Todd Young

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Todd Young
FødtTodd Christopher Young
24. aug. 1972[1][2][3]Rediger på Wikidata (51 år)
Lancaster[4]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, militært personell (1995–2000), konsulent Rediger på Wikidata
Utdannet ved
7 oppføringer
United States Naval Academy (–1995) (akademisk grad: Bachelor of Science)[5]
University of Chicago (–2000) (akademisk grad: Master of Business Administration)[5]
Indiana University
Booth School of Business
University of London (–2001) (akademisk grad: Master of Arts)[5]
Indiana University Robert H. McKinney School of Law (–2006) (akademisk grad: Juris Doctor)[5]
Carmel High School (–1990) (offentlig skole)[5]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Nettstedtoddyoung.house.gov Rediger på Wikidata
Amerikansk senator fra Indiana
3. januar 2017–
ForgjengerDan Coats
Leder av National Republican Senatorial Committee
3. januar 2019–3. januar 2021
ForgjengerCory Gardner
EtterfølgerRick Scott
Medlem av Representantenes hus fra Indianas 9. kongressdistrikt
3. januar 2011–3. januar 2017
ForgjengerBaron Hill
EtterfølgerTrey Hollingsworth
Todd Young på Commons

Todd Christopher Young (født 24. august 1972 i Lancaster i Pennsylvania) er en amerikansk advokat og politiker som har representert Indiana i USAs senat siden 2017. Fra 2011 til 2017 representerte han Indianas 9. kongressdistrikt i Representantenes hus. Young er en republikaner. Han ble valgt inn i senatet den 8. november 2016 som Dan Coats' etterfølger. Fra 2019 til 2021 ledet han National Republican Senatorial Committee.

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Young ble født 24. august 1972 i Lancaster i Pennsylvania som det andre av tre barn til Nancy R. (f. Pierce) og Bruce H. Young.[6] Han bodde i Marion County i Indiana i flere år før familien slo seg ned i Hamilton County i Indiana, hvor han gikk på offentlig skole og vant en delstatstittel i fotball.[7] I 1990 ble Young uteksaminert fra Carmel High School i Carmel i Indiana.[8]

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Etter high school vervet Young seg til United States Navy og tjente i Newport i Rhode Island. I mai 1991 valgte USAs marineminister ham til å gå på United States Naval Academy i Annapolis i Maryland hvor klassekameratene valgte ham til klasseoffiser og han spilte på lagets fotballag. I 1995 ble han uteksaminert cum laude[9] med en B.S. i statsvitenskap og tok en stilling i U.S. Marine Corps.

Etter Annapolis trente Young på The Basic School i Quantico i Virginia. I 1996 fullførte han Naval Intelligence Officer Basic Course i Dam Neck i Virginia. Young ledet deretter etterretningsdepartementet på VMU-2, en droneskvadron basert i Cherry Point i Nord-Carolina. Mens han var stasjonert i Chicago-området i 2000 tok Young en MBA på University of Chicago Graduate School of Business.[10]

Etter militæret[rediger | rediger kilde]

Young ble utskrevet i 2000 med graden Captain. Young bodde et år i London og gikk på University of Londons Institute of United States Studies. Etter å ha skrevet en avhandling om midtvestlig jordbruks økonomiske historie fikk Young i 2001 en MA i amerikansk politikk.[11]

I løpet av sommeren 2001 reiste Young til tidligere kommunistiske land i Øst-Europa hvor han studerte overgangen fra sentraliserte økonomier til frie markeder gjennom et program med Handelshochschule Leipzig, den første private forretningsskolen i Øst-Tyskland. Han jobbet som adjunkt i informasjon og samfunnskontakt på Indiana Universitys School of Public and Environmental Affairs og tok jusstudier om kvelden.[12] I 2004 tok han en stilling som konsulent for Crowe Chizek and Company.

