August Strindberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
August Strindberg
August Strindberg
Født 22. januar 1849
Stockholm
Død 14. mai 1912
Stockholm
Yrke Forfatter, kunstner, journalist
Nasjonalitet Sverige Svensk
Språk Svensk
Pseudonym Härved Ulf
Periode 1869-1912
Sjanger drama, romaner, lyrikk m.m.
Debut Fritänkaren (1869)
Påvirket av Jean-Jacques Rousseau, Friedrich Nietzsche, Georg Brandes m.fl.
Signatur
August Strindbergs signatur

Strindberg i 1905, malt av Richard Bergh. Bonnierska Porträttsamlingen

August Strindberg (født 22. januar 1849 i Stockholm, død 14. mai 1912) var en svensk forfatter, dramatiker og maler.

Strindberg regnes som Sveriges mest betydningsfulle forfatter og dramatiker, han regnes også som en av grunnleggerne av det moderne teater. I rundt 40 år var Strindberg en dominerende skikkelse i det litterære Sverige. Han var stadig omdiskutert og ofte involvert i personlige konflikter. Hans litterære produksjon inneholder et antall romaner, noveller og drama som regnes som klassikere innen svensk litteratur.

Strindberg var svært produktiv og banebrytende innen flere genre, generelt ansees han som en nyskaper innen det svenske språket.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Johan August Strindberg ble født i Sundhetskollegiets hus på Riddarholmen i Stockholm den 22. januar 1849, han var det tredje av åtte barn i farens første ekteskap. I 1851 flyttet familien til Klarakvarteren og i 1856 til Norrtullsgatan 14.

Strindbergs far Carl Oscar Strindberg var dampbåtkommisjonær og dermed ansvarlig for godstrafikken på Mälaren og Göta kanal. Strindbergs tante Lisette Strindberg var gift med dambåtpioneren Samuel Owen. Moren Eleonora Ulrika Norling var en enkel og religiøs forhenværende serveringsdame som hadde arbeidet som husholderske på Liljeholmens vertshus. Før giftermålet arbeidet hun som husholderske for Carl Oscar, men hjemmet var ikke så proletært som Strindberg ville få det å fremstå som. Carl Oscar giftet seg med henne i 1847. Hennes fromhet hadde sterk påvirkning på sønnen.

August Strindberg var et stille og rolig barn. Faren var streng og Strindberg vokste opp i et hjem som var preget av disiplin, gudfryktighet og kulturell interesse. Under barndommen henga han seg til lesing, naturvitenskaplige studier og plantedyrking.[1] I 1856 begynte han på Klara skola. Den 30. desember 1861 skrev Strindberg et brev om vennen Flodcrantz som gikk gjennom isen på Brunnsviken og døde. Natten mellom 19. og 20. mars 1862 døde moren og Strindberg skrev et brev om det til sin bror Oscar den 22. mars. Strindbergs hadde et dårlig forhold til sin far og det ble enda dårligere etter morens død. Året etter giftet faren seg med den tretti år yngre Emilia Charlotta Peterson som var familiens 22 år gamle husholderske og som Strindberg kom til å avsky.[2]

Strindberg tok studenteksamen ved Stockholms lyceum i 1867. Etter avsluttet skolegang begynte han på Uppsala universitet men sluttet etter bare en halv termin ettersom han vantrivdes og hadde pengemangel. Deretter forsørget han seg en tid som folkeskolelærer og privatlærer samtidig som han studerte medisin. Han forsøkte så å bli skuespiller og ble statist ved Dramatiska teatern, men bestemte seg i 1870 for å vende tilbake til Uppsala universitet, og det var under studietiden der som Strindberg begynte sitt forfatterskap.

August Strindberg på Rådmansgatan tunnelbanestasjon i Stockholm.

