Arbeid og dager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra en utgave fra 1539

Arbeid og dager (gammelgresk Ἔργα καὶ ἡμέραι / Érga kaì hêmérai; latin Opera et Dies) er et bredt gresk dikt på 800 vers, skrevet av Hesiod ca. 700 f.Kr.

Diktet har et hovedbudskap: at arbeidet er menneskets lodd, og at den som er villig til å arbeide, vil greie seg. Budskapet har blitt sett i lys av datidens agrarkrise på det greske fastlandet, som førte til en bølge av greske koloniseringsfremstøt. Diktet gjentar også historien om Prometheus, tidligere skrevet i Theogonien, og ranet av ilden fra gudene; og om straffen: Pandoras krukke. Videre skildres tanken om menneskehetens fem tidsaldre, og det gis råd om et ærlig og nøysomt liv. Dikteren anbefaler ærlig arbeid, angriper latskap og fordømmer urette dommer.

Diktet skildrer også gudenes verden, og hvordan de udødelige våker over jorden, og forarges over urett. Den første omtalen av stjerna Sirius (gresk Σείριος (Seirios, «lysende» eller «brennende») finnes også her.

Nordiske oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Hesiodos: Theogonin och Verk och dagar; tolkade av Ingvar Björkeson; inledning och kommentar av Sture Linnér. [Parallell gresk og svensk tekst]. Stockholm 2003: Natur och Kultur. ISBN 91-27-09678-5
  • Hesiod: Theogonien; Værker og dage; Skjoldet; ved Lene Andersen. Klassikerforeningens kildehæfter 1999. ISBN 87-89504-31-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: