Alf Harbitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alf Harbitz tidlig på 1930-tallet.
Foto: Oslo Bymuseum

Alf Harbitz (født 1. januar 1880 i Flekkefjord, død 23. desember 1964 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker, journalist og oversetter. Han er også kjent som en samfunnskritiker i sin samtid. Som journalist jobbet han for en rekke aviser, blant annet Verdens Gang, Aftenposten og Morgenbladet. Han var også med på å redigere tidsskriftet Kringsjaa, som ble utgitt i Kristiania mellom 1893 og 1910.

Egne verk[rediger | rediger kilde]

  • Digte, Aschehoug (1905).
  • Gjengjældelse, Aschehoug (1906).
  • Rakels hjem, Steen (1908).
  • Novelletter, Aschehoug (1910).
  • Boken om de menneskelige svakheter, Steenske (1922).
  • Vennerne, Aschehoug (1923).
  • Motgift, Steenske (1927).
  • Bundet, Aschehoug (1930).
  • Blod og blekk, Gyldendal (1934).
  • Mannen fra den annen verden, Gyldendal (1941).
  • Tre komedier om kunst, kapital og kjærlighet, Gyldendal (1946).
  • Skyggen, Gyldendal (1949).
  • Det brenner i natten, Gyldendal (1950).

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente oversettelser (oversettelse år i parentes):