David Byrne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Byrne
Født14. mai 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Dumbarton
BeskjeftigelseFilmprodusent, komponist, skuespiller, sanger, manusforfatter, musiker, skribent, gitarist, låtskriver, musikkjournalist, plateprodusent, filmmusikkomponist, filmskuespiller, blogger, sanger og låtskriver, filmregissør, grafiker, fotograf, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedRhode Island School of Design
Lansdowne High School
EktefelleAdelle Lutz (19872004)
NasjonalitetUSA[5]
Medlem avTalking Heads
solista
UtmerkelserWebby Lifetime Achievement Award (2008)
Oscar for beste originalmusikk (1986) (for: Den siste keiseren)
Bessie Award
Musikalsk karriere
SjangerNew wave,[6] alternativ rock
InstrumentGitar,[7] vokal[7]
Aktive år1973
PlateselskapTodo Mundo, Warner Bros. Records, Luaka Bop, Nonesuch, Sire Records
Nettstedhttp://www.davidbyrne.com/
IMDbIMDb
Signatur
David Byrnes signatur

David Byrne (født 14. mai 1952 i Dumbarton) er en skotsk-amerikansk musiker og multikunstner. Han er først og fremst kjent som frontfigur i bandet Talking Heads, som var aktivt i perioden 1975 til 1991. Han har siden vært aktiv blant annet som filmregissør og -produsent, skuespiller og plateprodusent.

Efter sitt samarbeide med Talking Heads har han utgitt en rekke solo- og samarbeidsprosjekter med blant annet St. Vincent (Love This Giant) og Brian Eno (My Life in the Bush of Ghosts, Everything That Happens Will Happen Today og filmmusikken til Wall Street: Money Never Sleeps)[8]). Eno og Byrne utga senere flere spor av My Life in the Bush of Ghosts under en Creative Commons-lisens, slik at lyttere selv kan laste ned de enkelte lydsporene vederlagsfritt og skape sine egne remix-versjoner.[9][10]

Byrne har også skapt musikalske bidrag til filmer, slik som Bernardo Bertoluccis Den siste keiseren, som mottok Oscar for beste filmmusikk.[11] I tillegg har han selv regissert og opptrådt i filmen True Stories og regissert flere dokumentarfilmer.

Han har vært kjent for å utnytte moderne teknologi og avangardistiske uttrykksformer i sin virksomhet. I 2008 forvandlet Byrne og hans medarbeidere blant annet en gammel bygning i New York City til et instrument.[12][13] Utstyret hadde tidligere vært i bruk i et tilsvarende prosjekt i Sverige i 2005.[14] og siden i London Roundhouse i 2009.

Albumet American Utopia som utkom i 2018 utgjør den musikalse bestanddelen av et større multimediaprosjekt ved navn Reasons to Be Cheerful (Grunner til å holde humøret oppe).[15]

Siden 2005 har Byrne også drevet sin egen nettbaserte radiostasjon.[16]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Talking Heads-album[rediger | rediger kilde]

  • 77 (1977)
  • More Songs About Buildings and Food (1978)
  • Fear of Music (1979)
  • Remain in Light (1980)
  • The Name of This Band Is Talking Heads (live), (1982)
  • Speaking in Tongues (1983)
  • Stop Making Sense (live), 1984)
  • Little Creatures (1985)
  • True Stories (1986)
  • Naked (1988)

Solo- og samarbeidsalbum efter Talking Heads[rediger | rediger kilde]

  • My Life in the Bush of Ghosts med Brian Eno (1981)
  • The Catherine Wheel (1981)
  • Rei Momo (1989)
  • Uh-Oh (1992)
  • David Byrne (1994)
  • Feelings (1997)
  • Look into the Eyeball (2001)
  • Grown Backwards (2004)
  • Everything That Happens Will Happen Today med Brian Eno (2008)
  • Love This Giant med St. Vincent (2012)
  • American Utopia (2018)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • True Stories (1986)
  • Strange Ritual, Chronicle Books (1995)
  • Your Action World (1999)
  • The New Sins (Los Nuevos Pecados) (2001)
  • David Byrne Asks You: What Is It? Smart Art Press (2002)
  • Envisioning Emotional Epistemological Information med DVD (2003)
  • Arboretum, (2006)
  • Bicycle Diaries (2009)
  • How Music Works (2012)[17]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/David-Byrne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «David Byrne», RKD kunstner-ID 247747[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 32a262f1d2634cb4a39c6297f3d7d330, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 8200, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  7. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 876, Wikidata Q99181182 
  8. ^ Laremy Legel (23. september 2010). «Review: Wall Street: Money Never Sleeps» (engelsk). Film.com. Arkivert fra originalen 26. juli 2013. 
  9. ^ Eric Steuer (9. mai 2006). «David Byrne and Brian Eno’s My Life in the Bush of Ghosts Remix Site Launches Today» (engelsk). Creative Commons. Arkivert fra originalen 24. oktober 2012. Besøkt 4. november 2012. 
  10. ^ Xeni Jardin (30. mars 2006). «Byrne/Eno "Bush of Ghosts" tracks re-released under CC» (engelsk). boingboing. Besøkt 4. november 2012. 
  11. ^ «Den siste keiseren» (engelsk). IMDB. Besøkt 1. desember 2012. 
  12. ^ Scott Thill (12. mai 2008). «David Byrne Converts Building Into Giant Instrument» (engelsk). Wired.com. Arkivert fra originalen 19. mai 2008. Besøkt 1. november 2010. 
  13. ^ Brian Baiker (2. juni 2008). «A Building for a Song» (engelsk). Newsweek. Arkivert fra originalen 2. august 2008. Besøkt 1. november 2010. 
  14. ^ «David Byrne Playing the Building» (svensk). Arkivert fra originalen 8. august 2014. Besøkt 1. november 2011. 
  15. ^ «Reasons To Be Cheerful With David Byrne (radiointervju)» (engelsk). BBC. 31. januar 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  16. ^ «Radio David Byrne». David Byrne.com. Besøkt 1. november 2010. 
  17. ^ «Byrnes bibliografi på nettstedet hans» (engelsk). Davidbyrne.com. Besøkt 25. juli 2012. 
  18. ^ «David Byrne website film listing» (engelsk). Davidbyrne.com. Besøkt 25. juni 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]