Kvinneuniversitetet i Norden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvinneuniversitetet i Norden
Grunnlagt2011
TypeStiftelse
Daglig lederHilde Rokkan
BeliggenhetNesna
Nettstedhttps://kvinnor.no (norsk)

Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden er en norsk allmennyttig forskningsstiftelse tilknyttet Nord universitet. Den ble etablert i 2011 med støtte fra Kunnskapsdepartementet. Stiftelsen har som formål å drive forskning og formidling om kvinnespørsmål i et nordisk og internasjonalt perspektiv, med særlig vekt på vold mot kvinner, kvinner, arbeid, økonomi og lønn, og kvinnehelse. Styreleder er Margaret E. Hillestad.

Stiftelsen ble etablert etter initiativ fra bl.a. Berit Ås, tidligere rektor ved Høgskolen i Nesna Arna Meisfjord, leder i JURK Gunhild Vehusheia og flere andre kvinnelige jurister, og med bistand fra Henning Jakhelln og Ingjald Ørbeck Sørheim. Den har fått finansiering av Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Nesna kommune, og etableringen blitt støttet av ordfører Marit Bye (Høyre). Kvinneuniversitetet i Norden har tilhold på nåværende Nord universitets campus i Nesna, og har en formell vertsinstitusjonsavtale med universitetet.[1][2][3][4][5][6]

De tematiske satsingsområdene for stiftelsen er kvinner, arbeid, økonomi og lønn; vold mot kvinner og kvinnehelse med særlig vekt på reproduksjon. Kvinneuniversitetet i Norden har en tverrpolitisk plattform og jobber for å avskaffe all diskriminering av kvinner og fremme kvinners menneskerettigheter.

Stiftelsen driver forskning på kvinner og likestilling, har arrangert fagkonferanser i samarbeid med bl.a. Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Nesna og de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo og Lunds universitet, bl.a. med rettsteoretikeren Martha Fineman og forskere fra de nordiske landene, og tilbyr i samarbeid med Høgskolen i Nesna et akkreditert studium i vold mot kvinner. Stiftelsen arbeider også for å etablere et studium i feministisk økonomi.

Historie[rediger | rediger kilde]

Berit Ås, Ragnhild Queseth Haarstad og ni andre kvinner grunnla Stiftelsen Kvinneuniversitetet, den første institusjonen av sitt slag, i 1983, som et tverrpolitisk initiativ støttet av alle de politiske partiene og med lokaler i Løten, for å «drive tverrfaglig forskning og undervisning om og for kvinner i alle aldre og med ulik utdanning». I 2008 ble tilskuddet for det opprinnelige Kvinneuniversitetet overført fra Kunnskapsdepartmentet til Barne- og likestillingsdepartementet, og det ble søkt om å endre vedtektene. Organisasjonen begynte samtidig å bruke navnet Likestillingssenteret utad og endret fokuset til å gjelde generelt antidiskrimineringsarbeid. Etter klage fra stifterne gav Stiftelsestilsynet avslag på søknad om å endre vedtektene og navnet i 2009, men til tross for avslaget fortsatte organisasjonen å opptre utad under det nye navnet og med endret fokus.[7][8] Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland uttalte i 2012 at «de opprinnelige stifterne av Kvinneuniversitetet ble utsatt for en urett da tilskuddet ble overført fra KD til BLD i 2008 og vedtektene ble forsøkt endret (søknaden om å endre vedtektene ble avslått av Stiftelsestilsynet i 2009). Som resultat av en lang prosess, ga KD og BLD støtte til etableringen av Kvinneuniversitetet Norden som en minnelig ordning og for å ivareta den opprinnelige stiftelsens intensjoner.»[9]

Den daværende Høgskolen i Nesna, som senere ble fusjonert med Universitetet i Nordland til Nord universitet, inngikk i 2010 en intensjonsavtale om å være vertsinstitusjon for «en reetablering av Kvinneuniversitetet». Høgskolestyret uttalte at «å være vertsinstitusjon for en stiftelse som har særlig fokus mot kvinners behov for kunnskap, vil være i overensstemmelse med høgskolens oppgave med å heve kompetansenivået i samfunnet, og vil kunne være et godt bidrag til vårt øvrige arbeid».[10]

Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden ble formelt stiftet 11. januar 2011 i lokalene til KVIBALD (Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett) ved Det juridiske fakultet, UiO. Stiftelsen har tillatelse fra Kunnskapsdepartementet til å bruke betegnelsen universitet i navnet. Stiftelsen «viderefører arbeidet etter det tidligere norske kvinneuniversitetets vedtekter og har som målsetting å 'etablere læresteder som bygger på hevdvundne feministiske verdier og feministisk pedagogikk'.» 15. oktober samme år ble kvinneuniversitetets råd etablert under et seminar på Rosenlund, de gamle lokalene til det første kvinneuniversitetet; rådet har representanter fra Danmark, Finland, Island, Litauen, Norge og Sverige, og ledes av dr. philos. Dagrunn Grønbech. 29. oktober samme år ble organisasjonen etablert i Sverige under et seminar i samarbeid med Arbetarnas bildningsförbund. Tidligere Europaparlamentariker for Socialdemokraterna Maj Britt Theorin ble valgt til leder av fagutviklingsgruppen «Vold mot kvinner». Kvinneuniversitetet i Norden tilbyr fra høsten 2013 også et akkreditert studium i vold mot kvinner i samarbeid med Nord universitet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Etablerer kvinneuniversitet». ranablad.no. 12. januar 2011. Besøkt 16. juni 2011. 
  2. ^ «Stiftelsen Kvinneuniversitetet Norden». hinesna.no. Arkivert fra originalen 26. juli 2011. Besøkt 16. juni 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 26. juli 2011. Besøkt 16. juni 2011. 
  3. ^ «Historisk dag for kvinnekunnskap». helgeland-arbeiderblad.no. 30. april 2011. Besøkt 16. juni 2011. 
  4. ^ «En ruvende skikkelse innen likestilling». ranablad.no. 30. mai 2011. Besøkt 16. juni 2011. 
  5. ^ «Etablerer Kvinneuniversitet». helgeland-arbeiderblad.no. 24. februar 2011. Besøkt 16. juni 2011. 
  6. ^ Noshin Saghir, Nytt kvinneuniversitet, Ny Tid 27. mai 2011
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mai 2010. Besøkt 10. mars 2012. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. juni 2010. Besøkt 10. mars 2012. 
  9. ^ Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands blogg()
  10. ^ Saksprotokoll i Høgskolestyret 23.04.2010, Høgskolen i Nesna

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]