Oscar Alin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oscar Alin (1846-1900)

Oscar Josef Alin (født 22. desember 1846 i Falun, død 31. desember 1900 i Stockholm) var en svensk historiker, statsviter, riksdagsman, professor i historie og rettsfilosofi, æresdoktor i jus, og rektor ved Uppsala universitet. Han står sentralt i unionstiden som opphavsmann for den såkalte Lydrikesläran om forholdet mellom Sverige og Norge. Denne teorien ble også etter hvert kjent under navnet Alinska skolan.

Faren var revisor Oscar Jonas Alin, farfaren Jonas Alin var herredshøvding i Säters län og Österdalarna. Den unge Oscar vokste opp hos sin mor Maria Josefa Ekman, etterkommer av Christoffer Polhem. Osvar studerte i Falun og ved Uppsala universitet fra 1865. Han tok Fil.kand. i 1871, og var senere amanuensis og oversatte tyske historiske verk til svensk. Han disputerte i 1872 til doktorgrad på avhandlingen Bidrag till svenska rådets historia under medeltiden og ble ni dager senere dosent i statsvitenskap.

Fram til 1882 var Alin aktiv ved hoffet, og underviste både Victoria av Baden og prinsene Oscar og Carl. Den 31. mars 1882 tilltrådte han embedet som skytteansk professor.

Han giftet sig i 1879 med Gerda Elisabet Sallander.

Lydrikeslæren og politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Kieltraktaten og Lydrikesläran

Som professor ble Alin politisk aktiv, og satt i Uppsala läns landsting fra 1884 til sin død. I årene 1889–1899 satt han i Sveriges riksdag for Uppsala i första kammaren, og møtte i Konstitutionsutskottet, hemliga utskottet, samt i Kommittén om förhållandet mellan Sverige och Norge. Året før sin død ble han rektor ved Uppsala universitet.

Han utga en rekke verk og tidsskrifter om skandinavisk historie, Vitenskapsakademiet, og andre historiske emner. Foruten doktorgradsavhandlingen var verket Sveriges nydaningstid 1521–1611 sentralt (1877–78), et knippe studier av Karl XIV Johan. Han skrev også om riksagens historie, emner fra folkeretten, og ikke minst om Unionen mellom Sverige og Norge. Han engasjerte seg sterkt i unionsspørsmåklet som riksdagsmann, og var sterk motstander av at Norge skulle ha sin egen utenrikspolitikk eller konsulatvesen. Disse standpunktene ble sterkt preget av Alins såkalte Lydrikeslära.

Da unionen i større grad ble utfordret fra norsk side, utviklet Alin den såkalte Lydrikesläran som både oppsummerte, og videre påvirket, Sveriges syn på Novembergrunnloven og Riksakten. [1] Alin anså Kieltraktaten som det eneste konstituerende og rettslig gjeldende dokumenet for etableringen av unionen, og at Norge var å betrakte som en del av Sverige. Mot dette synet mente Uppsala-professoren Herman Ludvig Rydin, professor Hans Forssell og de norske rettslærde Torkel Halvorsen Aschehoug, Ludvig Mariboe Benjamin Aubert, og Bredo von Munthe af Morgenstierne med Jämlikhetsteorin at Norge ikke ble avhendet til Sverige, bare til den svenske kongen og hans etterkommere som et fortsatt selvstendig kongedømme som ikke pliktet å gå i union med Sverige. [2]

Tilhengerne av Alin-skolens lydrikelære mente den svenske kongen gjennom Mossekonvensjonen etter sin suverene vurdering lot det rebelske Stortinget få sanksjonere de bestemmelser som Kieltraktaten allerede slo fast. De anså ikke Mossekonvensjonen som en ny traktat, men en svensk bemyndigelse av at deres norske undersåtter til å sette ut i livet sine plikter etter Kieltraktatens bestemmelser. Først med den svenske kongens bifall av Novembergrunnloven mener Alin-skolen at grunnloven ble gyldig, og at unionen ble etablert i henhold til Kieltraktaten. [3]

Alin selv mente at Novembergrunnloven ikke var et selvstendig lands konstitusjon, men et unionsdokument som først ble gyldig etter at Kongen hadde godkjent det. I Alins øyne var november-stortinget ganske enkelt en forsamling Kongen hadde tillatt for å skrive et unionsdokument som han siden skulle godkjenne og gjøre rettslig gyldig. I forlengelsen av dette fulgte det at ingen endring av den norske grunnloven kunne skje uten gjennom forhandling mellom Norge og Sverige - et syn som aldri fullt dominerte svensk politikk men som sent i unionstiden avfødte et krav fra svenske konservative om å at Sverige skulle foreta en fullstendig revisjon av grunnloven.[4]

Etter dette synet var Riksakten bare en lov-kodifisering av den Novembergrunnloven og unionstraktaten som den svenske kongen suverent hadde tillatt nordmennene å vedta. De anså Riksakten som bare en samling og ordning av alle endringene i ett aktstykke slik at man slapp å måtte endre en rekke grunnlovsbstemmelser samtidig. [5]

Lydrikeslærens politiske betydning[rediger | rediger kilde]

Lydrikesläran fikk mange tilhengere blant Alins studenter, blant konservative politikere i Riksdagen, og i avisen Stockholms Dagblad. Utenriksminister Johan Douglas var også en forkjemper for Lydrikesläran, og Sverige viste tidvis til denne læren også i forbindelse med Unionsoppløsningen i 1905, men alt i alt var det den konkurrerende Jamlikhetsteorin som dominerte svensk politikk og i svensk media, og som norske jurister og politikere ivrig fremmet.