I 2006 tok Young en J.D. på Indiana University Robert H. McKinney School of Law, hvor han var president for universitetets kapittel av Federalist Society. Etter uteksaminering tok han en jobb med advokatfirmaet Tucker and Tucker, P.C. i Paoli i Indiana.[12] I 2007 deltok Young i Indiana Leadership Forum.[13]

Tidlig politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 2001 flyttet han til Washington, D.C. hvor han i en kort periode jobbet for den konservative tankesmien The Heritage Foundation. Han tok deretter en jobb i senator Richard Lugars stab.[14] I 2003 jobbet Young som frivillig for Mitch Daniels' valgkamp i guvernørvalget i Indiana. Han var en delegat til Indiana Republicans delstatskonferanse. Fra 2007 til 2010 var Young Assistant Deputy Prosecutor for Orange County i Indiana.[15] I 2007 stiftet Young en lobbygruppe for begrenset offentlig pengebruk, National Organization for People vs. Irresponsible Government Spending.[12]

Representantenes hus[rediger | rediger kilde]

Valg[rediger | rediger kilde]

Den 26. januar 2009 annonserte Young at han skulle stille til valg for setet i Indianas 9. kongressdistrikt som republikaner.[16][17][18]

Young konkurrert med republikanerne Mike Sodrel og Travis Hankins for partiets nominasjon og vant. Han utfordret den sittende demokraten Baron Hill i valget. Young fikk støtte fra tidligere visepresident Dan Quayle[19] samt viseguvernør Becky Skillman, Indianas generaladvokat Greg Zoeller, Secretary of State Todd Rokita, delstatsrevisor Tim Berry og Indianas finansminister Richard Mourdock.[18]

Young vant valget over Baron hill den 2. november 2010, og tok sin plass i den 112. amerikanske kongress i januar 2011.[20]

Young vant gjenvalg to ganger, over Shelli Yoder med 55 % av stemmene i det nylig omorganiserte niende distriktet i 2012[21] og over Bill Bailey med 62 % av stemmene i 2014.[22]

Mandatsperiode[rediger | rediger kilde]

Young er medlem av Republican Main Street Partnership sammen med tre andre republikanske senatorer.[23] Main Street Partnership ses på som en gruppe moderate republikanere.[24] I 2013 gav National Journal Young en rating på 59 % konservativ og 31 % liberal, en økonomisk rating på 69 % konservativ og 30 % liberal, en sosial rating på 57 % konservativ og 42 % liberal og en utenrikspolitisk rating på 77 % konservativ og 15 % liberal.[25]

I den 112. kongressen stemte Young med Det republikanske parti 95 % av tiden.[26] I den 113. kongressen rangerte Human Rights Campaign, som måler politikeres støtte for LHBT-saker, Young på 30 %.[27] I juli 2012 tok Young over som hovedsponsor for the REINS Act, et lovforslag som ble vedtatt i underhuset i 2011 og trengte godkjennelse i kongressen for avgjørelser som kom til å ha en økonomisk effekt på over $100 millioner.[28]

I den 112. kongressen var Young medlem av House Budget Committee og House Armed Services Committee. På sistnevnte fokuserte han på militær makt til sjøs, elektronisk krigføring og militærstrategi for USA. I det første møtet av den 112. kongressen tok han en av German Marshall Funds Congressional Fellows som assistent.[29]

I 2010 sa Young at han var usikker på hva som forårsaket global oppvarming, og påstod at det kunne være solflekker eller normale sykluser, og at «the science is not settled.»[30] Samme år signerte avla han et løfte sponset av Americans for Prosperity om å stemme mot lovforslag som skulle takle global oppvarming som ville føre til økte skatter.[31]

I 2011 stemte han for the Energy Tax Prevention Act.[32] I 2014 sa han at det var «not necessarily the case» at der var enighet i det vitenskapelige samfunnet når det kom til global oppvarming.[33]

Lovforslag[rediger | rediger kilde]

Da han introduserte the Fairness for American Families Act argumenterte Young at «rather than driving healthcare costs down, the individual mandate is imposing a new tax and burdensome costs on middle class families» og at derfor «hardworking Americans deserve the same exemptions that President Obama is unilaterally granting to businesses and labor unions.»[35]

USAs senat[rediger | rediger kilde]

Young med Brett Kavanaugh i 2018
Young med president Donald Trump i 2018
Young med visepresident Mike Pence i 2017

Valg[rediger | rediger kilde]

2016[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Indiana 2016

Istedenfor å stille til gjenvalg i Representantenes hus annonserte Young at han skulle stille i republikanernes primærvalg for senatorvalget i 2016 for å bli Dan Coats' etterfølger.[39] Et annet medlem av Representantenes hus, Marlin Stutzman, registrerte seg også i primærvalget. Selv om det ble bekreftet at Young hadde fått nok signaturer til å kvalifisere seg til primærvalget ble den offentlig godkjennelsen utfordret, og en opptelling utført av Associated Press konkluderte at Young hadde hatt for få signaturer.[40] Delstatens valgkommisjon planla en høring den 19. februar 2016.[40] Utfordringen ble nedstemt av kommisjonen, 2–2, go Young fikk stille i primærvalget.[41]