En akademisk karriere ble forhindret gjennom hans evne å alltid si imot og krangle med lærerne og han avsluttet studiene uten å ta eksamen. Hans forfattertalent ble ansett som lovende og ble bemerket av kong Karl XV som ga han et stipendium i 1871 for videre universitetsstudier. I novellesamlingen Från Fjärdingen och Svartbäcken (1877) skildrer han minnene fra Uppsala satirisk og pessimistisk. Etter to år tvang Strindbergs økonomiske situasjon han imidlertid å avbryte studiene og vende tilbake til Stockholm, noe hans far var svært misfornøyd med. Han begynte å skrive kunstkritikk i flere aviser.

I 1874 arbeidet han som journalist ved Dagens Nyheter og samme år fikk han ansettelse som amanuensis ved Kungliga biblioteket, han spesialiserte seg på det kinesiske språket og fikk anseelse som sinolog, ved biblioteket skaffet han seg også gode kunnskaper i kulturhistorie og litteratur. Stillingen ved Kungliga biblioteket kom til å vare frem til 1882. Faren hadde bestemt seg for at favoritsønnen Oscar skulle arve hele firmaet og etter en krangel i 1876 traff Strindberg aldri mer sin far.[3]

Som ung møtte Strindberg finlandssvenske Siri von Essen, født 1850 i Jakob og Johannes forsamling. Hun var gift, men August bestemte seg for å vinne hennes hjerte. Han lurte henne til å tro at han ikke kunne få barn, men snart ble hun gravid. Hun forlot da sin mann (som også var utro) og giftet seg i 1877 med Strindberg. Siri drømte om en karriere som skuespiller, noe som ble mulig med ekteskapet med Strindberg. De innså snart at barnet ville bli en belastning og overgav det, men barnet døde etter tre dager. De fikk senere en datter som de beholdt, Karin (født 1880 i Hedvig Eleonora), deretter datteren Greta (født 9. juni[4] 1881 dito) og i 1884 ble sønnen Hans født i Lausanne, Sveits.[5]

Gjennombrudd[rediger | rediger kilde]

Carl Eldhs statue over August Strindberg i Tegnérlunden i Stockholm

Teaterstykket Mäster Olof, påbegynt i 1872, var et gjennombrudd i svensk drama. Den ble innsendt til en konkurranse arrangert av Svenska akademien men de likte den ikke, den ble så innlevert til Kungliga teaterns direksjon men ble heller ikke der godtatt som den var, Strindberg fikk en oppfordring om å endre stykket og komme tilbake med det. Han endret og kom tilbake fem ganger men stykket ble igjen refusert, Strindberg fikk beskjed at det var nihilistisk og inneholdt blasfemi. Fem års arbeid var bortkastet og den unge forfatteren var nedbrutt. Stykket ble ikke satt opp før 1881 på Nya teatern.[6]

Strindbergs gjennombrudd kom i 1879 med utgivelsen av Röda rummet som skildrer hans bohemtid i Stockholm og boken gjorde Strindberg til en omtalt forfatter, med denne roman bryter Naturalismen inn i Sverige og boken var gjennombruddsverket for 1880-tallet. Under de følgende årene skrev han det historiske verket Svenska folket i helg och söcken, samt romanen Det nya riket, satiriska skildringar från attentatens och jubelfesternas tidevarv, som er et av hans mest infame verk der han gjør narr av «det officiella Sverige» i ulike situasjoner: de langtrukne debattene i riddarhuset om gjennomføringen av den nye fordelingene av representantene til riksdagen, den oppskrudde feststemningen ved allskens innvielser av jernbaner, som alltid obligatorisk kulminerte med at kongen hevet sitt glass for den nye jernbanestasjonen,

