Kongeslottet i Warszawa
| Kongeslottet i Warszawa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Polen | ||
| Sted | Warszawa | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Embetsbolig, embetsbolig | ||
| Arkitekt | Giovanni Battista Trevano | ||
| Stilretning | Gotisk kunst | ||
| Etablert | 1598 (1619) | ||
| Kart | |||
 Kongeslottet i Warszawa 52°14′52″N 21°00′51″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Kongeslottet i Warszawa (polsk Zamek Królewski) er et barokkslott og et av Warszawas mest berømte landemerker. Det ligger ved Slottsplassen ved inngangen til Gamlebyen, og har over 500 000 besøkende hvert år. Slotter er sammen med hele Gamlebyen i Warszawa skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Slottet var den offisielle residensen til de polske monarkene fra 1596 og frem til landets tredje deling i 1795. Det var også sete for Sejmen og Senatet. Det var her Europas første (og verdens andre) grunnlov ble vedtatt den 3. mai 1791. Mellom 1926 og andre verdenskrig var slottet sete til den polske presidenten.
I sin flerhundreårige historie er slottet mange ganger blitt skadet og plyndret av svenske, brandenburgske, tyske og russiske hærer. Slottet ble delvis ødelagt av tyske bomber under invasjonen av Polen, og ble sterkt skadet av tyskerne under Warszawaoppstanden. Det som var igjen ble sprengt i luften av tyske ingeniører september 1944.
En storstilt rekonstruksjon begynte tidlig på 1970-tallet, og det gjenoppbygde slottet er i dag en gren av Nasjonalmuseet og brukes i seremonielle sammenhenger. Under beleiringen av Warszawa i 1939 ble mange kunstverker som befant seg på slottet skjult i en rekke kjellere rundt omkring i byen og overlevde slik krigen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Tregården Curia Minor[rediger | rediger kilde]
Historien til Kongeslottet i Warszawa begynner med tregården Curia Minor («Den mindre herregård»), som ble reist mot slutten av det 13. århundre under den masoviske hertug Konrad IIs styrer. Den neste hertugen, Kasimir I av Warszawa, bestemte seg i 1350 for å oppføre den første murbygningen (Turris Magna – «Det store tårn») på gårdens områder. Mellom 1407 og 1410 bygde Janusz I den eldre det to etasjer høye gotiske murslottet Curia Maior («Den større herregård»). Fra 1414 fungerte dette som hertugherregård, og fra 1526 som kongelig residens, etter at de siste masoviske hertugene Stanisław og Janusz III døde.
I årene 1548–1556 var slottet setet til dronningen Bona Sforza, Sigismund I den gamles kone. Den neste polske monarken, Sigismund II August, foretok i årene 1568–1572 en ombygning av slottet. Blant annet fikk Curia Maior renessansetilbygget «Kongehuset» etter tegninger av Giovanni Baptista di Quadro og delvis Jakub Paar fra Schlesien.
Ombygninger og ødeleggelse[rediger | rediger kilde]
I 1595 bestemte kong Sigismund III Vasa seg for en omfattende ombygning av slottet. Ombygningen ble utført i årene 1600–1619, og slottet fikk blant annet fem tidligbarokke fløyer etter tegninger av arkitektene Giovanni Trevano og Matteo Castelli fra Ticino. I 1619 ble det 60 meter høye Nova Turris Regia («Det nye kongetårn», også kalt «Sigismund-tårnet») fullført, og fikk blant annet et spir på 13 meter. Tårnet ble plassert i midten av den nybygde, 90 meter lange vestfløyen.
Under Sveriges invasjon av Polen i årene 1655–1656 ble Kongeslottet plyndret. Svenskene tok med seg verdifulle malerier, møbler, gobeliner, det kongelige bibliotek og kronearkiv samt flere skulpturer, hele gulv og kongeflagg. Under beleiringen av Warszawa i 1656 traff dessuten en kanonkule Sigismund-tårnet, og den øvre tårndelen falt ned på slottsgårdsplassen. Svenskene organiserte et militærlasarett på slottet, noe som bidrog til ytterligere ødeleggelse av bygningen. Noen måneder senere ble slottet herjet av den brandenburgske hæren, som tok med seg de fleste marmorelementene og slottets gjenværende gulvkledning.
I 1657 begynte gjenoppbygningen av slottet under ledelse av den italienske arkitekten Isidoro Affaita. På grunn av økonomiske årsaker gjennomførte den neste polske kongen Michał Korybut Wiśniowiecki kun en restaurering istedenfor en omfattende ombygning av slottet. Som følge av residensens dårlige tilstand måtte kongen i 1669 flytte til Ujazd-slottet. Frem til 1696, da den neste polske kongen Jan III Sobieski døde, ble ingen større arbeider utført på slottet.