Young fikk en overlegen seier over Stutzman i primærvalget den 3. mai med 67 % av de omtrent 1 million stemmene.[42] Han skull originalt møte tidligere representant Baron Hill, som Young hadde slått i 2010 for å sikre sin plass i Representantenes hus, men Hill annonserte den 11. juli at han trakk seg fra valget.[43] Hill ble erstattet av Evan Bayh som hadde holdt mandatet fra 1999 til 2011.[44] Young slo Bayh i valget den 8. november, med 52 % av stemmene mot Bayhs 42 %.[45][46][47]

2022[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Indiana 2022

Young vant gjenvalg i 2022, med 58,6 % av stemmene over demokratenes nominasjon Thomas McDermott Jr. som fikk 37,9 %.

Mandatsperiode[rediger | rediger kilde]

Den 3. januar 2017 ble Young tatt i ed for den 115. amerikanske kongress av visepresident Joe Biden. Young var den niende minst partipolitiske senatoren i det første møtet av den 115. kongressen ifølge Bipartisan Index, som var opprettet av Lugar Center og Georgetowns McCourt School of Public Policy for å måle hvordan kongressmedlemmer stemmer i forhold til sitt eget parti og motstanderpartiet.[48][49] GovTrack påpekte at i samme periode deltok Young i flere partiuavhengige lovforslag enn noen andre senatorer i sitt første år.[50]

Young hadde planlagt å stemme for godkjennelsen av valgmannsstemmene den 6. januar 2021. Young sa også at han støttet opprettelsen av en partipolitisk uavhengig Election Integrity Committee som skulle undersøke presidentvalget i 2020.[51] På vei inn i kongressbygget før opptellingen den 6. januar 2021 ble Young møtt av anklager fra Trump-supportere.[52] Han ble spurt om hvorfor han skulle stemme for godkjenningen, som Trump-supporterne mente kom som et resultat av valgfusk.[52] Young forklarte at «When it comes to the law, our opinions don’t matter — the law matters.»[52] Redaksjonen i South Bend Tribune skrev «Young was right to reject the move that Braun had embraced — but his words should have come two months earlier, not at the last minute. That would have been upholding his duty and fulfilling his oath of office.»[53] Han deltok i opptellingen da kongressen ble stormet. Under angrepet tvitret Todd «This is not a peaceful protest – it is violence and reprehensible. It must stop.»[54] Todd stemte for godkjennelsen da opprøret var nedslått.[52] I etterkant av angrepet ville Young ikke kommentere på om han støttet bruken av det 25. grunnlovstillegget for å fjerne Trump, da han stolte på at visepresidenten og Trumps ministre ville «conscientiously and legally carry out their duties until Jan. 20.»[55]

I 2021 fremmet Todd Young og senater Chuck Schumer (D-NY) the U.S. Innovation and Competition Act, et lovforslag som skulle godkjenne investering av $110 milliarder i grunnleggende og avansert teknologiforskning innen de neste fem årene med det mål å forbigå Kina innen teknologiske felt over de kommende årene.[56][57]

Politiske posisjoner[rediger | rediger kilde]

Young er medlem av Republican Main Street Partnership en gruppe som beskriver seg selv som en gruppe som presenterer sentrum-republikanske løsninger i politikken; de regnes som en sentrum til sentrum-høyre republikansk organisasjon.[58] Han har en konservativ rating på 79,85 % fra American Conservative Union.[59] Han fikk en rating på 0 % av den progressive gruppen Americans for Democratic Action. Ifølge FiveThirtyEight stemte Young sammen med president Trump 82,2 % av tiden.[60] Basert på analysering av voteringer i 2013 avgjorde den partipolitisk uavhengige National Journal at Young hadde en konservativ rating på 69 % og en liberal rating på 31 %.[61]

Abort og prevensjon[rediger | rediger kilde]

Young er en abortmotstander. Han fikk støtte fra National Right to Life Committee (NRLC) som gav ham en rating på 100 % i 2018; han har en rating på 0 % fra gruppene NARAL Pro-Choice America og Planned Parenthood.[61] Young mener også at arbeidsgivere med religiøse unntak ikke skal tvinges til å tilby prevensjonsmidler til ansatte kvinner.[62] Han var co-sponsor for et lovforslag som ville kutte støtten til Planned Parenthood og stemte for å hindre at føderale midler skulle gå til organisasjonen.[63]

