Baden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Badens gamle fyrstevåpen med kroner, våpenkappe og ordenskjeder. I midten er Badens gull skjold med den røde skråbjelken og holdt av to griffer
Baden 1806-1945

Baden er et område i den sydvestlige delen av det nåværende Tyskland, og utgjør grovt sett den vestlige delen av den nåværende delstaten Baden-Württemberg. Markgrevene av Baden var en gammel fyrsteslekt med navn etter borgen Hohenbaden i Baden-Baden. I løpet av middelalderen og de seinere århundrene skaffet de seg et territorium mellom Schwarzwald og Rhinen og delte seg i flere linjer, som ble samlet til ett markgrevskap i 1771.


Napoleon[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med oppløsningen av det hellige tysk-romerske riket i 1806 opphøyde Napoleon Baden til et storhertugdømme og Baden fikk tildelt så mange nye territorier at arealet femdoblet seg. Baden var deretter en suveren stat, og etter revolusjonen i 1848 også en av de aller mest liberale blant de tyske statene.

Det tyske keiserrike[rediger | rediger kilde]

I 1871 ble Baden ett av forbundslandene i det nye tyske keiserriket og grenset dengang til rikslandet Elsass-Lothringen, kongeriket Bayern, storhertugdømmet Hessen-Darmstadt, kongeriket Württemberg, kongeriket Preussen (Hohenzollern) og Sveits. Hovedstad var Karlsruhe.

Det 20. århundre[rediger | rediger kilde]

I 1918 ble Baden republikk. I 1952 ble Baden slått sammen med Württemberg-Baden og Württemberg-Hohenzollern og dannet den nye staten Baden-Württemberg.

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Baden er i dag et kulturelt begrep og særlig Syd-Baden er kjent for sitt milde klima og gode viner. Den gamle stammesbetegnelsen alemannisk brukes ofte både som betegnelse for den badiske dialekten og om badiske særegenheter generelt.
  • Sverige-Norges siste felles kronprinsesse, Viktoria, var en badisk prinsesse.
  • Badische Staatseisenbahnen bygget jernbanen fra Mannheim til Basel. Fra tanken oppsto i 1835 gikk det 20 år før var linja ferdig fram til Basel.