Sitat en urgammal härd för svenskmannatrohet (Obs. alla nya järnvägsstationer äro sådana härdar). 'Efter fanfarerna och kungssången kommer turen till landshövdingen, som talar om att 'svenska folket alltid älskat sina konungar (såsom Erik av Pommern, Albrekt av Mecklenburg, Kristian II).' På grund av denna trohet mot sina konungar 'är svenska folket det lyckligaste i Europa (vilken lycka är så stor, att den icke kan bäras här hemma utan måste njutas i ett annat land, Amerika. Fanfarer. Om igen 'Ur svenska hjärtan'! Sitat
– Det nya riket

I kapitlet Våra idealister og Om den offentliga lögnen, kanoniseringar och festtal pekte Strindberg ut menn innen det offentlige livet ut og dikteren diktet om deres lyter og laster, noe som førte til skandale.[7] Disse verkene kritiserte stort sett alle samfunnsinstitusjoner og mange av de faglitterære forfatterne oppfattet også det som galt at en skjønnlitterær forfatter gav seg inn i genren.

Strindberg ble så omdiskutert og kritisert at han så seg tvunget å forlate Sverige. Med sin hustru Siri von Essen (som var skuffet over å forlate landet og teateret) og sine barn sluttet ekteparet Strindberg seg i september 1883 til den skandinaviske kunstnerkolonien i Grez, men bare noen uker senere flyttet de til Paris og senere til Ouchy ved Genfersjøen rett sør for Lausanne i Sveits. I 1884 skrev Strindberg i et brev fra Sveits til sin bror Axel Strindberg: «Det luktar rutten skit af Sverge ända hit ner ibland, men det skall väl ge sig!»

Under utenlandsoppholdet fortsatte Strindberg å skrive og publisere selvbiografiske romaner som Giftas, Tjänstekvinnans son og En dåres försvarstal, skuespill som Fadren og Fröken Julie, samt samfunnskritiske romaner som Utopier i verkligheten. Første delen av novellesamlingen Giftas ledet til tiltale for blasfemi; rettssaken benevnes vanligvis som Giftas-prosessen. Strindberg ble frikjent men striden rundt boken ble en stor psykisk belastning og han mente etter dette at han ble forfulgt.

Etter frifinnelsen kritiserte han Svenska akademien som ble stiftet av Gustav III og som han anså besto av amatører. Svenska akademiens faste sekretær Carl David af Wirsén var kritiker av Strindberg. Strindberg ville også hevnes på Oscar II og kongehuset som hadde hatt en ledende rolle i Giftasprosessen. Kongen ville at Strindbergs verk skulle forbys. Strindberg ble utenlands til 1889. Under den tiden hadde hans ekteskap blitt stadig dårligere, hvilket uten tvil fikk betydning for utformingen av kvinneportrettene i hans litterære arbeid.

Sitat Nu har jag piskat henne så att hon blifvit en samvetsgrann mor, och nu vågar jag lemna barnen åt henne, sedan jag afskedat pigan, med vilken hon supit och horat! Sitat
– Strindberg i et brev til Edvard Brandes i 1888

Strindberg tilbrakte mange sommere på Kymmendö i Stockholms skjærgård og skrev mye om skjærgårdboernes liv: Hemsöborna 1887, en av hans letteste romaner som ble skrevet i bayerske Lindau, Tyskland under en dyp krise, i et brev fra 1887 nevner han dette: «Men jag kände, att något var brustet i mig och fattas snart af den öfvertygelsen att jag var sinnessjuk. Ser min omgifning, mina vänner behandla mig som en dåre eller ett sjukt barn.», Skärkarlsliv 1888 og övermänniskoromanen I havsbandet 1890. Motiv fra skjærgården forekommer i mange av de malerier Strindberg gjorde – symbolladede verk i impresjonistisk stil. Etter at Strindberg hadde skrevet den utleverende romanen Hemsöborna fikk han ikke komme tilbake til Kymmendö.

Infernokrisen[rediger | rediger kilde]

En av Strindbergs bosted i Lund på Grönegatan 8. Strindberg bodde egentlig i det gårdshuset som hører til eiendommen, men minneplaketten er plassert på hovedbygningen. Senere bodde han på Grönegatan 14.