Våpenlover[rediger | rediger kilde]

National Rifle Association (NRA) støttet Young i senatorvalget i 2016 og har gitt ham en rating på A+.[64] I 2018 gav Gun Owners of America Young en rating på 50 % hvor NRA hav ham en mye høyere rating på 100 %.[65]

Innvandring[rediger | rediger kilde]

Young er mot the DREAM Act og en vei til statsborgerskap for de nesten 12 millioner papirløse immigrantene i USA.[62] NumbersUSA, som ønsker å begrense innvandring, har gitt ham en rating på 80 % mens Federation for American Immigration Reform, som også ønsker strengere innvandringslover, gav ham en rating på 100 %; American Immigration Lawyers Association, som støtter en reform av innvandringslovene, gav Young en rating på 33 %.[61] UnidosUS, tidligere La Raza, som også støtter en reform, gav Young en rating på 59 % i 2014.[61] Young har sagt at han vil at innvandringssystemet skal være basert på arbeidsevne og ferdigheter.[66] I 2018 introduserte han i samarbeid med senator Ted Cruz et lovforslag som skulle stanse separasjonen av familier på grensen som hadde komt fra president Trumps politikk med nulltoleranse.[67]

LHBT-rettigheter[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen On the Issues regner Young som nøytral når det gjelder likekjønnet ekteskap; han fikk en rating på 30 % av Human Rights Campaign (HRC), som støtter likekjønnet ekteskap og homofiles rettigheter, som indikerer en blandet voteringshistorikk.[68] I 2016 gav HRC ham en rating på 2 %.[65] Young mener at lovgivning for likekjønnet ekteskap bør være opp til delstatene.[69] Han sa at han støtter policy som lar homofile og lesbiske tjene i militæret uten å skjule sin seksualitet.[70] I 2016 var Young en av republikanerne som stemte med demokratene til fordel for en endring som ville videreført president Obamas presidentordre som hindret føderale oppdragsmottakere å diskriminere basert på seksuell legning.[71] Han var en av 30 republikanere som stemte for en endring som ville hindret føderale oppdragsmottakere å diskriminere, men stemte mot en lignende endring i et lovforslag om militær pengebruk.[72] I 2022 var han en av 12 republikanere som stemte for The Respect for Marriage Act, som lovliggjør likekjønnet ekteskap på føderalt nivå.[73]

Høyesterett[rediger | rediger kilde]

Young med nominert høyesterettsdommer Amy Coney Barrett i september 2020

Den 6. oktober 2018 stemte Young for bekreftelsen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett.[74]

I mars 2019 var Young en av 12 senatorer som la frem en resolusjon som ville innføre en grunnlovsendring som begrenset høyesterett til ni dommere. Resolusjonen ble presentert etter at flere demokratiske presidentkandidater uttrykte at de var åpne for idéen om å øke antallet dommere i høyesteretten.[75]

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

I juli 2017 stemte Young for the Countering America's Adversaries Through Sanctions Act som innførte sanksjoner mot Russland, Iran og Nord-Korea.[76]

Young var en cosponsor for Israel Anti-Boycott Act,[77] som ville gjort det ulovlig for amerikanske selskaper å delta i boikott av Israel og Israelse bosettelser på Vestbredden.[78]

Young fordømte folkemordet på rohingyaene i Myanmar og ba om en tydeligere respons på krisen.[79][80]

I februar 2019 var Young en av syv senatorer som gjenintroduserte lovforslag som ba om sanksjoner mot saudiske offentlig ansatte involvert i drapet på Jamal Khashoggi og som forsøkte å sikre støtte for borgerkrigen i Yemen ved å hindre noe av våpensalget til Saudi-Arabia og amerikansk tanking av saudiske koalisjonsfly.[81] I mai 2019 var han en av syv republikanske senatorer som prøvde å overstyre president Trumps veto av resolusjonen vedrørende Yemen.[82] I juni 2019 var Young en av syv republikanere som stemte for å blokkere president Trumps våpenhandelsavtale som ville gitt våpen til Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Jordan, og han var en av seks republikanere som stemte mot 20 andre våpensalg.[83] I 2020 var han en av åtte republikanere som stemte med demokratene på en resolusjon som skulle begrense presidentens mulighet til å angripe Iran.[84]

I 2021 introduserte Young et lovforslag i samarbeid med senator Tim Kaine som ville opphevet fullmakten til å erklære krig fra 1991 og 2002 som har blit brukt av den utøvende gren for å starte langvarige konflikter i Midtøsten uten godkjennelse fra kongressen.[85]

