Harbin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 45°45′00″N 126°38′00″Ø

哈尔滨市
Hā'ěrbīn Shì
Forkortelse: (pinyin: )
Fra det moderne Harbin
Harbin markert på kart
KKP, komitésekretær Gai Ruyin 盖如垠
(2009- )
Ordfører Lin Duo 林铎
(fungerende 2010- )
Areal 53 796 km²
Befolkning (2009)
 - Befolkningstetthet
9 920 000
184,4 / km²
BNP (2009)
 - per capita
325,81 mrd ¥
32 886 ¥
Administrative enheter 8 bydistrikter, 3 byfylker og 7 fylker
Postnumre 150000
Retningsnummer (tlf.) 451
Eldre bygårder i Harbin

Harbin (forenklet kinesisk: 哈尔滨; tradisjonell kinesisk: 哈爾濱; pinyin: Hā'ěrbīn, Wade-Giles: Hā-ěrh-pīn; russisk Харбин; Kharbin) er hovedstad i provinsen Heilongjiang i det nordøstlige Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås til 4,6 millioner, og hele det subprovinsielle området har 9,6 millioner innbyggere. Byen het tidligere Pinkiang.

Blant de mange ting som minner om russerne, er også noen lokale matskikker. Harbins bakerier er kjente for brødet lie-ba (kommer fra det russiske ordet khleb for brød). Harbins pølser har også et russisk eller europeisk preg. En rekke dialektord kommer fra russisk. Byens nordlige beliggenhet, og strenge kulde om vinteren gjør at den blir kalt Kinas Sibir.

Sentralt i byen ligger den gamle gresk-ortodokse Sankta Sofia-kirken.

Elven Songhua renner gjennom byen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det moderne Harbin går tilbake til 1898 og russernes utbygging av jernbanenettet i denne delen av Kina. Frem til det russiske nederlag under den russisk-japanske krig (1904–05) var den russiske innflytelse meget sterk i Harbin (de ble kalt harbinrussere). Men så avtok den, samtidig som det strømmet til så meget som 160.000 utlendinger fra 33 land (som USA, Tyskland og Frankrike til det som ble en internasjonal metropol for industri, handel og finans.

I desember 1918, under den russiske borgerkrig etter revolusjonen, inntok russiske «hvite» tropper med kinesisk hjelp byen. Da kom det igjen endel russere til byen, blant dem et stort antall jøder.

Japanerne okkuperte Harbin den 4. februar 1932. Sovjetarmeen inntok byen den 20. august 1945. Riktignok overgav de formelt, i henhold til avtale, til Republikken Kina, men sovjetiske styrke forble stasjonert der. Med deres stilltiende samtykke kunne det kinesiske kommunistiske parti ta kontroll der allerede i 1946. Industrianlegene der skulle så bli et viktig grunnlag for den kommunistiske seier i den kinesiske borgerkrig.

Harbin er en av Kinas vakreste byer. Den er kjent for sin russiskpåvirkede arkitektur og har fått tilnavnet «Orientens Moskva».

Byen har hatt et vesentlig russisk innslag. Den hadde også et av de største jødiske innslag i Det fjerde Østen, både russiske og andre jøder. I 1920-årene kan det ha vært 20.000 jøder i byen. Blant dem var foreldrene til Ehud Olmert, tidligere statsminister i Israel.

I november 2005 ble byen rammet av et benzen-utslipp, forårsaket av en eksplosjon som førte til utslipp i elven som renner gjennom byen. Myndighetene stengte av for drikkevanntilførselen, samtidig ble vann transportert inn til byen i store mengder.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Næring Andel Harbinecon.png
Primær 12,8%
Sekundær 37,7%
Tertiær 49,5%

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Gammelt gatebilde fra den russiskpregede forretningsgaten kjent som Kitaiskaja ulitsa; bildet viser tre nasjoners nærvær.

Den subprovinsielle byen Harbin har jurisdiksjon over 8 distrikter (区 ), 3 byfylker (市 shì) og 7 fylker (县 xiàn).

Den 15. august 2006 ble Dongli (动力区) slått sammen med Xiangfang (香坊区).

Kart
Harbin mcp.png
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2003 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)
Distrikter
1 Daoli 道里区 Dàolǐ Qū 670 000 479 1 399
2 Nangang 南岗区 Nángǎng Qū 990 000 183 5 410
3 Daowai 道外区 Dàowài Qū 610 000 257 2 374
4 Xiangfang 香坊区 Xiāngfáng Qū 710 000 340 2 088
5 Pingfang 平房区 Píngfáng Qū 160 000 94 1 702
6 Songbei 松北区 Sōngběi Qū 190 000 736 258
7 Hulan 呼兰区 Hūlán Qū 620 000 2 186 284
8 Acheng 阿城区 Àchéng Qū 650 000 2 770 235
Byfylker
9 Shuangcheng 双城市 Shuāngchéng Shì 810 000 3 112 260
10 Shangzhi 尚志市 Shàngzhì Shì 620 000 8 895 70
11 Wuchang 五常市 Wǔcháng Shì 970 000 7 512 129
Fylker
12 Yilan 依兰县 Yīlán Xiàn 390 000 4 672 83
13 Fangzheng 方正县 Fāngzhèng Xiàn 230 000 2 993 77
14 Bin 宾县 Bīn Xiàn 620 000 3 846 161
15 Bayan 巴彦县 Bāyàn Xiàn 700 000 3 138 223
16 Mulan 木兰县 Mùlán Xiàn 270 000 3 602 75
17 Tonghe 通河县 Tōnghé Xiàn 230 000 5 755 40
18 Yanshou 延寿县 Yánshòu Xiàn 270 000 3,226 84

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Fly[rediger | rediger kilde]

Byen betjenes av Harbin Taiping internasjonale lufthavn.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, fører fra Harbin til Dalian.

Vei[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.

Kinas riksvei 221 begynner i Harbin og løper til Tongjiang, også i Heilongjiang. Kinas riksvei 222 fører fra Harbin til Yichun i Heilongjiang.

Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Lahusen: Harbin and Manchuria: Place, Space, and Identity. 2001. ISBN 0-8223-6475-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Harbin – bilder, video eller lyd