August og Siri Strindberg skilte seg i 1891. August Strindberg hadde først elsket henne dypt men følelsene hadde gått over i brennende hat. Oppbruddet førte til en krise for dikteren. Strindberg flyttet til Berlin, der han omgikk blant andre Edvard Munch, Stanisław Przybyszewski og Adolf Paul på vinstuen Zum schwarzen Ferkel (det svarte svinet). Ola Hanssons hustru Laura Marholm satte igang med ett fremgangsrikt forsøk med å få Strindberg kjent i Tyskland. Det ledet til at Strindberg trodde at Marholm hadde tatt hand om han for å få han inn på asyl og at hun hadde stjålet hans brev for å anvende dem mot han.[8] I et brev til Adolf Paul i 1894 skriver han om Marholm: «Med fru Mara käbblar man ej, man flår henne lefvande från fotsulan opp till örmandlarne och stoppar huden i halsen så hon qväfs -- vid gynnsamt tillfälle.»[9]

Under det korte ekteskapet (1893-1897) med den østerrikske journalisten Frida Uhl, som han fikk datteren Kerstin med, ble Strindberg rammet av en psykisk krise. Symptombildet har gjort at forskere på området har bedømt at det kan ha vært om en paranoid psykose.[10]) Denne perioden, fra august 1894 og til slutten av 1896, har blitt kalt for «Infernokrisen» og ble beskrevet i den delvis selvbiografiske Inferno, som ble skrevet på fransk for et publikum som var interessert av det okkulte og handler om hans religiøse og psykiske krise i Paris og Østerrike, Legender og Till Damaskus.

Sitat Hallucinationer, fantasier, drömmar synas mig ega en hög realitet. Om jag ser min hufvudkudde antaga menskliga former, så finnas dessa former der, och säger någon att de endast (!) danas i min fantasi, så svarar jag: –Ni säger endast? –Hvad mitt inre öga ser är mig mer![9] Sitat
– Strindberg i et brev 1897

Mellom 1893 og 1896 bodde han av og til i byene Dornach, hvor Frida Uhls besteforeldre bodde, i Saxen og i Klam, alle i Oberösterreich. To år senere vendte han tilbake for å treffe sin datter Kerstin og bodde da i Klam och Saxen. Han fikk sine visjoner om helvetet på jordene i Saxen i ravinelandskapet Klamschlucht. Byens innbyggere kalte ham «ein Spinner», en narr. I byen finnes et Strindbergsmuseum.[11] Schluchtweg minnet ham om inngangen til Dantes Inferno i Divina Commedia, og det ½tyrkerhodet» som er omtalt i Strindbergs Inferno i kapitelet «Swedenborg» fant han ved inngangen till Schluchtweg[9][12] i Saxen.

August Strindberg porträtterad 1899 av Carl Larsson.

Under «Infernokrisen» bodde Strindberg hos sin venn doktor Anders Eliasson på Lilla Norregatan 9 i Ystad for å pleie helsen, i ett hus som idag huser avisen Ystads Allehanda. Her hentet han inspirasjon til selvbiografien Inferno. Strindberg var hos Eliasson fra 12. juni til midten av juli 1895, og han var på sykehuset i Ystad siden hendene hadde blitt skadet av alkymi. Strindberg bodde i 1896 på Hotel Orfila, som hadde navn etter kjemikeren Mathieu Orfila, i Paris og det var her han fikk sitt psykoseanfall, da han trodde han ble forfulgt av en kunstforfalskerliga og hørte bankinger i veggene.[13] Hotellet minte ham om et kloster.[9]