Stormingen av den amerikanske kongressen i 2021[rediger | rediger kilde]

Den 28. mai 2021 stemte Young mot opprettelsen av en uavhengig kommisjon som skulle etterforske stormingen av den amerikanske kongressen i januar 2021.[86]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Todd Young og Jennifer Tucker, tidligere visepresident Dan Quayle niese, ble gift i 2005. Paret har fire barn.[87]

Ifølge OpenSecrets.org var Youths formue i 2018 negativ, med en gjeld på over $1,3 millioner.[88]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

0Skjult innhold
Representantenes hus
Indianas 9. kongressdistrikt 2010[89]
Primærvalg
Parti Kandidat Stemmer %
Republikanerne Todd Young 19 141 34,57 %
Republikanerne Travis Hankins 17 909 32,34 %
Republikanerne Mike Sodrel 16 868 30,46 %
Republikanerne Rick Warre 1 453 2,62 %
Totalt 55 371 100,00 %
Valg
Republikanerne Todd Young 118 040 52,34 %
Demokratene Baron Hill (sittende) 95 353 42,28 %
Libertarianer Greg "No Bull" Knott 12 070 5,35 %
Partiløs Jerry R. Lucas (write-in) 69 0,03 %
Totalt 225 532 100,00 %
Indianas 9. kongressdistrikt 2012[90]
Primærvalg
Parti Kandidat Stemmer %
Republikanerne Todd Young (sittende) 59 327 100,00 %
Totalt 59 327 100,00 %
Valg
Republikanerne Todd Young (sittende) 165 332 55,45 %
Demokratene Shelli Yoder 132 848 44,55 %
Totalt 298 180 100,00 %
Republikanerne beholder mandatet
Indianas 9. kongressdistrikt 2014[91]
Primærvalg
Parti Kandidat Stemmer %
Republikanerne Todd Young (sittende) 30 402 79,37 %
Republikanerne Kathy Lowe Heil 4 607 12,03 %
Republikanerne Mark G. Jones 3 293 8,60 %
Totalt 38 302 100,00 %
Valg
Republikanerne Todd Young (sittende) 101 594 62,56 %
Demokratene Bill Bailey 55 016 33,88 %
Libertarianer Ralph Mike Frey 5 777 3,56 %
Totalt 162 387 100,00 %
Republikanerne beholder mandatet
USAs senat
Primærvalget for senatorvalget i Indiana 2016[92]
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Republikanerne Todd Young 661,136 67,08 %
Republikanerne Marlin Stutzman 324 429 32,92 %
Totalt 985 565 100,00 %
Senatorvalget i Indiana 2016[93]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Republikanerne Todd Young 1 423 991 52,11 % -2,49 %
Demokratene Evan Bayh 1 158 947 42,41 % +2,40 %
Libertarianer Lucy Brenton 149 481 5,47 % +0,08 %
Partiløs James L. Johnson, Jr. (write-in) 127 0,01 % N/A
Totalt 2 732 546 100,00 % N/A
Republikanerne beholder mandatet
Senatorvalget i Indiana 2022
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Republikanerne Todd Young (sittende) 1 090 390 58,62 % +6,51 %
Libertarianer Thomas McDermott Jr. 704 480 37,87 % -4,54 %
Libertarianer James Sceniak 63 823 3,43 % -2,04 %
Write-in 1 461 0,08 % +0,07 %
Totalt 1 860 154 100,00 % % N/A
Republikanerne beholder mandatet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Todd-Young, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID youngt[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ thestatehousefile.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Todd Young ancestry». Ancestry.com (engelsk). Arkivert fra originalen 8. oktober 2013. Besøkt 1. oktober 2021. 
  7. ^ Horn, Marissa (14. april 2015). «Congressional soccer game puts Republicans on top» (engelsk). McClatchy DC. Besøkt 1. oktober 2021. 
  8. ^ Swift, Fred (21. april 2011). «CHS' Young making a name for himself». The Times (engelsk). Arkivert fra originalen 15. september 2016. Besøkt 1. oktober 2021. 
  9. ^ «Todd Young». USNA.com (engelsk). 9. november 2001. Besøkt 1. oktober 2021. 
  10. ^ Gregg, Helen. «Notes». The University of Chicago Magazine (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  11. ^ Day, Garrett (28. oktober 2014). «9th District: Young credits family, setbacks for political successes» (engelsk). The Statehouse File. Besøkt 1. oktober 2021. 
  12. ^ a b c «Lawyer files for 9th District run» (engelsk). Madison Courier. 27. januar 2009. Arkivert fra originalen 15. september 2016. Besøkt 1. oktober 2021. 
  13. ^ «ILF Alumni search» (engelsk). Indiana Leadership Forum. Besøkt 1. oktober 2021. 
  14. ^ «Todd C Young, Congressional Staffer – Salary Data» (engelsk). LegiStorm. Besøkt 1. oktober 2021. 
