Capri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 40°33′N 14°14′Ø

Capris beliggenget.

Capri er en kjent Italiensk ferieøy. Øya ligger ved Amalfikysten ikke langt fra Napolibukten.

Marina Grande sett fra San Michele

Geografi og historie[rediger | rediger kilde]

Capri ligger i den sydlige del av Napoligulfen og består av to platåer, adskilt av en fruktbar slette. Øya har vært befolket siden det 8. århundre før Kristus da grekere og fønikere bosatte seg der. Men den første person som virkelig verdsatte øya var Keiser Tiberius, mannen som tok kontroll over Roma etter Keiser Augustus, omkring År 30 etter Kristus. Tiberius fikk bygget 30 lusuriøse villaer på øya, inklusive Villa Jovis. Han ga hver villa navn etter en gud,

  • Fra det Romerske rikets fall (476 A.D) til tidlig på Middelalderen 1000, lå Capri under Napoli, dog uten å bli influert av de politiske forandringer som de skjedde under forskjellige dynastier som regjerte byen opp gjennom årene. Capri hadde nok med sine egne problemer som fortsatte å plage øya i århundreder. Den var stadig utsatt for piratangrep uten hjelp fra Napoli
  • Befolkningen måtte flytte vekk fra kysten og søke tilflukt i fjellplatåene midt på øya. Dette førte til vanskelige økonomiske forhold fordi øyas økonomi i hovedsak var basert på fiske. Det førte også til dannelsen av to små byer Capri and Anacapri år 1200.
  • Mellom 1200 og 1500, kom øya under nytt herredømme normannisk og senere Swabians for så å komme på spanske hender Inntil Napoleons fall, og så under Frankrike.

Ferieparadis før masseturismen[rediger | rediger kilde]

Øya fikk en ny oppblomstring tidlig på 1800-tallet. Det var det en voksende interesse for øya blant Europas intellektuelle og kunstnere. Tiltrukket av det behagelige klima, øyas beliggenhet og vakre natur, fikk øya en fredelig invasjon av engelske, amerikanske og tyske turister.

Axel Munthe og Capri[rediger | rediger kilde]

Capri er blitt kjent gjennom den svenske legen Axel Munthe, (1857 – 1949) som bosatte seg på Capri der han på 1890-tallet hadde bygget en villa «San Michele» på restene av en av keiser Tiberius gamle villaer på øya. Munthe ble en populær person på Capri blant den lokale befolkning, bl.a. da han som lege tok hånd om øyas fattige befolkning uten å ta seg betalt. Munthes villa ble snart kjent og omtalt bl.a. pga de omfattende samlinger av antikviteter, og ble et tidlig besøksmål for Munthes venner av såvel kongelige personer som forfattere. Den er i dag øyes mest besøkte turistmål og er nå et museum. Det er det svenske vitenskapsakademi som disponerer eiendommen, og kunststipendiater på antikkens Italia har anledning til å bo der mens de arbeider på sine avhandlinger.

Hans memoarer som ble utgitt som Boken om San Michele er utgitt på mange språk. Den norske oversettelsen ved Alf Harbitz kom i 1931.

Tilholdssted for politiske flyktninger[rediger | rediger kilde]

Øya har og vært tilholdssted for politiske flyktninger fra tidlig på 1900-tallet, bl.a den russiske forfatter Maxim Gorki. Vladimir Lenin har søkte også tilflukt på øya, likeledes den chilenske dikteren Pablo Neruda i 1950-årene, som levde i eksil på øya i mange år. Kong Faruk søkte tilflukt der etter at han ble avsatt som konge av Egypt i 1952.

Gamle ruiner[rediger | rediger kilde]

Man finner i dag flere ruiner fra romertiden her. Tiberius skal ha oppført tolv palasser på øya.

Turistparadis i dag[rediger | rediger kilde]

Capri er spesielt kjent for den blå grotte grotta azzurra og sin slående vakre natur med klipper og det klare sjøgrønne middelhavsvannet i spissen.

Den enkleste måten å komme seg til Capri på er via hurtigbåt fra enten Napoli eller Sorrento. Båten anløper «Marina Grande» hvor det går en kabelbane Il Foniculare opp til selve byen Capri.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en)Capris turistbyrås hjemmeside