Strindberg traff også en tysk maler som han trodde var en dobbeltgjenger til helbrederen Francis Schlatter som på mystisk vis hadde forsvunnet dette året. Strindberg ble redd og flyktet fra Paris i panikk til gode venner i Dieppe. Han skrev ett brev om opplevelsen: «Hvad det är vet jag ej! Men att jag är utsatt för något det är visst, ty samma hostningssignaler och knackningar som i Orfila upprepas här. Är det Polacken med sin gasapparat eller är det elektriska ingeniörer med ackumulatorer och reflektorer? ... Ser Ni nu att jag icke har mani utan är förföljd...»[9] Polakken var Stanisław Przybyszewski som Strindberg trodde var ute etter hans liv. Strindberg trodde att han ble forfulgt og at Przybyszewski og hans hustru Dagny Juel hadde kommet till Paris for å drepe ham.[14]

I perioden 30. juli til 28. august var Strindberg tilbake på besøk hos Anders Eliasson. Eliassons innelukkede gård gjorde han i Inferno om til et kloster. De «bengaliska rosor» som Strindberg skrev om i kapitlet «Helvetet» finnes fortsatt utenfor huset i Ystad. Etter dette besøket flyttet Strindberg til Lund[15] hvor han via Bengt Lidforss fikk kontakt med poeten Emil Kléen, en av de få venner som Strindberg ikke hadde blitt uvenn med. Det var i Lund han skrev Inferno.

Strindbergs søster Elisabeth Strindberg ble i 1898 lagt inn på Nyköpings hospital, da hun led av depresjon og paranoia, og hun døde på det psykiatriske sykehuset i Uppsala i 1904. Strindberg baserte rollefiguren Eleonora i dramaet Påske på henne.[16] Fra midten av 1890-tallet begynte Strindbergs med forsøk på vitenskaplige og alkymistiske eksperimenter, blant annet ville han lage gull. En ny retning kom i denne perioden innen Strindbergs forfatterskap: fra anarkisme, realisme og naturalisme til mystikk, symbolisme og okkultisme.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var i årene 18771891 gift med den finlandssvenske adelskvinnen Siri von Essen som han også fikk datteren Karin Smirnov med. I årene 18931897 med Frida Uhl og i årene 19011904 med Harriet Bosse som han fikk datteren Anne-Marie med. Det er hevdet at han også har hatt relasjoner til Dagny Juel.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Strindbergsmuseet i Drottninggatan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.mimersbrunn.se/August_Strindberg_1849_1912_2257.htm http://www.popularhistoria.se/o.o.i.s/422
  2. ^ Ansedel Carl Oscar Strindberg
  3. ^ Magasin 1
  4. ^ Oscar II och hans tid 1872-1907, Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13375-5 s.136
  5. ^ Sveriges befolkning 1890, (CD-ROM) Riksarkivet 2003
  6. ^ Carl Grimberg, Svenska folkets underbara öden, del IX, s. 506, P. A. Norstedt & söners förlag, 1924
  7. ^ Carl Grimberg, Svenska folkets underbara öden, del IX, s. 511-512, P. A. Norstedt & söners förlag, 1924
  8. ^ Carl Grimberg: Svenska folkets underbara öden, del IX, s. 542, P. A Norstedt & söners förlag, Stockholm 1924
  9. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Spr.C3.A5kbanken.2C_G.C3.B6teborgs_universitet
  10. ^ Cullberg, Johan (1992), Skaparkriser - Strindbergs Inferno och Dagermans
  11. ^ Josef Friedinger: DN: Vandra i Strindbergs fotspår, 090909
  12. ^ Strindberg
  13. ^ Johan Cullberg, 1996 ISBN 91-27-05831-X
  14. ^ Strindberg the man
  15. ^ Nättidningen Rötter
  16. ^ Michael Robinson, Strindberg's letter´s vol. 1, s. 96.
  17. ^ Giftas inneholder også et fiktivt intervju, hvor Strindberg har gitt seg selv en anledning til å svare på spørsmål omkring kvinner og ekteskap.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: August Strindberg – bilder, video eller lyd