  15. ^ «YOUNG, Todd». Biographical Directory of the United States Congress (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  16. ^ O'Brian, Mike (11. januar 2010). «Ninth District Drama» (engelsk). Capitol Watchblog. Arkivert fra originalen 15. juli 2011. Besøkt 1. oktober 2021. 
  17. ^ Blake, Aaron (27. oktober 2009). «NRCC adds 32 to Young Guns program». The Hill (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  18. ^ a b Howey, Biran (7. januar 2010). «Indiana poised to play major role in battle for Congress». FWDailyNews.com (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  19. ^ Toeplitz, Shira (14. januar 2010). «Quayle Picks Dold in Competitive Primary for Kirk's Seat» (engelsk). CQ Politics. Arkivert fra originalen 30. januar 2010. Besøkt 1. oktober 2021. 
  20. ^ «Indiana Election Results 2010». The New York Times (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  21. ^ «Indiana Election Results». The New York Times (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  22. ^ «Indiana Election Results 2014». The New York Times (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  23. ^ «Members» (engelsk). Republican Main Street Partnership. Besøkt 1. oktober 2021. 
  24. ^ Schaller, Tom (28. juli 2010). «Blue Dogs Lessons From GOP Moderates». FiveThirtyEight (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  25. ^ Barnes, James A.; Keating, Holland; Charlie, Cook; Michael, Barone; Louis, Jacobson; Louis, Peck. The almanac of American politics 2016: members of Congress and governors: their profiles and election results, their states and districts (engelsk). ISBN 9781938518317. OCLC 927103599. 
  26. ^ «Washington Post Votes Database». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2017. Besøkt 1. oktober 2021. 
  27. ^ «113th Congressional Scorecard» (PDF) (engelsk). Human Rights Campaign. 2016. Besøkt 1. oktober 2021. 
  28. ^ «Davis passes REINS Act to Young». WFPL.org (engelsk). 25. juli 2012. Besøkt 1. oktober 2021. 
  29. ^ Bruns, Sebastian (2012). «A Window Seat on American Politics: Reflections on the GMFUS/APSA Congressional Fellowship». PS: Political Science and Politics (engelsk). 45 (2): 343–345. ISSN 1049-0965. JSTOR 41433719. doi:10.1017/S1049096512000078. Besøkt 1. oktober 2021. 
  30. ^ Broder, John M. (20. oktober 2010). «Climate Change Doubt Is Tea Party Article of Faith». The New York Times (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  31. ^ «Americans for Prosperity Applauds Indiana U.S. House Candidate Todd Young» (PDF) (engelsk). Americans for Prosperity. Arkivert fra originalen (PDF) 1. juni 2012. Besøkt 1. oktober 2021. 
  32. ^ «Energy Tax Prevention Act of 2011 votes». Clerk.House.gov (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  33. ^ «In their own words: Todd Young on climate change». WLKY.com (engelsk). 8. oktober 2014. Arkivert fra originalen 4. desember 2014. Besøkt 1. oktober 2021. 
  34. ^ «H.R. 2668 – Summary» (engelsk). United States Congress. Besøkt 1. oktober 2021. 
  35. ^ a b Kasperowicz, Pete (12. juli 2013). «House releases texts of health insurance mandate delays». The Hill (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  36. ^ «House approves ObamaCare bill despite veto threat» (engelsk). Fox News. 8. januar 2015. Besøkt 1. oktober 2021. 
  37. ^ Kasperowicz, Pete (2. april 2014). «House advances bill to end ObamaCare's 30-hour workweek». The Hill (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  38. ^ a b «H.R. 2575 – Summary» (engelsk). United States Congress. Besøkt 1. oktober 2021. 
  39. ^ Groppe, Maureen (12. juli 2015). «Todd Young enters crowded GOP primary for Dan Coats' Senate seat». Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  40. ^ a b Slodysko, Brian (11. februar 2016). «Two top Indiana Republicans said Thursday they were surprised U.S. Senate candidate Todd Young may have failed to gather enough signatures to qualify for the ballot». U.S. News & World Report (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  41. ^ Cook, Tony; Schneider, Chelsea (19. februar 2016). «Todd Young survives challenges to his U.S. Senate candidacy». Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  42. ^ Robillard, Kevin (3. mai 2016). «Todd Young wins Indiana GOP Senate primary». Politico (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  43. ^ Rader, Kevin (11. juli 2016). «Baron Hill withdraws from U.S. Senate race; Evan Bayh to enter race». WTHR (engelsk). Arkivert fra originalen 12. juli 2016. Besøkt 2. oktober 2021. 
