Elpis: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gud |
|||
[[Fil:Diocletianus - Elpis.jpg|thumb|Tetradrakme i bronse preget i [[Alexandria]] 284-285 e.Kr. Til venstre ser vi [[Diokletian]]. Til høyre er Elpis avbildet holdende en blomst, mens hun løfter på skjørtet.]] |
|||
|navn= Elpis |
|||
'''Elpis''' ([[gresk]]: ἐλπίς) var en [[gudinne]] i [[gresk mytologi]], som opptrer som personifiseringen av [[håp]]. Hun regnes som et barn av nattens gudinne [[Nyx]] og mor til [[Pheme]], som var gudinnen for berømmelse. Elpis ble avbildet som en ung kvinne, vanligvis med blomster eller et [[overflødighetshorn]] i sine hender. I [[Hesiod]]s verk ''[[Arbeid og dager]]'' er Elpis beskrevet som den siste tingen i [[Pandora]]s eske. |
|||
|bilde= Diocletianus - Elpis.jpg |
|||
|bildetekst= '''Elpis''' på [[tetradrakme]] i bronse (284-285 e.Kr.). Høyre: Elpis holder en blomst mens hun løfter på skjørtet. Venstre: keiser [[Diokletian]] |
|||
|trossystem=[[Gresk mytologi]] |
|||
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]] |
|||
|originaltnavn= ἐλπίς |
|||
|foreldre= [[Nyx]]? |
|||
|søsken= |
|||
|make= |
|||
|barn= [[Feme]] |
|||
|aspekt= |
|||
|bosted= [[Pandora]]s krukke |
|||
|symboler= Blomster, overflødighetshorn |
|||
|tekster= Hesiod |
|||
|andremytologier= [[Spes]] ([[romersk mytologi]]) |
|||
}} |
|||
'''Elpis''' ([[gresk]]: ἐλπίς) var i henhold til [[gresk mytologi]] en personifiseringen eller en ånd (''daimona'') av [[håp]]et. Håp ble i gresk tankegang sett på som en forlengelse av lidelse, ikke som en guddom. I den grad hun ble plassert innenfor den greske gudeverden, var det kanskje som datter av nattens gudinne [[Nyx]], skjønt det er ikke bevitnet i skriftlige kilder.<ref name="theoi">[http://www.theoi.com/Daimon/Elpis.html «Elpis»], ''Theoi Project''</ref> I [[Sofokles]]' drama ''[[Kong Oidipus]]'' er hun omtalt som mor av [[Feme]], som var gudinnen for berømmelse.<ref name="theoi"/> |
|||
== I Pandoras krukke == |
|||
| ⚫ | |||
I [[Hesiod]]s verk ''[[Arbeid og dager]]'' fortelles det at sammen med andre ånder ble Elpis holdt fanget i en krukke av Zevs og betrodd til den første kvinne [[Pandora]]. Da hun åpnet krukken (eller esken) klarte alle åndene å slippe ut, unntatt Elpis («håpet») som ble igjen for å trøste menneskeheten. Hesiod forteller ikke hvorfor håpet forble i krukken. Implikasjonen av at Elpis ble igjen var emne for debatt allerede i antikken.<ref> Verdenius, Willem Jacob (1985): [http://books.google.com/books?id=9Kk3AAAAIAAJ&printsec=frontcover ''A Commentary on Hesiod Works and Days'' vv 1–382], E. J. Brill, ISBN 90-04-07465-1</ref> Mulige forklaringer er at håpet ble bevart for menneskeheten, eller holdt unna menneskeheten, enten for at det var et gode, eller det motsatte et onde.<ref> Verdenius, Willem Jacob (1985): ''A Commentary on Hesiod Works and Days'', s. 66</ref> Hesiod avsluttet sin fortelling på kryptisk vis: «Således er det ikke mulig å unnslippe Zevs' sinn.»<ref> Hesiod: ''[[Arbeid og dager]]'', 105</ref> |
|||
== Annet == |
|||
Elpis ble avbildet som en ung kvinne, vanligvis med blomster eller et [[overflødighetshorn]] i sine hender. Hennes motsetning var Moros, ånden for håpløshet og undergang. |
|||
| ⚫ | |||
{{stubb}} |
|||
Asteroide ''[[59 Elpis]]'' er oppkalt etter henne. |
|||
== Referanser == |
|||
{{Reflist|2}} |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
*[http://www.godchecker.com/pantheon/greek-mythology.php?deity=ELPIS «Elpis»],'' Godchecker (Greek Mythology) |
|||
*[http://www.theoi.com/Daimon/Elpis.html «Elpis»], ''Theoi Project'' |
|||
{{gresk mytologi}} |
|||
[[Kategori:Greske gudinner]] |
[[Kategori:Greske gudinner]] |
||
[[Kategori:Gresk mytologi]] |
|||
Sideversjonen fra 1. nov. 2014 kl. 23:38
| Elpis | |||
|---|---|---|---|
 Elpis på tetradrakme i bronse (284-285 e.Kr.). Høyre: Elpis holder en blomst mens hun løfter på skjørtet. Venstre: keiser Diokletian | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | ἐλπίς | ||
| Foreldre | Nyx? | ||
| Barn | Feme | ||
| Bosted | Pandoras krukke | ||
| Symboler | Blomster, overflødighetshorn | ||
| Tekster | Hesiod | ||
| I andre mytologier | Spes (romersk mytologi) | ||
Elpis (gresk: ἐλπίς) var i henhold til gresk mytologi en personifiseringen eller en ånd (daimona) av håpet. Håp ble i gresk tankegang sett på som en forlengelse av lidelse, ikke som en guddom. I den grad hun ble plassert innenfor den greske gudeverden, var det kanskje som datter av nattens gudinne Nyx, skjønt det er ikke bevitnet i skriftlige kilder.[1] I Sofokles' drama Kong Oidipus er hun omtalt som mor av Feme, som var gudinnen for berømmelse.[1]
I Pandoras krukke
I Hesiods verk Arbeid og dager fortelles det at sammen med andre ånder ble Elpis holdt fanget i en krukke av Zevs og betrodd til den første kvinne Pandora. Da hun åpnet krukken (eller esken) klarte alle åndene å slippe ut, unntatt Elpis («håpet») som ble igjen for å trøste menneskeheten. Hesiod forteller ikke hvorfor håpet forble i krukken. Implikasjonen av at Elpis ble igjen var emne for debatt allerede i antikken.[2] Mulige forklaringer er at håpet ble bevart for menneskeheten, eller holdt unna menneskeheten, enten for at det var et gode, eller det motsatte et onde.[3] Hesiod avsluttet sin fortelling på kryptisk vis: «Således er det ikke mulig å unnslippe Zevs' sinn.»[4]
Annet
Elpis ble avbildet som en ung kvinne, vanligvis med blomster eller et overflødighetshorn i sine hender. Hennes motsetning var Moros, ånden for håpløshet og undergang.
Hennes romerske sidestykke var Spes.
Asteroide 59 Elpis er oppkalt etter henne.
Referanser
- ^ a b «Elpis», Theoi Project
- ^ Verdenius, Willem Jacob (1985): A Commentary on Hesiod Works and Days vv 1–382, E. J. Brill, ISBN 90-04-07465-1
- ^ Verdenius, Willem Jacob (1985): A Commentary on Hesiod Works and Days, s. 66
- ^ Hesiod: Arbeid og dager, 105
Eksterne lenker