Hersketeknikk

En hersketeknikk er en manipulerende metode en person eller en gruppe bruker for indirekte å kontrollere eller dominere andre personer eller grupper. I Norge ble begrepet først brukt på 1930-tallet, men det ble først popularisert på 1970-tallet, da Berit Ås identifiserte fem hersketeknikker som brukes for å så tvil om motparten. Ved å gjenkjenne hersketeknikker blir det lettere å stå imot dem.
Hersketeknikker kan utøves gjennom tale, stemmeleie, kroppsspråk og andre former for kommunikasjon. De kan bli brukt på alle arenaer der mennesker utøver makt: i familieliv, arbeidsliv, politikk og samfunnsliv.
Begrepets opphav og tidlige bruk
[rediger | rediger kilde]Begrepet skal ha blitt lansert av den norske filosofen og psykologen Ingjald Nissen,[1] som benyttet begrepet på trykk første gang i 1931, henholdsvis i boken Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben[2] hvor det nevnes men uten at det utvikles som et analytisk begrep, og i aviskronikken «Da Freud fikk Goethe-prisen», som ble publisert i Arbeiderbladet[3]. Nissen nevner også ordet hersketeknikk i sin bok Psykopatenes diktatur (1945), der han forsøker å redegjøre hvordan Hitler og hans tilhengere kunne komme til makten, og i Menneskelige oppgaver og utveier (1966)[4]
Det var også andre sakprosaforfattere som brukte begrepet hersketeknikk tidlig på 1930-tallet, deriblant Olav Storstein i en bok utgitt i 1934.[5] Aksel Sandemose benyttet begrepet hersketeknikk i en artikkel publisert i Arbeiderbladet 2. januar 1935.
I 1976 introduserte sosialpyskologen Harriet Holter begrepet i norsk feministisk litteratur. Hun skriver om det som et aspekt ved undertrykkelse i boken Kvinnekunnskap (1976).[6]
Popularisering og aktivisme
[rediger | rediger kilde]Begrepet ble popularisert av politiker og forsker Berit Ås, først i boken Kvinner i alle land: håndbok i frigjøring (1981). Ås beskrev fem hersketeknikker som ofte ble brukt av menn mot kvinner, for eksempel i debattsituasjoner.[7]
- Usynliggjøring: foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».
- Latterliggjøring: foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.
- Tilbakeholdelse av informasjon: foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon
- Fordømmelse uansett hva du gjør: Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.
- Påføring av skyld og skam: skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.
Det å beskrive konkrete hersketeknikkene gjør det lettere å gjenkjenne det når man utsettes for dem, og da kan man bedre stå imot.[8]
Ås mener ikke at det bare finnes fem eller at bare kvinner opplever hersketeknikker, men valgte å fokusere på fem hersketeknikker som et pedagogisk grep i den konteksten hun diskuterte dem i. Synliggjøring av hersketeknikker har vært brukt som et verktøy for å bedre debattklima og unngå maktmisbruk, i starten særlig blant feminister og den politiske venstresiden.
Innflytelse i dag
[rediger | rediger kilde]De fem hersketeknikkene definert av Ås blir fortsatt hyppig brukt som verktøy for å forstå maktmisbruk, og brukes nå i mange kontekster. Eksempler på anvendelse inkluderer å forbedre samarbeidsklima, gjøre debatter mer konstruktive[9] og bedre psykisk helse på arbeidsplasser.[10]
Det finnes en rekke bøker om hersketeknikker, som Hilde Sandvik sin Hersketeknikker: en slags håndbok (2007),[11] Elaine Eksvärds Slå tilbake: selvforsvar mot hersketeknikker og Sigrid Sollunds: Hersketeknikker: Nyttige og nådeløse (2017)[12]
Kritikk
[rediger | rediger kilde]I 2007 skrev Nina Karin Monsen en kronikk i Morgenbladet hvor hun kommer med sterk kritikk av Ås, som hun mener ikke har en forskningsbasert analyse av hersketeknikker. Monsen lister opp ni hersketeknikker med flere underpunkter som hun har identifisert i Nissens verk, og påstår at Ås sine fem dekkes av disse.[13] Artikkelen fikk en rekke motsvar, og Monsen ble anklaget for å være «hatsk»[14] og «sjikanerende».[15] Torild Skard argumenterte at det var mindre viktig om Ås sitt arbeid med hersketeknikkene var forskningsmessig dyptpløyende da det er «som popularisator og pedagog at Ås først og fremst har skrevet og talt om hersketeknikkene»,[16] mens Kilden kjønnsforskning.no påpekte innflytelsen Ås har hatt: hennes «måte å bruke hersketeknikker som et verktøy for å studere hvordan kjønn og makt samspiller i offentlige rom har hatt stor betydning i kvinnebevegelser og politikk i Norge, Norden og internasjonalt». Berit Ås svarte selv at hun har vektlagt å kommunisere arbeidet framfor å teoretisere den: «Det har fremfor alt vært viktig for meg at forskning skal ha en lindrende eller reparerende effekt, at resultatene, som er holdbare ifølge klare kriterier, fører til forbedring, særlig for de svakeste».[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Flemmen, H. (2010). Den skjulte makten: Ingjald Nissen og hans samfunnskritikk (Master's thesis). master oppgave Universitetet i Oslo https://www.duo.uio.no/handle/10852/25009
- ^ Nissen, Ingjald (1930). Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben. Oslo: Aschehoug. s. 145.
