Harbin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harbin
哈尔滨市Hā'ěrbīn Shì

Våpen

LandFolkerepublikken Kinas flagg Folkerepublikken Kina
ProvinsHeilongjiang
StatusSubprovinsiell by
Grunnlagt1898
TidssoneUTC+8
Postnummer150000
Retningsnummer0451
Areal53 524 km²
Befolkning10 635 971 (2010[1])
Bef.tetthet198,71 innb./km²
Høyde o.h.150 meter
Nettsidewww.harbin.gov.cn/
Posisjonskart
Harbin ligger i Kina
Harbin
Harbin
Harbin (Kina)
Kart
Harbin
45°45′00″N 126°38′00″Ø

Eldre bygårder i Harbin

Harbin (forenklet kinesisk: 哈尔滨; tradisjonell kinesisk: 哈爾濱; pinyin: Hā'ěrbīn, Wade-Giles: Hā-ěrh-pīn; russisk Харбин; Kharbin) navnet kan oversettes med «et sted å tørke garnene» [2]) er hovedstad i provinsen Heilongjiang i det nordøstlige Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås til 4,6 millioner, og hele det subprovinsielle området har 9,6 millioner innbyggere. Byen het tidligere Pinkiang.

Blant de mange ting som minner om russerne, er også noen lokale matskikker. Harbins bakerier er kjente for brødet lie-ba (kommer fra det russiske ordet khleb for brød). Harbins pølser har også et russisk eller europeisk preg. En rekke dialektord kommer fra russisk. Byens nordlige beliggenhet, og strenge kulde om vinteren gjør at den blir kalt Kinas Sibir.

Sentralt i byen ligger den gamle gresk-ortodokse Sankta Sofia-kirken.

Elven Songhua renner gjennom byen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sankta Sofia-kirken i Harbin

Det moderne Harbin går tilbake til 1898 og russernes utbygging av jernbanenettet i denne delen av Kina. Frem til det russiske nederlag under den russisk-japanske krig (1904–05) var den russiske innflytelse meget sterk i Harbin (de ble kalt harbinrussere). Men så avtok den, samtidig som det strømmet til så meget som 160.000 utlendinger fra 33 land (som USA, Tyskland og Frankrike) til det som ble en internasjonal metropol for industri, handel og finans.

I desember 1918, under den russiske borgerkrig etter revolusjonen, inntok russiske «hvite» tropper med kinesisk hjelp byen. Da kom det igjen en del russere til byen, blant dem et stort antall jøder.

Japanerne okkuperte Harbin den 4. februar 1932. Sovjetarmeen inntok byen den 20. august 1945. Riktignok overgav de formelt, i henhold til avtale, til Republikken Kina, men sovjetiske styrke forble stasjonert der. Med deres stilltiende samtykke kunne det kinesiske kommunistiske parti ta kontroll der allerede i 1946. Industrianleggene der skulle så bli et viktig grunnlag for den kommunistiske seier i den kinesiske borgerkrig.

Harbin er en av Kinas vakreste byer. Den er kjent for sin russiskpåvirkede arkitektur og har fått tilnavnet «Orientens Moskva».

Byen har hatt et vesentlig russisk innslag. Den hadde også et av de største jødiske innslag i Det fjerde Østen, både russiske og andre jøder. I 1920-årene kan det ha vært 20.000 jøder i byen. Blant dem var foreldrene til Ehud Olmert, tidligere statsminister i Israel.

I november 2005 ble byen rammet av et benzen-utslipp, forårsaket av en eksplosjon som førte til utslipp i elven som renner gjennom byen. Myndighetene stengte av for drikkevanntilførselen, samtidig ble vann transportert inn til byen i store mengder.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Næring Andel
Primær 12,8%
Sekundær 37,7%
Tertiær 49,5%

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Gammelt gatebilde fra den russiskpregede forretningsgaten kjent som Kitaiskaja ulitsa; bildet viser tre nasjoners nærvær.

Den subprovinsielle byen Harbin har jurisdiksjon over 9 distrikter (区 ), 2 byfylker (市 shì) og 7 fylker (县 xiàn).

Den 15. august 2006 ble Dongli (动力区) slått sammen med Xiangfang (香坊区).

Kart
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2010 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)
Distrikter
1 Daoli 道里区 Dàolǐ Qū 923 762 479.2 1 928
2 Nangang 南岗区 Nángǎng Qū 1 343 857 182.9 7 347
3 Daowai 道外区 Dàowài Qū 906 421 618.6 1 465
4 Xiangfang 香坊区 Xiāngfáng Qū 916 408 339.5 2 699
5 Pingfang 平房区 Píngfáng Qū 190 253 98.0 1 941
6 Songbei 松北区 Sōngběi Qū 236 848 736.3 322
7 Hulan 呼兰区 Hūlán Qū 764 534 2 185.9 350
8 Acheng 阿城区 Àchéng Qū 596 856 2 452.1 243
9 Shuangcheng 双城区 Shuāngchéng Qū 825 634 3 112.0 265
Byfylker
10 Shangzhi 尚志市 Shàngzhì Shì 585 386 8 824.9 66
11 Wuchang 五常市 Wǔcháng Shì 881 224 7 502.0 117
Fylker
12 Yilan 依兰县 Yīlán Xiàn 388 319 4 616.0 84
13 Fangzheng 方正县 Fāngzhèng Xiàn 203 853 2 968.6 69
14 Bin 宾县 Bīn Xiàn 551 271 3 844.7 143
15 Bayan 巴彦县 Bāyàn Xiàn 590 555 3 137.7 188
16 Mulan 木兰县 Mùlán Xiàn 277 685 3 600.0 77
17 Tonghe 通河县 Tōnghé Xiàn 210 650 5 675.5 37
18 Yanshou 延寿县 Yánshòu Xiàn 242 455 3,149.6 77

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Fly[rediger | rediger kilde]

Byen betjenes av Harbin Taiping internasjonale lufthavn.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, fører fra Harbin til Dalian.

Vei[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.

Kinas riksvei 221 begynner i Harbin og løper til Tongjiang, også i Heilongjiang. Kinas riksvei 222 fører fra Harbin til Yichun i Heilongjiang.

Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Lahusen: Harbin and Manchuria: Place, Space, and Identity. 2001. ISBN 0-8223-6475-1.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hā'ěrbīn Shì Citypopulation.de
  2. ^ Erika Fatland: Grensen - En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kashakstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Belarus, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge, samt Nordøstpassasjen side 133

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]