Observatoriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′46,098″N 10°43′4,5300″Ø

Observatoriet
Denne artikkelen omhandler Observatoriet i Oslo. Se også Observatoriet (andre betydninger)

Observatoriet, formelt navn Det astronomiske observatorium, i Oslo ligger ved Solli plass med adresse Observatoriegata 1. Det ble bygget av Universitetet i Oslo (UiO) i årene 18311833 etter tegninger av Christian H. Grosch og er universitetets eldste bygning.[1] Bygningen er i nyklassisistisk empire-stil og oppført i pusset tegl.

Observatoriet huset til 2010 Senter for Ibsen-studier. Ved Universitetet i Oslos 200-årsjubileum restaureres bygningen og gjøres om til et realfagssenter for Oslos skoleelever.[2] Der kan barn på sjuende trinn lære mer om universet fra og med 2012.[1] Norsk Teknisk Museum konserverer i 2011 alle astro-instrumentene som tidligere stod i Observatoriet og som har blitt spredd til blant annet Justervesenet, Statens kartverk, Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO og Meteorologisk institutt. Alle instrumentene tilbakeføres til Observatoriet etter konserveringen ved Norsk Teknisk Museum høsten 2010/2011.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

Grosch' tegning av Observatoriet
Peter Frederik Wergmanns illustrasjon av «Det astronomiske observatorium». Bildet tilhører Oslo Museum.
Akvarell av Observatoriet malt av Ragna Nielsen, født Ullmann. Akvarellen bærer påskriften R.U. - 1871. Bildet tilhører Oslo Museum.

Bygningen ble reist på en utparsellert tomt fra løkkeeiendommen Solli som strakte seg fra Drammensveien ved dagens Solli plass og helt ned til Hjortnes. Løkkebygningen lå der hvor dagens Oslo Handelsgymnasium ligger, og ble revet i 1940 da denne skulle oppføres.

Bygningen ble reist som forskningssenter i astronomi og i tillegg som professorbolig for Christopher Hansteen. I den rikt utsmykkede rotunden ble det holdt konserter, teaterforstillinger og kulturkvelder for byens elite. De faglige aktivitetene i bygningen dannet grunnlaget for de matematisk-naturvitenskapelige fagene i Norge. Bygningen ble brukt til astronomisk forskning helt fram til 1935. Observatoriets bestyrer i denne tiden var

I 1935 stod de nye bygningene på Blindern ferdig. Observatoriet ble da brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser som etter krigen fikk navnet Norsk Polarinstitutt fram til 1964.

De som holdt hus her[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vært lokale for Norsk musikksamling fra 1965—1999, har bygningen også huset Universitetet i Oslos Senter for Ibsenstudier. Dette senteret er i dag lokalisert ved HF-fakultetet på Blindern, Henriks Wergelands hus. Etter restaureringen i 2011 ble Observatoriet et realfagssenter for Oslos skolebarn.

Den mest spennende personligheten som har bebodd Observatoriet er kanskje likevel Aasta Hansteen, professor Christopher Hansteens datter. Til tross for danske aner, insisterte hun på å skrive nynorsk og hadde en feministisk kampsak om at kvinner skulle kunne gå alene på restaurant. Hun var kunstmaler, kvinnesakskvinne og nynorskforkjemper. Observatoriet var i professor Hansteens tid (1784–1873) et viktig møtested for Christianias intellektuelle.

Værstasjon[rediger | rediger kilde]

Meteorologisk institutt drev værobservasjoner på stedet i perioden 1877 til 1937. Norgesrekorden for høyeste temperatur i juli (35,0 °C) ble satt på Observatoriet 21. juli 1901.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Observatoriet», kart og omtale, UiO Universitetsbiblioteket
  2. ^ «En dag på observatoriet» (PDF), UiO 2009

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]