- ^ «Da Freud fikk Goethe-prisen». Arbeiderbladet. Oslo. 31. januar 1931. s. 4.
- ^ Nissen, Ingjald (1966). Menneskelige oppgaver og utveier. Ledende ideer i mitt forfatterskap. Oslo: Aschehoug. s. 41.
- ^ Storstein, Olav (1934). Kateterskole eller arbeidsskole. Oslo: Fram. s. 10.
- ^ Holter, Harriet (1976). «Om kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og hersketeknikker». I Støren, Thordis; Wetlesen, Tone Schou. Kvinnekunnskap. Oslo: Gyldendal. s. 61–82.
- ^ Ås, Berit (1981). Kvinner i alle land: Håndbok i frigjøring.. Oslo: Aschehoug.
- ^ Risdal, Jon; Sandvik, Hilde (16. september 2011). Hersketeknikk (på norsk). Spartacus forlag as. ISBN 978-82-430-0606-5.
- ^ «Politikernes beste tips til å håndtere hersketeknikker». NRK. 8. mars 2022.
- ^ Dalhøi, Anette Bangstad (12. mars 2025). «Fem hersketeknikker vi utsettes for:». Aftenposten. Besøkt 17. august 2025.
- ^ Sandvik, Hilde (2007). Hersketeknikk: en slags håndbok. Spartacus.
- ^ Sollund, Sigrid (2017). Hersketeknikker: nyttige og nådeløse. Oslo: Kagge.
- ^ Monsen, Nina Karin (31. august 2007). «Feministoppgjør». Morgenbladet. Besøkt 17. august 2025. «Begrepet hersketeknikk er selvfølgelig ikke oppdaget av noen. Det har ikke noe antall, det finnes ingen kjerneteknikker. Det har ikke kjønn eller alder, rase eller religiøs tilhørighet. Det er et alminnelig og utbredt begrep. Mange andre enn de ovenfornevnte forfatterne har selvsagt brukt det. Ordet herske (herse) og ordet teknikk er gamle. Å føye dem sammen til ett ord er ingen genistrek uansett hvem som gjorde det først. Begrepet var vanlig i norsk debatt i mellomkrigstiden og på 1950- og 60-tallet, i filosofi, psykologi, litteratur og i politiske diskusjoner om totalitære regimer og ideologier. Begrepet har antagelig vært særlig populært på venstresiden. Det har forbindelse til Theodor Adornos (1903 – 1969) Den autoritære personlighet (1950), hjernevask, totalitære tankesystemer, massers adferd, og lenger tilbake til Georg Wilhelm Friedrich Hegels (1770-1831) herre – knekt relasjon, Friedrich Nietzsches (1770-1831) vilje til makt og Niccolo Machiavellis (1469-1527) Fyrsten.»
- ^ Beatrice Halsaa, Hanne Haavind og Harriet Bjerrum Nielsen (7. september 2007). «Mangler Morgenbladet aktuelle saker?». www.morgenbladet.no. Besøkt 17. august 2025.
- ^ a b «Mener Monsen sjikanerer». Morgenbladet. 31. august 2007. Besøkt 17. august 2025.
- ^ «Berit Ås og hersketeknikkene». 7. september 2007. s. 21.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sandvik, Hilde & Risdal, Jon (2007). Hersketeknikk : en slags håndbok. Oslo: Spartacus pocket. ISBN 978-82-430-0434-4.
- Nissen, Ingjald (1945). Psykopatenes diktatur. Oslo: Aschehoug.
- Monsen, Nina Karin (31. august 2007). «Feministoppgjør». Morgenbladet. Besøkt 25. mai 2008.
- Sollund, Sigrid Hersketeknikker - nyttige og nådeløse Kagge 2017 ISBN 9788248920564
- Ås, Berit (1979). «De 5 hersketeknikker». Årbog for kvinderet (4): 55-88.
- Kommunikasjon. Et hefte fra Ungdommens fylkesting i Hedmark