Etter eleksjonen av kong August II den sterke i 1697 begynte slottet å forfalle på ny, siden den nye konflikten med Karl XII av Sverige tynget betydelig på det kongelige budsjettet. Til tross for de økonomiske problemene beordret August II i 1698 allikevel å utføre et ombygningsprosjekt som ble gjennomført i 1700 av Johann Friedrich Karcher. Den 25. mai 1702 ble slottet igjen inntatt av svenskene, og huset i den tid et sykehus. I 1704 ble slottet overtatt av den polske hær etter en beleiring, men tilfalt snart svenskene igjen. I 1707 ble slottet inntatt av den russiske hær etter fredstraktaten mellom August II og Karl XII, og fungerte som residensen til tsar Peter I den store. Etter to måneder trakk de russiske styrkene seg tilbake og plyndret slottet for kunstverker, blant annet malerier av Tommaso Dolabella, to av dem særlig viktige for russerne: «Smolensks fall» og «Sjujskij-tsarenes hyllest til Sigismund III av Polen».
Gullalderen[rediger | rediger kilde]
I årene 1713–1715 startet slottsombygningen etter Karchers tegninger. I 1717 ble Sala Poselska («Den ministerielle sal») grundig ombygd, og tjente fra den tid av som kroningssalen for de saksiske eleksjonskongene. I årene 1722 og 1723 ble andre slottssaler ombygd. Blant annet fikk slottet den nye Sala Senatorska («Senatsalen») under ledelse av Joachim Daniel Jauch. Den 31. mai 1732 ødela en brann vestelevasjonen og en del av Sigismund-tårnet.
Det neste ombygningsprosjektet ble utformet etter at August III Sakseren ble konge i 1733. Ifølge de nye tegningene fra 1734, som ble utvidet i 1737 av arkitekten Gaetano Chiaveri, skulle slottets fasade fra Wisła-siden ombygges i rokokko og danne den såkalte Sachsen-elevasjonen, mens den nordøstlige delen av slottet med tårnet Altana skulle påbygges med tre to etasjer høye risalitter. Ombygningsarbeidene ble utført i årene 1740–1752. En av datidens fremste skulptører som arbeidet på slottet, Jan Jerzy Plersch, utførte de kongelige kartusjene, stukkaturen og statuene. De siste arbeidene på denne tiden ble utført mot slutten av 1763, etter August IIIs død.
Under den kunstelskende kongen Stanisław August Poniatowski, Polens siste monark som styrte frem til landets tredje deling i 1795, gikk slottet inn i sin gullalder. Det kongelige budsjettet gav muligheten til å gjennomføre et av de mest interessante ombygningsprosjektene. Et titalls tegninger ble utført av blant annet Victor Louis, Johann Christian Kamsetzer og Ephraim Schröger, mens det klassisistiskbarokke indre ble utformet etter tegninger av Giacomo Fontana og Domenico Merlini.
Mellom 19. og 20. desember 1806 samt 1. og 30. januar 1807 oppholdte Napoléon Bonaparte seg på slottet. Her bestemte han i 1807 at Storhertugdømmet Warszawa skulle opprettes. På 1800-tallet ble en ny ombygning utført etter tegninger av de polske arkitektene Adam Idźkowski og Jakub Kubicki. Restaurasjonsarbeidene på slottet ble gjenopptatt i årene 1915–1939, påskynd etter slutten av første verdenskrig og Polens selvstendighet i 1918 etter 123 år med oppdeling.
Andre verdenskrig og den senere gjenoppbygningen[rediger | rediger kilde]
I juli 1939 brente Kongeslottet ned etter tyske bombeangrep, og etter at de tyske styrkene inntok Warszawa begynte en planlagt plyndring av slottet for kunstverk. Den 10. oktober 1939 begynte spesialiserte tyske grupper under ledelse av historikere og eksperter (blant annet doktor Dagobert Frey fra Universität Breslau, doktor Joseph Mühlmann fra Wien og Gustaw Barth, direktør i museene i Breslau) å demontere gulv, marmorer, skulpturer og steinelementer som kaminer og gesimser, som så ble sendt til Tyskland, magasiner i Kraków eller setene til tyske dignitarer i Warszawa. Slottet ble fullstendig berøvet, og kun noen få inventarelementer ble overgitt til en polsk gruppe fra Nasjonalmuseet under ledelse av kunsthistorikeren Stanisław Lorentz, som i skjul beskrev tapene og laget en fotografidokumentasjon av slottet.
Den 4. oktober 1939 beordret Adolf Hitler at Kongeslottet skulle sprenges i luften, men denne ordren ble først utført etter Warszawaoppstanden den 27. oktober 1944. Ødeleggelsen av slottet var del av nazistenes plan om å legge hele Warszawa i grus, og ifølge Pabst-planen skulle den monumentale Folkehallen (Volkshalle) eller NSDAP Kongresshall (Parteivolkshalle) bygges i slottets plass, mens Sigismundsøylen skulle erstattes med Germania-monumentet.
Etter totalødeleggelsen av 1944 stod kun kjellerne, den nederste delen av Grodzka-tårnet, elementer av det kongelige bibliotek og Kubickis arkader igjen. I 1971 ble det bestemt at slottet skulle gjenoppbygges. Byggingsarbeidene ble finansiert i sin helhet av offentlige innsamlinger både i Polen og blant polakker i utlandet. Til sammen ble nesten to milliarder złoty samlet inn. Under gjenoppbyggingen, som ble fullført i 1988, ble det lagt stor vekt på å innkomponere bevarte originalfragmenter i den nye bygningen.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Royal Castle, Warsaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Zamek Królewski w Warszawie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
