Ernst Sørensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ernst Sørensen (født 1903 i Tønsberg, død i 1972) var journalist, redaktør, oversetter, forfatter og pedagog.

I sine yngre år var han med i Mot Dag og ble påvirket av ideene til Alf Larsen. Han var frem til 1949 lærer ved Steinerskolen i Bergen, før han overtok redaktørjobben i de antroposofisk fokuserte Spektrum (tidsskrift) (1949–1955) og Horisont (tidsskrift) (1955–67).

Han ble i 1959 valgt til formann i Riksmålsforbundet.[1]

Ernst Sørensen laget i sin tid mottoet: Kun det nest beste er godt nok! for Aftenposten. Sørensen døde i 1972 etter lengre sykdom.

Utgivelser [rediger]

  • Sprogstriden og dens åndelige bakgrunn (1945)
  • Demringen. Formkrefter og skjebnekrefter i det nasjonale gjennombrudds historie
  • I kamp for sproget. Sprogutvikling eller sprogavvikling
  • Goethe, Eventyret om den grønne slange og den skønne (1957). Utvalg og oversettelse.
  • Tegn i sol og måne (Cappelen, 1963). Essays.
  • Skriftsprog og folkemål
  • På kryss og tvers i farlig farvann (Riksmålsforlaget, 1964). Intervju med blant annet Francis Bull og Arnulf Øverland.
  • Norske folke- og huldreeventyr av Asbjørnsen og Moe (1962). Riksmålsutgave. Utvalg.

Referanser [rediger]

  1. ^ Karl Brodersen, Vitenskapen og livet fra festskrift til Andre Bjerkes 65-årsdag

Eksterne lenker [rediger]