Astrid Lorenz
| Astrid Lorenz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. sep. 1942[1] Malmøya[1] | ||
| Død | 7. juni 2023[1] (80 år) Ullevål universitetssykehus[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Einhart Lorenz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Astrid Ragnhild Lorenz (født 28. september 1942, død 7. juni 2023[2]) var en norsk lektor og sakprosaforfatter.
Hun var cand.philol. og har arbeidet som lektor i Oslo, som universitetslektor i Kiel og som forskningsassistent i Tromsø.
Lorenz har bidratt i verket Norsk kvinnelitteraturhistorie som utkom i 1988 og i Nordisk kvinnelitteraturhistorie fra 1993. Hun har også skrevet artikler i Norsk biografisk leksikon. Hun har spesielt vært opptatt av deler av 1800-tallets kulturhistorie og noen av de sentrale skikkelsene i kvinnebevegelsen.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Forstandens lys og hjertets varme, om Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann (Oslo 1996) ISBN 82-03-15836-6
- Fra de frimodiges leir: Ragna Nielsen, født Ullmann skolearkitekt og kvinnereformator (Oslo 2014) ISBN 978-82-03-22271-9
- oversetter av
- Günter Wallraff: 13 uønskede reportasjer (Oslo 1970)
- Hans-Dierich Loock: Quisling, Rosenberg og Terboven : den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp (sammen med Einhart Lorenz) (Oslo 1972)
- Karin Struck: Klassenliebe: Klassekjærlighet (Oslo 1978)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d mjacobsen.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Astrid Ragnhild Lorenz | Dødsannonse». Aftenposten, Minnesider. Besøkt 24. august 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.