  44. ^ LoBianco, Tom (11. juli 2016). «First on CNN: Evan Bayh mounting Senate return». CNN (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  45. ^ Gallagher, Shaun; Catanzarite, Maria (8. november 2016). «Todd Young wins Indiana U.S. Senate seat, defeating Evan Bayh» (engelsk). WNDU-TV. Besøkt 2. oktober 2021. 
  46. ^ «Indiana U.S. Senate Results: Todd Young Wins». The New York Times (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  47. ^ Cook, Tony (1. november 2016). «Todd Young's campaign banks heavily on outside groups». Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  48. ^ «The Lugar Center – McCourt School Bipartisan Index» (PDF) (engelsk). Washington, D.C.: The Lugar Center. 24. april 2018. Besøkt 2. oktober 2021. 
  49. ^ «Aisle-crossers». The Journal Gazette (engelsk). Fort Wayne, Indiana. 2. mai 2018. Besøkt 2. oktober 2021. 
  50. ^ «Sen. Todd Young's 2017 Report Card» (engelsk). Washington, D.C.: GovTrack. 6. januar 2018. Besøkt 2. oktober 2021. 
  51. ^ «Reactions to Washington rioting vary». Greensburg Daily News (engelsk). 7. januar 2021. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 2. oktober 2021. 
  52. ^ a b c d Edmondson, Catie (9. januar 2021). «Facing Backlash, Republicans Confront Trump's Effect on Their Party». The New York Times (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  53. ^ «Our Opinion: Too little, too late from Indiana representatives». South Bend Tribune (engelsk). 8. januar 2021. Arkivert fra originalen 8. januar 2021. Besøkt 2. oktober 2021. 
  54. ^ Turner, Brock E. W. (7. januar 2021). «Indiana's Congressional Delegation Responds To Insurrection, Defends Elector Approval Votes». Indiana Public Media (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  55. ^ Andrea, Lawrence (8. januar 2021). «Indiana Rep. André Carson joins call to remove Trump from office». The Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  56. ^ Martina, Michael; Shepardson, David (13. mai 2021). «U.S. Senate panel approves tech bill to address China» (engelsk). Reuters. Besøkt 2. oktober 2021. 
  57. ^ Rattigan, Kathryn M. (15. april 2021). «The Endless Frontier Act: Shifting the Focus from Defense to Offense». National Law Review, Volume XI, Number 105 (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  58. ^ «About» (engelsk). Republican Main Street Partnership. Besøkt 2. oktober 2021. 
  59. ^ «Sen. Todd Young» (engelsk). The Americna Conservative Union Foundation. Besøkt 2. oktober 2021. [død lenke]
  60. ^ «Tracking Congress In The Age Of Trump». FiveThirtyEight (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  61. ^ a b c d «Todd Young's Ratings and Endorsements». Vote Smart (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  62. ^ a b «Evan Bayh vs. Todd Young: Nonpartisan Candidate Guide for 2016 Indiana Senate Race». Huffington Post (engelsk). 11. oktober 2016. Besøkt 2. oktober 2021. 
  63. ^ «Todd Young's Voting Record on Issue». Vote Smart (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  64. ^ «NRA Launches TV Ad Buy to Defeat Bayh». NRA-ILA (engelsk). 21. september 2016. Besøkt 2. oktober 2021. 
  65. ^ a b «The Voter's Self Defense System». Vote Smart (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  66. ^ de la Bastide, Ken. «Sen. Todd Young wants immigration based on job skills». Herald Bulletin (engelsk). Arkivert fra originalen 6. juli 2018. Besøkt 2. oktober 2021. 
  67. ^ Mack, Justin L. «Sen. Todd Young cosponsoring Ted Cruz bill to keep immigrant families together». Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  68. ^ «Todd Young on the Issues». OnTheIssues.org (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  69. ^ Bailey, Phillip M. (26. juni 2014). «What Do Indiana Lawmakers Say About Judge's Ruling Rejecting Same-Sex Marriage Ban?». 89.3 WFPL News Louisville (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  70. ^ Carden, Dan (21. september 2016). «Young criticized for supporting ban on gays in military». NWITimes.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  71. ^ Groppe, Maureen; Singer, Paul (26. mai 2016). «Indiana lawmakers take different sides on gay rights». Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  72. ^ McPherson, Lindsey (20. mai 2016). «Really, 30 Republicans Switched Sides on LGBT Discrimination». Roll Call (engelsk). Besøkt 2. oktober 2021. 
