Hans Hildebrand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Hildebrand
Hans Hildebrand
Født 5. april 1842
Sverige Stockholm
Død 2. februar 1913 (70 år)
Ektefelle Elin Maria Charlotta Martin
Yrke Arkeolog og riksantikvar

Hans Hildebrand, født 5. april 1842 i Stockholm, død 2. februar 1913, var en svensk arkeolog, numismatiker, museumstilsatt og riksantikvar. Han var medlem av Svenska Akademien i perioden 1895-1913 og sekretær i Vitenskapsakademiet i perdioden 1879-1907. Internasjonalt er han kjent for å være den første som delvis utarbeidet en ny og betydelig arkeologisk metode, typologi, noe som ble fullført av Oscar Montelius.

Hans Hildebrand var sønn av Bror Emil Hildebrand og Anna Mathilda Ekecrantz. Han var også bror til Emil Hildebrand. Han ble i 1867 gift med Elin Maria Charlotta Martin.

Karrieren[rediger | rediger kilde]

Hans Olof Hildebrand ble tatt opp som student i Uppsala 1860. Han avla kandidateksamen innen filosofi i 1865, og ble året etter forfremmet til doktor innen filosofi. Allerede som student tjenestegjorde han under feriene i Statens historiska museum. I 1865 ble han ansatt som extra orinarie amanuens i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.

Årene 1870 og 1871 gjorde han, i egenskap av Letterstedtsk stipendiat en utlandsreise. I 1871 ble han utnevnt til førsteamanuens ved Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Som representant for akademiet deltok han i flere arkeologiske kongresser. I 1879 etterfulgte han sin far som riksantikvar, sekretær i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien og garde des médailles. Han ble i 1866 medlem av og sekretær i Samfundet för utgifvande af handskrifter om Skandinaviens historia, en posisjon han forlot i 1896. I 1873 deltok han i stiftelsen av Antropologiska sällskapet, han ble i 1874 medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, i 1881 av Vetenskaps- och Vitterhetssamhället, i 1890 av Vetetenskapssocieteten, i 1891 av Vetenskapsakademien og i 1895 av Svenska akademien, etter Fredrik August Dahlgren.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Listen under er ikke komplett:

  • Svenska folket under hednatiden (1866) prisbelønt akademisk avhandling
  • Lifvet på Island under sagotiden (1867)
  • Afrika i våra dagar (1868)
  • Statens historiska Museum och K. Myntkabinettet (1873)
  • Den vetenskapliga fornforskningen (1873)
  • Lärobok i gamla historien (1873)
  • De förhistoriska folken i Europa (1873–1875)
  • Folkens tro om sina döda (1874)
  • Den kyrkliga konsten under Sveriges medeltid (1875)
  • Sveriges medeltid, senare skedet, 1350--1521 (1876–1877)
  • Fynden i Troas och Homerus Troja (1878)
  • Från äldre tider (1882)
  • The industrial arts of Scandinavia in the pagan time (1883)
  • Heraldiska studier (1883)
  • Visby och dess minnesmärken (1892–1893)
  • Skara domkyrka (1894 med mere)

Blader og artikler[rediger | rediger kilde]

I 1870 begynte Hildebrand å utgi Ant. tidskrift för Sverige, og fra 1872 Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Månadsblad. Han skrev en rekke artikler i Pedagogisk Tidskrift, Litteratur-Tidskrift, Antiqvarisk Tidskrift för Sverige, med flere.


Forgjenger:
 Fredrik August Dahlgren 
Svenska Akademien,
Stol nr 6

(1895–1913)
Etterfølger:
 Sven Hedin