Sosialistisk Valgforbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sosialistisk Valgforbund var en allianse av sosialistervenstresiden i norsk politikk i årene 19731975. Alliansen ble inngått av fire parter: Sosialistisk Folkeparti, Demokratiske Sosialister (AIK), Norges Kommunistiske Parti og partiløse venstreorienterte. DS var en fortsettelse av deler av «Arbeiderbevegelsens Informasjonskomite mot norsk medlemskap i EF», de organiserte EF/EU-motstanderne i Arbeiderpartiet. Disse fire gruppene hadde stått sammen i syn og argumentasjonsmåte i kampen mot norsk medlemskap i EF før folkeavstemningen i 1972, og etter seieren for nei-folket følte de at det var naturlig å gå sammen i et samlet alternativ ved stortingsvalget i 1973.

Sosialistisk Valgforbund viste seg å være en stor suksess. Over 11 prosent av stemmene og 16 representanter på Stortinget, det beste resultatet for noe parti til venstre for Arbeiderpartiet siden brakvalget for NKP i 1945.

Valgforbundet hadde gått til valg på et konkret program på 33 punkt alle partene var enige om. Etter valget ville de fleste gå videre i samlingsprosessen, og etablere ett felles parti. Da var det nødvendig å avklare flere prinsipielle spørsmål, og da viste det seg store motsetninger, særlig mellom de fleste fra SF på den ene siden og de fleste fra NKP på den andre.

Samlingsprosessen gikk likevel videre, og endte med at Sosialistisk Venstreparti ble etablert i 1975. De enkelte partene fikk frist ut året 1976 med å avvikle egne organisasjoner. Det viste seg da at flertallet i NKP til slutt stemte mot å legge ned eget parti. Mindretallet med partileder Reidar T. Larsen i spissen valgte likevel å gå inn i det nye samlingspartiet.

Til en viss grad kan en derfor si at Sosialistisk Venstreparti er en slags fortsettelse av Sosialistisk Valgforbund. De aller fleste medlemmene i det nye partiet kom fra SF og Arbeiderpartiet eller var nye i politikken.

Parlamentariske ledere[rediger | rediger kilde]