Alin og Alin-skolens hovedpunkt var ikke bare at Kieltraktaten var unionens primære rettsgrunnlag, men at Sverige - tross senere avtaler og konvensjoners innrømmelser - alltid kunne velge å falle tilbake til Kieltraktatens bestemmelser om Sveriges absolutt herredømme over Norge. Den selvstendighet Kongen hadde godkjent med sammenkallingen av Stortinget i oktober 1814, revisjonen av Novembergrunnloven, og det norske kongevalget, var etter Alins syn underordnet Kieltraktatens bestemmelser og kunne når som helst tilbakekalles.[6] Dette ble da også tidvis forsøkt gjort av den svensk-norske Kongen utover 1800-tallet.

Forut for unionsoppløsningen i 1905 hevdet Alin og en rekke svenske diplomater og politikere, at Norge ikke hadde rett til å opprette sitt eget konsulatvesen, fordi verken Kieltraktaten eller unionsdokumentene (Mossekonvensjonen, Novembergrunnloven, Riksakten) ga Norge rett til egen utenrikstjeneste eller å føre en egen utenrikspolitikk. Her inntok norske forhandlere, jurister og liberale svenske ledere det motsatte synet - at Kieltraktaten gjenopprettet Norges suverenitet på alle områder unntatt de som eksplisitt innskrenkes gjennom traktaten eller unionsdokumentene. Og siden ingen av disse dokumentene nevner utenriksvesenet eller utenrikspolitikken, var det etter dette syn fullt legitimert at Norge nyttet sin suverenitet til å utøve sin egen utenrikspolitikk gjennom sitt eget utenriksvesen.

I 1893 ble foreningene Sveriges rätt og Svenska nationalföreningen stiftet for å forfekte den alinske unionsopfattelsen. I sistnevnte forenings skrift inngikk i 1894 hans meget oppsiktsvekkende brosjyre I utrikesministerfrågan. Tross sin ivrige deltagelse i Rigsdagens arbeid fortsatte Alin sin videnskapelige forfattervirksomhet - i 1899 utkom første del av Carl Johan och hans yttre politik 1810-15, samt Fjerde artikeln af fredstraktaten i Kiel (1899), og i sitt siste leveår ledet han utgivelsen av tredje del av Sveriges och Norges traktater (1900).

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Simon Boëthius, Svenskt biografiskt lexikon, Stockholm 1918, bind 1, side 398-411
  • Oscar Alin, Den svensk-norska unionen, Uppsatser och aktstycken. Bind I: Unionsfördragens tillkomst, Norstedts förlag, 1889.
  • Ludvig Aubert, Kieler-Traktatens Opgivelse som Unionens retslige Grundlag. J Bjørnstads forlag, 1894
  • Nils Edén, Kielerfreden och unionen, Almqvist & Wiksells förlag, 1894
  • Hans Forsell, «Minne af statsministern grefve Gustaf af Wetterstedt», i: Svenska akademiens handlingar ifrån år 1886; del 3, 1888
  • Herman Ludvig Rydin, Föreningen emellan Sverige och Norge från historisk och statsrättslig synpunkt betraktad, Uppsala, 1863
  • Evert Vedung, «Lydrikesläran och jämlikhetsteorin - Två uppfattningar om Norges ställning i unionen med Sverige». I: Scandia , nr 2, 1974, side 245-259. ISSN 0036-5483

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Evert Vedung, «Lydrikesläran och jämlikhetsteorin - Två uppfattningar om Norges ställning i unionen med Sverige», Lunds Universitet, Scandia nr 2 1974, side 245-247.
  2. ^ Hans Forssell, Gustaf af Wetterstedt. Minnesteckning författad för Svenska Akademien, 1889, side 253-254.
  3. ^ Nils Edén, Kielerfreden och unionen, s. 94-129, særlig side 125-127.
  4. ^ Erik Holmen, Sveriges rett til Norge - hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo våren 2004, side 17-18.
  5. ^ Oscar Alin, Den svensk-norska unionen, side 130. Nils Edén, Kielerfreden och unionen, side 132 f. Nils Edén, Den svensk-norska unionsforfattningens tillkomst, side 22.
  6. ^ Erik Holmen, Sveriges rett til Norge - hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo våren 2004, side 18.