Mester Olof
Mester Olof (svensk: Mäster Olof) er et svensk skuespill i fem akter av August Strindberg, utgitt 1872. Hovedperson er Olaus Petri, som også kalles Mester Olof. Strindberg påbegynte stykket i 1872, men etter å ha fått den (først i en omfattende prosaversjon, siden en forkortet versjon) refusert omarbeidet han den til et versedrama, som ble ferdig i 1876. Året etter la han til et etterspill, og hans engasjement for dramaet synes å ha vært uvanlig sterkt. Til tross for dette fikk Mester Olof urpremiere først i 1881, men gjorde da suksess.
Et distinkt trekk er den dype persontegningen, som stod i direkte motsetning til datidens idealistiske normer. Selv om Strindberg på dette området var influert av Shakespeare innebar den psykologiske realismen, dens kompleksitet og karakterene viser noe nytt – ikke bara for Strindberg, uten for svensk dramatikk overhode.
Skuespillet hadde premiere på Nya teatern i Stockholm, den 30. desember 1881, klokken 19.00-23.30. Rollen som Mester Olof ble spilt av William Engelbrecht.[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
Skuespillet handler om reformatoren Olaus Petri, hvordan han utfordrer de katolske biskopene, hvordan han blir Gustav Vasas predikant, og hvordan han seinere begynner å konspirere mot kongen. Seinere ber han unnskylding og redder dermed sitt eget liv. Sluttreplikken i prosautgaven er utropet fra den dødsdømte Gert Boktrykker til Mester Olof, det bevingede ordet «Overløper!»
Persongalleri[rediger | rediger kilde]
- Mester Olof (Olaus Petri)
- Gert Boktrykker
- Gustav Eriksson Vasa
- Hans Brask i Linköping
- Måns Sommar i Strängnäs
- Lars Siggeson, riksmarsk (militær overbefal)
- Laurentius Andreae
- Laurentius Petri
- Hans Vindrank, skipper. Se Kruttkonspirasjonen 1536
- Smålänning
- Tysk
- Dansk
- Mårten (svartbror) I originalutgaven finnes det en klamme rundt både Mårten og Nils som det står «svartbrødre.» bak
- Nils (svartbror)
- Vertshusvert
- Nattmann
- Scholaris 1
- Scholaris 2
- Kirkevokteren
- Betjenten
- Arbeidsfogden
- Borgeren
- Fru Kristina, Olofs mor
- Adelsmann
- Kristina, Gerts datter
- Skjøgen
- Borgerkvinnen
- Kirkevokterens hustru
- Bipersoner.[2]
«Mäster Olof» har også vært brukt i daglig tale som ærestittel for Olof Palme.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Oscar II och hans tid 1872-1907, Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13375-5 s.135
- ^ Mäster Olof, prosautgaven
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Hele teksten av Mäster Olof hos Projekt Runeberg
- Les hele teksten til første utgaven av Mäster Olof hos Dramawebben