  73. ^ Turner, Trish (17. november 2022). «Historic same-sex marriage bill advances in Senate». ABC News (engelsk). Besøkt 18. november 2022. 
  74. ^ Perleberg, Mike (8. oktober 2018). «Donnelly's Message Following Vote Against Kavanuagh». Eagle Country Online (engelsk). Besøkt 2. mars 2022. 
  75. ^ Carney, Jordain (25. mars 2019). «Senate GOP proposes constitutional amendment to keep SCOTUS at 9 seats». The Hill (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  76. ^ «U.S. Senate: U.S. Senate Roll Call Votes 115th Congress – 1st Session». Senate.gov (engelsk). 27. juli 2017. Besøkt 3. oktober 2021. 
  77. ^ «Cosponsors – S.720 – 115th Congress (2017–2018): Israel Anti-Boycott Act». Congress.gov (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  78. ^ Shakir, Omar (18. desember 2018). «Don't Punish US Companies That Help End Abuses in the West Bank». Human Rights Watch (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  79. ^ Hussein, Fatima (22. oktober 2017). «Sen. Todd Young urges action to end Muslim genocide in Myanmar». IndyStar (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  80. ^ Zengerle, Patricia (26. september 2018). «Lawmakers urge U.S. to call Myanmar's Rohingya campaign genocide». Reuters (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  81. ^ Kheel, Rebecca (7. februar 2019). «Senators reintroduce bill to punish Saudis for Khashoggi killing». The Hill (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  82. ^ Levine, Marianne (2. mai 2019). «Senate fails to override Trump's veto on Yemen». POLITICO (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  83. ^ Carney, Jordain (20. juni 2019). «Senate votes to block Trump's Saudi arms sale». The Hill (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  84. ^ Shesgreen, Deirdre (13. februar 2020). «Eight Republicans join Democrats to pass Senate measure to limit President Trump's war powers against Iran». Yahoo! News (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  85. ^ Desiderio, Andrew; O'Brien, Connor (3. mars 2021). «Bipartisan senators introduce bill to strip Biden of war powers». POLITICO (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  86. ^ Stevenson, Peter W.; Blanco, Adrian; Santamariña, Daniela (28. mai 2021). «Which senators supported a Jan. 6 Capitol riot commission». Washington Post (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  87. ^ Groppe, Maureen (17. april 2016). «U.S. Senate race: Todd Young, the GOP establishment candidate». The Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  88. ^ «Todd Young - Net Worth - Personal Finances». OpenSecrets.org (engelsk). Besøkt 20. november 2021. 
  89. ^ «Historical Election Results – 2010». IN.gov (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  90. ^ «Historical Election Results – 2012». IN.gov (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  91. ^ «Historical Election Results – 2014». IN.gov (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  92. ^ «Indiana Primary Election Results 2016». The New York Times (engelsk). Besøkt 3. oktober 2021. 
  93. ^ «Indiana Election Results 2016» (engelsk). The New York Times. Besøkt 3. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Representantenes hus (USA)
Forgjenger :
Baron Hill


Medlem av Representantenes hus
fra Indianas 9. kongressdistrikt
2011–2017 		Etterfølger :
Trey Hollingsworth
Partipolitiske verv
Forgjenger :
Dan Coats


Republikanernes nominasjon til USAs senat fra Indiana
(Klasse 3)
2016 		Siste
Forgjenger :
Cory Gardner


Leder av National Republican Senatorial Committee
2019–2021 		Etterfølger :
Rick Scott
Senatet (USA)
Forgjenger :
Dan Coats


Senator (klasse 3) fra Indiana
2017–nå
Tjente samtidig med: Joe Donnelly, Mike Braun 		Nåværende innehaver
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Todd_Young&oldid=23839696»