Andorras historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andorras våpenskjold på en vegg

Andorras historie er lite dokumentert, og mye av historien er ukjent. På grunn av Andorras geografiske beliggenhet har landet vært svært isolert fra omverdenen, med lite kontakt med andre land enn Spania og Frankrike. Det er først i moderne tid at Andorra, takket være turisme og telekommunikasjon, har fått en posisjon og en åpnere historie i det moderne Europa.

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Det har bodd mennesker i Andorras daler i tusenvis av år. Arkeologer har oppdaget redskaper og gjenstander (potter, primitive smykker etc.) datert helt tilbake til neolittisk tid (mellom ca. fire tusen og åtte tusen år siden). Redskaper fra bronsealderen (ca. fire tusen år siden) har blitt funnet i nærheten av landsbyene Cedre og La Serra d'Enclar.

Det spekuleres i om innbyggerne av Andorra hadde kontakt med eller var relatert til baskerne som bodde i Nord-Spania, og om navnet Andorra er av baskisk opprinnelse. Andre før-romerske innbyggere, inkludert nomadestammer fra kelterne, Ibere og en liten stamme kalt Andosienere ble nevnt av Polybios i hans beskrivelse av punerkrigene.

Staten Andorra blir dannet[rediger | rediger kilde]

Staten Andorra ble uten tvil dannet under maurernes invasjon av Spania. Landet er den siste selvstendige staten av Marca Hispanica (Det spanske land), et «belte» av småstater som ble opprettet av Karl den store for å holde islamske maurere borte fra det kristne Frankrike, og nevnes første gang i et av Karl den stores dokumenter fra 805. Det fortelles at Karl den store bevilget Andorra selvstendighet for deres innsats i kampen mot maurerne. I 819 utnevnte Karl den stores barnebarn, Karl II, Greven av Urgel som overhode i landet og ga dermed herredømmet fra Frankrike til en spansk greve. En etterfølger av ham ga landet videre til Urgel bispedømme, ledet av biskopen av Urgel.

Andorra har to ganger vært sammenslått med Aragón, i 1396 og 1512.

Delt styre[rediger | rediger kilde]

Et monument ved parlamentet i Andorra la Vella som illustrerer maktdelningen mellon kirke og stat i historie og nåtid.

En biskop på 1000-tallet valgte, grunnet trusler fra nabofyrster, å plassere området inn under beskyttelse av fyrsten av Caboet, en katalansk adelsmann. Senere ble greven av Foix gjennom ekteskap arving av grevskapet Caboet, og det oppsto en konflikt mellom denne og den katalanske biskopen om herredømmet over Andorra. I 1278 ble konflikten løst gjennom undertegnelse av en paréagekontrakt, en overenskomst om dobbelstyre. Kontrakten definerte den lille staten politisk og territorialt. De grenser som ble satt gjelder fortsatt.[1]

Grevetittelen ble senere overført til kongene av Navarra og under kong Henrik IV av Frankrike ble makten over Andorra delt gjennom et edikt i 1607 mellom det franske overhodet og biskopen av Urgel, noe som førte til at begge parter kom til å bære en tittel som prins. Under den franske revolusjon ble dette fellesstyret avviklet, men ordningen ble gjeninnført under Napoléon Bonaparte. Befolkningen i Andorra betaler den dag i dag en symbolsk skatt til sine to regenter som ble bestemt i 1278, questia består av fyre kjøttskinker, førtito brød og noe vin.

I perioden 18121813 slo Det franske keiserdømmet sammen Catalonia og noen andre stater de hersket over, og delte området inn i fire. Andorra ble også en del av denne sammenslåingen, og ble en del av distriktet Puigcerdà.

Kong Boris I av Andorra[rediger | rediger kilde]

I 1933 okkuperte Frankrike Andorra som et resultat av uro og opptøyer før et valg. 12. juli 1934 erklærte en eventyrer ved navn Boris Skossyreff seg selv som Boris I, ekte prins av Andorra, og erklærte samtidig krig mot biskopen av Urgel. Han ble arrestert av spanske myndigheter 20. juli og til slutt utvist fra Spania. Fra 1936 til 1940 ble en fransk garnison plassert i Andorra for å hindre at den spanske borgerkrigen spredte seg dit.

Det moderne Andorra[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig forholdt Andorra seg nøytralt og var en viktig smuglerrute mellom Vichy-regimet i Frankrike og Spania.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brev fra Andorra til FN (engelsk)
  2. ^ «World War I Ends in Andorra», UPI-artikel i New York Times, 25. september 1958. s. 66