Curing' Us, Some Autistics Are Pleading", New York Times (20. desember 2004).

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[78]

[79]

[80]

[81]

[82]

[83]

[84]

[85]

[86]

[87]

[88]

[89]

[90]

[91]

[92]

[93]

[94]

[95]

[96]

[97]

[98]

[99]

[100]